Sersjant Ole Thomassen (født rundt 1710), bodde i Etne og Kvinnherred

[Knut Bryn]

I det gamle debattforumet etterspurte jeg opplysninger om ei jente med det uvanlige navnet Toretina. Hun var datter av smeden Erik Fredriksen og var født i Årdal i Sogn vinteren 1714 (dpt. 3. april). Moren het Brita. Familien flyttet til Lærdal og videre til Bergen der Toretinas far ser ut til å ha arbeidet ved Alvøen kruttmølle i 1720, men der forsvinner alle spor.

 

Nå har jeg funnet en vielse i Etne som ser interessant ut. Den 21. juli 1737 ble dette paret viet: «Ole Tommesen og Doratina Erichsdatter». De bosatte seg seinere på «Schaten» i Kvinnherad. Dette er vel Skata på Halsnøy (eller kanskje Skata på Tysnesøy?). De fikk i alle fall én sønn:

 

- Erik døpt i Kvinnherad 12. desember 1741. Ole er her omtalt som «Ole Schaten Corporal».

 

Nå trenger jeg hjelp til å finne ut opphavet til denne Ole Thommasen. Mer informasjon om kona Dortina Eriksdatter er selvsagt også av interesse. Jeg har jo ikke noe bevis på at hun er identisk med "min" Toretina. Hun må være død forholdsvis ung. Den 19. oktober 1744 får nemlig Ole kongelig tillatelse til å gifte seg på nytt. Jeg har foreløpig ikke funnet begravelsen av Dortina. Hvis alderen er angitt i kirkeboka, kunne det være en nyttig opplysning. Opplysninger om sønnen, Erik, og evt. andre barn er selvsagt også av interesse.

 

Om Oles senere liv har jeg funnet ut at han fikk en sønn utenfor ekteskap i 1744. Han ble sersjant rundt 1745, og giftet seg i 1745 med en Guri Andersdatter. De flyttet senere til Bergsvågen ved Lukksundet i Kvinnherad. Der døde han i 1777, og skiftet etter ham - som er datert 30. oktober 1777 - bekrefter at hans første kone var «Dortine ErichsDr».

 

Barn med Guri Andersdatter:

 

- Anders døpt i Kvinnherad 2. juni 1744 (uekte). Ole er her titulert som korporal.

 

- Thomas døpt i Kvinnherad (Ølve) 30. april 1747. Ole er her kalt Ole Schaten og titulert som sersjant.

 

- Dortina døpt i Kvinnherad 2. mars 1752. Ole er her omtalt som «Sergiant Ole Thomæson i Bergsvaagen».

[ErlingUtne]

å har jeg funnet en vielse i Etne som ser interessant ut. Den 21. juli 1737 ble dette paret viet: «Ole Tommesen og Doratina Erichsdatter». De bosatte seg seinere på «Schaten» i Kvinnherad. Dette er vel Skata på Halsnøy (eller kanskje Skata på Tysnesøy?). De fikk i alle fall én sønn:

 

 

Eg kan ikkje finne desse namna på Skato i Tysnes (Tysnes 4 s. 618 av Ernst Berge Drange)

[Marie Skålnes]

Skato på Halsnøy høyrde på den tida til Skånevik, Holmedal sokn. Eg finn ikkje Ole Thommesen der. I bygdeboka er nemnd ein Johannes Tomasson som overtok garden etter faren, men bygdebokforfattaren har ikkje funne søsken av denne Johannes.

 

Eg fann heller ikkje Ole Thommesen og kona i namnelista for bygdeboka i Etne, men dei har vel ikkje budd der lenge.

[Gaute Klepp]

Den 25. desember 1735 døypes Erik Ingermundsen i Etne.Foreldrene er Ingemund Olsen og Dorotina Eriksdatter. Fra kirkeboken

[Marie Skålnes]

Då har anten Dorotina vore gift før, eller det er ei anna Dorotina. Eg finn desse to Ingemund Olsson i Etne:

Ingemund Olsson Ingjelsgjerd III 259

Ingemund Olsson Vad IV 236

 

Kanskje nokon har Etnesoga og kan sjekka. Eller nokon kan sjekka på biblioteket etter helga.

