Klokker Erich Larsen og hustru Lisbeth Olsdatter , Grue i Hedmark

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Spørsmål til nedenforstående artikkel :

 

- Hvem var klokker Erich Larsen og hvem var hans opphav ?

- Hvem var hans hustru Lisbeth OLsdatter og hva var hennes opphav ?

- Hustruen til Erich Larsen's sønn OLe ERichssønn var Ingebjørg ( Ingeborg )OLsdatter Stemsrud Grue , Hvem var hennes opphav ?

 

Garden Haug i Grue var også en av gardene som ble ryddet i vikingetiden , garden ble tidlig delt i to, Nordre og Søndre Haug .

Nordre Haug lå i middelalderen under Olavs alteret i Mariakirken i Oslo . På 1400 tallet var bygselsavgifta 15 lispund malt og skylda på Nordre Haug ble derfor utover i nyere tid også 15 lispund , som ble regnet som jevngodt med 1 ½ hud . Nordre Haug var en halvgard .

Garden er nevnt første gang i 1407 i et brev som gjelder garden Voll . Brevet ble satt opp i Nordgarden på Haug som ligger i Grue sokn i Solør . “ j nordgardenom a Haughe sæm ligger j Grafw sokn j Soolægum “ Før vår stamfar klokker Erik Larsen kjøpte Nordre Haug så kjenner man til fire andre kjente brukere av garden .

Klokkeren i bygda sto sosialt sett i en mellomstilling . Han ble regnet som finere en en som “bare” var skolemester eller skoleholder . Han hadde større inntekter også . På slutten av 1700 tallet kunne inntekten til en klokker være rundt 70-80 riksdaler i året . Så hadde han som regel egen gard også , en sjelden gang så kunne man se at en klokker bygslet en gard . Noe hadde det vel og si at det ikke bre var bondesønner fra bygda som ble klokkere . Det kunne være folk fra utenfor bygda , prestesønner og studenter . Det hendte også at storfolk i bygda sendte barna sine til klokkeren noen uker før konfirmasjonen , så han kunne ta seg av kristendoms opplæringen deres . Når det var barnedåp hos klokkeren , og det hendte jo ikke så sjeldent , så var det alltid storfolk som var faddere som : sorenskriveren og fruen , presten og prestefrua , storfolk fra de største og mest velbeslåtte gardene , kapteiner og løytnanter med flotte , prangende og fremmede navn . Akkurat som når det var barnedåp hos en av de virkelige store .

Midt i 1690 årene var det en “ madame “ Wedelmand som kjøpte Nordre Haug av kongen , og i 1702 kjøpte så klokker Erik Larsen garden Nordre Haug . Om Erik Larsen sitt opphav og hans første hustru vet man intet om så langt . Men med sin første hustru hadde Erik Larsen en sønn ved navn Lars Erikssønn , som på denne tid også var klokker , men i Hof . Erik’s andre hustru bar også navnet Lisbeth Olsdatter , hennes opphav vet man intet om . Lisbeth døde på Nordre Haug i 1718 , 54 år gammel , og 16 januar 1719 ble det holdt skiftesamling . Arvingene etter Lisbeth var selvfølgelig hennes mann klokker Erik Larsen og deres barn som var :

 

- Jørgen Erikssønn

 

- Ole ( Ola ) Erikssønn , inngår ekteskap med Ingebjørg ( Ingeborg ) Olsdatter Stemsrud Grue .

 

- Anders Erikssønn

 

- Erik Erikssønn

 

- Mari Eriksdatter , inngår ekteskap med Nils Jensen Balnes i Hof .

 

Av jordegodset i skiftet etter Lisbeth eide boet Nordre Haug 15 lispund og 3 ½ skinn i Heggerenga i Grue .

Av løsøre i skiftet var det : 1 liten fortinnet kjele , 1 brennevinskjele , 5 tinnfat , 11 tinntallerkner , 4 butler , 1 beslått kiste med trehaket lås , 1 børse med snapphanelås , 1 kvinnesal med bissel , og 1 par jernstenger som hadde hørt til salen hennes . Av husdyr var det 14 kuer , 8 voksne geiter , 9 voksne sauer , 2 risbit-svin og 2 ungsvin . Avlinga var 2 tønner tresket havre og 10 bismerpund humle . Nettoformuen var på 196 riksdaler .

En ser også i skiftet etter Lisbeth at hun etterlater seg følgende “ gangklær og bøker “ Gangklærne var : 1 sorts Klædes Kiortel , 1 Særsis ditto , 1 Skiørt af graat Vestjydetøy , 1 sorts calemankes trøye 1 gl. Sort polemetis Kioel , 1 sort do. Skiørt , 1 sort hue av Taft med Kniplinger , 1 blaae Damasches hue med sølvgalunner omkring , 1 sort fløiels pandepude , 2 klosterlerreds hatter . Og bøkene var : Lassenii Bibelske Virach , Paradis Urtegaard , Ny kirkepshalmebog , 1 ditto som inneholder 924 Pshalmer , 1 liten ditto , 1 gammel ditto , 1 ditto kaldes Siælens Opløftelse , Troens Kamp og Seyer , 1 liten bønne og pshalmebog , 1 Taareperse , 5 gamle bøger .

