Homoseksualitet dengang

[Litta]

Hei

 

Jeg har lurt litt på om det i det hele tatt er skrevet noen om folks legning i gamle dokumenter ?

 

Selv har jeg aldri sett så mye som en antydning til slikt og det hadde vært interessant å vite om temaet simpelthen er ikke-eksisterende i kildene.

 

Naturligvis var det tabubelagt, men andre 'skavanker' blir jo beskrevet uten mye blygsel, så jeg ville forvente at dette også ble omtalt, om end i sjeldne tilfeller.

 

Noen erfaringer ?

[Frank H. Johansen]

Tja, kanskje litt nærmere i tid enn du tenker på, men en søster av min oldemor levde i hvert fall hele sitt voksne liv, ca. 40 år, i samme leilighet som sin "kjære venninnne Josefine", som også var med i dødsannonsen for over 50 år siden.

 

Men om de to var et par eller om de faktisk bare var to gamle frøkner som fant det nyttig å dele leilighet, det er det ingen i familien som kan svare på lenger. Og de som evt. visste noe den gangen, delte det i så fall ikke med barn og barnebarn.

[Else B. Rustad]

Jeg har lurt litt på om det i det hele tatt er skrevet noen om folks legning i gamle dokumenter ?

 

 

Se "brudeparet" nest nederst her:

Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Strømsø, Ministerialbok nr. I 9 (1752-1791), Ekteviede 1781, side 166.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8466&idx_id=8466&uid=ny&idx_side=-158

 

"Jens Andersen" og Anne Mortensdatter - hvor dette Parr blev funden at være begge af Qvinde-Kiønnet....

[Yngve Nedrebø]

I Bergensposten 2/2004 har Runar Jordåen skrevet en artikkel kalt "en Schammelig viße" Om "ergi", sodomi og homoseksualitet", bygd på hans masteroppgave, som forteller litt om dette temaet sett i lys av kildene.

 

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Bergensposten

[Svein O. Tislevoll]

Står vel av og til at personer var forrykte, sinnsyke eller vanvittige og l., kanskje homofili ble regnet mellom disse navna om man fikk greie på at noen var det ? Ellers prøvde man vel å skjule ting som ikke var normalt etter den tids normer.

 

Har heller ikke funnet beskrevet noe annen legning enn det mest vanlige i kirkebøkene.

 

V.h. Svein

[Litta]

Se "brudeparet" nest nederst her:

Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Strømsø, Ministerialbok nr. I 9 (1752-1791), Ekteviede 1781, side 166.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8466&idx_id=8466&uid=ny&idx_side=-158

 

"Jens Andersen" og Anne Mortensdatter - hvor dette Parr blev funden at være begge af Qvinde-Kiønnet....

 

Den var unektelig interessant !

[Else B. Rustad]

Du kan lese mer om denne saken i boka "Kjødets lyst" av Nils Johan Stoa; sidene 30-38.

[Frank H. Johansen]

Ellers så var det vel slik at de aller fleste undertrykte sin legning og enten forble ugifte eller giftet seg og gjorde sin plikt (lukk øynene og tenk på ætta!), og evt. søkte utløp for sin legning på annet vis. Det var vel heller ikke så lett å finne likesinnende som det er i dag...

[Ken V. Nordberg]

"Jens Andersen" og Anne Mortensdatter - hvor dette Parr blev funden at være begge af Qvinde-Kiønnet....

Veldig interessant. Aldri sett noe liknende i kirkebøkene før. Jeg lurer på hva konsekvensene var for ett par som dette når slikt ble oppdaget?

 

Som ett lite apropos så kan jeg jo nevne at selv om man skulle tro at homoseksualitet er mer akseptert i våre dager; så var det bare for noen år siden at delstaten California tok retten til og gifte seg fra homofile (Proposition 8: Eliminates Rights of Same-Sex Couples to Marry). Så ikke så stor forskjell fra 1781 til i dag...

