Lensherrer/høvedsmenn under Kalmarunionen

[Odd Andreas Sørgård]

Finnes det noen oversikt over hvem som var lensherrer/høvedsmenn på Båhus, Akershus, Tønsberghus, Bergenhus og i Trondheim under Kalmarunionen - http://no.wikipedia.org/wiki/Kalmarunionen - og fram til Norge opphørte som egen nasjon i 1536?

[Håvard Moe]

Eg var akkurat innom Akershus mot slutten av denne perioda:

 

Svein Galle, nevnt fra 1471, høvedsmann på Akershus. To sønner som seinare (etter 1523) var høvedsmenn på Akershus og Båhus.

...

Karl Sigurdsson (Grefsheim-ætta), biskop på hamar frå 1476, riksråd, Høvedsmann på Akershus frå omlag 1481 til sin død i 1487.

Henrik Krummedike, tok over etter Karl Sigurdsson. På Bohus frå 1489-1503.

Odd Alvsson (Tre Roser), halvbror av Karl Sigurdsson. Høvedsmann frå 1492 til sin død i 1497.

Knut Alvsson (Tre Roser), bror av Odd og høvedsmann etter ham. Kjent som opprørsleiar, og vart drept av Henrik Krummedike sine folk under forhandlingar 1502.

...

Hans Mule, høvedsmann Akershus 1516-24

[Håvard Moe]

Fann for øvrik Tore Vigerust sin oversikt for Akershus 1461-1572: http://www.vigerust.net/oslo/oslo1625yrker.html

[Odd Andreas Sørgård]

Fann for øvrik Tore Vigerust sin oversikt for Akershus 1461-1572: http://www.vigerust.net/oslo/oslo1625yrker.html

 

Takk for lenken. Har besøkt flere av Vigerust sine sider før, men denne hadde jeg ikke vært innom.

[Odd Andreas Sørgård]

Har laget en liste over lensherrer/høvedsmenn på Båhus, Akershus, Tønsberghus og Bergenhus med bakgrunn i søk i Store norske leksikon - http://snl.no/ - og lenken til Vigerust sine nettsider. Her er mange hull, og sikkert noen unøyaktigheter og feil også.

 

høvedsmann på Båhus

1450-1452 Sigurd Jonsson (1390-1452)

1482-1483 Jon Svalesson Smør (1420-1483)

1489-1503 Henrik Hartvigssøn Krummedike (1463-1530)

1516 Gaute Sveinsson Galle

1519 Knut Knutsson (Båt)

1522 Hermann Matsson (Skriver)

1523-1527 Erik Erikssøn Gyldenhorn (1470–1535)

1527-1555 Claus Bille (1490-1558)

 

høvedsmann på Akershus

1440-1445 Sigurd Jonsson (1390-1452)

1445-1458 Hartvig Erikssøn Krummedike (1400-1476)

1461-1476 Hartvig Erikssøn Krummedike (1400-1476)

1485-1487 Karl Sigurdsson (1450-1487)

1487-1489 Henrik Hartvigssøn Krummedike (1463-1530)

1490 Bo Flemming

1494-1497 Odd Alvsson (Tre Roser) (1460-1497)

1497-1499 Knut Alvsson (Tre Roser) (1455-1502)

1499 Peder Griis (????-????)

1502 Knut Knutsson (Båt)

1507 Jørgen Westenii

1508 Mattis Søvrensson

1510-1514 Otte Holgersson (Rosenkrants)

1516-1524 Hans Mule (1490-1524)

1523-1527 Olav Sveinsson Galle (1480-1531)

1527-1532 Mogens Henriksen Gyldenstierne (????-1569)

1532-1535 Erik Gyllenstern

 

høvedsmann på Tunsberghus

Bo Flemming (1430-1491)

1499-1503 Mattis Olsson (????-1503)

1503 inntatt av svenske tropper og opprørske Vestfold-bønder og brent ned

 

høvedsmann på Bergenhus

1482 Jon Svalesson Smør (1420-1483)

Alv Knutsson (Tre Roser) (1420-1496)

1488-1501 Otte Matsson Rømer (1430-1512)

1522 Jørgen Hansson

1525 Vincens Lunge (1483–1536)

1529-1537 Eske Bille (1480-1552)

 

Jeg har ingen oppføringer for Trondheim enda. Hvor holdt lensherren/høvedsmannen til i dette området før Steinvikholm ble oppført i tiden fra 1524/1525 til 1532?

