Alhed / Allis / Alet Gundersdatter Fornebo - Christiania/Asker

[Gunnar Bolstad - Oslohistorie.no]

På side 37 i Askerboka skriver Halvard Torgersen om Alet eller Alis Gundersdatter som giftet seg med med Lars Nilsen og bodde på gården Østre Asker til hun døde i 1717. Hun var datter av Gunder Monsen Fornebo (d. 1681) og Gjertrud Hansdatter (d. 1699).

I Askerboka heter det at "Alet eller Alis Gundersdatter bodde som enke i Kristiania i 1699", altså før hun giftet seg med Lars Nilsen, og at hun skal ha hatt åtte barn - men ingen av dem med Lars Nilsen.

Et av disse barna het Anne, angivelig også Gundersdatter, og hun giftet seg med Jørgen Jørgensen Vinnulstad i 1717, samme år som moren døde. Dette også i følge Askerboka (s. 410), kirkebøkene starter jo ikke før i 1726. Jeg har lett etter hennes dødsdato i kirkeboka uten å finne henne.

 

I skiftet etter Gunder Monsen Fornebo (fra 1683) omtales Alet/Alis som Alhed, og i en tingrettssak fra 1687, der en søster må forklare seg i en farskapssak, omskrives hun som Allis. Det finnes et skifte etter henne fra 1719, men jeg må dessverre melde pass på skriftføringen her.

 

Spørsmålet er hvem hun kan ha vært gift med før Lars Nilsen, en mann som kan ha hett Gunder og som må/kan ha hatt en tilknytning til Christiania i årene før 1700. Noen tips?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Kunne du lenke til skiftet, evt. oppgi sidenummer i protokollen, slik at vi kan få tatt en titt?

[Gunnar Bolstad - Oslohistorie.no]

Kunne du lenke til skiftet, evt. oppgi sidenummer i protokollen, slik at vi kan få tatt en titt?

 

Ifølge Askerboka skal skiftet ha funnet sted i 1719, og da burde det ligge her: http://arkivverket.no/URN:sk_read/23693/3/

Men jeg må innrømme at jeg så langt ikke en gang har funnet det. 1719 må ligge fra sånn cirka side 190 og framover et stykke. Om det ligger i den perioden der sorenskriver Ring har hatt sine travleste stunder, vil jeg nok ikke være i stand til å lese stort heller, dessverre.

[Espen Tjernshaugen]

fol.186, 6 juli 1718, Allet Gundersdatter

[Gunnar Bolstad - Oslohistorie.no]

fol.186, 6 juli 1718, Allet Gundersdatter

Takk for linken, Espen!

Jeg har forsøkt å trenge gjennom dette, men jeg må innrømme at teksten er helt uleselig for meg. Nå er vel kanskje ikke Allets avdøde mann direkte nevnt, men

det skulle vært interessant eventuelt å få bekreftet at barna har Gunder i sitt patronymikon.

[Espen Tjernshaugen]

Takk for linken, Espen!

Jeg har forsøkt å trenge gjennom dette, men jeg må innrømme at teksten er helt uleselig for meg. Nå er vel kanskje ikke Allets avdøde mann direkte nevnt, men

det skulle vært interessant eventuelt å få bekreftet at barna har Gunder i sitt patronymikon.

 

Hei Gunnar, det er mildt sagt en svært vrien tekst å tyde det her, og ikke helt enkelt å finne status på arvingene.

 

Enkemannen Lars Nilsen er grei, men så er det en Peder Gundersen som er husmann på et sted i Asker som jeg ikke klarer å tyde. Det ser ut til at ordet "fuldbroder" er nevnt i forbindelse med ham, så om han er en bror av Alhed eller fullbror av de andre barna fra første ekteskap vet jeg ikke.

