Gjertrud Dagsdatter (ca. 1684-1774). Hvor kom hun fra?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Gjertrud Dagsdatter sto offentlig skrifte 1710 i Gausdal fordi hun fikk barn med soldat Ole Olsen Fjerdrum. Barnet, som ble døpt Ole i desember 1710, ble muligens begravet 1/2 år gammel fra Moen i oktober 1711.

 

I november 1715 sto hun offentlig skrifte igjen, denne gang for leiermål med en løsgjenger og reservesoldat fra Fron, Anders Andersen. De to giftet seg imidlertid, 4/10 1716 i Gausdal.

 

Det ser ut til at de bodde som husmannsfolk på Moen i Svatsum, der Gjertrud døde i 1773, angivelig 90 år gammel, men hun kan sikkert også ha vært noe yngre.

 

Det er ikke oppgitt noe bosted på Gjertrud ved de to leiermålene, heller ikke da sakene var oppe på tinget i Gausdal.

 

Navnet Dag er et meget sjeldent navn i Gausdal. Det var et skifte 1683 etter Marit Amundsdatter Melbø i Auggedalen, som hadde vært gift med Lars Dagsen. De hadde bl.a. en sønn som het Dag Larsen, men barna må alle ha vært mindreårige, siden verger var oppnevnt. Alderen er ellers ikke oppgitt. Likevel er det vel denne Dag Larsen som ble begravet i 1695, 11 år gammel, uten bostedsnevnelse. Alderen er litt knapp. Gjertrud kan altså ikke være hans datter.

 

Det nevnes ingen Dag i rullene over ungt mannskap for Gausdal 1693-1700 (som også har med menn langt opp i 30-årene). Nevnte Lars Dagsen Melbø var sønn av Dag Torstensen Melbø, angivelig 76 år i 1665. Trolig var han vel en del yngre. Sønnen Lars er ikke nevnt, så trolig var han for ung til å komme med i manntallet, ca. 14 år eller yngre. Han må imidlertid ha hatt en eldre bror Ole Dagsen Melbø, som nevnes i en rulle 1665, tjent fra 1664. Han er forresten heller ikke nevnt i manntallet, men kan ha ligget i forlegning et sted. Det er vel imidlertid lite trolig at Gjertrud var datter av Dag Torstensen, heller. I så fall må hun ha vært betydelig mye yngre enn de to brødrene Ole og Lars Dagssønner, og det er vel ikke en gang sikkert at Dag Torstensen levde på 1680-90-tallet.

 

I Fåberg nevnes det på gården "Hoffum"? (Hvor er det?) http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35502/61/ i 1665 en Dag Olsen, 34 år. Aldersmessig kunne jo han være en bedre kandidat. Noen som kjenner til hans slekt?

 

I Fåberg fantes også en Dag Johansen 60 år på ødegården Moen. Han virker vel kanskje å ha vært i eldste laget igjen.

 

Dette er i hvert fall de eneste ved navn Dag som nevnes i manntallet 1665 i Gudbrandsdalen, men Fron mangler jo. Jeg kan imidlertid ikke i farten huske å ha støtt på navnet Dag der.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Siden Gjertrud var født i 1684 eller noe senere, kan jo faren også være en Dag som IKKE nevnes i 1665, fordi han var for ung. Men jeg tror da helst at man bør se til Fåberg, siden det synes å ha vært et kjerneområde for navnet Dag.

[Svein Arnolf Bjørndal]

1. adv. 1731 ble Peder Bergs sønn Amund døpt i Gausdal. Fadderne var Elling Finnsrud, Dag Berg, Alv Stubberud, Ingeborg Berg og Gunhild Jacobsdtr. Berg fra Fåberg. Dette er folk fra Auggedalen, som ligger nær grensen mot Fåberg. Hvem var Dag Berg? Var han også fra Berg i Fåberg, slik som Gunhild Jacobsdatter? Jeg har ellers ikke tidligere truffet på denne Dag Berg i Gausdal.

[Thor]

Jeg har en Dag Amundsen gift 1753 med Mari Knutsdatter Dæli. Hun født ca 1723. Her hadde jeg lite informasjon da jeg noterte og har skrevet at han er fra Gudbrandsdalen. Heller tynt dette da, men som du selv sier, det er ikke mange Dag.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har en Dag Amundsen gift 1753 med Mari Knutsdatter Dæli. Hun født ca 1723. Her hadde jeg lite informasjon da jeg noterte og har skrevet at han er fra Gudbrandsdalen. Heller tynt dette da, men som du selv sier, det er ikke mange Dag.