[Håvard Moe]

Eg meiner Erkebiskopen pr. definisjon var høvedsmann for Trondheims len før reformasjonen.

[Johan M Setsaas]

Erkebiskopen satt som lensherre i Trøndelag fra og med erkebiskop Gautes tid. Lensherre over Trondheim by, hadde erkbiskopen imidlertid vært helt siden 1200-tallet.

 

Lenherrer i Trondheim og Trøndelag (omfattet ikke hele det historiske Trøndelag, se under

 

1475-1537.:

 

1474-1510 Erkebiskop Gaute. Forlent med Trøndelagen lehn av Kong Christiern i 1475.

 

1510-1522 Erkebiskop Erik Valkendorf

 

1523-1537 Erkebiskop Olav Engelbregtssønn.

 

Når det gjelder Trondheim by, hevder bla. L. Daae, i sin "Krønike om erkebiskopperne i Nidaros" (1897) (side 82-83), at erkebiskopen hadde byen i forlening, antagelig tilbake til erkebiskop Einar Smørbaks tid (erkebiskop 1255-1263).

 

Når en taler om Trøndelag, så fremkommer det av forleningen til erkebiskop Gaute at dette omfattet følgende:

 

-Inderøya fylke

 

-Værran.

 

-Beitstaden.

 

-Værdal fylke.

 

-Skaun fylke.

 

-Frosta prestegjeld.

 

-Leksvik.

 

-Aaasen.

 

-Strinda.

 

-Orkdal fylke.

 

-Børsa.

 

-Skaun.

 

-Meldalen.

 

-Rennebu.

 

-Oppdal.

 

I tillegg til dette, hadde erkestolen / erkebiskopen øya Ytterøya i Trondheimsfjorden som forlening, "fritt og kvitt", siden gammelt av. Noe andre mindre øyer mv, hadde samme status ( f.eks Grip øyvær)

 

Når det så gjelder Sparbu og Gauldalen, var disse tidvis bortforlent til andre, tidvis til erkebiskopen. Stjørdal og Selbu (tidvis også Herjedalen) var forlent til slekten på Austråt.

 

Erkebiskop Erik Valkendorf var også forlent med Helgeland.

 

Erkebiskop Olav Engelbregtssønn besatte ellers som kjent hele Norge nord for Stadt, under sine krigshandlinger. Han styrte mao, for en periode, hele Trøndelag, Møre, Jemtland, Namdalen Helgeland, Troms og Vardøhus.

 

Når det gjelder erkebispegården i Trondheim, så var den tidlig befestet. Erkebiskopen hadde egne soldater (sveiner) som var stasjonert ved erkebispegården. Særlig styrket og utbygd med forsvarsverker, ble erkebispegården i tiden til erkebiskop Gaute (1471-1510). Fra Gautes tid fremstår erkebispegården som en befestet borg. I 1532 ble den ranet og brent av danskene.

 

 

Ellers er det vel kanskje mer riktig å slå fast at Norge opphørte som egen nasjon i 1537, og ikke i 1536, nærmere bestemt den 18. mai 1537,dagen da festningen Steinvikholmen ble overgitt til de danske styrkene...

[Johan M Setsaas]

Om lensherrer ved Bohus:

 

I Genealogen 1/2005, side 19 og 20, refererer Tore H. Vigerust en liste over høvedsmenn på Bohus som henger på veggen i museet i festningen, samt en hitill upublisert liste over høvedsmenn ved Bohus 1481-1595 (Nasjonalbiblioteket, avd Oslo, Håndskriftsamlingen ms. 553 4 (landsloven), bl. 26a )

 

Listen over høvedsmenn, fra museet på Bohus:

 

Ca 1430 Diderik Beer

1441- Kolbjørn Gerst

Ca.1447-1451 Jøren Larssønn

1451-1454 Erik Bjørnssønn, Jon Svalessønn Smør

Ca.1454-1461 Otte Matssønn Rømer

Ca. 1461-1464 Anders Sinclair

Ca.1470 Jacob Matssønn

Ca.1471-1482 Jørgen Lauritssønn

Ca.1486 Ebbe Munk

Ca.1489 Arild Kane

1489-1503 Henrik Krummedike

1502 Jørgen Rud

1503-1506 Otte Rud

Ca.1506 Nils Bilde

1516-1518 Gude Gudde, Søren Skåning, Gaute Galde

1518-1519 Knut Knutssønn Baat

1519 Ditlev v. Ahnfeldt

Ca.1519-1522 Hans Breide, Herman Matssønn Skriver

1522-1527 Hans Erikssønn

1527-1555 Claus Bille

 

