Bødalen kirke, Gausdal, Oppland

[Svein Arnolf Bjørndal]

På siden "Norske kirkebygg" heter det under Vestre Gausdal kirke at "Folk i Vestre Gausdal måtte i århundrer reise til Østre Gausdal for kirkelige gjøremål. Det fortelles i et hefte fra 1934 at konfirmantene hadde en lang og farefull vei, og at to barn druknet i en stri elv ved forsøk på å ta en snarvei over fjellet". Og slik skulle presset ha økt for å få en egen kirke i Vestre Gausdal. Vestre Gausdal kirke, også kalt Nykirke, ble innviet i 1784.

 

Ser man i kirkebøkene for Gausdal på 1700-tallet, er det påfallende hvor ofte Østre Gausdal kirke (også kalt "Hovedkirken", eller benevnt som "Hiemme" av presten) ble benyttet av folk i Vestre Gausdal, i hvert fall til barnedåp. Det er ikke oppgitt hvilken kirke folk giftet seg i, og ikke ved hvilken kirke de ble begravet. Men det er oppgitt hvor barselkonene ble innledet, og det var tydeligvis ofte i den kirken de egentlig soknet til, har jeg sett. Altså: Barnet kunne være døpt i Østre Gausdal, men moren innledet i Bødalen eller Svatsum, ettersom hvor de bodde.

 

Det fantes altså kirker i Vestre Gausdal før den nye kirken ble innviet i 1784. Både i Bødalen og i Svatsum sto det opprinnelig stavkirker. Det kom ny kirke i Bødalen i 1664. Om dette var en stavkirke, er ikke nevnt, men den var i hvert fall sikkert av tre. Svatsum kirke ble nybygd i 1726, før nåværende ble bygd i 1860. Det synes som om Svatsum kirke uansett ble benyttet adskilig oftere til barnedåp enn Bødalen, selv om jeg har aner som ble døpt i Bødalen i 1776, 1752 og 1737. Men det er vel også de eneste, tror jeg. Østre Gausdal kirke var i likhet med Follebu steinkirker bygd på 1200-tallet. Syntes folk det var mer "stas" å benytte disse, enn Svatsum og Bødalen kirker?

 

Det nevnes kommunikanter i Bødalen i hvert fall i 1785 (sees i kladd til kirkebok for Gausdal). Kirken kan altså ikke ha blitt revet selv om Vestre Gausdal kirke/Nykirke var blitt innviet.

 

Så når ble Bødalen kirke revet, og hvor (omtrent) sto den? Finnes det fundamentrester etter den i dag?

[Tore S. Falch]

I Oluf Ryghs Norske Gaardnavne, fjerde bind (Kristians Amt), første halvdel, står det på s.198 under Vestre Gausdals herred:

 

NYKIRKE (BØDAL) SOGN

Sognets navn: Nykirke. Kaldes dog nok alm. bø´dalen.

Ældre Navneformer: [bødal k. JN. 15]. Kirken stod tidligere længere oppe i Dalen, paa Bø GN. 54-56; derom minder endnu Navnet Kirkebø paa en part af Øvre Bø. Efter Reskript af 19 April 1780 blev den flyttet til sit nuv. Sted paa Fosset, hvor efter Kraft ny Kirke skal være bygget i 1784. Deraf Navnet Nykirke, medens Benævnelsen Bødalen skriver sig fra det gamle Kirkested. Bøør k. nævnes en enkelt Gang i MA. (DN III 579, 1449).

[Svein Arnolf Bjørndal]

I Oluf Ryghs Norske Gaardnavne, fjerde bind (Kristians Amt), første halvdel, står det på s.198 under Vestre Gausdals herred:

 

NYKIRKE (BØDAL) SOGN

Sognets navn: Nykirke. Kaldes dog nok alm. bø´dalen.

Ældre Navneformer: [bødal k. JN. 15]. Kirken stod tidligere længere oppe i Dalen, paa Bø GN. 54-56; derom minder endnu Navnet Kirkebø paa en part af Øvre Bø. Efter Reskript af 19 April 1780 blev den flyttet til sit nuv. Sted paa Fosset, hvor efter Kraft ny Kirke skal være bygget i 1784. Deraf Navnet Nykirke, medens Benævnelsen Bødalen skriver sig fra det gamle Kirkested. Bøør k. nævnes en enkelt Gang i MA. (DN III 579, 1449).

 

Takk. Men det er noe som er litt merkelig. Man ser av kartet at Svatsum kirke i dag ligger litt nedenfor Myklebø, på nedsiden av veien. Myklebø er nabo til Kirkebø, som ligger litt ovenfor. De to kirkene Svatsum og Bødalen kan da ikke ha ligget rett ved hverandre? Eller har Svatsum kirke stått lenger opp i dalen tidligere?

 

Om Svatsum kirke står det at den ble bygget i 1726, og at det tidligere sto en stavkirke der eldre enn 1344. Samtidig heter det at nåværende kirke er fra 1860, og at materialene fra den tidligere kirken (det må vel da være den fra 1726) ble brukt til å bygge Aulstad kirke i Olstad-grenda. Den er fra 1864.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Nå tror jeg at jeg har oppklart det. Gnr. 54-56 refererer seg til Bø øvre, Bø mellom og Bø nedre i Nykirke eller Bødalen, mens Kirkebø i Svatsum har gnr. 85. Jeg kan ikke si at jeg har sett navnet "Kirkebø" brukt om (en part av) Øvre Bø, derimot er Kirkebø i Svatsum gammelt, og har sikkert sitt navn nettopp fordi den har ligget rett ved Svatsum kirke.

[Magne Bårdslien]

Hei Svein Arnolf,

 

I Gausdalsminner nr 10,utgitt i 2003 av Gausdal historielag, står det en artikkel om kirkehistorie fra Bødalen.

 

Mvh Magne Bårdslien

[Kai M Kveum]

I Årbok for Gudbrandsdalen 1960, s.166 har M.Høgåsen skrevet om "Stadnamn i Vestre Gausdal": Bø er gamal sentrumsgard, og her var det sikkert hov og tingstad i heidningetida. Kyrkja stod her i mellom-alderen til ho kring 1780 vart flutt til Forset. Ein part av garden heiter visst enno Kyrkjebø. Videre: Like opp for Benna ligg ein krinsill med gamle gardar. Det har vel vore ein ættegard nr.2 med namnet Bø. Den er no delt i mange gardar: Kyrkjebø (fordi kyrkja står her), Melbø ( den midtre bøen eller garden), Myklebø ( den store bøen) og Sønstebø som no blir kalla nigard.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Takk til begge to! Artikkelen i Gausdalsminner nr. 10 er nå lest, og den var meget interessant. Portalen fra stavkirken skal befinne seg på Nordiska Museet i Stockholm. Det er mange norske klenodier som har havnet der, men da jeg var der for noen år siden for å se på dem, var det over hodet intet som var utstilt! Kanskje norske myndigheter bør kreve å få sakene tilbakelevert?