 

[Knut Bryn]

Mange takk til Erling, Mari og Gaute for meget nyttige innlegg. Jeg var en tur i Oslo i går og rakk så vidt innom Deichmann før de stengte. Jeg så da først etter om jeg kunne finne Ole Thomassen på Skata/Skato på Halsnøy eller Tysnesøy i de respektive bygdebøker, men fant ingen. Kan det være flere steder i det gamle Kvinnherad som heter no lignende?

 

Gautes funn av Erik Ingemundsen som ble døpt i Etne 25. desember 1735 var overraskende. Lenka til kirkeboka fikk jeg ikke til å virke, men jeg fant dåpen her (nesten nederst på høyre side). Dette tyder på at "Dorotina" bodde i Etne også før hun traff Ole Thomassen.

 

I bygdeboka for Kvinnherad, bd. 4 om Husnes sogn, fant jeg for øvrig "Olav Thomasson (1714-1777)" som bruker av Berge (Vågen) i en periode. Der står det at han hadde disse barna: Erik (f.1739), Erik (f.1741), Olav (f.1744), Anders (f.1744), Thomas (f.1747), Johannes (f.1749), Dortea (f.1752). De som er uthevet, var nye for meg. Av disse er den første mest interessant for meg. Han ble døpt 3. januar 1739 og benevnes «Ole Scaten Corporals barn». Han var vel da helst født i desember 1738.

 

Bygdebokforfatteren skriver for øvrig at Olav Thomasson første kone, Dortina Eriksdatter, kanskje var datter av en tidligere bruker av Berge, nemlig Erik Samsonson, men dette er vel ikke annet en spekulasjon?

 

Til slutt nevner jeg at jeg lette etter gården/bruket Bergsvågen ved Lukksundet, men er usikker hvilken bygdebok den måtte være omtalt. Jeg kunne i alle fall ikke finne den i Kvinnherad-bøkene.

[Gaute Klepp]

Å lese gamle kirkebøker er ikke min sterke side, men jeg tolker at Erik som er døypt 25. desember 1735 er født utenom ekteskap?

Det skyldes at det kanskje kan leses ut av teksten i kirkeboken, at begge foreldrene er nevnt, at moren er nevnt først og at moren er omtalt som Madrorn .

Hva er ei Matron eller Matrone har jeg en oppfatning av hva som menes, men hvilken oppfatning var det på 1700-tallet av denne titelen?

Norsk ordliste:

Oppslagsord Ordbokartikkel

matrone

matro`ne f1 el. m1 (fra lat. 'gift kvinne', av mater 'mor') spøk. el. neds: eldre, fyldig kvinne

 

Jeg legger med lenke til ordliste:

 

http://www.thefreedictionary.com/matron

[Magnar Hjelmeland]

Hei, Bergsvågen ligg nordom Lukksund bru og høyrer vel til Fusa kommune. Mvh Magnar.

[Knut Bryn]

Takk til Magnar for den oppklaringen. Da spørs det om forfatteren av bygdebøkene for Fusa har funnet ut noe om opphavet til Sersjant Ole Thomassen.

 

Gaute trekker fram teksten i kirkeboka fra 1735. Den viser ganske riktig at den første Erik var født utenfor ekteskap. Her er min transkripsjon: «Samme dag blef et uægte barn døbt, Moderen Dorotina Erichsdatter. Barnefaderen Var udlagt at Være Ingemund Ols. soldat». Det står altså ikke noe om "matrone" her. Det var litt synd, for matrone hadde nok en mer positiv betydning på den aktuelle tiden enn i dag. Det ble fra tid til annen brukt om gifte kvinner av borgerlig stand. Man kan lese mer om dette i "Ordbog over det danske Sprog".

[Magnar Hjelmeland]

Hei igjen, Der finst etterkommarar etter Olav Tommason i Kvinnherad og ikkje minst i USA. Den som tok over Vågen etter Olav Tommasson, var Olav Nilson Berge, gift med Dortea Olavsdtr. Vågen. Her kom mine forfedra inn i bilde. Den siste av mine her vare Tore Nilson Berge, utvandra i 1857. Det er opplyst at han skreiv 3 skøyter på eigedommen for lura eventuell odling til neste kjøpar, om det var til noko hjelp. Mvh. Magnar.

