Er noen navn "finere" enn andre?

[Dag Aage Løkke]

Helt enig med Anne!

 

New York heter Nueve York (eller noe sånt) på spansk. Da tillater jeg meg å si Ny York (ny jårk) på norsk.

På engelsk blir København til Copenhagen. På spansk blir Stockholm til Estockolmo (eller noe som likner).

Alle verdensspråkene tillater seg sine egne varianter av andre lands navn. Da kan jo vi også uttale dem på norsk!

[Svein Arnolf Bjørndal]

Helt enig med Anne!

 

New York heter Nueve York (eller noe sånt) på spansk. Da tillater jeg meg å si Ny York (ny jårk) på norsk.

På engelsk blir København til Copenhagen. På spansk blir Stockholm til Estockolmo (eller noe som likner).

Alle verdensspråkene tillater seg sine egne varianter av andre lands navn. Da kan jo vi også uttale dem på norsk!

 

Ja, det er kanskje verdensspråkene som er nøkkelen her. I Norge har vi vel vanligvis vært ganske flinke til å skrive og uttale navnene på utenlandske byer på den måten som innbyggerne selv skriver og uttaler dem, som f.eks. München, Köln og Venezia, i stedet for Munich, Cologne og Venedig/Venice. Det har kanskje vært en viss stormaktsarroganse med i bildet fra visse land i Europa? Det kan jo umulig være at det er så mye enklere for en nordmann å uttale disse navnene på en korrekt måte, enn for f.eks. en engelskmann eller tysker? Og tyskerne kaller jo Trondheim for Drontheim.

[Anne Hildrum]

Arrogansen kunne man sikkert kalle det hvis det var folk fra disse landene som klaget, men klagene kommer

fra andre nordmenn som vet hvordan det skal uttales og som så klager på at andre ikke gjør det.

Ja vel så greier de fleste engelskspråkelige ikke å uttale mitt navn rett, men det forventer jeg da heller ikke.

 

Det er nok heller arroganse fra nordmenn mot nordmenn.

 

Anne

[Aase R Sæther - Gloppen]

Hvorfor skal vi forvente at navn fra andre land blir uttalt korrekt hos oss?

Dette var vel kanskje til meg? Eg forventar ikkje at alle namn frå andre land blir uttalt slik dei gjer det i vedkomande land (som t.d. Lech Walesa), og gjer det heilt sikkert ikkje sjølv - , men eg tykkjer ikkje det er urimeleg å forvente at denne islendingen kan få uttalt namnet sitt slik som det blir skrive - med å. Eventuelt med -au- viss du er sogning. Men eg skal ikkje lage noko stort nummer av det, og beklagar til trådstartaren at eg er med og dreg tråden hans bort frå den opphavlege retninga!

[Anne Hildrum]

Min kommentar var generell, og vel ment på alle og ingen spesiell.

Det var kommentarer om uttale om navn fra flere som fikk meg til å tenke på det.

Jeg har selv i flere år uttalt et stedsnavn i Norge helt feil fordi jeg ikke visste at uttalen min

var feil, inntil jeg oppdaget at folk i det fylket helt tydelig uttalte det noe anderledes.

Jeg ser helt klart at skrives et navn Ketil ville jeg uttale det ulikt et som ble skevet Kjetil.

 

Jeg synes kanskje vi burde være litt mere overbærende med at navn uttales feil, vi kan alle

gå i samme fella.

 

Anne

[Grete Singstad]

En kommentar til de siste innlegg, selv om det er en avsporing av debatten.

Jeg er enig i at ulike dialekter og fremmede språk gjør det utfordrende for oss, og derfor blir en del navn uttalt feil. Men vi lærer så lenge vi lever, og jeg forventer faktisk at de som jobber som reportere i TV og radio lærer seg riktig uttale på for- og etternavn.

