Gå til innhold
Arkivverket

Hvilken sykdom.


Torleif Odland
 Del

Recommended Posts

Ved å kikke i kirkebøkene oppdager en mange ting. Tydeligvis har Agder i 1784 og 1785 blitt rammet av en sykdom som har krevd mange liv.

Det ser ut til at det er barn som har dødd, men om en vurderer årene før og etter i Agder, har nok trolig endel vell voksne, og eldre

strøket med.

I mange husstander i det indre Agder har både 3 og 4 barn under samme tak dødd, både i 1784 og 1785.

Og da lurer jeg på: Har dette vært en vanlig barnesykdom? Finnes det noe literatur om dette som beskriver dette?

Det er sikkert ikke bare Agder bygder og byer som har vært rammet, men også andre deler av landet.

Jeg tenker jo på koppene f.eks, ved første øyekast, kan det se ut til at det er den lave eller fattige del av befolkningen som

har blitt rammet. Koppene rammet stort sett både den vanlige mann og kongene.

 

Mvh. Torleif Odland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange takk til dere begge to, ja jeg ser det som du har tatt med fra en debatt i 2003 Anne Lise fra Laudal i Vest Agder, der ble 7 familiemedlemmer jordfestet i 9 jan.1785, far og 6 barn fra 20 år til 4. Og når en studerer kirkebøkene, så sies det ingenting hva det døde av. Men tydeligvis må det ha vært en skikkelig "sott" som har gjort innhugg.

Det kan se ut til at den høyere rang har blitt spart,( Kristiansand) og dette kan jo tyde på flere ting.

 

Mvh. Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange takk Yngve Nedrebø, den hadde jeg engang sett, men kunne ikke finne den.

men det er tydelige spor i kirkebøkene i landsdelen Agder, at en hard sott har

slått ned blandt folk, og i første rekke tatt de unges liv, men trolig også vel

voksne.

 

Mvh. Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja kansje det Trond Arild Hansen.

Men jeg ser jo år om annet at en får slike år med mange døde, men året 1784-85 virket

noe spesiellt, da det kan se ut til at det er den oppvoksene generasjon som strykes ut.

Samt endel voksne.

 

Mvh. Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I kirkebøkene for Vestre Moland 1784-85 er det ført både blodgang og kopper som dødsårsaker, så det ser ut til å ha vært epidemier av begge sykdommene på en gang. På slutten av 1785 og videre utover 1786 står det flækfeber (tyfus) på enkelte dødsfall, og flækfeberen har tiltatt i 1787, for da dør mange pga det. I 1788 er det kighosten som tar liv, og i 1789 er det igjen flækfeberen,- presten har skrevet f.f. på en haug dødsfall.

 

Man kan vel regne med at det er noenlunde de samme epidemiene andre steder på Agder?

 

 

Mvh

Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Linda, jeg har registrert dette i Vestre Moland, og det er en av de få prestene som gir litt kunnskap om dødsfallet.

Om en ser i en noe større sammenheng dette på Agder, så er jeg helt enig med deg, det har vært flere typer sykdommer

inne i bildet i årene 1783 til 1788, som jeg har kikket på. Men i enkelte kirkesogn så har dødstallet steget som f.eks. i

Dypvåg/Holt i Aust Agder fra jevne rundt 30, og i 1785 til 50. Om en studerer Christiansand, så ligger det jevnt på + - 150,

i 1783 finner en så en markant stigning til 296 og i 1785 er der 221.

Sykdom og død var en vanlig gjest på denne tiden, hygenen og rensligheten var vell på et lavmål vil jeg tro.

Når jeg under Laudal og jordfestele den 9 jan. 1785 finner en far og 6 barn jordfestes samme dag, da gjør en seg noen tanker.

Det finnes lite i våre bygdebøker om dette, fra gården Øvrevollen under Kile i Hægeland nevnes den store barnesotten med to ord,

da ekteparet Torjus Syversen og Maren Jensdatter høsten 1784 mister 5 av sine 9 barn.

Registrerer at andre deler av landet nevner endel om slike ting i denne perioden, men i dette området er det sparsomt med opplysninger.

 

Mvh. Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.