 

Dag Amundsen er vel helst en Dag som er noe yngre enn Dag Berg, selv om jeg foreløpig vet litt for lite om ham.

 

Det kan uansett se ut til at det dreier seg om Berg i Gausdal, siden den samme Dag Berg nevnes som fadder en del ganger senere utover mot 1735 (som er så langt jeg har undersøkt). Han behøver vel likevel ikke være fra Gausdal. Han er ikke funnet gift 1726-35 i Gausdal, men i 1730 mangler det 6 sider i kirkeboken. Jeg har ikke sett at han har barn til dåpen.

[Magne Bårdslien]

Enkemann Dag Dagsen Berg, Sadelmaker, gifter seg den 12/4-1753 med enke Ingebor Olsdtr. Afg Iver Christophersen Koies.

Side 187 i kirkebok 1729-1757 for Gausdal.

 

Mvh Magne

[Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for den!

 

Spørsmålet er jo da om dette er samme Dag Berg som i 1731, eller om det kan være en sønn.

 

Jeg har uansett ikke funnet noen Dag eller Dag Dagsen gift i Gausdal tilbake til 1693, men det mangler nok noen sider her og der de første årene, og det mangler altså 6 sider i 1730.

 

Det er heller ikke noen Dagsen eller Dagsdatter døpt i Gausdal fra 1693 og fremover til 1735, det jeg kan se.

 

Hvis Dag Dagsen Berg gjenfinnes begravet i Gausdal, er det jo mulig det kan kaste lys over om det er en eller to personer vi har å gjøre med her.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Ved søk på "Dags" i 1801 får vi opp følgende:

 

1) Anne Dagsdatter, 79 år på Mælum i Fåberg (f. ca. 1722)

 

2) Ole Dagsen, 77 år på Sørgendal i Fåberg (f. ca. 1724)

 

Så er det 2 stykker i Land i 40-årene, før det er et hopp til Hole i Buskerud.

 

Et søk på "Dag" gir en Dag Amundsen på Bjerke i Gårder anneks i Land, 79 år, kanskje far til de to Dagsen og Dagsdatter i 40-årene.

 

Så er det et hopp til Hole.

 

Om navnet Dag er kjent i Land før denne tid, vet jeg ikke.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Navnet Dag kjennes i Fåberg også rundt 1600:

 

I et dokument fra omkring 1656 (funnet i avskrift i Kjeldeskriftavdelingen, RA), og som inntar handlinger fra 1655, ble det tatt opp beviser vedrørende bl.a. gården Lunde. Da kom Torkild Rokvam frem og sa at hans far hadde bodd på Lunde. Torkild er aldri oppført med patronymikon i dokumentet, men senere sies det at "Mikkel Rokvam som tilforne bodde på Lunde..." Han het nok derfor Torkild Mikkelsen. Torkilds far het trolig Mikkel Dagsen, og han bodde på Lunde ca. 40 år tidligere (omkr. 1615). Det var vel Mikkels far Dag Hovind i Fåberg som byttet gård med Moses Stub, som satt med Lunde, ca. 50 år før (omkr. 1605). Appelone Hågensdtr. Lunde hadde bodd der siden ca. 1620. Torkild Rokvam var i 1645 gift, men jeg vet ikke om han hadde barn.

 

Dag Mikkelsen Rokvam som nevnes i odelsskatten 1649/50, må være bror til Torkild.

 

Jeg vet ikke hvor det ble av Torkild og Dag Mikkelssønner, om de døde eller flyttet. Innen 1661 er i hvert fall Harkild Andersen kommet til Rokvam.

[Grete Singstad]

I Manntall 1663-66 for Hadelands prosti finner vi også en Dag, nemlig den 17 år gamle soldaten Dag Povelsøn på Morstad i Gran.

 

Kommunikanter i Fåberg 1746 viser følgende personer med Dag som patronym:

 

Ole Dags Langset Apr 08 1746

 

Kari Dagsd Wingnes Apr 08 1746

 

Christen Dags Smeestad Apr 24 1746

 

Mari Dagsd Langset Mai 01 1746

 

Karj Dagsd Vingnes Okt 30 1746

 

Christen Dags Sæter Okt 30 1746

 

Beret Dagsd Lillebacke Okt 30 1746

 

Anne Dagsd Traaset Nov 01 1746

 

Marit Dagsd Traaset Nov 01 1746

 

Marj Dagsd Vingnes Nov 27 1746

 

 

På Hammer i Fåberg finner vi den eneste med fornavn Dag av kommunikantene:

 

Dag Ved Hammer Mai 01 1746

 

Dag Ved Hammer Okt 09 1746

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg kjenner til Dag Paulsen Morstad, senere Vestre Skjervum i Gran. Han var av Lunner-ætten i Lunner, og Dag-navnet stammer i dette tilfelle derfra, etter Dag Erlandsen Vestre Lunner f. omkr. 1570, d. omkr. 1641.