Så er det ei Ingeborg Gundersdatter som forlengst er død og uten livsarvinger, jeg tror vi er inne på barn av første ekteskap her. Det samme gjelder enken Anne Gundersdatter, her er hennes barn nevnt og det står noe om at de er bosatt i Jarlsberg grevskap.

 

Nå har jeg ikke sett på dette siden jeg fant skiftet, og har bare skrevet dette fra det jeg noterte da. Skal ta en ny kikk på det ved anledning.

 

Ellers så er det også et eget forum her for tyding av kildemateriale, om du presenterer problemet der så kan det være du finner noen som vil ta det som en utfordring.

 

Espen

[Kristian Hunskaar (privat)]

Spørsmålet er hvem hun kan ha vært gift med før Lars Nilsen, en mann som kan ha hett Gunder og som må/kan ha hatt en tilknytning til Christiania i årene før 1700. Noen tips?

 

Det er, så langt jeg kan se, ikke noe som tyder på at Alet Gundersdatter hadde vært gift før hun kom i ekteskap med Lars Nilsen. Hun etterlot seg nemlig ingen barn, da arvingene var hennes hel-og halvsøsken.

 

Skiftet etter Gunder Mogensen 2. august 1681 viser at han hadde vært gift to ganger. Med første kone Alet (Alhed) Didriksdatter hadde han barna Hans Gundersen på "Ofueland", Marte Gundersdatter på "Tvetten", Anne Gundersdatter på "Houg", Malene Gundersdatter på "Rudstad", og Randi Gundersdatter. Av disse var Randi død, og hun hadde barna Alet Jonsdatter og Sara Jonsdatter. Deres bestefar var Alf på "Hual".

 

Med enka Gjertrud Hansdatter hadde Gunder Mogensen barna Mogens, Petter, Alet, Anne, Ingeborg (15 år) og Anne (12 år).

 

Det var disse hel- og halvsøsken av Alet Gundersdatter som var arvinger i 1718. Av Alets helsøsken var Mogens åpenbart død uten etterkommere, for som eneste helbror nevnes Peder Gundersen, husmann på Hesleberg. Helsøstera Ingeborg var også død uten etterkommere (litt merkelig at hun i det hele tatt nevnes), og av de to siste helsøstrene, som begge het Anne, var den ene enke, mens den andre var død og hadde dattera Agnete Olsdatter etter seg. Agnete var gift med Rasmus(?) Gundersen(?).

 

Alets halvsøsken var én bror og fire søstre. Hans Gundersen var død og hadde etter seg dattera Marte Hansdatter, gift med Even ... på Holmen i Aker. Anne Gundersdatter tilholdt hos sønnen Jørgen Jørgensen på Vinnulstad(?). Malene Gundersdatter var død og hadde etter seg sønnen Lars(?) Torsen på Langerud(?) i Aker. Marte Gundersdatter var død og hadde etter seg to barn, Jens(?) Pedersen på Hokksund i Eiker og Ingeborg Finnsdatter(?) på Strømsø i Jarlsberg grevskap. Alet Gundersdatter var død på Ringerike og skulle ha etterlatt seg to døtre, men deres navn var ukjente.

 

Med forbehold, da skriften - som allerede kommentert av andre - ikke er den enkleste.

[Berit Knudsen]

Det er mye enklere å lese skiftet når det står med trykte bokstaver.

 

Bærumsboka: En bygds historie, bd.1, s.285.

 

Fornebu: Bruker Gunder Mogensen, som var fra Holmen i Aker, var f.ca. 1604 og levet til omkr. 1681, da der holdtes skifte etter han på Fornebu. Han var gift med Gjertrud Hansdt. og som arvinger oppføres:

 

1) Hans Gundersen på Øverland (Bærum)

2) Marte Gundersdt. på Tveiter

3) Anne Gundersdt. gift til Haug i Bærum

4) Malene Gundersdt. (Rustad).

 

Dessuten oppføres Alhed Jensdt. og Sara Jensdt.

På deres vegne møtte Claus Andersen og Alf Hval, som er Saras bestefar.

