Sørlandet

[Reidar Oddløkken]

Ein kjenning definerte det slik: "SøRlandet - det e kyststRiba fRa KRistiansand og Rondt Lista".

Frå andre (som alle var "innafor" etter denne definisjonen) fekk eg inntrykk av at det var ei gjengs oppfatning....

 

Frå "gamle dagar" - altså Snorre Sturlason si tid - kjenner vi namnet "Midtland". Snorre fortel at etter at Harald Hårfagre hadde samla landet, fordelte han styringa på sønene sine; landskap frå (Gøta-) Elv og vestover t.o.m. Telemark, oppover Austlandet, og frå Romsdal og nordover vert ramsa opp med ein eller fleire søner til å styre. Sjølv sat Harald i "Mittland".

http://www.heimskringla.no/wiki/Haralds_saga_hins_hárfagra (kapittel 35)

[i lenkja er hárfagra med aksent på den første a-en, om ho skulle trenge litt handarbeid]

Somme utgåver omset dette til "Midtlandet", t.d. her: http://www.heimskringla.no/wiki/Soga_um_Harald_Haarfagre (kap. 34),

medan andre omset det til "Vestlandet". Men det var altså det som låg mellom Romsdal og Telemark.

 

Takk for at du la inn dette Ivar, her var det mye lesestoff :)

[Dag Aage Løkke]

Og hárfagra uttales haurfagra (á uttales som diftongen au på gammalnorsk og islandsk).

[Oddbjørn Johannessen]

Og hárfagra uttales haurfagra (á uttales som diftongen au på gammalnorsk og islandsk).

 

I hvert fall på islandsk. Hvordan uttalen var på gammelnorsk, kan vi ikke være helt sikre på. Kanskje ble á heller uttalt som en lang a.

[Terje Hatvik]

I hvert fall på islandsk. Hvordan uttalen var på gammelnorsk, kan vi ikke være helt sikre på. Kanskje ble á heller uttalt som en lang a.

 

... eller kan hende á vart uttalt - ao - altså slik dagens å framleis vert uttalt i indre Hardanger og i indre Sogn?

Altså til dømes haor, gaor, staor, dao, fao, pao; for høvesvis hår, går, står, då, få, på osv.?

Og i så fall vart tilnamnet hans uttalt: Haorfagre.

 

Mvh.,

[Reidar Oddløkken]

... eller kan hende á vart uttalt - ao - altså slik dagens å framleis vert uttalt i indre Hardanger og i indre Sogn?

Altså til dømes haor, gaor, staor, dao, fao, pao; for høvesvis hår, går, står, då, få, på osv.?

Og i så fall vart tilnamnet hans uttalt: Haorfagre.

 

Mvh.,

 

Kan sikkert være en mulighet Terje Hatvik ?

 

Har nylig fått hilse på og hørt en "blid" minister som var ute på turnè, og som sitter i nåværende regjering med dette "maòlet", trivelig dame! :)

[Benn Limann]

Arkeolog Frans-Arne Stylegar kommer i bloggen sin med en interessant teori om at området fra Viken til Lindesnes (Rygjarbit?) har vært dansk land.

 

http://arkeologi.blogspot.com/2006/11/mellom-danmark-og-normanna-land.html

[Dag Aage Løkke]

I hvert fall på islandsk. Hvordan uttalen var på gammelnorsk, kan vi ikke være helt sikre på. Kanskje ble á heller uttalt som en lang a.

 

Det kan godt hende, vi vet jo ikke hvordan gammelnorsken hørtes ut.

[Iver Mosvold]

Arkeolog Frans-Arne Stylegar kommer i bloggen sin med en interessant teori om at området fra Viken til Lindenes (Rygjarbit?) har vært dansk land.

 

http://arkeologi.blogspot.com/2006/11/mellom-danmark-og-normanna-land.html

 

AGDESIDEN - En geografisk betegnelse vi ser i hyppig bruk på 1500-tallet og begynnelsen på 1600-tallet. Jeg tror det var Oddmund som i en eller annen sammenheng en gang skrev at dette området utgjorde den "nord-vestre" siden av Skakerak (med Nord-Vest-Jylland som den andre SIDEN.

 

Mon tro om Agdesiden som begrep er middelaldersk?

 

IM

[Reidar Oddløkken]

AGDESIDEN - En geografisk betegnelse vi ser i hyppig bruk på 1500-tallet og begynnelsen på 1600-tallet. Jeg tror det var Oddmund som i en eller annen sammenheng en gang skrev at dette området utgjorde den "nord-vestre" siden av Skakerak (med Nord-Vest-Jylland som den andre SIDEN.