[Dag Aage Løkke]

Homoseksualitet var straffbart helt fram til 1972. Det er mindre enn 40 år siden!

At to kvinner bodde sammen tidligere, var allment akseptert. Mange lesbiske kunne nok leve i fred på den måten. For menn var det atskillig verre.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg sat for ei stund sidan saman med nokre eldre sambygdingar som tok til å "løfte litt på sløret" om dette emnet - det viste seg at minst to av dei kunne fortelje om grandonklar og andre fjernare slektningar som før i verda sjeldan var heime på besøk, og når dei kom, var dei så velståande at dei hadde tenar med seg. Etter kvart som horisonten vår er blitt utvida, har vel fleire av oss forstått kven denne tenaren eigentleg var - og å reise bort og forsvinne i massen har nok alltid vore ei løysing for dei som ikkje passa inn i det firkanta samfunnet.

[Anders Bakken]

Straffeloven som ble avskaffet i 1972 (som nevnt i innlegg 10) ble innført i 1902, verdt å merke seg er at denne paragrafen (§213) kun nevnte omgang mellom menn (og for sikkerhets skyld omfattet samme paragraf, omgang med dyr), mens kvinners seksualitet, trolig i tråd med viktoriansk tenkemåte, nok ikke engang ble sett på som noe som eksisterte, dermed trengte man ikke nevne den i paragrafen.

Paragraf 213 erstattet vel i sin tid Christian den femtes lov fra 1687; "Omgjængelse, som er imod naturen, straffes med bål og brand", i 1842 ble straffen redusert til maks tre års straffearbeid. Paragraf 213 var, særlig etter andre verdenskrig en sovende paragraf, interessant kunne det vært å vite omfanget av Christian den femtes lov fra 1687, om det var mange som ble straffet under denne paragrafen, hva slags saker ble ført under denne loven?

 

Når det er nevnt at straffeloven ble fjernet i 1972 har jeg lyst å ta med noe som ligger enda nærmere våre dager, først i 2000 vedtok Norsk Psykiatrisk Forening følgende resolusjon; Homofili er ingen sykdom eller sykelig tilstand, og kan derfor ikke være gjenstand for behandling. En «behandling» hvis hensikt er å endre seksuell legning fra homofil til heterofil, må betraktes som etisk uforsvarlig, og hører ikke hjemme i helsevesenet.

Det gikk altså 23 år fra nevnte forening opphevet homofili som sykdomsdiagnose til de fikk vedtatt en resolusjon mot "behandling" av det samme..

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg har tenkt meg at sidan det var så harde straffer for "denslags" har det vore vanleg å stillteiande oversjå eventuelle tendensar hos søner, brør og tenestedrenger - du ville då ikkje misse arbeidskrafta di. Kvinnene stiller som nemnt over i ei anna klasse.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Eg har tenkt meg at sidan det var så harde straffer for "denslags" har det vore vanleg å stillteiande oversjå eventuelle tendensar hos søner, brør og tenestedrenger - du ville då ikkje misse arbeidskrafta di. Kvinnene stiller som nemnt over i ei anna klasse.

 

Tja, kanskje man overså det hos sønner og brødre, men neppe hos tjenestefolk. I hvert fall tok ikke arbeidsgiverne fem øre for å anmelde sodomi, som tidligere ble sett på på samme måte som homofili, altså som omgjengelse mot naturen og følgelig belagt med dødsstraff. En ane av meg på Hadeland midt på 1700-tallet tok sin tjenestedreng in flagranti med en hoppe, og der var det ingen nåde, hverken hos arbeidsgiveren eller i retten. At gutten både var ukonfirmert og ikke særlig oppvakt, spilte ingen rolle.

[Tore S. Falch]

Jeg har lest endel tingbøker gjennom årene, men aldri funnet saker der seksuell omgjengelse mellom menn (- eller mellom kvinner, for den saks skyld) har vært omtalt. Derimot har jeg sett flere saker om "unaturlig omgjengelse" med dyr.

