Hvorfor ble søndagen flyttet?

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg vil tippe at overgangen har samanheng med innføring av laurdagsfri. Som gymnasiast var eg med og gjekk i demonstrasjonstog i 1972 MOT at laurdagen skulle fjernast som skuledag! Vi var vel muligens mot det meste på den tida. Men i alle fall, når du då fekk to fridagar på rad var det praktisk at dei sto attmed kvarandre på kalenderen.

[Frank H. Johansen]

Tar for moro skyld med en kalender fra 1971, og som står åpnet på mai måned med sine mange helgedager, (Håper den tåles, men tror den er ganske troskyldig :) )

 

Ser nesten ut som søndagen er siste dagen i uka på denne også, selv om den er fra 1971?

 

Er ikke helt godt å sjå, (må kanskje inntil for å sjå, men hold fokuset på ukedagene :) )

 

 

Det kan jo være at kalender-forlagene var litt proaktive. At det ble endret 1. januar 1972 kom vel neppe som noen total overraskelse for de som fulgte med på slik. Selve vedtaket kan jo ha blitt gjort et par år tidligere....?

 

Var det der forresten en typisk BP-uniform i 1971? B) :P

[Knut Skorpen]

Eller er det ikke noe problem på Island?

På Island er søndagen enno første dagen i veka: http://is.wikipedia.org/wiki/Sunnudagur

[Ivar S. Ertesvåg]

Ja noen hver av oss sliter vel litt med noen ISO-standarder. Og i følge ISO 8601 skal altså Søndag være siste ukedag. Og når Norge er medlem av ISO må vi vel bare finne oss i det.

 

I følge denne ble søndag forandret til siste dag i 1973 http://biblioteksvar.no/arkiv/viewdialog.php?id=17390

 

Det er nokre mistydingar her:

Noreg er ikkje medlem i ISO, standardar er ikkje "offisielle", og vi "treng ikkje finne oss i det".

 

ISO er ein organisasjon der standardiseringsorganisasjonar frå ulike land kan verte medlem (men berre éin frå kvart land). Norsk medlem i ISO er Standard Norge, som er ein privat medlemsorganisasjon der verksemder, organisasjonar, styresmakter og andre kan verte medlem.

 

Ein ISO-standard eller Norsk standard (NS) er ikkje "offisiell". Men lover/forskrifter/rundskriv kan krevje at ting er i samsvar med ein viss standard. Standardar er først og fremst for å gjere det enkelt å inngå avtalar eller regulere tilhøvet mellom partar som tilbydar-kunde og seljar-kjøpar.

 

ISO-standarden som rekna måndag som første dag i veka, vart ikkje vedteken før i 1976. (ISO-2015, seinare erstatta av ISO 8601, som er vedteken som Norsk standard med nummeret NS-ISO 8601). Men det stemmer at ISO vedtok ei tilråding om veke- og dagnummer i 1971 (R 2015), som var likelydande med det som vart ISO 2015 fem år seinare.

Skal vi spikke litt fliser, så seier NS-ISO 8601 at første dagen i veka heiter "monday" - sidan språket er engelsk og det ikkje er teke noko atterhald om språk i NS-versjonen. (Det er berre for- og baksida som skil NS-ISO 8601 frå den engelske versjonen av ISO 8601.)

Men vi treng ikkje bry oss om dette.

Dei fleste av oss følgjer heller ikkje standarden for datoformat (2011-06-04 for i dag)

 

Kven som helst kan gje ut kalendar. I ein del år hadde Norsk Almanakkforlag einerett på å godkjenne kalendarar, men ikkje på å utgje dei. Du kan godt lage og utgje ein kalendar der torsdag står først på kvar linje; eller sundag eller måndag.

Reidar sin kalendar frå 1971 var altså laga av nokon som syntest det var greit å skifte veke mellom sundag og måndag.

[Ivar S. Ertesvåg]

Slaviske og baltiske språk, derimot, har benevnelser som nummerer dagene med mandag som ukens første dag.

 

Finnenes dagnavn er innlånt fra norrøne språk - maanantai, tiistai, torstai, perjantai, lauantai og sunnuntai. Med hensikt hoppet jeg over onsdag som på finsk heter keskiviikko - som betyr "midt i uken", altså helt analogt med islandsk og tysk.

 

I dei fleste slaviske språk heiter onsdag "midt" - altså midt i veka som på tysk, islandsk og finsk.

[Terje Hatvik]

I dei fleste slaviske språk heiter onsdag "midt" - altså midt i veka som på tysk, islandsk og finsk.

 

 

- Likeins i offisielt færøyskt (unnateke målet på Suðuroy), jamfør elles det eg skreiv om dette ovanfor i innlegg # 21.

[Dag Aage Løkke]

Takk til dere alle for gode og informative innlegg! Spesielt til Ivar for din gode informasjon om ISO. Det var interessant.