 

Disse to arver etter deres mor Ragni Gundersdt. som altså var død før den tid skiftet holdtes, og som var datter av Mogens Gundersens første hustru Alhed Diriksdt.

 

Så nevnes også "Magnus og Peder Gundersønner som er myndige,

deslige Alhed og Anne Gundersdtr. som også har deres myndige år,

Ingeborg 15 år og Anne 12 år som den salige mann har avlet med Gjertrue". (Rp. Aker 407 s.125.)

 

Der oppføres også på den tid på gården 19 kuer, 7 stuter og kvier, 3 kalver, 17 sauer og 10 lam, 3 hester, 3 svin, 1 svin, 2 purker, og 2 griser.

Der var meget løsøre, sølv, kobber, tinn og messing klær og bøker: 1 postil av Rasmus Hansen, 1 lite postil og 1 bønnebok, 3 gamle pistoler og 1 bøsse.

Av jordegods er der 1/2 sk.. i Oppen i Ullensaker og 1 fj. i Holmen i Aker. Arvesummen ble 797 rdl. Pantegodset skiftes.

[Berit Knudsen]

Finn Holden: Akersgårder i Oslo:

 

Holme gård overlevde svartedauen.

 

1620 landskatt:

8 bønder i Aker eide jord, men bare Mogens Holmen og Bjørn Voxen eide part i egen gård.

 

1635 xtraskatt på 16 skilling til underhold av kapellan:

18 bønder i Aker var i stand til å betale. Bl.a. Mogens Holmen.

 

"Frivillig" forsvarsskatt noen år seinere:

14 bønder i Aker klarte det. Mogens Holmen bet. 1/2 rdl.

[Kristian Hunskaar (privat)]

Alet Gundersdatter var død på Ringerike og skulle ha etterlatt seg to døtre, men deres navn var ukjente.

 

Denne Alet Gundersdatter er muligens feil for Randi Gundersdatter, jf. 1681-skiftet.

[Kristian Hunskaar (privat)]

[...] og Randi Gundersdatter. Av disse var Randi død, og hun hadde barna Alet Jonsdatter og Sara Jonsdatter. Deres bestefar var Alf på "Hual".

 

Jeg vil sitere direkte hva som står om Alet og Sara Jonsdøtre i 1681-skiftet: "Saa og Alhed Joensdatter paa hendis weigne Claus Andersen boende paa Lors(?) og Sara Joensdatter paa hendis weigne hendis beste fader Alf Hual som arfuer udj deris moders salig Rangdi Gundersdatter sted."

 

Ut fra denne formuleringa tok jeg det for gitt at Alf "Hual" var bestefar (farfar) til både Alet og Sara, men visse opplysninger tyder på Alf slett ikke var noen bestefar.

 

Alf "Hual" bør være identisk med Alf Gundersen, 30 år, på Nordre Hval i Norderhov i 1664. På Familysearch finner jeg (ubekreftede) opplysninger om en sønn av denne Alf Gundersen, Pål Alfsen, var gift med ei Sara Jonsdatter. Alf Hval kan med andre ord ha møtt på vegne av sin svigerdatter. I så fall kan det tenkes at Klaus Andersen var gift med Alet Jonsdatter.

 

Dette ville jo også rime med 1718-skiftet, der det sto at Alet Gundersdatter (som må være feil for Randi Gundersdatter) var død på Ringerike og hadde hatt to døtre.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg vil sitere direkte hva som står om Alet og Sara Jonsdøtre i 1681-skiftet: "Saa og Alhed Joensdatter paa hendis weigne Claus Andersen boende paa Lors(?) og Sara Joensdatter paa hendis weigne hendis beste fader Alf Hual som arfuer udj deris moders salig Rangdi Gundersdatter sted."

 

Ut fra denne formuleringa tok jeg det for gitt at Alf "Hual" var bestefar (farfar) til både Alet og Sara, men visse opplysninger tyder på Alf slett ikke var noen bestefar.

