Hermund Thomassen (f. ca. 1685) fra Årdal

[Knut Bryn]

Hermund Thomassen var født på Ve i Årdal (Indre Sogn) omkring 1685. En eldre bror overtok det meste av farsgården, men Hermund fikk drive en plass nede ved Årdalsvannet. I september 1717 ble han utskrevet til tjeneste som soldat i "Den store nordiske krig" og måtte møte til mønstring på Lærdalsøra sammen med 18 andre fra Lærdal prestegjeld. Under marsjen til Østlandet stakk hele denne gjengen av, og bare 7 av dem ble tatt. Noen av rømlingene vendte hjem igjen etter at krigen var over, men Hermund gjemte seg sikkert vekk et annet sted. Han finnes i alle fall ikke i kildene fra Årdal etter 1717.

 

Er det noen som mot formodning har støtt på Hermund Thomassen?

 

Hermund var gift med Kari Jockumsdatter, - muligens fra Maristua øverst i Lærdal. De hadde i alle fall to barn, Ole Hermundsen (f.1714) og Håvard Hermundsen (f.1717). Disse forsvant også fra Årdal, - kanskje tok Kari dem med seg til Borgund? Også disse er hermed etterlyst, - men altså ikke for desertering!

[Terje Hagen]

Kven kunne vore kona has Hermund?

 

Når me leser Lærdal BB 1 så vart Kari Jokumsd. Kramer gift omkring 1730 med Knut Anfinnsen Borlo, dei var barnlause. Kari kan ha vore gift med Hermund og enda til slutt i Borgund og gift der.

 

 

Faddrar som Hermund brukte:

 

Då han døypte sonen Ole.

 

Nils Tomassen: må vere den som er kjend som broren Nils og som kom til Røti i Vee.

 

Tore Hestetetun: må vere den som er kjend som Tore Håvardsen Hestetun som vart brukar av Håvardsgarden i Hestetun, syster has vart gift med Ole Vee.

 

Ole Klemmetsen? Dette namnet har eg vore borti førut i samband med Lærdal,Årdal.

 

Brite Smed: Dette må vere kona til Nils, Brite Olsdatter med ukjent opphav.

 

Anne Aspreim: Mest kjend som Anne Tomasd. Hæreid, svigerinna til Tore Hestetun.

 

 

Då han døyper Håvard.

 

 

Jon Vee: Denne må vere den Jon Jørgensen Eide, Sogndal som brukte bnr. 2 i Vee på den tida.

 

Ole Vee: Dette må vere den Ole som vart neste brukar av Vee, svoger til Tore Hestetun og bror has Hermund.

 

Ole Røti: Denne har eg ingen formeiningar om.

 

Lisebeth Moen: Denne trur eg er mest kjend som Lisebeth Øvstetun som var gift med Erik Moen.

Mor has Hermund kom frå Øvstetun.

 

Brite Olsd.: Eg vil tru at denne er kona til broren Nils, Brite Smed.

 

Kven av desse faddrane kunne vore i skyld med kona has Hermund? Kan kona has Hermund vore i skyld med Ole Klemmetsen?

 

Har klipt dette ut frå mine notater:

 

Clemet 'Erikson (1640-1720)' (Clement Lasseson Nordnes eller Clement Olsson frå Bjørk i Sogndal?

Clemet Lasseson var gift med ei Ingeborg Pedersd. Sogndal. Skifte 1740.

Det er ein Clemet Erikson (1640-1720) i Årdal/Lærdal

Eller er det Clemet Loven frå Aurland?)