Høvedsmenn ved Bohus 1481-1595 (Nasjonalbiblioteket, avd Oslo, Håndskriftsamlingen ms. 553 4 (landsloven), bl. 26a ):

 

Her Jørgen Lauritsen

Her Jon Smør

Her Otte Matzen

Anders Skinckell

Ebbe Munck

Her Hendrick Kromedige

Otte Rud

Niels Bildt

Her Gude Galle

Søffren Skaaning

Her Knud Knudzen

Detleff Von Annefeld

Hans Breide

Herman Skriffuer

Hans Erikssen

Her Claus Bilde 27 aar

Thage Thot til Ericksholm 8 aar

Jens Wlffstrand thil Skaberskø

Vidtzens Jul thil Hesselmed 2 aar

Jørgen Skram thil Thielle 2 aar

Peder Gyldenstiern thil Thim 4 aar

Hendrick Gyldenstiern til Aagaard 16 aar

Hanebal Gyldenstiern thil Reffstrup 3 aar

[Odd Andreas Sørgård]

Erkebiskopen satt som lensherre i Trøndelag fra og med erkebiskop Gautes tid. Lensherre over Trondheim by, hadde erkbiskopen imidlertid vært helt siden 1200-tallet.

Tenkte her på Trondheim som administrasjonssenter for hovedlenet (Trøndelag).

 

Ellers er det vel kanskje mer riktig å slå fast at Norge opphørte som egen nasjon i 1537, og ikke i 1536, nærmere bestemt den 18. mai 1537,dagen da festningen Steinvikholmen ble overgitt til de danske styrkene...

Takk for korrigeringen av denne unøyaktigheten fra min side.

 

Fant for øvrig en liste over høvedsmenn på Tunsberghus her - http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/tunsbergs-historie/tilag.html - vedlegg VI. Sysselmænd (høvedsmænd) og fehirder i Tunsberg.

 

høvedsmenn på Tunsberghus

1390-1405 Jon Reidarsson Darre (sysselmand og høvedsmand)

1405-1446 Endrid Erlendsson (høvedsmand)

1446-1452 Erik Sæmundsson (høvedsmand)

1452-1459 Sigurd Jonsson (høvedsmand)

1459-1466 Kolbjørn Gerst (høvedsmand)

1466-1470 Jon Bjørnsson (høvedsmand)

1470-1474 Bo Fletning (høvedsmand)

1474-1490 Eggert (Frille?) (høvedsmand?)

1490-1494 Anders von Bergen (høvedsmand)

1494-1499 Per Gris (høvedsmand)

1499-1506 Mattis Olsson (høvedsmand)

1506-1524 Kristian Bagge (ombudsmand paa Tønsberg)

1524-1524 Anders Mus livsbrev paa Tunsbergshus)

1524-1547 Erik Ugerup (høvedsmand)

[Johan M Setsaas]

Om erkebiskopen som "lensherre" i Trondheim:

 

(Skriver her lensherre i anførselstegn, da det neppe er riktig å bruke dette om den eldste tid)

Bakgrunnen for å hevde at erkebiskopen satt som "lensherre" over Trondheim, finnes hos L. Daae. Han fremhever i sin krønike( L. Daae: En krønike om erkebiskoppene i Nidaros (1897), side 82 og 83):

"Erkebiskoppen lod de to bekjendte Islandske biskopper Jørund af Hole og Arne af Skaalholt, som just begge var tilstede ved Metropolitansædet, optage gamle geistlige vidnesbyrd, om hvem der, saa langt de kunde mindes tilbage, havde efter lovens bydende lyst julefreden i Nidaros hver Thomasmesse (21. Decbr.). Vidnesbyrdene, der gik tilbage til Einar Smørbaks dage (Note: erkebiskop 1255-1263), løb samtlige ud paa , at det havde været erkebiskoppens lensmand eller aarmand, der upaatalt havde udført denne forretning, og ikke kongens. Denne sag er hidtil ikke bleven videre paaagtet af historikerene, men man synes dog med rimelighed at kunne slutte, at erkebiskopperne allerede i det trettende aarhundrede have begyndt at udøve ogsaa en verdslig regjeringsmyndighed i sin residensstad."

