Olaus Ivers.og Marthe Olsd., Skoger, Bu.,

[erling t endresen]

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1134&idx_id=1134&uid=ny&idx_side=-225

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051110010932.jpg

 

Se ekteskapet nederst på siden.

 

Han er født i Hoffe, (Sverige??), hun i Flesberg (?)

 

Jeg finner ikke deres opphav, jeg finner dem heller ikke i 1865-tellingen.

 

Deres datter Bolette Iversen f. 16.01.1851 i Skoger ble gift med Petter Julius Brammer, som et av mine siste tema handler om,

[Mette Fausko]

Her er innfl. til Olaus. Nr. 1 midt på siden.Er også ei Marit olsdtr. fra flesberg,nr.8.Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1134&idx_id=1134&uid=ny&idx_side=-327

Mvh.Mette

[Mette Fausko]

Utflyt. fra Flesberg Marit Olsdtr.Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5867&idx_id=5867&uid=ny&idx_side=-365

Marits dåp i Flesberg Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8567&idx_id=8567&uid=ny&idx_side=-29

 

Mvh.Mette

[Mette Fausko]

Olaus sin utflyt. fra Hoff i Vestfold.Nr.10.Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8134&idx_id=8134&uid=ny&idx_side=-224

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8138&idx_id=8138&uid=ny&idx_side=-6

olaus sin dåp, er innført som Ole, men v. konf. er navnet Olaus.Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8138&idx_id=8138&uid=ny&idx_side=-6

 

Mvh.Mette

[erling t endresen]

Så flott, Mette, at du fant begge to!

 

Jeg lette selv i avgangslister fra Hof et par steder, men fant ikke Olaus Iversen. Tydeligvis var han der!

[Gunn Huglen]

Her døpes vel Ole Iversen i Hoff 1916?

 

Se nr, 30 her i kirkebok:

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070402660288.jpg

 

Mvh. Gunn

[erling t endresen]

Skal være 1816. Jepp, samme som Mette fant i sitt siste innlegg ;-)

[Gunn Huglen]

Beklager trykkfeil :angry: 1816 er rett år . Pussig at vi ikke finner familien i 1865-tellingen?

 

Mvh. Gunn H.

[Gunn Huglen]

Dåpen til datter Bolette her i kirkbok for Skoger ( ligger under Buskerud i digitale kirkebøker)

 

Se dåp nr. 13 her:

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051110010762.jpg

 

Mvh. Gunn

[Gunn Huglen]

Og her gifter Bolette Iversen seg med Petter J. Brammer:

http://www.familysearch.org/eng/search/igi/individual_record.asp?recid=500222534595&lds=1&region=12&regionfriendly=Norway&juris1=&juris2=&juris3=&juris4=&regionfriendly=&juris1friendly=&juris2friendly=&juris3friendly=&juris4friendly=

 

Mvh. Gunn

[Gunn Huglen]

Bolettes vielse her i Fredrikstad , fra kirkebok. Se nederst 2 s. nr, 27.

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061016030484.jpg

 

Mvh. Gunn H.

[Gunn Huglen]

Og her er Bolette som enke med barn i 1900-tellingen:

http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=13&filnamn=f00103&gardpostnr=2297&personpostnr=10835&merk=10835#ovre

 

Mvh. Gunn

[Mette Fausko]

Bolette og mora i FT 1865 i Ferdrikstad, de er begge ført som født i Drammen og Marit Olsdtr. er blitt til Maren Ivers. http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=38&filnamn=f60103&gardpostnr=70&personpostnr=1443&merk=1443#ovre

Mvh.Mette

[Gunn Huglen]

Her er muligens Bramerslekt gravlagt, dis gravminner:

http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2801071

 

Mvh. Gunn.

[Mette Fausko]

Bolette konf. i Fredrikstad. Faren er skrevet som Olaus Olsen? Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6216&idx_id=6216&uid=ny&idx_side=-147

Mvh.Mette

[erling t endresen]

Her var det funnet mye. Flott at jeg fikk dem i 1865, og at Bolettes konfirmasjon med rett fødselsdato kom på plass. Så har vi altså rett person.

