Gamle norske bondekulturer / Husmanns skikker

[Reidar Oddløkken]

Det fortelles at på en gård i Fjotland fikk barna skjenn dersom de spiste mye poteter,derimot var der rikeslig med kjøtt.Saueholdet var viktig,men kanhende var der også reinsdyr der da.

Melkesilen her på bruket er av samme modell som Reidar beskriver(bortsett fra de nye fra Alfa Laval) ,men det var kurumper som var matrialet.

 

Ok Sigbjørn, men kunne det tenkes at hestetagl også ble brukt ettersom det var nevnt i dag?

Ellers har jeg også sett mjølkesiler av tørket jurskinn av ku, 4 åpninger til mjølka da, men hva var tørkemetoden? Ble skinnet bare tørket i friluft?

[Sigbjørn Sandsmark]

Selfølgelig kan hestetagl brukes til silmatreiale-om man har hesttagl tilgjengelig. På bua mi er der en sil ca 30 cm diameter som ble brukt til blant annet å sile dravle med,selve silen er av vevd hestetagl mens omkretsen er av tre.Denne mener jeg min mor hadde i bruk like etter WW2-hun var utdammet meierske.

Der er to av kurumper heklete sil kluter,en grov + en finere. Trolig ble de brukt samtidig

[Reidar Oddløkken]

Ok, så det var en vevd/heklet duk av dette tagl-materialet? Også så jeg i dag ei rund treplate med hull i (ca.40 cm. i diameter kanskje) som skulle vært brukt til kvitost, skjønner liksom ikke teknikken med det, men det var en form for sil, skal sjå i morra om jeg får til et bilde av saken.

 

Hvis teknikken funker kommer det et bilde av kvitostsilen her, men lurer på om kvitosten silen ble brukt til er det vi i Nord-Østerdal kaller skjørost, som egentlig var et avfallsprodukt av skummamelk, også husmannskost før, men som en i dag må betale i dyre dommer for!

 

Det sto et par strykejern oppå silen, ett av dem med magasin, men håper det gir en pekepinn.

[Reidar Oddløkken]

Det er kanskje tidlig å tenke på jul enda, men tenkte kanskje denne debatten fra det gamle forumet

var representativ for dette temaet, og kanskje litt aktuell.

Er det noen som har noe interessant å fortelle om jul og matskikker i den gamle husmanns-heimen?

Det var sikkert både gleder og sorger i de små gamle tømmerstuene?

 

En del av mattradisjonene er vel godt beskrevet i denne debatten fra det gamle forumet:

 

http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/168328-82993-juletorsken-er-sikret/page__p__1439326__hl__julemat__fromsearch__1#entry1439326

[Helge Bjerkevoll]

Nei jeg har ikke noe om mattradisjoner fra den gamle husmannsheimen, men litt om julematen på småbruka heromkring rundt år 1900 etter et hefte som jeg har med intervju av noen personer fødd ca 1890.

 

Dei fleste brukte sauribbe på julekvelden. Ordet pinnekjøtt trur jeg de ikke kjente til. En familie hadde svinesteik. Og noenlunde samme maten var det og på nyttårskvelden. 1. juledag (hos noen 2.juledag) var det lutfisk med fettet fra juleribba som tilbehør. Og 2.juledag noe med kjøtt. "...som regel kjøttsuppe til middag. Det var mykje potet og lite kjøt i suppa". God mat skulle det være også være på 13- og 20.dagen. Ein dag var det også risgrøt eller rømmegrøt er det sagt.

 

Lefse var populært, den skulle visst helst være sneka. Noen hadde "småkaker" andre ikke. "De andre" hadde steikebrød med sikta rug fra Russland. "Når det var slutt på steikebrødet var det slutt på jula". I en familie var det og litt frukt. (var vel helst hos de bedrestillte det. "Frukt hadde han far tatt med frå Ålesund")

Ei anna (fødd 1896) kan fortella at ho husket sin første frukt (appelsin) da ho var mellom 10 og 20 år.

 

Men godsaker fikk ungene kjøpe litt av til jul! Slik som vannkringler, mandelknipper og øreskavringer.

Drikking var det visst lite av :) Eller var det slik at ikke alt minnes like godt?

"Heime var det aldri ølbrygging til jul, men eg veit dei gjekk ilag fleire og kjøpte ein kagge brennevin frå Molde".

Ja det var litt om hvordan de hadde det her i jula for vel 100 år siden. Må legge til at alle legger vekt på bading i stamp til jul. Vet ikke om det var eneste gangen i året at en gikk så grundig til verks.

 

Så mye var jo likt det vi har i dag. Men som han sa en av karene i krokketgjengen vår forrige søndag. Det er ikke noen stas lenger etter at de forb.. kjøkkenviftene kom og trekker ut den gode ribbelukta som sat i veggene ukesvis før.

[Reidar Oddløkken]

Nei jeg har ikke noe om mattradisjoner fra den gamle husmannsheimen, men litt om julematen på småbruka heromkring rundt år 1900 etter et hefte som jeg har med intervju av noen personer fødd ca 1890.