Det er merkelig at noen reportere/kommentatorer år etter år konsekvent uttaler navn feil uten at det blir rettet på. TV og radio har en viktig jobb i så måte – for vi andre tar jo etter og bruker samme uttalelse som vi har hørt. Derfor er jeg enig med Aase - fotballspilleren Veigar Páll Gunnarsson bør få navnet sitt riktig uttalt.

 

Tar med et annet eksempel til slutt:

Navnet til den svenske forfatteren Selma Lagerlöf (1858-1940) uttaler mange i TV og radio som det står skrevet, altså med f til slutt. Men Lagerlöf skal uttales Lagerlöv – og det synes jeg damen fortjener å bli kalt.

[Dag Aage Løkke]

Derfor er jeg enig med Aase - fotballspilleren Veigar Páll Gunnarsson bør få navnet sitt riktig uttalt.

 

Men Lagerlöf skal uttales Lagerlöv – og det synes jeg damen fortjener å bli kalt.

 

Avsporingen fra det opprinnelige tema har jeg som emnestarter selv vært med på, og jeg synes det er helt OK i et "synsetema" som dette.

 

Jeg er enig med Grete i de to sitatene ovenfor. Páll skal da uttales som Paul (altså á som au - det gjelder også for oss som ikke er sogninger). Når islendingene skal skrive noe som uttales au, så skriver de gjennomført á. Ett eksempel: Lára uttales som vår Laura (bare med en litt tydeligere a, for vi nordmenn sier jo noe mer i retning av "Lævra").

[Marianne Solli]

Avsporingen fra det opprinnelige tema har jeg som emnestarter selv vært med på, og jeg synes det er helt OK i et "synsetema" som dette.

 

Jeg er enig med Grete i de to sitatene ovenfor. Páll skal da uttales som Paul (altså á som au - det gjelder også for oss som ikke er sogninger). Når islendingene skal skrive noe som uttales au, så skriver de gjennomført á. Ett eksempel: Lára uttales som vår Laura (bare med en litt tydeligere a, for vi nordmenn sier jo noe mer i retning av "Lævra").

Jeg avsporer litt mer, for jeg synes dette er interessant. Selv hadde jeg en tanta Laura, og vi uttalte navnet omtrent som 'løura'. Ellers legger jeg merke til at noen svensker sier au-lyden med tydelig a. Navnet Haugen, som det da var snakk om, ble uttalt av flere som 'Haogen'.

 

Ellers kjenner jeg to stykker, som heter Tonje. Den ene uttaler navnet sitt med o-lyd, mens den andre bruker å-lyd. Det samme gjelder to Trond-er jeg kjenner. Jeg må alltid tenke etter hvilken Trond som bruker å- eller o-lyd.

 

Og ellers har vi Rogaland og Trondheim ... skal der være o- eller å-lyd? Jeg hører begge deler. ;)

[Reidar Oddløkken]

Jeg avsporer litt mer, for jeg synes dette er interessant. Selv hadde jeg en tanta Laura, og vi uttalte navnet omtrent som 'løura'. Ellers legger jeg merke til at noen svensker sier au-lyden med tydelig a. Navnet Haugen, som det da var snakk om, ble uttalt av flere som 'Haogen'.

 

Ellers kjenner jeg to stykker, som heter Tonje. Den ene uttaler navnet sitt med o-lyd, mens den andre bruker å-lyd. Det samme gjelder to Trond-er jeg kjenner. Jeg må alltid tenke etter hvilken Trond som bruker å- eller o-lyd.

 

Og ellers har vi Rogaland og Trondheim ... skal der være o- eller å-lyd? Jeg hører begge deler. ;)

 

Og Tråndhjæm :)

[Dag Aage Løkke]

Og ellers har vi Rogaland og Trondheim ... skal der være o- eller å-lyd? Jeg hører begge deler. ;)

 

I min oppvekst på Østlandet sa vi Rogaland med å-lyd (altså Rågaland) og Trondheim likedan (Tråndheim). Men det hender også at jeg sier Trondhjem (altså "tråndhjem"), når jeg ikke har tanke på den nåværende riktige skrivemåten. Ellers kan vi jo si Nidaros hvis vi snakker om de kirkelige forhold, da er vi trygge på at det blir riktig! Etter mye kontakt med Stavanger og Rogaland etter at jeg ble voksen, har jeg gått over til å si Rogaland med o (slik de gjør selv).