 

Det var nok en viss standsforskjell mellom disse der og Gjertrud Dagsdatter.

 

Interessant med Dagsen/Dagsdøtre i kommunikantlistene for Fåberg 1746. Ole og Anne er kanskje de vi finner igjen i 1801?

[Grete Singstad]

Interessant med Dagsen/Dagsdøtre i kommunikantlistene for Fåberg 1746. Ole og Anne er kanskje de vi finner igjen i 1801?

Anne Dagsdatter er kanskje den som giftet seg i Fåberg 1753 med Nils Siversen på Lundgård?

 

Og Ole Dagsen på Lillehammer er kanskje den som giftet seg med Rønnov Erlandsdatter i Fåberg 1751?

 

I tillegg giftet Marit Dagsdatter seg med Per Guttormsen på Restad i 1749, og Christen Dagsen på Lillehammer giftet seg med Goro Olsdatter i 1757, her var Ole Dagsen Nyhus forlover.

 

En Marit Dagsdatter døde i barselseng 29 år gammel på Kastrud i 1750.

 

----

 

I 1756 duknet 70 år gamle Dag Eriksen Lillehammer i Mjøsa. Han er vel far til Ole og Christen.

[Svein Arnolf Bjørndal]

I 1756 duknet 70 år gamle Dag Eriksen Lillehammer i Mjøsa. Han er vel far til Ole og Christen.

 

Dag Eriksen er vel far til Ole og Christen, og kanskje enkelte av de andre som sees som kommunikanter i 1746. Men Dag Dagsen på Berg i Gausdal, må, dersom han er den samme som Dag Berg i 1731, og hvis han vel å merke var fra Fåberg, trolig være sønn av en annen. Det samme gjelder selvfølgelig for Gjertrud Dagsdatter. Hun er neppe født mye senere enn 1690.

 

Jeg skulle gjerne sett om det fantes noen voksne ved navn Dag i Fåberg i rullene over ungt mannskap 1693-1700, men det får jeg ikke gjort før det blir kveldsåpent på RAs lesesal igjen, og det blir vel ikke på en god stund ennå. Om ikke noen har gjort en avskrift en gang??

[Svein Arnolf Bjørndal]

Den eneste Dag begravet i Fåberg fra 1730 og fremover, er tilsynelatende Dag Eriksen Lillehammer i 1756. Andre, om det var noen rundt 1700, må i så fall ha dødd tidligere.

[Svein Arnolf Bjørndal]

En Kari Dagsdatter Fonstad ble begravet 29/1 1719 i Gausdal, 83 år (f. ca. 1636) Fonstad ligger også helt på grensen mot Fåberg, men i Follbu.

[Svein Arnolf Bjørndal]

28/10 1716 var det skifte på Hammerseng i Fåberg (Nordre Gudbrandsdalen fol. 178) etter Amund Pedersen. Hans enke Anne Dagsdatter. Deres barn: Peder Amundsen 25 år, ute i Kongens tjeneste, Berthe og Guri Amundsdøtre, begge gift, og Eli Amundsdatter 24 år og ugift.

 

Denne Anne Dagsdatter er vel trolig født rundt 1660 eller før.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Men Dag Dagsen på Berg i Gausdal, må, dersom han er den samme som Dag Berg i 1731, og hvis han vel å merke var fra Fåberg, trolig være sønn av en annen. Det samme gjelder selvfølgelig for Gjertrud Dagsdatter. Hun er neppe født mye senere enn 1690.

 

28/3 1743 var det skifte på Nordre Berg i Auggedalen etter Rønnaug Iversdatter, som hadde vært gift med Peder Iversen Berg. Peder Iversen hadde fått skjøte på gården 9/9 1730 av Dag Dagsen. Så uansett om han er identisk med enkemannen og salmakeren i 1753 eller ei, hadde han i hvert fall patronymet Dagsen. Dag Dagsen i 173o bør vel ha vært født rundt 1700 eller tidligere, og da begynner vi å nærme oss tiden da også Gjertrud må ha vært født. Når, og på hvilken måte, kom Dag Dagsen i besittelse av Nordre Berg, tro?