 

 

a. Gjertrud Clemetsd. (1665-1747)

→ Valdres, Vang.

b. Aslak Clemetson (1676-1763)

g. 1719 Kirsten Pedersd. Underdal, Aurland (1674-1751)

g. 1691 Elling Larsson Hjøllo, Aurland Undredal (1646-1719)

→ Aurland, Onstad

c. Tomas Clemetson (1685- )(Tenar i Øvstetun Tellingen 1701)

g. Marie Sjursd. ( - )

d. Ole Clemetson ( -før 1742)

g. 1716 Gro 'Britha' Jonsd. ( - )

- Ingeborg Olsd. 'Leyrdahl' ( - )

e. Erik Clemetson 'Hola Hovland' (1689-1741)(Tenar i Nundalen tellingen 1701, 14 år. Skifte i Vikadalen 1741 'Erik i Hola')

g. 1711 Gro Pedersd. ( -før 1719)

- Guri Eriksd. (1715-1742)(Skifte i Bremborg. Årdal 5b-305b 1741-1748.)

g. 1741 Ole Jonsson ( -1741)

→ Eldegard, Bremborg.

g. 1719 Britha 'Knutsd.' Sjursd. ( - )

[Knut Bryn]

Takk for nyttige innspill, Terje! Særlig nyttig var det at du har funnet Kari Jockumsdatter Kramer i bygdeboka for Borgund. Den har jeg ikke selv. Det forteller for det første at "stuemannen" Jockum Pettersen Kramer faktisk hadde en datter som het Kari. For det annet er tidspunktet for hennes giftermål med Knut Anfinnsen Borlo interessant. Den siste opplysningen jeg hadde om henne, var fra 1727 da hun var fadder for Einar Maristuen.

 

Jeg føler meg rimelig sikker på at den Kari som giftet seg i Borgund i 1730, er den samme som kona til Hermund Thomassen. En ordinær slutning er at Hermund derfor må være død før 1730. Ettersom han rømte i 1717, kan det være at Kari har fått tillatelse til å gifte seg uten håndfast bevis på at han var død. Det kan ihvertfall være fristende å lete etter en slik kjennelse.

 

Et interessant spørsmål er nå om Ole Hermundsen og Håvard Hermundsen vokste opp i Borgund og kan finnes igjen i kildene derfra!

 

Når det gjelder fadderne som Hermund og Kari brukte i 1714 og 1717, så er jeg langt på vei enig med deg, men jeg har flg. kommentarer:

 

Ole Klemmetsen ble utkommandert til militærtjeneste i 1717 sammen med Hermund. Han rømte også, men ble tatt og sendt til fronten. Der døde han i februar 1718. I Øvrebøs bok om utskrevne mannskaper til Den store nordiske krigen, står det at han var født i Vik sogn. Det er litt forunderlig at han ikke er å finne i 1701-tellingen, - hverken i Vik eller Lærdal prestegjeld. Jeg har for øvrig som hypotese at han var bror av Erik Klemmetsen (1687*-1741) som var husmann på Holen under Hovland og Thomas Klemmetsen (f.1685*) som bodde på Hæreid, men det skal sies at disse to iflg. 1701-tellingen var født i Årdal. Ole kan likevel ha vært en bror av disse hvis familien kom til Årdal først på 1680-tallet.

 

Brite Smeds var nok ikke gift med Nils, men med Erik Fredriksen som var smed ved kopperverket. Hermund arbeidet også der omkring 1714.

 

Ole Røti har jeg ikke helt plassert, men han er kanskje identisk med den Ole Andersen Røti som seinere giftet seg med Gro Olsdatter på Ve. Hun var datter av Hermunds eldre bror.

 

Det er ikke lett å finne Kari Jockumsdatters skyldfolk blant fadderne. Erik Fredriksen Smed og kona hans kom trolig fra Gudbrandsdalen. Hvis nå Kari var fra Borgund, var det kanskje ikke så rart at skyldfolket hennes ikke er representert?

[Terje Hagen]

 

Ole Røti har jeg ikke helt plassert, men han er kanskje identisk med den Ole Andersen Røti som seinere giftet seg med Gro Olsdatter på Ve. Hun var datter av Hermunds eldre bror.

 

 

Ole Røti er eg klar over, dersom dette er den Ole Andersen som døyr 30. august 1783 70 år gamal så skulle han vore født omkring 1713.