Sønnen til Erik Larsen , Ole tok over garden ca. 1720 , men det gikk noen år før han fikk løst ut søsknene sine . I matrikkelen for 1723 kan en lese at “ på Nordre Haug er oppsitteren Ole Erikssøn og søsken med bygsel tilhørig “ Nordre Haug hadde skog til brennved , gjerdefang , hustømmer , og i setra noe til sagtømmer og master “som dog faller noe vanskelig å innbringe “ Det hørte med seter til garden . Utsæden var 6 skjepper bygg , like mye blandkorn og 6 tønner havre Husdyrholdet var 1 hest , 1 føll , 9 naut , 6 sauer og 5 geiter .

I 1724 fikk Ole Erikssønn skjøte av brødrene og svogeren Nils Jensen Balnes på det de eide i Nordre Haug og Heggerenga . Tre år senere pantsatte Ole både garden og enga til presten Hammer i Grue for 176 riksdaler , og i 1733 solgte Ole garden til major Adolph Carl Helm som bodde i Brandval i Vinger , og til Iver Elieson i Christiania for 299 riksdaler .

Men Ole brukte Nordre Haug i mange år etter den tid . I 1722 ble han gift med Ingeborg Olsdatter Stemsrud , Grue . Til sammen fikk de tretten barn , men mange av dem døde som små . Men vår stammor Lisbeth Olsdatter født i 1724 var en av de få som vokste opp . Hun ble senere gift med Peder Olssønn Bjerke i Grue , født i 1716 .

I 1743 prøver Ole sin bror Jørgen Erikssønn å ta garden tilbake på sin odel . Den eldre halvbroren klokker Lars Erikssønn i Hof var død nå , og Jørgen var en eldste av brødrene . Han mente da at det var han som hadde odelsretten og reiste så sak mot major Helm og Elieson . Men Jørgen kunne ikke bevise retten sin og lot derfor saken falle . Fordi Jørgen var en “ fattig mann “ gikk likevel major Helm og Elieson med på en kontrakt med Jørgen om at han skulle ha føderåd av garden . Jørgen døde i 1747 , 56 år gammel , og skiftet etter ham viser at formuen og gjelda var like store ; 34 riksdaler .

Ole Erikssønn Haug brukte garden fortsatt , men trolig brukte hans søstersønn Ole sin del fremover nå . Dette var Nils Nilssønn og var sønn til Nils Jensen Balnes og Mari Eriksdatter.

I 1763 solgte Ole sin del i Heggerenga til en Tosten Eriksen Forkerud for 40 riksdaler . En vet også at Ole Eriksen Haug var en såkalt “ skyss skaffer “ Dette vet man fra følgende rettsreferat i 1763 . Samme våren som Ole solgte Heggerenga havnet Ole i en durabelig slåsskamp med en Håkon Einarsen Berger “ som udi Drukkenskab har begaaet de Excesser nemlig overfaldet og slaget Skydsskafferen Ole Erichsen med et Svøbeskaft , grebet ham i Haaret , skaffet ham til Jorden under sig samt revet og saargiort ham saa han har været blodig i Andsigtet , hvortil ej anden Aarsag eller Andledning skal have været efter 1. Vidnes Forklaring end at Ole Erichsen tiltalede ham fordi han ligeledes slog een anden , nemlig dette Vidne “ Håkon Einarsen Berger måtte bøte 31 riksdaler for denne slåsskampen med vår stamfar Ole .

Ole var blitt enkemann da Ingeborg døde i 1750 , han giftet seg opp igjen med Gunhild Olsdatter Gotland , Grue . Dette ekteskapet var barnløst .

Da Ole Eriksen Haug døde i 1782 , 86 år gammel tok Gunhild føderåd hos stesønnen Johan Olssønn Haug . Han hadde allerede i flere år i forveien tatt over garden etter sin far Ole som da for seg selv og kona hadde holdt unna et lite jordstykke . Dette skulle Johan få bruke mot å gi Gunhild føderåd . Ved dette tidspunkt eide justisråd Morten Leuch Elieson ene halvdelen og kammerjunker Wilster andre halvdelen av Nordre Haug . I 1785 kjøpte Johan Olssønn den parten som Wilster eide for 400 riksdaler . Han klarte å fremskaffe kjøpesummen ved å selge skogen under garden til en G.K.C.Holter for 400 riksdaler .

Andre halvdelen av Nordre Haug ble kjøpt av en Amund Erlandsen , og således ble garden Nordre Haug delt i to .

 

mvh. Bjørn