 

På det svenske Anbytarforum er det en tilsvarende tråd om "Homosexualitet förr i tiden", og heller ikke i Sverige ser det ut til at man har eksempler på saker der homoseksualitet har vært gjenstand for rettsforfølgelse i tidligere tider. Tråden finnes på Anbytarforum - klikk på Ämnen under Diskussioner, deretter på Övriga ämnen, så på tema nr 24 Sexualitet og sexualbrott, og da ser man tråden om Homosexualitet förr i tiden.

[Anders Bakken]

Min tanke rundt dette, og årsaken til at det tydeligvis finnes så lite dokumentasjon på det vi i dag definerer som homofili/homoseksualitet fra før, la oss si 1900, kan være; som en over her nevner, en stilltiende aksept overfor slektninger, tjenestefolk og andre man var i kontakt med, det er ikke unaturlig å se for seg at man overså sånne tilbøyeligheter så lenge man ellers sto på god fort med hverandre, disse på sin side drev neppe med sånne aktiviteter så åpenlyst, men jeg har svært vondt for å tro at det ikke fantes nok av folk av samme kjønn som både "hoppet i høyet" med hverandre og som kanskje også levde sammen nærmest som ett heterofilt ektepar, homofili er (og var) tross alt ikke så uvanlig.

Videre spiller nok Victoriatiden en rolle her også, da det i denne perioden ble langt mer "prippent" på mye som dreide seg om mennesker liv og levnet, samtidig som også vitenskap, forskning og filosofi på denne tiden kom ett steg videre, det er ikke før på slutten av 1800-tallet at homofili ble ett begrep, Tyskland bør i den sammenheng nevnes som en liberal høyborg som kan sies å nå sitt høydepunkt i 1920-tallets Berlin som hadde ett blomstrende homofilt miljø, som vedvarte helt til nazistenes maktovertagelse. I samme åndedrag da er det verdt å minne om nazistenes overgrep mot homofile menn før og under andre verdenskrig, og også, etterkrigstidens behandling av de som, mot alle odds hadde overlevd fangenskap hos nazistene på grunn av sin legning.

[Anett Ytre-Eide]

Er enig i det som sies foran at mye ble godtatt bare det skjedde "i det stille". Noe annet var det med det som var synlig for offentligheten, da var det trange rammer. Jeg diskuterte Marie Høeg (fotograf og kvinnesakskvinne) i en eksamensoppgave, hun bodde hele livet sammen med Bolette Berg. Jeg mener de flere av de private bildene de tok av hverandre indikerer at de var et par, men i forhold til samfunnet rundt var de "venninner". Et lite sitat fra eksamensoppgaven som viser "utfoldelsemulighetene" den gang:

 

Cross-dressing, det å kle seg i det andre kjønnets klær, ville fått helt andre konsekvenser på slutten av 1800-tallet enn det vil i dag (Moen 2002:44). Det å kle seg ut som mann var på slutten av 1800-tallet noe annet enn en ”lek med kjønnsroller”, i 1890 ble faktisk en kvinne arrestert på torget i Horten for å ha forårsaket uroligheter på grunn av at hun var iført mannsklær (Gjengangeren 1890, 28/1).

 

Cross-dressing kunne man gjøre hjemme. ;) Og Marie gjorde nettopp det. Det er mange bilder av henne som gutt eller mann (med falsk bart om jeg ikke husker feil). Det som er litt merkelig er alt som er skrevet om Marie som fotograf, når det i realiteten var Bolette som tok de mest kjente bildene (der Marie var modell). Noen av bildene er nok tatt for å gjøre narr av menn, men ikke alle. Marie likte å gå i bukser, og var ganske gutteaktig av seg, blant annet hadde hun kort hår - uvanlig på slutten av 1800-tallet.

 

Bildet av Marie i selskinnsanorakken er helt nydelig synes jeg! Der er hun avbildet som den pioneren hun var! Som det sto i jubileumsskriftet til diskusjonsforeningen Marie startet: ”Frøken Høgh var som Promethus der stjal ilden fra gudene og brakte den til oss”.