Då skulle han vore lite for unge som fadder i 1717. I eit skifte etter kona Gro omkring 1769 så var dei husmannsfolk under Øvstetun.

 

Denne Ole Røti har vore meg eit problem sia eg støytte på han fyrste gongen, kva er opphavet has? Øvstetun eller Nundalen?

 

Ser også at bror henna Gro, Håvard er gift med ei Marite Andersd. som eg ikkje kan gjera rede for.

 

Mvh. Terje

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg føler meg rimelig sikker på at den Kari som giftet seg i Borgund i 1730, er den samme som kona til Hermund Thomassen. En ordinær slutning er at Hermund derfor må være død før 1730. Ettersom han rømte i 1717, kan det være at Kari har fått tillatelse til å gifte seg uten håndfast bevis på at han var død. Det kan ihvertfall være fristende å lete etter en slik kjennelse.

 

Du vil antagelig kunne finne noe om det i tingbøkene, hvis alle årgangene er bevart fra denne tiden. Jeg har av og til støtt på koner i tingbøkene som ønsker tingsvitne på at mannen har rømt for så og så lenge siden (da gjerne med en annen kvinne). Jeg går ut fra at de ønsket dette tingsvitnet fordi de ønsket å gifte seg igjen, selv om det aldri har vært nevnt i de sakene jeg har kommet over.

[Knut Bryn]

Takk for den oppklaringen, Terje. Jeg hadde ikke noe fødselsår eller dødsår på Ole Andersen Røti. I mine notater har jeg at «Olle Røttie», «Ole Røte» o.l. opptrer i samtidige kilder 1713, 1714, 1717, 1721, 1723, 1725 og 1726. Hvis dette er én og samme Ole, så har jeg i farten ingen idé om hvem dette kan være, men det kan jo evt. være to forskjellige personer?

 

Hvis det faktisk var to forskjellige Ole som hadde Røti 1713-1726, så har jeg en hypotese om hvem den første kan være (fram t.o.m. 1717), nemlig Ole Davidsen fra Nordfjord som kom til Årdal omkring 1710. Han arbeidet fra tid til annen ved Årdal kopperverk, men aldri i fast tjeneste. I 1718 eller 1719 flyttet han inn på Geithus, en husmannsplass under Ve. Det kunne passe godt at han først hadde Røti som også lå under Ve. Noe som kan underbygge denne hypotesen er at Ole Davidsens kone het Anne Jacobsdatter. En «Anne Røttj» er nemlig registert som fadder i 1714. Men dette blir likevel bare en løs hypotese foreløpig.

[Terje Hagen]

Eg gløymde å nemne at Gro Vee døydde 1769 64 år gamal, det skulle bli fødd omkring 1705 som er identisk med foreldri sitt giftemål(Krossen)

Ole Anderssen kunne vere 10 år yngre enn kona, men er han lika gamal som kona...som eg vil tru han var sia dei vart gifte 1730!

 

Ole Davidsen har eg førebels i Geithus og får minst 2 søner, den eine til Kongsberg og den andre i Geithus. Det ser ut for meg at koparfolk brukte også Geithus under kopartida.

 

Ole Røti som hadde Røti i Vee føre 1730 er ikkje Ole og Gro sia dei gifte seg 1730 vil eg tru!

 

Terje

[Lars E. Øyane]

Hei Knut Bryn!

 

Eg vil gjerne få gjera deg merksam på eit nytt tema som eg startar i dag om Clemmet-folket (http://forum.arkivverket.no/topic/196021-%C3%B8yanes-p%C3%A5sken%C3%B8tt-clemmet-nilsson-sj%C3%B8tun-1631-1710-og-huslyden-hans-i-hafslo-%C3%A5rdal-og-bergen/?p=1657385).  Kanskje du kan bidra med noko meir?

Endret April 4, 2015 av Lars E. Øyane