Gulbrand Pedersen Barlund, Sør-Fron til Holmen i Nord-Fron?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Gulbrand Pedersen fikk bygsel på Barlund i Sør-Fron 1722/23. Han var gift med Beret Hansdatter, som det var skifte etter 9/4 1731. De hadde da disse barna:

 

1) Anne Gulbrandsdatter f. ca. 1724

 

2) Sigrid Gulbrandsdtr. f. ca. 1727 (3 1/2 ved skiftet).

 

3) Peder Gulbrandsen f. ca. 1729 (1 1/2 ved skiftet).

 

Svigersønnen Amund Johannessen Moen (gift med Anne) fikk bygsel på Barlund i 1745, mot å ta seg av sine svigerforeldre. Det kan tyde på at Gulbrand kanskje giftet seg på nytt etter Berets død. I en rettssak 22/6-22/9 1750 ble Gulbrand og Amund Barlund dømt til å fravike gården til fordel for den nye eieren, løytnant Johannes Ring.

 

Hvor ble familien av?

 

28/3 1754 var det et skifte på Holmen i Nord-Fron etter Gulbrand Pedersen, gift 1) med Berit PEDERSDTR., gift 2) med Kari Mortensdtr.

 

Barn:

 

1) Peder Gulbrandsen, 27 år (f. ca. 1727)

 

2) Anne Gulbrandsdtr. g.m. ANDERS Johansen "Spioten" (fol. 1235 kalles han imidlertid AMUND Johansen "Spioten")

 

3) Sigri Gulbrandsdtr. g.m. Hans Arnesen

 

Ingen barn i 2. ekteskap.

 

Her er det mye som er likt med hensyn til navnene på Barlund, men det er kanskje tilfeldig? Spørsmålet er om dette "Spioten" som Amund Johansen bodde på, kan være et spor?

 

Skogsrud engeland, gnr. 65 i Sødorp, Nord-Fron:

Skogsrud engeland av skyld 2 skinn ble 13/4 1754 solgt av Erik Paulsen Øyen til Amund Johannessen "som forhen besittet og brukt Borlund" for 78 rdl. (fol. 655 i pb.) Amund lånte samme dag 82 rdl. mot pant i nevnte engeland av Amund Halvorsen Grytting. Dette Skogsrud engeland kalles i skiftet 2/4 1782 etter Amund Johannessen (riktignok kalles han der Amund GULBRANDSEN gift med Anne AMUNDSDTR.), som fra senest 1766 bodde på husmannsplassen Hagebakken i Nord-Fron, også for "Spicotum". Kan dette være det mystiske "Spioten"?

[Ola Morken]

Spioten er antagelig det som i dagligtale kalles Spjotom i Ruste. I følge Hovdhaugen er det et annet navn på plassen Øvre Brandstad, et bruk som egentlig hørte til Bø-Rusthage, 1-1/2 skinn. Side 211 i Einar Hovdhaugen "Gardar og slekter i Fron" , bind 2

[Anders Bakken]

Jeg kan vel egentlig ikke bidra med så mye her, men hiver meg på allikevel, folka som er på Holmen (i dag, Hølmen) i 1801 tellinga må vel kunne sees i sammenheng med de som nevnes i skiftet fra 1754. Kan Arne Hansen som er på Hølmen i 1801 ha vært sønn av Hans Arnesen og Sigri Gulbrandsdtr som nevnes i skiftet i 1754? Holmen, 1801.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg kan vel egentlig ikke bidra med så mye her, men hiver meg på allikevel, folka som er på Holmen (i dag, Hølmen) i 1801 tellinga må vel kunne sees i sammenheng med de som nevnes i skiftet fra 1754. Kan Arne Hansen som er på Hølmen i 1801 ha vært sønn av Hans Arnesen og Sigri Gulbrandsdtr som nevnes i skiftet i 1754? Holmen, 1801.

 

Det er mulig, navnet kan jo tale for det. Det er imidlertid ikke nevnt noe om hvor arvingene bodde ved skiftet, bortsett fra altså Amund Johansen Spioten Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/25173/625/ . Det går heller ikke frem hvem som overtok på plassen, for det var fortsatt en husmannsplass i 1754. Hovdhaugen nevner at Hølmen i matrikkelen 1818 sto som tidligere umatrikulert, men om det betyr at den var umatrikulert helt frem til 1818, vet jeg ikke. Det kunne jo ellers se ut som om Arne Hansen var bonde og ikke husmann i 1801. Pantebøkene kan nok si noe om saken.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Spioten er antagelig det som i dagligtale kalles Spjotom i Ruste. I følge Hovdhaugen er det et annet navn på plassen Øvre Brandstad, et bruk som egentlig hørte til Bø-Rusthage, 1-1/2 skinn. Side 211 i Einar Hovdhaugen "Gardar og slekter i Fron" , bind 2

 

Takk! Det virker rimelig. Ellers ser jeg til min interesse at Spjoten og Skogsrud (engeland) må ha ligget i nærheten av hverandre. Hos Rygh har Spjoten gnr. 66,1, mens Skogsrud har gnr. 65. Jeg får ikke frem Skogsrud på Finn.kart, men ut fra gårdsnumrene bør de i hvert fall ha ligget i nærheten av hverandre. Det ville ikke vært urimelig om Amund Johannessen kjøpte Skogsrud engeland mens han ennå bodde på Spjoten. Jeg heller derfor i retning av at det er de samme folkene som bodde på Barlund, som kom til Hølmen, til tross for at enkelte navn ikke er helt overensstemmende i skiftene.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det er mulig, navnet kan jo tale for det. Det er imidlertid ikke nevnt noe om hvor arvingene bodde ved skiftet, bortsett fra altså Amund Johansen Spioten Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/25173/625/ . Det går heller ikke frem hvem som overtok på plassen, for det var fortsatt en husmannsplass i 1754. Hovdhaugen nevner at Hølmen i matrikkelen 1818 sto som tidligere umatrikulert, men om det betyr at den var umatrikulert helt frem til 1818, vet jeg ikke. Det kunne jo ellers se ut som om Arne Hansen var bonde og ikke husmann i 1801. Pantebøkene kan nok si noe om saken.