 

Kunne godt funnet Maren Olsdatter Iversen sitt dødsfall etter 1865, vel i Fredrikstad. Mannen Olaus Iversen, tømmermann må være død før 1865, men i Fredrikstad? Eller i Vestfold /Skoger? Ikke godt å si.

 

Bolettes svigerfar Friderich Christian Brammer f. 1806 osv døde 31.07.1853, mener at han drunken. Og Bolettes svigermor Andrea Marie Bramer f. Larsen i 1821, 45 år i 1865-tellingen i Fredrikstad, døde 1889 i Fredrikstad. Etterslekten har jeg styr på.

 

Så hvis noen har lyst å lete etter dødsfallene til Bolettes foreldre, er det fint. Jeg må på jobb nå :-)

 

 

Bare en ting til: tror det må være min Marith Olsdatter som blir døpt i Lyngdal/Flesberg f. okt. 1818, se nederst på høyre side.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8567&idx_id=8567&uid=ny&idx_side=-29

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070315660344.jpg

[erling t endresen]

Bolette konf. i Fredrikstad. Faren er skrevet som Olaus Olsen? Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6216&idx_id=6216&uid=ny&idx_side=-147

Mvh.Mette

 

Faren hans het Iver Olsen, kanskje derfor han har tatt "Olsen" som etternavn her?

[erling t endresen]

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1134&idx_id=1134&uid=ny&idx_side=-352

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051110011060.jpg

 

Se nederst til høyre. Her utflytter Maren Olsd., enke etter Olaus Iversen, med 3 barn, fra Skoger i Buskerud til Fredrikstad, hvor familien har oppholt seg 4-5 år.

[erling t endresen]

Olaus Iversen døde 3. oktober 1853, Fredrikstad, begravet på kolerakirkegården dagen etter. Ser at koleraofrene ble gravlagt meget raskt.

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=364&idx_id=364&uid=ny&idx_side=-295

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060405010435.jpg

 

enk Maren Iversen f. Olsen dør i 1883, Fredrikstad

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=373&idx_id=373&uid=ny&idx_side=-20

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060331030226.jpg

 

Jeg ser med dette "saken løst".

[Mette Fausko]

Her er litt om da koleraen kom til Drammen. I 1853, da Olaus døde var det 118 syke, 76 av disse døde.

Mvh.Mette

Av:BØRRE IVAR LIE

Lapskaus trolig årsak til koleradøden

Lapskausen som losen Knud Jensen fikk under turen til Svelvik fra Drammen, kan være årsak til koleraepidemien i byen. 59 er nå døde av koleraen og byen er fortsatt erklært som smittesone.

 

BARE TI OVERLEVDE: På Tangen ble 34 mennesker smittet i koleraepidemien i 1832. Av disse var det bare ti som overlevde.

DRAMMEN: julen 1832: Som man kjenner til forlot tangenlosen Knud Jensen sitt hjem «tilsynelatende i frisk og edru tilstand». På havna gikk han 15. september om bord i skipet «Hebe», som han skulle lose de to milene til Svelvik.

 

Om bord fikk losen servert kald lapskaus og en dram.

 

 

Døde etter et døgn

I Svelvik tok han inn på sitt vanlige losji ved ett-tiden om natten. Snart fikk han magesmerter, brekninger og diaré.

 

Han måtte hjem og ble rodd i åpen båt i fem timer tilbake til Tangen. Her døde han etter kun et døgns sykdom.

 

Lenge har det vært spekulert i hvordan koleraepidemien kunne slå ut slik den gjorde før første gang i Norge, akkurat i Tangenområdet og Drammen og omegn. Man har nå kommet til at en eller flere av mannskapet om bord i «Hebe» kan ha hatt en lett variant av sykdommen og at det var kolerabakterier i avføringen.

 

Lapskausen som losen spiste var trolig forurenset av kolerabakterier fra avføringspartikler på fingrene til en smittebærer. Skipshygienen var dårlig, og håndvask ble nok ikke overdrevet.

 

 

Flere dødsfall

Få dager etter at losen døde inntraff et nytt mistenkelig sykdomstilfelle. En tømmermann som bodde på Strømsø fikk samme symptomer som losen, og døde etter 24 timer.