 

Mer om Marie: HER

[Runar Jordåen]

Se "brudeparet" nest nederst her:

Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Strømsø, Ministerialbok nr. I 9 (1752-1791), Ekteviede 1781, side 166.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8466&idx_id=8466&uid=ny&idx_side=-158

 

"Jens Andersen" og Anne Mortensdatter - hvor dette Parr blev funden at være begge af Qvinde-Kiønnet....

 

Denne saka er ganske eineståande og skapte ein heil del brudulje i samtida, jf. Nils Johan Stoa: Kjødets lyst. Fortellinger om synd og straff, Cappelen 2010.

[Runar Jordåen]

"Omgængelse mod naturen" omfatta i prinsippet også homoseksualitet, men ein kjenner berre til eitt tilfelle der dette blei forfølgd i Noreg før midten av 1800-talet - ei sak frå Valdres frå 1600-talet (jf. Wilhelm von Rosens doktoravhandling Månens kulør), men vedkommande klarte å røma og blei ikkje funnen igjen og følgjeleg altså ikkje straffa. Det er merkeleg at det ikkje finst fleire saker, ein har jo mange døme på at såkalla "crimen bestialitatis" (sex med dyr) blei forfølgd. Forklaringa er vel dels at det har skjedd i det skjulte, dels at ein ikkje har hatt homofile "subkulturar" grunna låg grad av urbanisering. Det er mogleg nokre tilfelle har vore fanga opp av kyrkjetukta.

 

Før midten av 1800-talet er det svært få referansar til dette. Petter Dass skriv om "sodomittar" i eit av sine dikt, men det er ein av svært få litterære referansar til dette. Prestesonen og studenten Peter Munch Wang (som og var første formann av Det norske studentersamfund) skal i 1813 ha gjort et forsøk på "den græske pederasti i kjødelig forstand" på ein av sine medstudentar - og måtte då avbryta studiane (jf. Conrad N. Scwach sine memoarar). elles kjenner eg knapt til noko kjelder som omtaler dette.

 

Frå midten av 1800-talet blir det forfølgd av rettsvesenet meir aktivt, så då finst det ei rekke saker. Dette er delvis utforska i hovudoppgåver av Anette Halvorsen Aarset, Martin Skaug Halsos og meg, men det gjenstår framleis ein del. Omgrepet "tvetulle"/"tvetulling" blei frå gammalt av brukt om menn som blei oppfatta som mindre maskuline, til dels også om det me i dag kallar homofile.

 

Tanken om at homofili er ein "legning" - noko medfødd og ibuande i personen byrjar først å bli formulert skriftleg her til lands på slutten av 1800-talet. Ein "pioner" når det gjeld dette er professor Ebbe Hertzberg som mista stillinga si i 1886 då det gjekk rykte om at han hadde hatt erotiske forhold til menn. Psykiateren Johan Scharrfenberg var den første som agiterte for avkriminalisering, i eit foredrag i Studentersamfunnet i 1902. Ein norsk organisasjon for homofile blei skipa i 1950 (Det norske forbundet av 1948).

 

Homofile og lesbiske miljø i moderne forstand - møtestader og nettverk - kan sporast tilbake vel 100 år, i alle fall i dei større byane. Sambuarforhold mellom personar av same kjønn - særleg kvinner - har hatt stor grad av aksept, og mange av desse forholda ville nok i dag blitt oppfatta som lesbiske (som det nemnde forholdet mellom Marie Høeg og Bolette Berg). Her vil eg varmt anbefala Tone Hellesund si forsking om "peppermøene", f.eks. boka Kapitler fra singellivets historie. Elles gir Øystein Rian sin artikkel i boka "Norsk homoforskning" ein god oversikt over temaet homofili i norsk historie.

[Erik Døving]

På norrønt var ordet for homofil argr (ein mann som hadde lete seg bruke som kvinne), og ein slik person kunne kallast ergi (substantiv), dødeleg ærekrenking visstnok. Så vidt eg hugsar har ein funne slik ord ved utgravingar i Bergen (som graffiti eller på små trestykke).