 

Dei fleste brukte sauribbe på julekvelden. Ordet pinnekjøtt trur jeg de ikke kjente til. En familie hadde svinesteik. Og noenlunde samme maten var det og på nyttårskvelden. 1. juledag (hos noen 2.juledag) var det lutfisk med fettet fra juleribba som tilbehør. Og 2.juledag noe med kjøtt. "...som regel kjøttsuppe til middag. Det var mykje potet og lite kjøt i suppa". God mat skulle det være også være på 13- og 20.dagen. Ein dag var det også risgrøt eller rømmegrøt er det sagt.

 

Lefse var populært, den skulle visst helst være sneka. Noen hadde "småkaker" andre ikke. "De andre" hadde steikebrød med sikta rug fra Russland. "Når det var slutt på steikebrødet var det slutt på jula". I en familie var det og litt frukt. (var vel helst hos de bedrestillte det. "Frukt hadde han far tatt med frå Ålesund")

Ei anna (fødd 1896) kan fortella at ho husket sin første frukt (appelsin) da ho var mellom 10 og 20 år.

 

Men godsaker fikk ungene kjøpe litt av til jul! Slik som vannkringler, mandelknipper og øreskavringer.

Drikking var det visst lite av :) Eller var det slik at ikke alt minnes like godt?

"Heime var det aldri ølbrygging til jul, men eg veit dei gjekk ilag fleire og kjøpte ein kagge brennevin frå Molde".

Ja det var litt om hvordan de hadde det her i jula for vel 100 år siden. Må legge til at alle legger vekt på bading i stamp til jul. Vet ikke om det var eneste gangen i året at en gikk så grundig til verks.

 

Så mye var jo likt det vi har i dag. Men som han sa en av karene i krokketgjengen vår forrige søndag. Det er ikke noen stas lenger etter at de forb.. kjøkkenviftene kom og trekker ut den gode ribbelukta som sat i veggene ukesvis før.

 

Flott innlegg Helge :)

[Erik Døving]

Eg stussa også på dette med smør (ost er også nemnt av desse engelskmennene). Smør var som nemnt ovanfor så viktig og verdifullt (og holdbart) at det kunne brukast som betalingsmiddel eller lett omsetjast i kontantar. Malthus' observasjonar kan vere prega av at han fekk kost og losji hos litt rikare storbønder. Men det er tydeleg at smør er i bruk fordi han (og andre) stadig klagar over at det er for mykje salt i smøret (store saltklumpar). Dei fekk fleire gongar servert jordbær med fløyte, tilgangen på denne luksusen ser ut til å vere betre i Norge enn i England, slik Malthus og andre skildrar det. Ferskt kjøtt derimot var nesten ikkje å få tak i (det vesle Malthus fekk servert var hos verkelege rikfolk som brødrene Anker i Christiania). Dei klagar også over at norske bønder nesten ikkje serverer fersk mat, alt blir salta og tørka. Egg ser også ut til å vere sjelden og kostbar vare.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Det e nok i tidligste laget med julemat så en får dra te litt med bryllupp,s tradisjoner i stedet :

 

Det er skildringer av skikker fra 17 - 1800 tallet og vi starter med en typisk bryllupsfeiring slik det kunne være blant middelstanden , for joda , klasseskille var det den gang også .

 

Bryllup blant “ middelklassen “

 

Det var annerledes enn nå både med skikker , bevertning og annet , sier kilden som var født i 1821 .

Man hadde ikke kniver og gafler da , heller ikke steintøy . De likeste folka hadde oftest kniv med seg . Det var gjerne en slags follekniv med kniv og gaffel i ett . De hadde den i et etui av fin never og bar den i lomma , der de også hadde skjea . Den var oftest av horn og gjort av en tater . Tallerknene var av tinn eller tre , og til steikefat bruktes store runde boller med en rund fot til å stå på . De var dreid av en halvkløvning av en stor ospekabbe . På en sånn bolle kunne det legges en hel stor steik av kalv eller av sau . Steika ble ikke skåret opp som nå . Enhver skar av etter behag . Til suppa ble det brukt store trefat på 8 – 10 liter . Gaflene hadde bare to kløfter og et lite , kort skaft . De som ingen gafler hadde , fikk bruke fingrene . Ei treskål ble sendt rundt med saus , dersom det var noe av det slaget . Oppe ved høgsetet hvor brura satt , ble det fineste dekketøyet brukt . Der var det duk og der ble tinntallerkner brukt .

 

Det første de gjorde når det stundet til bryllup , var å lage malt og brygge øl og å brenne brennevin . Brennevinskjele med tilbehør fantes på nesten hver gard , og de som ingen hadde fikk låne . Noen dager før bryllupet gikk kjøgemesteren rundt og bad inn gjestene .