[Svein Arnolf Bjørndal]

I Fåberg nevnes det på gården "Hoffum"? (Hvor er det?) http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35502/61/ i 1665 en Dag Olsen, 34 år. Aldersmessig kunne jo han være en bedre kandidat. Noen som kjenner til hans slekt?

 

I Fåberg fantes også en Dag Johansen 60 år på ødegården Moen. Han virker vel kanskje å ha vært i eldste laget igjen.

 

Jeg har kikket på rullene over ungt mannskap 1693-1700 for Fåberg, og det nevnes ingen Dag eller Dagsen blant de som ble rulleført da. Brukerne på legdegårdene er derimot oppgitt i 1697 og 1700. De henger imidlertid ofte igjen, og er ikke pålitelige. Ikke forbausende nevnes derfor Dag "Hofven" og Dag "Moug". Den første er nok identisk med Dag "Hoffum" i 1665, og gården er antagelig en av Hove-gårdene.

 

1693-97 er det anført "Findes ingen" under Dag Hofven, som tyder på at de som bodde der enten var over den alder da de ble rulleført, eller at det bare var jenter der.

 

1697 og 1700 står det også "Findes ingen" under Dag Moug, men i 1693 står rydningsmannen selv, Erik Eriksen, 36 år. Med tanke på Dag Moens alder i 1665, skulle nok helst Erik ha stått oppført som bruker i stedet for Dag. Han levde temmelig sikkert ikke i 1693.

 

Dag Olsen Hofven kan i prinsippet godt ha levd, men så langt har jeg ingen andre kilder som bekrefter det.

[Svein Arnolf Bjørndal]

28/3 1743 var det skifte på Nordre Berg i Auggedalen etter Rønnaug Iversdatter, som hadde vært gift med Peder Iversen Berg. Peder Iversen hadde fått skjøte på gården 9/9 1730 av Dag Dagsen. Så uansett om han er identisk med enkemannen og salmakeren i 1753 eller ei, hadde han i hvert fall patronymet Dagsen. Dag Dagsen i 173o bør vel ha vært født rundt 1700 eller tidligere, og da begynner vi å nærme oss tiden da også Gjertrud må ha vært født. Når, og på hvilken måte, kom Dag Dagsen i besittelse av Nordre Berg, tro?

 

Fest. Novi Anni 1752 ble Kari Mikkelsdatter Dag Dagsen Bergs kvinne begravet i Gausdal, 76 år gammel (f. ca. 1676). Om hun var noe i nærheten av så gammel, kan man i hvert fall forstå at det ikke er funnet døpt barn av dette paret, dersom de har bodd i Gausdal hele tiden.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Dag Dagsen Sadelmaker ble begravet i Gausdal 1777, 91 år (f. ca. 1686). Han behøver ikke ha vært så gammel, selvfølgelig, men både han og Gjertrud kan ha vært født i slutten av 1680-årene og utover i 1690-årene.

 

Spørsmålet er om samme ukjente Dag har vært faren, eller om det virkelig kan være 2 forskjellige?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Siden dette temaet var oppe i 2011, har tingbøkene for Fåberg blitt transkribert: http://www.opam.no/assets/docs/tingbok/

 

Hovedsakelig ved hjelp av disse har jeg trolig klart å finne i hvert fall Dag Dagsens foreldre.

 

I skoskatten 1711 nevnes Dag Dagsen på Ulleland/Ulland i Fåberg, trolig som tjestegutt, selv om dette ikke nevnes direkte. Ulland ligger i Saksumdalen.

 

Så følger diverse tingboksinnførsler:

 