[erling t endresen]

Litta: Takk for lenken... interessant lesning!

[Sigbjørn Sandsmark]

http://rogastart.com/Artikler/Mannedamene.html Kjekt å lese ?

[Anfinn Bernaas]

Etterlysinga nedanfor sende eg i 1996 til magasinet Blikk. Det kom dessverre ikkje noko ut av det dengongen. Emnet er ikkje spesifikt om homoseksualitet, men kanskje likevel relevant?

 

Anund Olsen Lund født som Anne Marie Olsdatter Lund

18. september 1863 i Sandsvær kommune i Buskerud (nå i Kongsberg).

Anund fikk "Kjønnsskifteattest" og navneendringsattest fra prost og

sogneprest i Sandsvær 2. juni 1892. Samme dag er Anund registrert

som utflytta til Trondheim. Kan noen gi meg tips om hvor det skulle

være mulig å finne spor av Anund i Trondheim fra 1892 og framover?

[Anfinn Bernaas]

Og her ei anna mogeleg relevant historie frå disforum i 1997:

 

Subject: Karine fra Drøbak fikk barn med tjenestepiken

Date: Tue, 25 Feb 1997 17:14:35 GMT

From: noroddb@sn.no (Norodd Bergene)

To: disforum@rootsweb.com

 

Følgende er sitert fra dagens "Nationen"

 

Tilbakeblikk på Nationen

Tirsdag 25. februar 1947

 

Karine fra Drøbak fikk barn med tjenestejenten.

 

Det er ikke bare nutiden som har opplevd slike underlige og

sensasjonelle endringer av kjønn, som det der nylig har funnet sted i

Sverige. På en gård i Drøbak fødtes der i 1775 et barn til verden. I

dåpen fikk det navnet Karine. Hun vokste opp som pike og utførte bare

kvinnelig arbeid til hun var 23 år gammel. Da kom avsløringen.

 

Tjenestepiken på gården var blitt fruktsommelig. Gråtende måtte hun

tilstå at faren var - Karine Jensdatter. Karine fortalte i retten at

hun i " mange år hadde dratt sitt kjønn i tvil." Hun andro nu myndig-

hetene om å få seg tildelt mannlige rettigheter og dessuten om å gifte

seg med tjenestepiken.

 

Sakens dokumenter ble sendt til kanselliet i København, som 1. juli

1778 utferdiget reskript som lyder:

"Karine Jensdatter af Drøbak, der skal være døbt og confirmeret som

Fruentimmer, samt bestandig være anseet derfor, men ved Lægernes

Undersøgelse befindes at være et virkeligt Mandfolk, maa herefter v{re

indlemmet iblandt Mandkønnet og tilstaaes Rettigheder som Mand, samt

føre det Navn Caspar Jensen.

(Efter hans Ansøgning)."

 

Her var det noe rart med årstalla, men ei god historie som iallfall

kan gi oss beskjed om sjekke kjønnet nøye.

 

Med hilsen

 

Norodd Bergene, 2910 Aurdal

[erling t endresen]

Anfinn Bernaas:

 

Interessant.

 

Her er en Anund Lund i 1900

 

http://digitalarkive...=1556&merk=1556

 

Stadig jordbruksarb i 1910.... f dato er identisk med din, Anfinn

 

http://digitalarkive...f01036479000137

 

Anund Lund døde 08.05.1920 ugift på Rikshospitalet, Kristiania, bosted Klippenberg i Hedenstad, Sandsvær og ble begravet og jordfestet i Kr.ia.

 

Ingen opplysninger om arvinger

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo skifterett, Avd. I, Dødsfallsprotokoll B 11 , 1920-1922, oppb: Statsarkivet i Oslo.

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n..._read/27276/33/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...90514320033.jpg

 

Har ikke funnet hans brgravelsessted... er usikker på Rikshospitalets adresse anno 1920.