Pengeverdi fra da til nå

[Trond Arild Hansen]

Hei!

 

Noen som vet om det fins tabeller/grafer tilgjengelig som viser pengeverdien i ett gitt år omregnet til dagens verdi? Eksempelvis at man kan gå inn og se (i hvert fall anslagsvis) hva 50 rd i 1783 tilsvarer nå?

[Yngve Nedrebø]

Noen skikkelig indeks er ikke tilgjengelig så langt jeg kjenner til, men det har vært arbeidet med det.

 

For 50 rdr kunne man i 1783 (og gjennom 1700-tallet) kjøpe et rimelig godt gardsbruk på Vestlandet, eller 20-25 kyr. På den andre siden kunne et byhus i Bergen gå for 8-1000 riksdaler, og en bok koste 8-10 dalere. En mannlig tjener på landet ville kunne ha 4-5 dalere i årslønn.

[Ole Arild Vesthagen]

Statistisk sentralbyrå har på sine nettsider en tabell som viser konsumprisindeksen tilbake til 1865: http://www.ssb.no/emner/08/02/10/kpi/tab-01.html

 

Noen tilsvarende oversikt som går tilbake til 1780-tallet kjenner jeg ikke til.

[Trond Arild Hansen]

Takk til dere begge for svar! Ganske rart å tenke på at man på den tiden kunne kjøpe en gård for verdien av 5 bøker!

[Erik Døving]

4.juni 1777 vart 6 eller 7 gardsbruk i Norddal (Dalsbygda eller "Gaarden Indre Dahle med Kilstistøl og tilliggende herligheter") på Sunnmøre kjøpt på auksjon for 631 riksdaler. Kjøpesummen omfatta all jord, alle rettar i utmark og alle bygningar på garden.

[Anita Holck]

Er det mulig å si noe om pengeverdien lengre tilbake i tid?

 

I 1373 betaler en person til en annen 2000 (svenske) mark som han var skyldig dennes far. Kan dette f. eks. si noe om hvilken klasse denne faren tilhørte?

 

Aschehougs Norges Historie bd. 4, nevner at i 1520 hadde en person en formue på 1100-1200 mark. noe som tilsvarte verdien av 280-300 kyr. Men dette er jo 150 år senere.

 

Anita

[kmg]

Er det mulig å si noe om pengeverdien lengre tilbake i tid?

 

I 1373 betaler en person til en annen 2000 (svenske) mark som han var skyldig dennes far. Kan dette f. eks. si noe om hvilken klasse denne faren tilhørte?

 

Aschehougs Norges Historie bd. 4, nevner at i 1520 hadde en person en formue på 1100-1200 mark. noe som tilsvarte verdien av 280-300 kyr. Men dette er jo 150 år senere.

 

Anita

 

 

2000 svenske mark på 1370-tallet skulle tilsvare verdien av 500-600 okser eller 1200-1300 (gode) kyr. I 1520 må det skilles mellom 1 mark silver som tilsvarte 22 mark penninger (egentlig verdt mindre).

[Anita Holck]

Takk for svar Geir.

 

Med tanke på at denne avdøde faren vel ikke har lånt bort alt han eier og har, ville du da anse at han "kom fra det store sosiale mellomsjiktet i 1300-tallets Norden, der slekter kunne bestå av medlemmer fra det formelle verdslige aristokratiet, borgere i byer og det som kanskje kan kalles storbønder. Kildene tyder på at han var fra midtre eller kanskje helst litt under midtre sjikt av væpnergruppa", slik historikerne hevder?

 

Anita

[kmg]

Takk for svar Geir.

 

Med tanke på at denne avdøde faren vel ikke har lånt bort alt han eier og har, ville du da anse at han "kom fra det store sosiale mellomsjiktet i 1300-tallets Norden, der slekter kunne bestå av medlemmer fra det formelle verdslige aristokratiet, borgere i byer og det som kanskje kan kalles storbønder. Kildene tyder på at han var fra midtre eller kanskje helst litt under midtre sjikt av væpnergruppa", slik historikerne hevder?

 

Anita

 

 

1370 er et vanskelig tidspunkt, svartedauen forandret på "målenhetene" vi bruker. Eksempelvis falt en arbeidshest i verdi til nesten det halve sammenlignet fra rett før svartedauen slo til. En bygningsarbeider tjemte 1 mark på ca. 1 1/2 mnd. i 1370, 250 årsverk skulle da 2000 mark rekke til, følgelig var ikke 2000 mark fullt så mye som i 1370 som "okseprisen" skulle tilsi. Lenger tør jeg ikke spekulere, det ville bare blitt synsing fra min side.