Tb. Fåberg 10/9 1714:
"Dag Dagsen Lader stefne Sin Stifader Jacob LilleRafnum saavelsom sin Moder, for de i hans U-myndige Aar har bordt schiødet Pladtsen Sørberg for flere Penger en hans Sl: Fader hafr kiøft det for, som er Kiøbegodts, Dernest fremlagde Dag Dagsen sin faders skiøde paa Sørberge som schylder 2 schind Dat: d: 29 Nouembr: Ao. 1693, Indstefndt Jacob LilleRafnem Saavelsom hans hustrue Lisbet Larsd: som er Dag Dagsens Moder, vedstaar for Retten at gaarden Sørberge som schylder 2 schind var Indkiøft for 30 Rixdlr., og pandtsat af hans Fader Daug Oluffs: til Amund Onsom for samme 30 Rixdlr. Dag Dagsens Fuldmechtig Johan Gedings Paastand er at Saasom gaarden Sørberge alleene var udsat af hans Sl: Fader for 30 Rdlr:, saa er ogsaa hans formende denne, at hand som en Søn efter Faderen bør I det ringeste tilkomme at indløse den halfve part I Pladsen som er et
skind for di halfve Pandte Penger som er 15 Rixdlr: Derimod svarer Jacob Lillerafnem, at hand hafver bygget og forbedret Pladtsen, Sørberg, Saavelsom opbrødt agger og forbedret den i allemaader, Geding Siger nu med tvende vidner for Retten at vil bevise, at det den nu Saakaldende Jacob LilleRafnem, hafr for achtet gaarden og dens JordeSæde, og om deris vidne nu iche for denne Ret blifr antagelig, saa formoder hand dom efter sit stefnemaal,
Imod dette svarer Jacob LilleRafnem at hand iche allenneste hafr forbedret Pladtsen som før ermelt mens ogsaa forsørget tvende gamle Folch som er Dag Daugsen besteFader og besteModer, og det I 14 Aarstied, som hand formener at bør nyde Erstatning forre, alt hvad som Ret og billigt er,
Geding begierede først af Retten at en samme Sagen uvedkommende Mand Peder Bollong, maa af Retten blifve tilholdt at tie stille det som hand ey vedkommer, og hellers til Jacob Lille Rafnems indførde, svarede hand, at hand siunes, det er en del som hand finder u-nydigt at svare til, mens allenne paastaar Rettens kiendelse,
Eftersom Partterne iche viddere hafde sig at paa beraabe, Er da Saaledes for Retten dømt og afsagt, At Saasom Jacob Lille Rafnem tillige med hans hustru Lisbet Larsd: tilstaar for Retten som er Daug Daugs: Moder at gaarden Sørberge var allenne Pandt sat af hendes afdøde Mand Daug Olufs: for 30 Rixdlr, Alt saa kiendes for Ret og billigt at naar Moderen Ere raadig den hafvedeel af Pladtsen Sørberg er Et skind, saa bør hendes Søn Daug Dags: efter sin afgangne
Fader Dag Olufs: vere berettiget at Indløsse den anden halfvedel af Sørberge som er og et schind fordi Samme penger som den af hans Fader var udsat, Nemlig den hafvedel som er et schind for 15 Rixdlr, Hvad sig angaaende Stefaderens paastand at hand hafr forbedret Pladtsen med huse biøgning og Jordens dyrchning og arbeyde, da naar hand ved Lovlig stefnemaal Søger det til aasteeden, og bevisser hvad hand derpaa hafr forbedret, bør hand derforre nyde saavit som Lovgemessiget er, Anlangende det hand siger at hafve forsørget di gamle folch af gaarden, Saa er en hvers Plicht som bruger gaarden herefter som hidindtil at forsørge di gamle Folch til sin døde dag,"

Tb. Fåberg 10/9 1715: "Sven Olufs: Lod oplæsse Dag Dagsens Panttebref paa den gaardePladtz Berg som shylder 2 schind, som hand hafr Sadt ham I brugelig Pandt for 64 Rdlr 2 ort hvilche bref er Dat: d: 13 Juni 1715,"

Samme dato: "Dag Dagsen Lod oplæsse sit skiøde paa Berg som skylder 2 schind som hand hafr kiøft af sin stefader Jacob Knudtsen Øiordet, Dat: d: 13 Juni 1715,"

Tb. Fåberg 15/2 1721: "Dag Dagsen Berg hans skiøde til Soldat Peder Tomessen Bollong paa dend Pladtz Søndre Berg kaldet i Saxum Dahlen, skylder 2 kalvskind, derfor betalt 85 rdr. Dat: Berg d: 30 Decem: 1720."

Tb. Fåberg 14/10 1721: "5. At Tord Christensen, Anne Poulsdaatter, Synnef Engebretsdaatter som Anno 1720, og Dag Dagsen og Marit Joensdaatter, samt Berthe Madsdaatter som Anno 1721 har begaaet lejermaal, aldeelis intet er eyende, Mens er fattige folck som de fleste gaar og betler i bøigden, Herom var Fogden et bekrefftet Tingsviidne af Retten begierende."