 

Denne akt som L. Daae refererer til, er omtalt i D.N. 3, nr. 28 (1291)

 

http://www.dokpro.ui...?b=2323&s=n= Daae fortsetter:

 

"At de (NOTE: eg erkebiskopene..) vare i besittelse af en saadan i catholicismens sidste tidsrum vort land, da deendog vare forlenede med Trøndelagen (egentlig dog kun den større deel deraf) er vist, men naar de ere komne i besiddelse af byen, er vanskeligt at sige, ligesom vi heller ikke for den ældre tids vedkommende kunne bestemme deres myndigheds omfang. Dette er rimeligvis blevet større og større, efterat Nidaros sjeldnere og sjeldnere og tilsidst næsten aldrig modtog besøg af konger, og derhos disses hird opløstes eller forsvandt,"

Daae nevner eller i en note samme sted, at: "Man erindre at Haakon den Gamle havde overdraget byen Stavanger til bispestolen"

 

Dersom man er villig til å akseptere diplomet som det refereres til over, som et bevis for at erkebiskoppene fra og med Einar Smørbak faktisk satt som "lensherre" overTrondheim by, kan vi stille opp følgende liste: (Einar Smørbak må i såfall overtatt "forleningen" etter Knut Jarls død i 1261. Knut Jarl satt med Trondheim og Trøndelag i forlening, og holdte sin egen hird i byen.)

 

(Listen over erkebiskopper følger L. Daaes oversikt)

 

Lensherrer i Trondheim:

 

12…-1243Hertug Skule (hadde også Trøndelag i forlening)

 

1243-1261 Knut Jarl (død 1261) (hadde også Trøndelag i forlening)

 

1261-1263 Erkebiskop Einar (Gunnarssønn) Smørbak

 

-1267- Erkebiskop Haakon

 

1268-1282 Erkebiskop Jon Raude

 

1282-1288 Interregnum. Baron Jon Brynjulfssønn

 

1288-1309 Erkebiskop Jørund. Jarl fra 1297.

 

1309-1332 Erkebiskop Eilif Arnessønn

 

1333-1346 Erkebiskop Paal Baardssønn

 

1346-1349 Erkebiskop Arne Einarssønn Vade

 

1350-1371 Erkebiskop Olav I.

 

1371-1381 Erkebiskop Trond Gardarssønn

 

1381-1386 Erkebiskop Nicolaus Rusare

 

1387-1403 Erkebiskop Vinalde Henrikssønn (hadde også Sparbu i forlening)

 

1404-1428 Erkebiskop Eskild

 

1428-1450 Erkebiskop Aslak Bolt

 

1450-1452 Interregnum.

 

1452-1453 Erkebiskop Henrik Kalteisen

 

1459-1474 Erkebiskop Olav II Trondssønn

 

1474-1510 Erkebiskop Gaute (hadde også Trøndelag i forlening)

 

1510-1522 Erkebiskop Erik Valkendorf (hadde også Trøndelag i forlening)

 

1523-1537 Erkebiskop Olav Engelbregtssønn (hadde også Trøndelag i forlening)

[Odd Andreas Sørgård]

Om erkebiskopen som "lensherre" i Trondheim:

 

(Skriver her lensherre i anførselstegn, da det neppe er riktig å bruke dette om den eldste tid)

Bakgrunnen for å hevde at erkebiskopen satt som "lensherre" over Trondheim, finnes hos L. Daae. Han fremhever i sin krønike( L. Daae: En krønike om erkebiskoppene i Nidaros (1897), side 82 og 83):

"Erkebiskoppen lod de to bekjendte Islandske biskopper Jørund af Hole og Arne af Skaalholt, som just begge var tilstede ved Metropolitansædet, optage gamle geistlige vidnesbyrd, om hvem der, saa langt de kunde mindes tilbage, havde efter lovens bydende lyst julefreden i Nidaros hver Thomasmesse (21. Decbr.). Vidnesbyrdene, der gik tilbage til Einar Smørbaks dage (Note: erkebiskop 1255-1263), løb samtlige ud paa , at det havde været erkebiskoppens lensmand eller aarmand, der upaatalt havde udført denne forretning, og ikke kongens. Denne sag er hidtil ikke bleven videre paaagtet af historikerene, men man synes dog med rimelighed at kunne slutte, at erkebiskopperne allerede i det trettende aarhundrede have begyndt at udøve ogsaa en verdslig regjeringsmyndighed i sin residensstad."