 

Alf "Hual" bør være identisk med Alf Gundersen, 30 år, på Nordre Hval i Norderhov i 1664. På Familysearch finner jeg (ubekreftede) opplysninger om en sønn av denne Alf Gundersen, Pål Alfsen, var gift med ei Sara Jonsdatter. Alf Hval kan med andre ord ha møtt på vegne av sin svigerdatter. I så fall kan det tenkes at Klaus Andersen var gift med Alet Jonsdatter.

 

Dette ville jo også rime med 1718-skiftet, der det sto at Alet Gundersdatter (som må være feil for Randi Gundersdatter) var død på Ringerike og hadde hatt to døtre.

 

Jeg kan bekrefte opplysningene om Alv Gundersen. Han var sønn av Gunder Andersen Klekken og hans første kone Ingrid Alvsdtr. Bølgen.

 

Alv Gundersen f. ca. 1624. Gift omkr. 1652 med Guri Haraldsdtr. Nordre Hval. (Se "Den gamle slekten på Nordre Hval i Haug" av Sten Høyendahl, i Hringariki nr. 1/2011). De bodde på Lo i 1650-årene, på Nordre Hval fra senest 1664. Skifte 1685 etter Alv. 2 barn: Paul Alvsen, overtok på Hval, g.m. Sara Jonsdtr. Skjørvold, datter av Jon Olsen Skjørvold og farens halvsøster Rønnaug Gundersdtr. Klekken (men Jon kan også ha vært gift flere ganger!), og Sigrid Alvsdtr. (skifte 18/12 1689), g.m. Peder Olsen Sørum i Hole (ca. 1640-1702, skifte 28/12 1703), bror av Jon Skjørvoll.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det er, så langt jeg kan se, ikke noe som tyder på at Alet Gundersdatter hadde vært gift før hun kom i ekteskap med Lars Nilsen. Hun etterlot seg nemlig ingen barn, da arvingene var hennes hel-og halvsøsken.

 

Skiftet etter Gunder Mogensen 2. august 1681 viser at han hadde vært gift to ganger. Med første kone Alet (Alhed) Didriksdatter hadde han barna Hans Gundersen på "Ofueland", Marte Gundersdatter på "Tvetten", Anne Gundersdatter på "Houg", Malene Gundersdatter på "Rudstad", og Randi Gundersdatter. Av disse var Randi død, og hun hadde barna Alet Jonsdatter og Sara Jonsdatter. Deres bestefar var Alf på "Hual".

 

Med enka Gjertrud Hansdatter hadde Gunder Mogensen barna Mogens, Petter, Alet, Anne, Ingeborg (15 år) og Anne (12 år).

 

Det var disse hel- og halvsøsken av Alet Gundersdatter som var arvinger i 1718. Av Alets helsøsken var Mogens åpenbart død uten etterkommere, for som eneste helbror nevnes Peder Gundersen, husmann på Hesleberg. Helsøstera Ingeborg var også død uten etterkommere (litt merkelig at hun i det hele tatt nevnes), og av de to siste helsøstrene, som begge het Anne, var den ene enke, mens den andre var død og hadde dattera Agnete Olsdatter etter seg. Agnete var gift med Rasmus(?) Gundersen(?).

 

Alets halvsøsken var én bror og fire søstre. Hans Gundersen var død og hadde etter seg dattera Marte Hansdatter, gift med Even ... på Holmen i Aker. Anne Gundersdatter tilholdt hos sønnen Jørgen Jørgensen på Vinnulstad(?). Malene Gundersdatter var død og hadde etter seg sønnen Lars(?) Torsen på Langerud(?) i Aker. Marte Gundersdatter var død og hadde etter seg to barn, Jens(?) Pedersen på Hokksund i Eiker og Ingeborg Finnsdatter(?) på Strømsø i Jarlsberg grevskap. Alet Gundersdatter var død på Ringerike og skulle ha etterlatt seg to døtre, men deres navn var ukjente.

