Soldater, barn og arverett

[Kjetil Øien]

I "Busetnad og folkeliv i Soknedal" bd 3 s 89, oppgis under garden Moen følgende slektssammenhenger:

 

I Rasmus Haagensen Moen, rydningsmann 1530. Gm Ingebor, enke 1610. Sønn:

 

II Haagen Rasmussen Moen. Kona het trolig Ragnhild Jonsdatter. Barn:

 

IIIa Rasmus. Utskrevet til svensk krigstjeneste 1658. Datter Ragnhild, se ledd IV

IIIb Jon

IIIc Henrik, f ca 1631. Bonde i Moen 1664. Trolig ugift

 

IV Ragnhild Rasmusdatter Moen, 1651-1728. Gm Henrik Jonsen Moen. Bønder i Moen.

 

 

I denne slektstavla er det mye rart. Jeg skal ikke gå inn på detaljene, men alle som har denne slektslinja oppskrevet i sine notater bør vurdere sannsynligheten i den.

Det jeg ønsker å ta opp her er det siste leddet. Henrik Jonsen og Ragnhild Rasmusdatter kommer til Moen som brukere noe etter 1701. Dette året drev paret nabogarden Sommervold, mens Moen lå øde. For å få til en slektssammenheng, antar så forfatteren at Ragnhild kan være niese av Henrik Moen som hadde drevet bruket noen år tidligere. Tråden dette kan henges i er at den ugifte Henrik hadde en bror Rasmus som ble utskrevet til svensk krigstjeneste det året Trøndelag var avstått til Sverige.

 

For at dette kan være riktig må noen premiser være til stede. Enten må det være slik at gifte menn med barn kunne skrives ut til krigstjeneste. Stemmer det? Eller så må Ragnhild være født utenfor ekteskap. Var det vanlig at uektefødte barn fikk overta en gard? Kan legge til at Moen var krongods til 1669, og siden eid av forskjellige karer inntil leilendigstida opphørte i 1745.

[Yngve Nedrebø]

Det store flertallet av soldatene 1658-1660 var nok unge og ugifte. Tapstallene var enorme. Gifte menn kunne bli skrevet ut som soldater, men neppe om de både var gifte og gardbrukere.

 

På leilendingsbruk var det eierne som styrte bygselen, men - forutsatt at betalingen var i orden - de ville normalt la bruket gå til den person som den tidligere brukeren "oppsa" bruket for. Den tidligere leilendingen kunne derfor langt på vei bestemme hvem som skulle overta bruket (og kårforpliktelsen).

 

En uektefødt datter av en tidligere bruker kunne derfor - i teorien - komme til å overta bruket, så sant det var i interessen til den som sa opp sin bygsling. Men det hørte nok til unntakene.

[Kjetil Øien]

Takk for utførlig svar