Det var også fint, Knut, å få vite at islendingene fortsatt starter uka med søndag. Da har jo også deres navn "tredjedag", "midtukedag" og "femtedag" fortsatt mening.

Og til Aase: Årsaken til flyttingen av søndagen på 1970-tallet kan selvsagt ha sammenheng med innføringen av lørdagsfri, og med begrepet "weekend".

Weekenden har overtatt for helgen hos mange. Og da er det vel naturlig å få hele enden samlet bakerst i rekka!

[Reidar Oddløkken]

Det kan jo være at kalender-forlagene var litt proaktive. At det ble endret 1. januar 1972 kom vel neppe som noen total overraskelse for de som fulgte med på slik. Selve vedtaket kan jo ha blitt gjort et par år tidligere....?

 

Var det der forresten en typisk BP-uniform i 1971? B) :P

 

Hehe, F.H.J, tror kanskje at i hvertfall den norske BP-uniformen var noe mer tildekkende ;)

 

Når det gjelder selve kalenderen og dens oppsett, så er vel dette en reklame-kalender og kanskje masseprodusert i et annet land, England f.eks?

Men det kan hende som du sier at forlaget visste om det som skulle komme og var forberedt?

[Svein Arnolf Bjørndal]

"Mittwoch" og lignende navn på onsdag gir for så vidt fortsatt mening, selv om ukens første dag er flyttet til mandag: Onsdag blir nemlig den midterste dagen i ARBEIDSuka, med mandag-tirsdag på den ene siden og torsdag-fredag på den andre. ;) Det er vel flere enn meg som føler at halve uken har gått når vi kommer til onsdag.

[Dag Aage Løkke]

Ja, det er sant. Onsdag har jo også ofte blitt kalt "lille lørdag" av den grunn. Da tar man en liten pust midt i arbeidsuka.

[Torbjørn Igelkjøn]

No trur eg me er inne på noko heilt anna. Den opprinnelege julianske kalenderen stemte ikkje heilt med det faktiske året, slik at kalenderåret etter kvart kom nokre dagar på etterskot (jf. russisk jul osv.). Den gregorianske kalenderen sløyfar skotårsdagen kvart hundreår som ikkje er deleleg med 400, og då samsvarar dette ganske godt med det verkelege året. Den gregorianske kalenderen vart innførd i Danmark og Norge i 1700, i det skilnaden mellom kalenderane vart 11 dagar, og ein gjekk rett frå 18. februar til 1. mars. Dermed hamna den gamle laurdagen på ein onsdag. Eg meiner å ha lese ein eller annan stad at dette er bakgrunnen for uttrykket.

 

Elles var sundagen fyrste dagen i veka, som nemnt tidlegare i tråden. Gud kvilte på sjuande dagen i veka (sabbaten). Kristendommen feirar sundagen fordi Jesus stod opp att den dagen (etter å ha "kvilt" på sabbaten?).

[Torbjørn Igelkjøn]

Er det forresten nokon som veit når og kvifor islendingane gjekk vekk frå dei norrøne vekedagsnamna?

[Ivar S. Ertesvåg]

Den gregorianske kalenderen vart innførd i Danmark og Norge i 1700, i det skilnaden mellom kalenderane vart 11 dagar, og ein gjekk rett frå 18. februar til 1. mars. Dermed hamna den gamle laurdagen på ein onsdag. Eg meiner å ha lese ein eller annan stad at dette er bakgrunnen for uttrykket.

 

Det er feil. I 1700 kom måndag 1.mar etter sundag 18.feb. Dei hoppa over datoar, men ikkje vekedagar.

Men du har rett i at dette vert noko heilt anna....

[Inger Eik]

Noen nevner slaviske og baltiske språk. Jeg kan føye til at på tyrkisk heter onsdag carsamba og torsdag persembe. De første stavelsene her har vel opprinnelse fra farsi (ikke helt sikker på om det er riktig) og betyr fire og fem. De andre ukedagene har ikke noe tall i navnet på tyrkisk. Altså et språk utenfor europeisk/kristen kultur som plasserer onsdagen som nummer fire, men i dagens Tyrkia regnes mandag som første ukedag.

[Eline Johansen]

Slaviske og baltiske språk, derimot, har benevnelser som nummerer dagene med mandag som ukens første dag.

 

Bare for å støtte opp om dette utsagnet: På russisk er torsdag 'sjetverg' - den 4 dagen - og fredag er 'pjatnitsa' - den femte dagen. Lørdag er sabbat ('sabbåta').