[Terje Hatvik]

Hei, Bergsvågen ligg nordom Lukksund bru og høyrer vel til Fusa kommune. Mvh Magnar.

 

 

Garden Bergsvågen i Fusa kommune ligg rett nord om brua over Lukksundet som skiljer Tysnes frå fastlandet (Fusa), nabogarden Biskopshavn ligg syd for brufestet. Garden ligg i Sundvor sokn av Fusa prestegjeld, og låg under Strandvik skipreide. Strandvik var elles utskilt frå Fusa som eigen kommune 1903 - 1964, men er no igjen ein del av Fusa.

[Terje Hatvik]

Garden Bergsvågen i Fusa kommune ligg rett nord om brua over Lukksundet som skiljer Tysnes frå fastlandet (Fusa), nabogarden Biskopshavn ligg syd for brufestet. Garden ligg i Sundvor sokn av Fusa prestegjeld, og låg under Strandvik skipreide. Strandvik var elles utskilt frå Fusa som eigen kommune 1903 - 1964, men er no igjen ein del av Fusa.

 

 

- Her har du vel Ole som oppsitjar i garden Bergsvågen (Oppebørselbok for Rosendalsgodset 1758-1761):

 

http://digitalarkive...4&merk=184#ovre

 

Merk elles at Ole då held seg med ein 'huusmand' i Bergsvågen. Eigaren er sjølvsagt baroniet i Rosendal.

[Terje Hatvik]

... Og i Oppebørselsboka for Rosendalsgodset i 1779 -1780 er ein 'Hiermund' nemnd som brukar i 'Bergsvogen'.

 

http://digitalarkive...4&merk=194#ovre

 

 

Kan det tenkjast at det var ein som vart gift med enkja etter Ole Thommesen, - Guri Andersd. (den siste kona hans) - og som dreiv Bergsvågen ei tid før garden var overléten til ny brukar/ ny generasjon?? Husmannen i Bergsvågen heiter då Carl Anders.

 

Retting:

Teorien min ovanfor er truleg ikkje rett, - så gløym den.

For som det framgår av det neste innlegget mitt her, så flytta husmannen Ole (ifløgje oppebørselsprotokollen for Rosendalsgodset) bort i 1774. Dei som styrte hovedbruket i Bergsvågen_etter_ at Ole Thomassen vart husmann (Aslak, Hendrik og Gjermund/ Hiermund) hadde kan hende ikkje noko til felles med Ole og kona Guri ut over dét at dei alle tydelegvis heldt til i Bergsvågen ei tid.

 

Eit oppslag i bygdebøkene for Fusa og Strandvik vil kanskje vera avklarande i dette høvet.

Endret November 2, 2011 av Terje Hatvik - Os i Hordaland

[Terje Hatvik]

... Og i Oppebørselsboka for Rosendalsgodset i 1779 -1780 er ein 'Hiermund' nemnd som brukar i 'Bergsvogen'.

 

http://digitalarkive...4&merk=194#ovre

 

 

Kan det tenkjast at det var ein som vart gift med enkja etter Ole Thommesen, - Guri Andersd. (den siste kona hans) - og som dreiv Bergsvågen ei tid før garden var overléten til ny brukar/ ny generasjon?? Husmannen i Bergsvågen heiter då Carl Anders.

 

Men allereie i 1764 er Ole oppført som 'huusmanden' i Bergsvogen:

 

http://digitalarkive...9&merk=179#ovre

 

Og det er han i 1769 og i 1774 òg:

 

http://www.digitalar...8&merk=168#ovre

 

Brukaren av hovudbruket i Bergsvågen er ein Aslak i 1764, medan i 1769 og i 1774 er det ein Hendrik: NB! - Sjå merknaden om huusm. Ole i 1774 'bort fløttet i 1774'. Flytta han som gamal mann til éitt av borna sine då?

 

http://digitalarkive...1&merk=181#ovre