[Marianne Solli]

I min oppvekst på Østlandet sa vi Rogaland med å-lyd (altså Rågaland) og Trondheim likedan (Tråndheim). Men det hender også at jeg sier Trondhjem (altså "tråndhjem"), når jeg ikke har tanke på den nåværende riktige skrivemåten. Ellers kan vi jo si Nidaros hvis vi snakker om de kirkelige forhold, da er vi trygge på at det blir riktig! Etter mye kontakt med Stavanger og Rogaland etter at jeg ble voksen, har jeg gått over til å si Rogaland med o (slik de gjør selv).

Da uttaler du det omtrent som jeg gjør (Rogaland med o-lyd og Trondheim med å-lyd), men jeg er heller ikke helt konsekvent. Jeg påvirkes jo litt av andre også, slik du også skriver at du gjør.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Stadnamn kan vere ei utfordring. Eit bygdelag i nærleiken heiter etter tradisjonell uttale Fjelljå - altså fjell i bunden form fleirtal, med nordfjordsk palatalisering og å-ending. Ei normalisert skriftform i dag ville vere Fjella, men etter ein del diskusjon og argumentasjon enda ein opp med Fjelli på vegskiltet, altså ei meir arkaisk fleirtalsform av ordet, med i-ending.

 

Men ikkje alle er så inne i dette med dei ulike endingane, så dermed høyrer ein stadig oftare bygda omtala som Fjell-li.

[Astrid Ryen]

Ad Trondheim:

 

Skriftlig form vedtatt av Stortinget i 1931 er Trondheim.

 

Muntlig form er Trånhjæm, også Tronhjæm kan høres.

 

I samme slengen tar jeg med Røros. Uttales som det skrives, altså ikke Rørås!

[Reidar Oddløkken]

Stadnamn kan vere ei utfordring. Eit bygdelag i nærleiken heiter etter tradisjonell uttale Fjelljå - altså fjell i bunden form fleirtal, med nordfjordsk palatalisering og å-ending. Ei normalisert skriftform i dag ville vere Fjella, men etter ein del diskusjon og argumentasjon enda ein opp med Fjelli på vegskiltet, altså ei meir arkaisk fleirtalsform av ordet, med i-ending.

 

Men ikkje alle er så inne i dette med dei ulike endingane, så dermed høyrer ein stadig oftare bygda omtala som Fjell-li.

 

Et eksempel fra vår flotte fjellverden :)

[Marianne Solli]

Ad Trondheim:

 

Skriftlig form vedtatt av Stortinget i 1931 er Trondheim.

 

Muntlig form er Trånhjæm, også Tronhjæm kan høres.

 

I samme slengen tar jeg med Røros. Uttales som det skrives, altså ikke Rørås!

Akk ... så man skal altså si -hjæm? Ikke rart at det kan bli feil uttale, skrive heim og si hjæm ... nei, hvorfor gjøre det lett når man kan gjøre det vanskelig? Norsk er jo egentlig vanskelig nok fra før. Jeg minnes eksempelet med utlendingen som skulle lære norsk. Han hadde terpet på setningen:

"Jeg har ikke sett henne" og ble så forbauset da han hørte 'uttalen': "J'akke sett'a".

[Dag Aage Løkke]

Stadnamn kan vere ei utfordring.

Ja, det er sikkert og visst. I Østfold har vi Torp i Borge som lokalt kan bli uttalt "tørp i børje". Likeså har vi i Østfold Skiptvet som lokalt blir uttalt "skjetve". I Buskerud (Drammen) har vi Skoger som lokalt kan bli uttalt "skævver". I alle disse tilfellene - og mange, mange flere - velger jeg å bruke den offisielle uttalen og ikke den lokale, ellers kan en jo bli mistenkt for å ape med lokalbefolkningen.