[Lars E. Øyane]

Underleg debatt dette! Eg visste ikkje at Noreg praktiserer sundag som siste dag i veka. Eg har i alle år frå ein slektning i Arizona fått tilsend the "Arizona Highway Calendar" der sundagen er der den skal vera, først i veka. At nokon har endra på rekkefølgja er vel kanskje eit uttrykk for markering av eigi stilling og makt. Me finn jo mange døme på at saker og ting vert endra "for endringi si skuld"...

 

Med venleg helsing,

 

Lars E. Øyane

[Tore S. Falch]

Hvorfor det? Har de hatt det sånn hele tiden (i flere hundre år), eller var det noe som ble innført med kommunistene?

 

De slaviske benevnelsene på ukedagene er gamle. Man kan gi kommunistene skylden for mye, men akkurat her skal de få gå fri. Derimot innførte man i Sovjetunionen høsten 1929 faktisk et system med femdagers-uke. Dette systemet beholdt de i to år før de sommeren 1931 gikk over til seksdagers-uke, et system de beholdt frem til 1940. Ved å gå bort fra den tradisjonelle syvdagers-uken forsøkte de å redusere kirkens påvirkning på folks dagligliv og å vanskeliggjøre markeringen av kirkelige høytidsdager. Disse fem- og seksdagers-ukene hadde nok først og fremst sin funksjon innenfor produksjons- og arbeidsliv i byene - på landsbygden holdt man fast ved den eldgamle syvdagers-uken, og det var nok blant annet for å unngå forvirringen som to parallelle systemer medførte, at Det Øverste Sovjet i juni 1940 krøp til korset (- i dobbelt forstand!) og gjeninnførte syvdagers-uken.

 

 

 

Noen nevner slaviske og baltiske språk. Jeg kan føye til at på tyrkisk heter onsdag carsamba og torsdag persembe. De første stavelsene her har vel opprinnelse fra farsi (ikke helt sikker på om det er riktig) og betyr fire og fem. De andre ukedagene har ikke noe tall i navnet på tyrkisk. Altså et språk utenfor europeisk/kristen kultur som plasserer onsdagen som nummer fire, men i dagens Tyrkia regnes mandag som første ukedag.

 

Ja, det stemmer at de tyrkiske benevnelsene på onsdag og torsdag kommer fra persisk (eller farsi, som du velger å skrive). Disse to ukedagene heter på persisk henholdvis chahar-shanbe (= fjerde dag) og panj-shanbeh (= femte dag), og man ser tydelig likheten med de tyrkiske benevnelsene for onsdag og torsdag.

 

En morsom kuriositet: Hovedstaden i Tadsjikistan heter Dusjanbe - som betyr Mandag (altså dag to eller andre dag). Tadsjikisk er et persisk språk, og som vi har sett, reflekterer dagnavnene at de har regnet søndag som ukens første dag. Byen fikk sitt navn fordi den vokste frem på et sted hvor det tradisjonelt ble holdt mandags-markeder.

 

 

 

Det er vel flere enn meg som føler at halve uken har gått når vi kommer til onsdag.

 

Som mannen sa: "Uka går jammen fort - i overimorgen er det allerede onsdag!"

 

- - - -

 

 

Nå er søndagen straks omme, helgen er over, og jeg tror de aller fleste vil mene at imorgen begynner en ny uke - eller som en kollega av meg så optimistisk ofte sier mandag morgen: En ny uke truer! Og det er vel nettopp slik vår oppfatning av hva som er ukens begynnelse og og hva som er ukens slutt har endret seg; begrepet "uke" er blitt synonymt med "arbeidsuke", og da er det naturlig at den begynner med mandag og avsluttes med helg (= ukeslutt = weekend) og søndag.

 

Så derfor: En god ny uke ønskes alle bidragsytere til og lesere av denne tråden!

[Tore S. Falch]

Jeg husket på denne tråden da jeg tidligere idag så en rutetabell for et amerikansk flyselskap - og det forundrer meg at ingen av oss som hadde innlegg her, nevnte nettopp rutetabeller for buss, tog, båter og fly. I disse tabellene er jo dagene nummerert med mandagen som dag nr.1, tirsdag som dag nr.2 o.s.v. - og dette er faktisk tilfellet også for amerikanske rutetabeller, til tross for at amerikanerne ellers regner søndagen som ukens første dag. Så her ser vi tydelig nytten av den internasjonale standarden for nummerering av ukens dager.

[Dag Aage Løkke]

Som starter av dette emnet vil jeg igjen takke alle for et flott engasjement. Det har kommet mye interessant fram her!