 

Mon tro om Agdesiden som begrep er middelaldersk?

 

IM

 

Interessant og lærerikt, en spennende landsdel dette, fine nye innlegg! :-)!

[Oddbjørn Johannessen]

AGDESIDEN - En geografisk betegnelse vi ser i hyppig bruk på 1500-tallet og begynnelsen på 1600-tallet. Jeg tror det var Oddmund som i en eller annen sammenheng en gang skrev at dette området utgjorde den "nord-vestre" siden av Skakerak (med Nord-Vest-Jylland som den andre SIDEN.

 

Mon tro om Agdesiden som begrep er middelaldersk?

 

IM

 

Jo, "middelaldersk" er det nok. Jeg vil nok ellers tro at "-siden" helst må forstås som den kanten/siden av landet som vender mot havet. I hvert fall ser det ut til at Rygh tolker det slik - analogt med Lyngørsiden (Limgardsida):

O. Rygh

[Tore S. Falch]

I det seneste nummeret av Språknytt (nr.2/2011 - det kom i posten idag) er det en artikkel av Knut Helle, professor emeritus i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen. Artikkelen har titelen "Vestlandet og Sørlandet blir til". Det vil føre for langt å gjengi her alt han skriver, men de interesserte kan jo lese enten Språknytt-artikkelen eller en mer utførlig versjon i innledningen til "Vestlandets historie", bind 1 (2006).

 

Om begrepet Sørlandet skriver Helle: "Sør ved Skagerrak var folk gjennom heile 1800-talet vestlendingar både i eigne og andre sine auge. Derfor kunne Vilhelm Krag i 1898 gje ut samlinga Vestlandsviser og prise landsdelen sin med opningsorda "O, vestland, du min moderjord". Men da han gav ut eit utval av dikta sine i 1917, opna han med "O, Sørland, du min moderjord". I mellomtida hadde han gått i bresjen for å døype om Agder på denne måten, og som landsdelsnamn har "Sørlandet" berre styrkt seg seinare".

 

Og videre: "Krag skapte Sørlands-omgrepet med front mot det han såg som ei nedvurdering av landsdelen i hovudstaden og mellom austlendingar. Samtidig reiv han Sørlandet laus frå eit Vestland som var prega av motkulturar som han ikkje hadde særleg sans for. Han var klar på at heile Agder, også innlandet, var Sørland. Men dette har i ettertid kome noko i bakgrunnen for myten om det blide, harmoniske og sommarlege Kyst-Sørlandet."

[Oddbjørn Johannessen]

Det er helt rett at for Vilhelm Krag hørte hele Agder med til Sørlandet. I en artikkel i Kristiansands Dagblad sommeren 1903 skrev han bl.a.: "Sørlandet falder i tre forskjellige Dele, som hver har sit Særpræg og sine Eiendommeligheder. Tre Kultursamfund grændser opimod hinanden: Skjærgaarden, Byen og Fjeldbygden".

[Tore S. Falch]

I det seneste nummeret av Språknytt (nr.2/2011 - det kom i posten idag) er det en artikkel av Knut Helle, professor emeritus i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen. Artikkelen har titelen "Vestlandet og Sørlandet blir til". Det vil føre for langt å gjengi her alt han skriver, men de interesserte kan jo lese enten Språknytt-artikkelen eller en mer utførlig versjon i innledningen til "Vestlandets historie", bind 1 (2006).

 

 

Artikkelen er også lagt ut på Språkrådets hjemmesider - "Vestlandet og Sørlandet blir til" av Knut Helle

[Reidar Oddløkken]

Tusen takk til Oddbjørn og Tore S. for nye fine innlegg, og ser i lenken til Tore at vi har fått en ny landsdel i Midt-Norge, som undertegnede da kommer innenfor, har jo hørt begrepet, men trodde det var et politisk begrep som strøm(pris)-spekulantene hadde funnet opp?

[Reidar Oddløkken]

Tusen takk til alle bidragsytere i dette temaet om landsdelen Sørlandet, som egentlig skyldtes et quiz-spørsmål om hvilken forfatter som lanserte begrepet Sørlandet, og syns sjøl at dette har vært et veldig interessant og lærerikt tema.

Egentlig litt underlig, men ser at disse lagdømmene ikke helt følger grensene mellom landsdelene, ser at f.eks. Agder går fra det meste av Vestfold til og med Vest-Agder, unntatt Sirdal.