 

I løpet av 22 dager ble tolv personer angrepet av den mystiske sykdommen. Åtte døde og mistanken om at det var kolera man sto ovenfor, ble styrket.

 

Ingen av legene visste hvordan sykdommen skulle behandles. Man forsøkte seg med opium, kamfer, klyster og igler uten at det hjalp.

 

 

Byen erklært smittet

– Jeg anser det for utenom tvil at det sykdommene er den ondartede koleraen, skrev amtphysikus J.A. Münster til Kirke-og undervisningsdepartementet 11. oktober.

 

En egen kommisjon av leger og professorer avga en ny rapport 21. oktober, da tallet smittede var økt til 31 og 16 var døde. De konkluderte med at sykdommene var den asiatiske koleraen. To dager senere offentliggjorde departementet at koleraen var brutt ut og man måtte betrakte byen som smittet.

 

Nå julen 1832 er ennå ikke faren over. Koleralegene har merket seg at sykdommen i særlig grad har rammet folk som er drankere. Det man vet er at alkohol nedsetter motstandskraften mot kolera.

 

 

Og slik gikk det

80 mennesker døde av koleraen i drammensområdet, derav 59 var i Drammen. Epidemien var begrenset til Drammen og noen tettsteder rundt fjorden.

 

19. januar 1833 ble det siste koleratilfellet påvist og 2. april samme år ble Drammen erklært fri for kolera og rene sunnhetspass kunne igjen bli utstedt.

 

I september 1833 kom en ny koleraepidemi til byen, også denne gang fant man ut at sykdommen kom med skip fra utlandet.

 

«Kolerastøkket»

På Tangen, hvor de fleste dødsfallene var, ble ofrene begravd på en egen plass på Tangen kirkegård, i ettertid kalt for «kolerastøkket».

 

Koleraepidemiene som kom i tre bølger, med den siste i 1857, var en uhyggelig tid i byen. I ly av mørket ble de døde båret fra lasarettet til elvebredden og rodd opp til kirkebryggen på Bragernes ved Gamle Kirkeplass. Byens vektere besørget begravelsene.

 

1831-1841: Koleraen spredde seg i fattigstrøkene

I 1832 kom koleraen med et hollandsk skip til Drammen og rev med seg 59 mennesker. Byen var den første i landet som ble rammet av denne smittsomme epidemien. De første ofrene var alkoholikere, og derfor trodde man feilaktig at dårlig brennevin var årsak til sykdommen. Etter hvert ble det slått fast at byen var rammet av ekte, asiatisk kolera. Sykdommen artet seg som en voldsom diaré, og pasientene døde vanligvis i løpet av 24 timer.

 

De fleste som ble smittet av kolera bodde i byens fattigstrøk under dårlige sanitære forhold og med mange mennesker stuet sammen i få rom. Utedoene var ofte bygd sammen med bolighusene og rensligheten var på et lavmål, slik at koleraen lett kunne bli overført gjennom mat, drikkevann eller berøring. Mange av dem som ble rammet var underernærte og hadde andre sykdommer som svekket motstandskraften. Tangen var den bydelen som ble hardest rammet, men koleraen tok også mange liv på Brakerøya og i Tordenskiolds gate. I byens bedre strøk – i Tollbugata og Øvre Bragernes – var det til sammen bare ett koleratilfelle.

 

For å begrense smitten ble flere pasientene ble innlosjert på et koleralasarett i madame Cappelens gård på Brakerøya. Dette store og gamle huset ble valgt fordi det lå isolert fra bebyggelsen for øvrig. Koleraen påskyndet planene for en ny kirkegård på Tangen. Et stykke av gården Hedensrud ble lagt ut til det som i dag er Tangen kirkegård. Neste gang koleraen kom til Drammen, i 1853, ble det anlagt en ny kirkegård på Nedre Bragernes. Tomten ble faktisk kjøpt inn dagen etter det første kolerautbruddet!

[Gunn Huglen]

Veldig interessant historie om kolera .

 

Mvh. Gunn

[erling t endresen]

http://michaelquarterly.no/index.php?supp_id=107096&a=5

 

Her et foto fra kolerakirkegården i Onsøy...

 

Enig, interessant om koleraens herjinger, Mette.