 

Til Marianne: Jeg tror at både trøndere og andre aksepterer at vi sier det slik som det passer for den enkelte av oss, enten det blir -heim, -hjæm eller -hjem. Det gjelder vel også varianter av andre navn.

[Marianne Solli]

Hieronymus må da være et fint navn vel?

[Else B. Rustad]

Hieronymus må da være et fint navn vel?

 

Fint, joda, men kanskje litt vel "tungt"? Ellers er det vel viktigere å være et fint menneske enn å ha et fint navn :)

[Vidar Stavem]

Ja, det er sikkert og visst. I Østfold har vi Torp i Borge som lokalt kan bli uttalt "tørp i børje". Likeså har vi i Østfold Skiptvet som lokalt blir uttalt "skjetve". I Buskerud (Drammen) har vi Skoger som lokalt kan bli uttalt "skævver". I alle disse tilfellene - og mange, mange flere - velger jeg å bruke den offisielle uttalen og ikke den lokale, ellers kan en jo bli mistenkt for å ape med lokalbefolkningen.

 

Til Marianne: Jeg tror at både trøndere og andre aksepterer at vi sier det slik som det passer for den enkelte av oss, enten det blir -heim, -hjæm eller -hjem. Det gjelder vel også varianter av andre navn.

 

Skal ikke bli ufin, men ikke så langt herfra er det ei skogsli som heter "bjønnafett-lia.(fett har ingen ting med næringsmiddel eller ister å gjøre)

[Gunnar Sigdestad]

Bjønnafet betyr vel bjørnespor...

[Aase R Sæther - Gloppen]

Sidan vi allereie er fullstendig ute på viddene vil eg kome med eit av mine favoritt-stadnamn: På veg heim etter Sogndal-kampen i dag køyrde eg mellom anna forbi Vatnasete i Sogndalsdalen, og lurer som alltid på om det er tilfeldig at Vegvesenet har lagt eit veg-toalett der..

[Vidar Stavem]

Bjønnafet betyr vel bjørnespor...

 

Vet ikke hvordan navnet har oppstått.Men det uttales "bjønnafeTT" iflg informant.

[Marianne Solli]

Vet ikke hvordan navnet har oppstått.Men det uttales "bjønnafeTT" iflg informant.

Morsomt navn, men så veldig fint er det nå ikke. :rolleyes:

[Grete Singstad]

Når det gjelder forskjellen på skrivemåte og uttale pleier jeg å ta fram Hadelands største gård som eksempel. Det gikk en stund som nyinnflyttet før jeg forsto at gården Væsj'n var det samme som Dvergsten.

[Tore S. Falch]

Handtering av islandsk a med strek ergrar meg litt. Døme: Den gode fotballspelaren Gunnarson har eit mellomnamn som sjeldan eller aldri blir korrekt uttalt.

 

Det som "ergrer" meg enda mer når det gjelder islandske navn, er at ikke-islendinger omtaler f.eks. denne fotballspilleren bare som Gunnarsson - eller den islandske presidenten bare som "president Grímsson" og statsministeren som "statsminister Sigurdardóttir".

 

Fotballspilleren heter Veigar Páll og er Gunnarsson, presidenten heter Ólafur Ragnar og er Grímsson, og statsministeren heter Jóhanna og er Sigurdardóttir. Ingen ville vel finne på å omtale f.eks. Hans Nielsen Hauge bare som "Nielsen" eller Aasmund Olavsson Vinje bare som "Olavsson" - eller sine egne forfedre bare som Olsen/Olsson, Knutsen/Knutsson og Pedersdatter/Persdatter for den saks skyld. Like lite kan islendinger omtales uten selve (for-)navnet - patronymer er ikke selvstendige navn som kan stå alene når personene omtales.