[Tore S. Falch]

[...] Derimot innførte man i Sovjetunionen høsten 1929 faktisk et system med femdagers-uke. Dette systemet beholdt de i to år før de sommeren 1931 gikk over til seksdagers-uke, et system de beholdt frem til 1940. Ved å gå bort fra den tradisjonelle syvdagers-uken forsøkte de å redusere kirkens påvirkning på folks dagligliv og å vanskeliggjøre markeringen av kirkelige høytidsdager. Disse fem- og seksdagers-ukene hadde nok først og fremst sin funksjon innenfor produksjons- og arbeidsliv i byene - på landsbygden holdt man fast ved den eldgamle syvdagers-uken, og det var nok blant annet for å unngå forvirringen som to parallelle systemer medførte, at Det Øverste Sovjet i juni 1940 krøp til korset (- i dobbelt forstand!) og gjeninnførte syvdagers-uken.

 

 

Vi behøver ikke gå tilbake til det gamle Sovjetsamveldet for å finne eksempel på alternative kalendere. I bergvesenet her hjemme opererte de med bergmåneder - det var 13 bergmåneder i året, og alle bergmånedene hadde 28 dager (= 4 uker à 7 dager). Dette systemet ble benyttet ved bl.a. Røros Kobberverk, Kongsberg Sølvverk og Modum Blaafarveværk, og det var veldig praktisk i forbindelse med regnskapsførsel og lønnsutbetalinger å operere med identiske perioder gjennom regnskapsåret. 

[Are S. Gustavsen]

Tore,

 

Takk for å løfte opp dette temaet igjen. Det hadde gått meg hus forbi. Ukedager er språklig sett svært fascinerende, som da også er behørig diskutert i denne tråden fra 2011. Jeg har i lengre tid forsøkt å forklare engelskmenn og amerikanere at de i all hovedsak (4 av ukens 7 dager) benytter ukedagsnavn tuftet på norrøn mytologi (eller gjerne fellesgermansk mytologi for den saks skyld), men de lar seg ikke bestandig helt overbevise.

 

Ellers til dette med ukens begynnelse og slutt, så kom jeg til å tenke på munnhellet til de som gjerne ville ha flere fridager enn arbeidsdager, som lød omtrent slik: "Sønnda annavær da å hælj vær mannda".

 

Mvh Are

Endret August 14, 2015 av Are S. Gustavsen

[Astrid Ryen]

Ukedagene på latin, men romerne hadde ikke "uke" i sin kalender.

 

Dies Lunae (luna)

Dies Martis  (Mars)

Dies Mercurii (Merkur)

Dies Iovis (Juppiter)

Dies Veneris (Venus)

Dies Saturni (Saturn)

Dies Domenica

 

Navn på ukedager på ulike språk: https://no.wikipedia.org/wiki/Ukedager

[Svein Arnolf Bjørndal]

"Månedagen" (mandag) er felles for både latinere og germanere! :-) "Frøyas dag" (fredag) tilsvarer nok Dies Veneris, Dies Martis er vår "Tys eller Tyrs dag" (tirsdag); Ty® var også krigsgud, slik som mars. Når det gjelder navnene på andre ukedager, ser ulike germanske stammer ut til å ha skilt litt lag.

[Ivar S. Ertesvåg]

"Månedagen" (mandag) er felles for både latinere og germanere! :-) "Frøyas dag" (fredag) tilsvarer nok Dies Veneris, Dies Martis er vår "Tys eller Tyrs dag" (tirsdag); Ty® var også krigsgud, slik som mars. Når det gjelder navnene på andre ukedager, ser ulike germanske stammer ut til å ha skilt litt lag.

 

Det er vel heller snakk om omsetjingslån. Germanarane hadde truleg i utgangspunktet ikkje ei 7-dagarveke og difor ikkje namn på dagane i denne veka heller.

Dvs. ikkje før dei hadde hatt kontakt med det kristne Romarriket og kyrkja.

 

Mån(e)dagen heiter det fordi han heitte det på latin.

Marsdagen vart omsett med den germanske krigsguden, Ty, Tiwas, Ziu, m.fl - altså Tysdag, Tiwastag (-> Dienstag)

Jupiter var tordenguden; altså fekk Tor denne rolla.

Venus svara til Frøya.

 

At Merkur svara til Odin/Wotan er ikkje opplagt, men ein skal ha meint det i seinantikken/tidleg mellomalder.

Så då vart Merkur-dagen til Wotandagen (eng: Wednesday) og i nordisk til Odinsdag.

I tysk og islandsk var det "midtvekedagen" som slo gjennom.

 

 

Men Laugardagen har nordisk opphav. 

[erling t endresen]

De som levde på 1800-tallet (og en del av oss som vokste opp i små, konservative menigheter på 1900 og like til i dag) måtte/ må pugge sin Pontoppidan (kristendomslærebok som først utkom rundt 1737 ved konfirmasjonens inntreden hos Lutheranerne).  Der lærte blant andre jeg at hviledagen hos jødene var den siste dag i uken, "på hvilken Gud hvilede", mens hos oss er det den første, "på hvilken Christus stod op af de døde"!

 

Når og hvordan denne endringen skjedde, forteller den godeste Pontoppidan lite om.