Men slike overlappinger har en vel over hele landet?

 

Men bare fortsett i temaet med nye bidrag hvis det er aktuelle ting, det er lagt opp til et bredt spekter!

[Marianne Solli]

Tja, ... jeg har lurt litt på hva som skal til for at jeg skal føle meg som sørlending. :rolleyes:

[Helge Bjerkevoll]

Tusen takk til alle bidragsytere i dette temaet om landsdelen Sørlandet, som egentlig skyldtes et quiz-spørsmål om hvilken forfatter som lanserte begrepet Sørlandet, og syns sjøl at dette har vært et veldig interessant og lærerikt tema.

Egentlig litt underlig, men ser at disse lagdømmene ikke helt følger grensene mellom landsdelene, ser at f.eks. Agder går fra det meste av Vestfold til og med Vest-Agder, unntatt Sirdal.

Men slike overlappinger har en vel over hele landet?

 

Men bare fortsett i temaet med nye bidrag hvis det er aktuelle ting, det er lagt opp til et bredt spekter!

 

En lignende diskusjon om oppdeling av landet også i det gamle forum. Men "Gamle Noreg" sprekker nok ikke.

 

http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/142935-57530-gamle-noreg-kan-sprekke-spaar-professor-frank-aarebrot/page__hl__

[Marianne Solli]

Takk Helge, for at du tok denne linken frem! Nå har jeg lest og lest og nikket gjenkjennende etter hvert som jeg husket replikker. Vemodig å se innlegg fra folk som jeg ikke har hørt noe mer til i det siste.

 

Hilsen fra en nording i sør.

[Reidar Oddløkken]

Tja, ... jeg har lurt litt på hva som skal til for at jeg skal føle meg som sørlending. :rolleyes:

 

Tja, er det slik at du har Sørlandet i hodet og Nord-Norge i hjertet hvor du er oppvokst, er vel litt rart med slikt?

[Marianne Solli]

Tja, er det slik at du har Sørlandet i hodet og Nord-Norge i hjertet hvor du er oppvokst, er vel litt rart med slikt?

Jeg trur faktisk at det må gå noen generasjoner med fast bosted for at folk skal få tilhørighet på et sted. Kanskje må man også tilegne seg stedets dialekt først, og det kan være vanskelig nok. Jeg føler meg imidlertid ikke som sørlending ... hvordan det enn måtte føles, men jeg trives veldig bra her, og det er jo viktig. (Har forresten alltid trivdes på de stedene jeg har bodd.)

[Jarl V. Erichsen]

(Har forresten alltid trivdes på de stedene jeg har bodd.)

 

Tror det siste er et godt stikkord. Vår streben etter tilhørighet og på informasjon om røtter og slekt bekrefter vel at vi alle er ganske unike, deltakere i en eller flere "tilhørigheter" - og at dette skal gi oss glede og stolthet, men ikke som en konkurranse der noe er bedre enn noe annet. Dyp tilhørighet ("alle fire besteforeldre født innenfor Grimstads gamle bygrense") eller "globaliserte røtter", - er begge spennende og verdifullt. Stikker vi fingeren i jorda så må jo synet på tilhørighet endre seg som konsekvens av flyttemønstre og mobilitet. Kanskje kan vi med lokalhistorisk interesse/innsikt tilby tilhørighet både til dem med mange generasjoner bak seg på et sted, og til dem som nettopp er flyttet til et sted?

[Marianne Solli]

Til Jarl. Fint svar du kommer med! Nei, det å kunne oppvise besteforeldre, eller foreldre for den saks skyld, født innenfor Grimstads grenser, blir nok umulig for meg. Jeg er selvsagt stolt av de forfedrene jeg har ... innblandet russere, kvener, samer, østerdøler, svensker, dansker, tyskere og kanskje noe mer.

 

Sørlandet er et flott sted å være. Jeg trives med naturen, og ikke minst i min egen, blomstrende hage i Revheia. Har ikke sett rever her, men vi har grevlinger, som hjelper meg å snu på jorda i løpet av natta. Koselig ... som oftest! Og så har jeg noen 'fredelige' skjærer her, som antakelig kjenner mitt arbeidsmønster i hagen, for de ser ofte sitt snitt til å lure seg inn på vaskerommet ... hvis døra står åpen. Der finner de kattemat.

 

Riktig sørlending er jeg nok ikke, for jeg kan fortelle at jeg snart har bodd 30 år i Grimstad, men jeg har til gode å ha vært ute med båt i Grimstads skjærgår. Huh! Da er det sagt/skrevet. :P