De måtte sende fønn til bryllupet kvelden før . Fønna kunne være kakubrød , kjøtt , flesk eller smør men også ost . De som ikke hadde bakerovn , og det var mange , måtte steike steika mellom to takker . Det var jentene som bar fønna fram

Fønnekvelden kom også musikanten , kjøgemesteren og brennevinsskjenkeren , og når fønnjentene hadde spist , begynte dansen som varte til langt på natt .

 

Bruden ble påkledd og pyntet i nærmeste gard . Der skulle så brudgommen , spillemannen og kjøgemesteren hente henne . Ved bordet satt brudeparet i høgsetet og kom først , så fikk kjøgemesteren noe å gjøre med å få de andre til bords . Alle var beskjedne , og ingen ville gå først . Kvinner og menn skulle sitte på hver sin side , ordnet etter rang og verdighet . Kjøgemesteren gikk til den mann han syntes var mest verdig til å sitte ved brudeparet , men så langt . Han ville ikke , så fra den ene til den andre med samme resultat . Så til kvinnene , men det var like galt . Da han hadde akkordert lenge nok , kunne han lokke opp døra og be dem gå ut alle sammen , som et skjemt .

Når folk endelig var kommet til bords , var det å ta til seg av det som var , og bruke den redskapen de hadde .

Øl og brennevinsflaska gikk rundt , og hver skjenkte da etter behag . Etter steika ble det servert pannekake , flatbrød og lefse med smør og sukker eller gomme , sterkt innkokt søt mjølk , ikke kaffe , men ølost.

Til kirken måtte en gå eller ri , ordentelige kjøreveier fantes ikke på bygda før på starten av 1800 tallet .

 

Utpå ettermiddagen begynte moroa . Det var alminnelig dans og av og til turdanser , åttetur og ringdans , to ringer, en ytterst og en innerst , gikk rundt hver sin veg i takt etter musikken , og til slutt ” vinninger ” og da ble det bråk , leven og latter . Så var det noe de kalte skomakerhallingen og barberhallingen . Det var bruden eller en av de andre som skulle ha nye sko . Skomakeren kom fram og tok mål , lagde bekktrå , sydde plugget og gjorde skoene ferdig , alt etter musikkens takt . Skomakeren måtte være en som kunne finne på mange artige ting så det kunne bli moro av det . Var det barberhalling , satte en seg midt på gulvet og barbereren stod bak ham og trampet takten med hele kroppen mens han barberte . Da han var ferdig skulle vedkommende stå opp og snu seg til alle kanter så alle fikk se ham . Da var han rosemalt med sot over hele ansiktet og med de rareste figurer Bryllupet varte to til tre dager , bare med ei stund imellom til å sove og hvile .

[Reidar Oddløkken]

Igjen ei flott skildring av deg Bjørn, kjempebra!

[Erik Døving]

Presten William Coxe besøkte Norge i 1784, han skriv mellom anna:

"Den heldige innvirkning som Den norske lov har på bøndenes lykke og utseende er så iøynefallende at den reisende må være blind som ikke merker forskjellen mellom den frie norske bonde og den slavebundne, livegne bonde i Danmark, selv om de begge lever under samme styre."

 

Han nemner i samanheng med dette også odelsretten "denne merkelig skikk".

 

"Bøndenes vanlige mat er melk, ost, tørket eller saltet fisk, og en sjelden gang ferskt eller saltet kjøtt. Til dette spiser de et havrebrød som kalles flatbrød. Dette bakes i små kaker av omtrent samme størrelse og tykkelse som pannekake. Brødet blir vanligvis bakt to ganger om året. Det ble fortalt meg at på en dag kan en kone bake nok til familien for et helt år. Når det er uår blander bøndene bark i havremelet."

 

"Som lekkerbisken har de også en suppe som lages som en grøt, enten av havre- eller byggmel, for å gjøre den mer velsmakende har de i en spekesild eller en salt makrell."

 

"Makrell kunne tas i langt større mengder om det ikke var for at mange nordmenn ikke vil spise den. De har nemlig den underlige oppfatning at makrellstimer ofte angriper og spiser mennesker som bader i sjøen."

 

Det er uklart om Coxe bygger på eigne observasjonar eller om han har kopiert frå andre skrifter (f.eks. Pontoppidan).

[Marianne Solli]

Takk igjen for interessante innlegg!

 

"Som lekkerbisken har de også en suppe som lages som en grøt, enten av havre- eller byggmel, for å gjøre den mer velsmakende har de i en spekesild eller en salt makrell." skriver Erik.

 

Ja, denne retten har jeg selv spist utallige ganger som barn, og også som voksen noen få ganger, og selv om jeg selv likte både grynsodd og grynvelling i litt forskjellige varianter var det ikke så morsomt å lage en rett ingen andre ville ha, så nå er det årevis siden sist. <_<

[Reidar Oddløkken]

Syns at dette temaet fra det gamle forumet fortjener en plass også i denne debatten :)

 

Må vel gå inn i kategorien skikker og seder :)

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=78537&sok=&nr=123&antinnlegg=71&startnr=51&antall=100&spraak=n#anker