Arne Myrdals bok "Gamle gårder i Øyestad"

[wangensteen.net]

Arne Myrdal er nok ikke så veldig kjent som bygdebokforfatter, og da han fikk avslag om økonomisk støtte for å skrive og utgi en bygdebok for Øyestad, så tok han ansvar og finansierte prosjektet selv.

Bøkene ble utgitt i 1881, og ble raskt en bestseller, men vakte også harnisk på grunn av sitt kontroversielle innhold

 

Jeg har skrevet av 2 eksempler jeg fant i den ene boken som viser at alt som står i bygdebøkene IKKE bare er kjedelig fakta :-)

 

1. eksempel:

 

I 1905 opprettet xxxx og kona xxxx gjensidig testament. Begge døde mellom 1905 og 1909 og bruket ble overtatt av sønnen xxxxx f. 1873. Han hadde giftet seg med xxxx, datter av xxx

Han hadde i noen år hjulpet foreldrene med gårdsdriften.

Han var ikke så verst til å drive, men mye av tiden gikk med til fest og drikke. Han hadde full besetning på gården. men det ble kona som måtte ta seg av dem. xxxxx likte seg best som hestehandler, og særlig hvis han kunne få noe i mellom på handelen.

Han holdt seg derfor mest på Central hotell i Arendal og i hestestallen som lå på den andre siden av gata.

Da han overtok gården ble det rent ille. Han kom i stor gjeld og opptok mange lån på gården. Etter to år som selveier var del slutt. Gården og besetningen gikk på tvangsauksjon.

xxxxx endte som boms i Arendal

 

2.eksempel:

 

xxx var ingen drivendes kar. Han klarte ikke å leve av gården og han brukte mye mer penger enn bruket kastet av seg. Mye penger ble også sølt bort på festing og uheldige forretninger.

Han måtte stadig ut på lånemarkedet. 11861 pantsatte han gården med 1800 spd. 1864 med 600 spd og 1866 med 1100 spd . til lensmann Lobus.

Etter morens død hadde xxx kjøpt og overtatt bruket til broren xxxx og han var eier av tilsammen I H 2 3/4 ks. i gården fordelt på nr. xxx a og xxx c.

Den siste tiden på gården brydde han seg lite om driften . 11865 hadde han bare l hest og 1 ku. Utseden var I t. hvete, 1/2 t. bygg, 2 t. havre, men han satte hele 14 t. poteter.

Han hadde også en tjenestepike. .

I 1866 var han ved veis ende. Kreditorene gikk på og xxx ble tvunget til å selge gården.

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg visste eg hadde lese om dette før, og limer inn lenka: [#76400] Bygdabøker fram til våre dager - sladderbringere ?

 

Det er sjølvsagt svært betenkeleg å skrive slikt frå nyare tid. På den andre sida, så er jo dette verkeleg historie, i motsetnad til dei vanlege bygdebøkene fulle av namn og årstal: "Xxx f. 1873 g. xxx f. xxx var brukar frå 1905 til 1907, seinare bst. Arendal."

[Arne B. Kristiansen]

Bøkene til Arne Myrdal er både velkjent og vel beryktet for mange . I lang lang tid har det nesten vært umulig å skaffe noen eksemplarer på antikvariater eller annenhånds...

 

Kvaliteten kan vel diskuteres, for den er jo ganske så frist i forhold til mange kjente og kjære personer i bygda....

 

Såvidt jeg husker ble hele opplaget solgt ut kjapt....

[Johan I. Borgos]

På den andre sida, så er jo dette verkeleg historie, i motsetnad til dei vanlege bygdebøkene fulle av namn og årstal: "Xxx f. 1873 g. xxx f. xxx var brukar frå 1905 til 1907, seinare bst. Arendal."

 

Jeg har nå skrevet tretten bygdebøker, alle i en lignende fortellende stil som Myrdal, og sjølsagt hørt mye "som du må ta med i boka". Omtrent ingen slike historier er blitt med, rett og slett fordi det ikke var mulig å verifisere dem. Mest sannsynlig dreide det seg om slarv. Derimot er noen andre "røverhistorier" blitt med fordi det fantes gode kilder til dem, men det var hendinger ingen lenger hadde hørt om. Dersom Myrdal har belegg for alle "godbitene" sine, da er jeg storligen imponert. I motsatt fall vil jeg i hvert fall ikke kalle det "verkeleg historie", da dreier det seg om slarv og myter, det vil si falsk historie.

 

LOW: Det er mulig at "fakta" kan være kjedelige, men de er nå engang de viktigste brukbare byggesteinene vi har for ei historie som lærer oss noe om fortida. Faktisk kan det se ut som Myrdal av og til forteller i strid med fakta: "Den siste tiden på gården brydde han seg lite om driften. I 1865 hadde han bare l hest og 1 ku. Utseden var 1 t. hvete, 1/2 t. bygg, 2 t. havre, men han satte hele 14 t. poteter." De 14 tønnene med poteter hadde neppe satt seg sjøl ...

[Jarl V. Erichsen]

Jeg har både Myrdals og Bråstads bygdebøker for Øyestad stående her i hylla. Nyttig stoff i begge. Men det var jo heftig sjau her lokalt da de var i emning og ble gitt ut. I tillegg til vurderingene rundt hva som er relevant og hva som er støtende slarv, er det jo også et eksempel på hvor dumt det kan bli når både historielag (med engasjerte enkeltmedlemmer) og kommunen ikke klarer å samarbeid og utgir hvert sitt bygdebokverk.....