Tb. Fåberg 14/6 1723: "Lensmanden Peder Tollersrud paa dend gl: qvinde Marit Olsdaatters vegne fordrede i Retten Peder Tommesen Søndre Berg i Saxumsdalen og Dag Dagsen, formedelst de vill forholde samme gamle qvinde hendis Føderaad hun i mange aar har haft paa bemte: Søndre Berg, Peder Tommesen som beboer Søndre Berg, vedtog for Retten, at svare Marit Olsdaatter en halv tønde Korn aarl: for hendis føderaad, oc dermed for videre udgift at vere fri, som Lensmanden paa hendis vegne var fornøyed med." - Kan Marit Olsdatter ha vært en ugift tante av Dag Dagsen?

 

Dag Dagsens foreldre må altså ha vært Dag Olsen og Lisbeth Larsdatter. Stefaren Jacob, hans kone og 1 barn nevnes på Berg i skoskatten 1711.

 

Selv om Sør-Berg av 2 skinn var kjøpegods fra 1693, finner vi interessant nok i manntallet 1665 en Ole DAGSEN 24 år her. I matrikkelen 1694 nevnes fortsatt (en) Ole på Berg, eier var Niels Toller. Det kan bety at vi her har Dag Olsen far, som ikke eide noe i gården, men hvor sønnen var den første selveieren.

 

Ole Dagsen Berg, f. ca. 1641 kan fint ha blitt far rundt 1665 til en Dag, som i sin tur kan ha blitt far til en ny Dag rundt 1686/91. Det betyr i så fall at Dag Olsen Hove trolig ikke er Dag Dagsens far. Sør-Hove ligger på østsiden av Lågen, og var en forholdsvis stor gård, og det er vel mindre trolig at Dag Hove ville ha flyttet derfra og slått seg ned på et lite bruk langt oppe i Saksumdalen. Siden Jacob Lille-Ravnum sies å ha påkostet plassen og dessuten forsørget Dag Dagsens besteforeldre, kan det tyde på Ole Dagsen kan ha vært bestefaren.

 

Kan den Ole Dagsen som var på Berg i 1665 evt. være den samme som Ole Dagsen Melbø i rullen 1670, tjent fra 1664 (se innnleg 1, hvor jeg feilaktig skrev at han var nevnt i rulle 1665)? Han kan ha bodd på Melbø i 1664 da han ble innrullert, men siden ha flyttet. Det er rundt 1600 meter mellom Melbø i Auggedalen og Sør-Berg i Saksumdalen i luftlinje. Dag Dagsen salmaker vitnet 8/6 1731 (fol. 183b) i en sak mellom Melbø og Stubberud i Auggedalen, sa seg 40 år (f. ca. 1691), og hadde tjent på Melbø i ett år 22 år tidligere (rundt 1709). - Kanskje han hadde tjent hos slektninger?

 

Når det gjelder Dag Johansen Moen, 60 år i 1665, innga Erik Eriksen 19/3 1684 et testament til å oppleses på tinget i Fåberg, der Dag Johansen testamenterte ham 1 skinn gods i Moen etter hans død, datert 29/9 1683. Det kan jo tyde på at han ikke hadde livsarvinger.

 

Det kan se ut til at Dag Dagsen har giftet seg til Nordre Berg i Auggedalen. I matrikkelforarbeidet 1723 nevnes som eier der enken ANNE Mikkelsdatter. Det kan være feilskrift for Kari Mikkelsdatter, som Dag ellers var gift med første gang. Ut fra aldersangivelsen da hun døde var hun åpenbart en eldre kvinne. De kan ha giftet seg rundt 1730, da noen sider mangler i kirkebok for Gausdal.

 

Når det gjelder Gjertrud Dagsdatter, finnes det fortsatt ingen gode holdepunkter for hvor hun var fra. Hun hadde ingen datter Lisbeth, men på den annen side er ingen av fedrene på begge sider oppkalt, heller. Da første datter ble døpt i 1715, er bl.a. Gjertrud Ulsrud fadder. På det tidspunkt bodde Gjertrud Dagsdatter og hennes fremtidige mann trolig på Moen i Svatsum. Gjertrud Ulsrud er riktignok en som ble benyttet som fadder ganske ofte, men Ulsrud ligger nede i Auggedalen, ikke så langt fra Berg (ca. 600 meter i luftlinje) og Melbø (ca. 1000 meter i luftlinje), som kanskje kunne tyde på at Gjertrud var kjent med folk på de kanter.