 

Denne akt som L. Daae refererer til, er omtalt i D.N. 3, nr. 28 (1291)

 

http://www.dokpro.ui...?b=2323&s=n= Daae fortsetter:

 

"At de (NOTE: eg erkebiskopene..) vare i besittelse af en saadan i catholicismens sidste tidsrum vort land, da deendog vare forlenede med Trøndelagen (egentlig dog kun den større deel deraf) er vist, men naar de ere komne i besiddelse af byen, er vanskeligt at sige, ligesom vi heller ikke for den ældre tids vedkommende kunne bestemme deres myndigheds omfang. Dette er rimeligvis blevet større og større, efterat Nidaros sjeldnere og sjeldnere og tilsidst næsten aldrig modtog besøg af konger, og derhos disses hird opløstes eller forsvandt,"

Daae nevner eller i en note samme sted, at: "Man erindre at Haakon den Gamle havde overdraget byen Stavanger til bispestolen"

 

Dersom man er villig til å akseptere diplomet som det refereres til over, som et bevis for at erkebiskoppene fra og med Einar Smørbak faktisk satt som "lensherre" overTrondheim by, kan vi stille opp følgende liste: (Einar Smørbak må i såfall overtatt "forleningen" etter Knut Jarls død i 1261. Knut Jarl satt med Trondheim og Trøndelag i forlening, og holdte sin egen hird i byen.)

 

(Listen over erkebiskopper følger L. Daaes oversikt)

 

Lensherrer i Trondheim:

 

12…-1243Hertug Skule (hadde også Trøndelag i forlening)

 

1243-1261 Knut Jarl (død 1261) (hadde også Trøndelag i forlening)

 

1261-1263 Erkebiskop Einar (Gunnarssønn) Smørbak

 

-1267- Erkebiskop Haakon

 

1268-1282 Erkebiskop Jon Raude

 

1282-1288 Interregnum. Baron Jon Brynjulfssønn

 

1288-1309 Erkebiskop Jørund. Jarl fra 1297.

 

1309-1332 Erkebiskop Eilif Arnessønn

 

1333-1346 Erkebiskop Paal Baardssønn

 

1346-1349 Erkebiskop Arne Einarssønn Vade

 

1350-1371 Erkebiskop Olav I.

 

1371-1381 Erkebiskop Trond Gardarssønn

 

1381-1386 Erkebiskop Nicolaus Rusare

 

1387-1403 Erkebiskop Vinalde Henrikssønn (hadde også Sparbu i forlening)

 

1404-1428 Erkebiskop Eskild

 

1428-1450 Erkebiskop Aslak Bolt

 

1450-1452 Interregnum.

 

1452-1453 Erkebiskop Henrik Kalteisen

 

1459-1474 Erkebiskop Olav II Trondssønn

 

1474-1510 Erkebiskop Gaute (hadde også Trøndelag i forlening)

 

1510-1522 Erkebiskop Erik Valkendorf (hadde også Trøndelag i forlening)

 

1523-1537 Erkebiskop Olav Engelbregtssønn (hadde også Trøndelag i forlening)

 

Hvem kan ha hatt Trøndelag i de periodene erkebiskopen ikke hadde dette området i forlening?

[Dag Brodin]

Finnes det noen oversikt over det danske adelsveldet i Norge 1536-1660 (lensherrer). Det må da være mulig å lage en oversikt over, sikkert mye skriftlige kilder osv.?

[Trym AAfløy]

Lensherrer på Bergenhus - ikke komplett: 

Jon Smør 1481-83

Alv Knutsson 1485-88

Otto M. Rømer 1488-1501

Jørgen Hansson 1520-21

Hans Knutsson 1522-23

Vincent Lunge 1523-29

Eske Bille 1529-37

Tord Roed 1537-42

Christoffer Huitfeldt 1542-56

Christoffer Valkendorf 1556-1560

Erik Rosenkrantz 1560-68

Mads Skeel 1568-?