 

Amund Johannessens sønn, Amund Amundsen Hagebakken, husmann under Hage nordre, eide et jordstykke kalt Fetten eller Fetlykkja. Dette jordstykket er imidlertid, liksom Hølmen, oppført som umatrikulert i 1818. Men transaksjoner rundt Fetten/Fetlykkja finner man likevel i pantebøkene lenge før den tid. Det var Amund Johannessen, da på Hagebakken, som i 1766 makeskiftet 1 skinn i Skogsrud engeland mot 1/4 av Fetten engeland. Amund Amundsen bygslet i 1800 bort Fetlykkja til Ole Olsen Svastugun (jordstykket lå på andre siden av Lågen, bent i mot Svastugun, sto det), og i 1802 solgte han det til samme mann. Muligens har derfor Arne Hansen formelt fått skjøte på Hølmen før 1801, uten at plassen har blitt matrikulert. Arnfinn Kjelland har i en artikkel http://www2.hivolda.no/ahf/historie/tilsette/ak/Husmann_1801.html vist at husmannen godt kunne være selveier, men likevel fortsatt husmann, og han belyser også at husmannsbegrepet ikke var fullt så enkelt som man ofte tror.

[Anders Bakken]

En ting jeg kom til å gruble på i kveld, vet man om det finnes flere skifter ifra Hølmen, jeg tenker da spesielt etter ekteparet Sigrid Gulbrandsdtr, gift med Hans Arnesen, for evt å kunne fastslå om de er foreldre til Arne Hansen som er på Hølmen i 1801?

[Svein Arnolf Bjørndal]

En ting jeg kom til å gruble på i kveld, vet man om det finnes flere skifter ifra Hølmen, jeg tenker da spesielt etter ekteparet Sigrid Gulbrandsdtr, gift med Hans Arnesen, for evt å kunne fastslå om de er foreldre til Arne Hansen som er på Hølmen i 1801?

 

Jeg vet ikke. Skiftekortene for Oppland ligger ikke ute ennå. Men selv da kan man ikke være sikker på at det ikke kan være flere skifter, enn de som er ført på kort. Den eneste måten å finne ut det på, er selv å bla seg gjennom protokollene, side for side. Det er selvfølgelig tidkrevende, men på den måten får man også sett informasjon som IKKE er ført på skiftekortene, slik som hvem som er oppnevnt som verger (ofte slektninger), eller andre slektninger som måtte ha vært til stede på skiftesamlingen. Det er informasjon som kan løse mysterier om opphav, ikke minst vedrørende personer fra Fron. Jeg har selv funnet nye slektssammenhenger på den måten.

[Anders Bakken]

Fikk lyst til å dra frem igjen denne tråden for å se om det går an å finne ut mer om sammenhengen mellom folka på Hølmen (Holmen) og Hagebakken.

Først, jeg mener det er svært sannsynlig at folka som er nevnt på skiftet fra 1754, referert i første innlegg her, er forfedre til familien som er på Holmen i 1801. Dette baserer jeg på en hel rekke navn som går igjen, jeg tviler på at det er tilfeldig.

Jeg har ellers funnet, i 1775 får en Gulbrand Hansen Holmen bygsel på Hølmen, dette er det eneste jeg vet om denne Gulbrand men han er trolig sønn av Hans Arnesen og Sigrid Gulbrandsdtr. I 1778 finnes en ny bygselseddel der Arne Hansen overtar bygsel etter en ikke navngitt bror, trolig må dette ha vært Gulbrand.

Videre finnes en Berit Hansdtr. Hølmen, trolig søster av Arne og Gulbrand, hun blir gift 30.4.1803 med en Lars Christensen Hagebakken, og får en datter, Sigrid det påfølgende året. Arne Hansen som er på Hølmen i 1801, har sammen med kona Kari Jørgensdtr følgende barn; Kari, Sigrid, Hans, Ole, Kari og Gulbrand.

 

Vet ikke om kanskje trådstarter har noen innspill til eventuelle sammenhenger her, mellom folka på Hølmen og på Hagebakken, eller andre tanker rundt disse menneskene og eventuelle slektssammenhenger.

 

mvh Anders.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Interessant. Har du sett noe på fadderskap fra 1799 og utover? Nå var vel Lars Christensen Hagebakken enkemann da han giftet seg i 1803 med Berit Hansdatter, og datteren Sigrid kan godt ha vært oppkalt etter hans første kone Sigrid Amundsdatter. Men Lars Christensen var en av fadderne for Amund Amundsen Hagebakkens og kone Kari Haldorsdatters datter Lisbeth i 1806. Han var ikke fadder for deres barn i 1802, selv om han bodde på Hagebakken så tidlig som i 1801. Det ser altså ut til at det bodde to familier på Hagebakken rundt 1800, selv om Amund Amundsen m/familie er uteglemt i tellingen.