 

Med forbehold, da skriften - som allerede kommentert av andre - ikke er den enkleste.

 

Noen tilleggsopplysninger om Malene Gundersdatter på Rustad:

 

Hun var gift med Torsten Gundersen Rustad i Aker (ca. 1652-ca. 1721), opprinnelig fra Øvre Øyen i Sør-Odal, Hedmark. Hele familien hans flyttet til Oslo/Gamlebyen og Aker rundt 1677, i kjølvannet av svenskenes plyndringer. I første ekteskap med Malene hadde han sønnen Lars Torstensen på Langerud i Aker (f. ca. 1678). Halvparten i denne gården hadde han arvet etter sin mor.

[Kristian Hunskaar (privat)]

Paul Alvsen, overtok på Hval, g.m. Sara Jonsdtr. Skjørvold, datter av Jon Olsen Skjørvold og farens halvsøster Rønnaug Gundersdtr. Klekken [...]

 

Hmm, hvordan henger dette sammen med opplysningene i skiftet etter Gunder Mogensen på Fornebu, da? Hvis det er samme Sara Jonsdatter, må Rønnaug og Randi ("Rangdi") være samme person, men hvordan passer dette med "farens halvsøster"?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Hmm, hvordan henger dette sammen med opplysningene i skiftet etter Gunder Mogensen på Fornebu, da? Hvis det er samme Sara Jonsdatter, må Rønnaug og Randi ("Rangdi") være samme person, men hvordan passer dette med "farens halvsøster"?

 

Jeg tror egentlig Jon Skjørvold bør ha vært gift 2 ganger, slik at Sara IKKE var datter av Rønnaug Gundersdatter. Rønnaug levde ennå i 1692, og bør dermed ha vært Jons 2. kone.

[Gunnar Bolstad - Oslohistorie.no]

Takk for mange gode bidrag!

 

Askerboka er altså full av feil om Alhed. Det neste springende punkt for mitt vedkommende er da Anne Gundersdatter, som det finnes ikke mindre enn 3 eksemplarer av:

1. Anne Gundersdatter fra Gunder Fornebos første ekteskap, trolig født før 1650, gift på Haug i Bærum.

2. Anne Gundersdatter fra Gunders andre ekteskap, myndig i 1681 og antagelig da født før 1656. Enke i 1718.

3. Anne Gundersdatter fra Gunders andre ekteskap, 12 år i 1681, og altså født cirka 1669. Det er antagelig denne Anne som "kommer i uløkka" og må møte i tingretten i 1687 for å forklare seg om hvem som er faren. Ifølge Anne er det "Olluf Wlrichsen Nyeqvern" fra Christiania. Olle blånekter, men Annes datter Agnete får likevel hans patronymikon. Anne er død i 1718.

 

Skal vi tro skifteprotokollen er det altså den første Anne som i 1718 har flyttet til Vinnulstad i Asker med sønnen Jørgen Jørgensen. Dersom skiftet etter Annes mann, Jørgen Axelsen på Haug i Bærum, er riktig, er ikke Jørgen Jørgensen Annes egen sønn, han er hennes stesønn. Jørgens mor er ukjent for oss, for han er heller ikke gammel nok til å være sønn av Jørgens Axelsens første kone Dorthea, som døde i 1662. Han er født cirka 1670, omtrent samtidig som den Jørgen Jørgensen som Askerboka omtaler som eier av Vinnulstad på side 410. Vi finner også Jørgen Jørgensen Vinnulstad omtalt i skiftet etter hans sønn Christen, død 1747 på Bragernes, så dette stemmer nok.

 

Jeg bruker litt plass på dette fordi Askerboka bringer en helt annen opplysning om eierskapet til Vinnulstad på side 151 og 156, der det påstås at vedkommende Jørgen het Pedersen til etternavn, og var sønn av Peder Olsen Høen, og at Jørgen Pedersen (også kalt Hofstad) skal være far (og Cathrine Pedersdatter mor) til ungeflokken på Vinnulstad. Dette må altså være feil. Likefullt er den ene sønnen til Jørgen Jørgensen Vinnulstad i Bragernes-skiftet oppført som Hans Jørgensen Høen. Det kan være en ren forretningstransaksjon mellom Jørgen Pedersen og Hans Jørgensen, men er jo et litt pussig forvirringsmoment.

 

Så er det altså spørsmålet om hvem som er kona til Jørgen Jørgensen Vinnulstad (for Anne Gundersdatter er det jo ikke - og han har også en ukjent mor), og om vi kan være sikre på at det er den samme Jørgen som kommer fra Haug i Bærum.

 

Hmm...

[Berit Knudsen]

Bærumboka s.239: Haug i Ø.Bærum (det finnes 3-4 grd. Haug i Bærum).

Kristofer bruker fra omkr. 1628 til 1640 årene. Barn: Hans, Tore, Helge og Paul Kristofersen Fossum. Desuten ser det ut til at ha vært en datter som var gift med Jørgen Eriksen Tandberg, Ringerike.

 

Hans Kristofersen var gift med Dorte Jakobsdt. Valler. Skifte etter han 1659. 2 barn Kristofer og Marte. Marte gm. Peder Kirkerud.

 

Jørgen Akselsen giftet seg med enka Dorte. Etter henne holdtes skifte 1662. Der var en datter, Randi. Jørgen har visstnok vært gift før. Ved skifte etter han i 1692 viser det seg at ha da var gift med Anne Gundersdt. Fornebu, og der oppgis følgende barn:

1) Kristen - 2) Jørgen - 3) Ole - 4)Randi gm. Ole Pedersen Stabek. Desuten med sin siste hustru, Anne Gundersen Fornebu, søster av Hans Øverland, følgende barn: 1) Marte - 2) Maren - 3) Alles og 4) Guro.

[Alf Christian Frogner]

Vedrørende Randi Gundersdatter på Ringerike:

 

Det ble avholdt arveskifte 19.04.1693 (nevnt i senere skjøter) etter Jon Olsen Skjørvold (Norderhov) fra Sørum (nordre) (Hole), som etterlot seg barn fra tre ekteskap.

 

Randi Gundersdatter var hans første hustru og døde innen 1663. Som nevnt i arveskiftet etter hennes far i 1681, hadde hun da to etterlatte døtre:

 

Sara Jonsdatter gift med Paul Alfsen Hval (nordre) (Norderhov) og nevnte Alf Hval var følgelig hennes svigerfar.

 

Alis Jonsdatter gift med Claus Andersen Hverven (Norderhov) på Lore (Hole) i 1681.

[Arne Kjetil Andersen]

Vedrørende Randi Gundersdatter på Ringerike:

 

Det ble avholdt arveskifte 19.04.1693 (nevnt i senere skjøter) etter Jon Olsen Skjørvold (Norderhov) fra Sørum (nordre) (Hole), som etterlot seg barn fra tre ekteskap.

 

Randi Gundersdatter var hans første hustru og døde innen 1663. Som nevnt i arveskiftet etter hennes far i 1681, hadde hun da to etterlatte døtre:

 

Sara Jonsdatter gift med Paul Alfsen Hval (nordre) (Norderhov) og nevnte Alf Hval var følgelig hennes svigerfar.

 

Alis Jonsdatter gift med Claus Andersen Hverven (Norderhov) på Lore (Hole) i 1681.

Kommentar til innlegg 14:

Rønnoug og Randine/Ragnild er brukt om samme person.

Dette har jeg sett med en av min kones forfedre som ble kalt Rønnoug da hun ble gift i 1768, men senere kalte hun seg

Randine/Randi.