Herman Nilsen og kona Barbro Iversdatter i Årdal, tidlig 1700-tallet, hvor kom de fra?

[Terje Tandsether]

Under gjestgivere i Labergs bygdebok for Årdal nevnes en jekteseiler Herman Nilsen og kona Barbro Iversdatter. De eide hus på Tangen, men var innflyttere. De hadde disse barna:

 

1. Gjertrud dp. 6.11.1712, gift med Ingebrikt Johannesen Eldegard

 

2. Iver dp. 2.12.1714, død barnløs

 

3. En sønn dp. 21.5.1716, død barnløs

 

4. Marthe Malena dp. 4.9.1718, var gift men hadde ingen barn

 

5. Anna Maria dp. 20.10.1720, død barnløs

 

6. Herman dp. 25.4.1723, død barnløs

 

7. Aamund dp. 21.10.1725, bruker på Midtun i Årdal og var gift to ganger.

 

Er det noen som vet hvor Herman og Barbro kom fra? Kanskje fra Bergen? Finner en Herman van der Hud og Barbra Mejer gift i Korskirken 31.7.1698. I følge den nyeste bygdeboka for Årdal hadde de også ei datter Marite Hermansdatter gift 1721 med Anders Olsen, men hun må da være flere år eldre enn sine søsken.

[Knut Bryn]

Jeg har ikke så mye å bidra med til knekking av denne nøtta, Terje, men har ikke så mye tro på at Herman van der Hud og Barbra Mejer er riktig par. Denne Herman var i alle fall fadder for sin brors(?) sønn i Bergen i 1716. Se her.

 

Jeg vil tilføye at jeg dessuten er litt skeptisk til at Gjertrud som ble døpt i Årdal i 1712, var datter av gjestgiveren Hermann Nilsen. Hennes far kalles i kirkeboka for "Hermand i Oferdalen". Offerdalen var ikke akkurat et sted å bo for en gjestgiver eller en som hadde ambisjoner i den retningen.

 

Heller ikke Marite Hermandsdatter tror jeg er riktig å koble til Herman og Barbra. Her tror jeg presten har begått en liten skrivfeil. Ved trolovelsen den 10. april samme år skriver han at hun heter "Marithe Hermundsdaatter", og det er nok det korrekte. Det er nemlig det navnet hun ellers opptrer med i kirkeboka.

[Leiv Skjerve]

Årdal i Sogn er mer enn aluminium. På 1700-tallet var det stor aktivitet med utvinning av både kobber og gull.

 

Rundt 60 mann var i arbeid i 20 gruver og 1 smeltehytte – pluss funksjonærer.

 

Det mange håpet skulle bli et gruveeventyr startet en junidag i 1700. To bønder fra Årdal på reinsdyrjakt fant

 

noen steiner med annen farge og vekt enn berget omkring. De våkne karene visste godt om gruvene på Røros og

 

Kongsberg og skjønte at dette var noe spesielt.

 

 

Ryktet om malmen spredde seg og tente både pengefolk og eventyrere. Disse, men også bergkyndige folk, fant raskt

 

veien til den bortgjemte bygda innerst i Sognefjorden med vel 400 sjeler. Resultatet var at den første driften på

 

kobber kom i gang allerede to år etter funnet,

 

 

 

Kvikne Kopperverk kom igang i 1635 med arbeidere fra Thüringen i Tyskland.

 

Blandt de første var:

 

Frants Francke og kona Barbro samt sønneme Andreas, Gulbrand ogg Petter.

 

Andreas var fkr 1610 i Sangerhaüsen og g m Ingeborg Johansdatter fkr 1620.

 

De hadde 5 sønner hvorav 3 antaes reist ut. Deriblandt Iver antatt fkr 1650.

 

Han kan ha dratt til Årdal og være gift kr 1680

 

Fått en datter Barbro Iversdatter kring 1690

 

som ble g m Herman Nilsen kring 1710

 

Barn

 

Gjertrud f 1712

 

Marthe Malena

 

Anna Maria

 

Herman

 

Aamund 1725

 

Marite

 

Malene var et meget vanlig navn i Meldal mens Gjertrud ble ofte nyttet i Rennebu

 

Leiv

[Leiv Skjerve]

Navnet Barbro har fulgt slekten Francke.

 

Jeg har registrert 12 før 1700.

49 før 1800

63 før 1900

 

Leiv

[Knut Bryn]

Barbara, Barbro o.l. kvinnenavn var ikke uvanlige i Sogn på 1600/1700-tallet. Det er derfor ingen spesiell grunn til å tro at hun hadde noen forbindelse til Kvikne bortsett fra at det var kopperverk både der og i Årdal. For ordens skyld: Herman Nilsen hadde ingen tilknytning til Årdal Kopperverk bortsett fra at han trolig kom til Årdal for å høste sin del av alle de pengene som ble tilført bygda pga. verket. Han etablerte nemlig en slags skjenkestue i konkurranse med gjestgiveren på Årdalstangen, Peder Jørgensen Bakke, som selvsagt protesterte iherdig. Herman hadde nemlig ikke noen tillatelse til gjestgivervirksomhet. Protestene ser ikke ut til å ha ført fram for konflikten varte i årevis.

[Terje Tandsether]

Takk til Knut og Leiv for innlegg. Jeg tror heller ikke at Herman og Barbra er de som giftet seg i Bergen i 1698, de hadde jo barn til dåpen så seint som i 1725. Men det ser ut til at det er forbindelser til Bergen. I 1721 stevnet gjestgiveren Peder Bakke Herman Nilsen og kone for begangne skjelsmål på Peder og hans kone. Herman var reist til Bergen men hans kone var hjemme "som nu er paa Værchet". I 1725 stevnet Eskil Loeman av Bergen Herman Nilsen på Tangen for gjeld etter obligasjon av 19.9.1720.

 

Jeg har ikke funnet hverken skifte eller begravelsen til Herman og kona. Barbra levde i 1737 da hun var fadder. Finner ei Barbra NILSDTR. f. ca. 1674 begravd i Årdal 15.8.1751, 77 år.

 

Det er nok riktig som Knut sier at den Marite som giftet seg i 1721 var ei Hermundsdatter og altså ikke hører til her. Men Gjertrud døpt 1712 hører med i denne søskenflokken. Den 29. desember 1792 var det skifte etter enke Marte Hermandsdatter i Årdal som døde over 70 år gammel, hun var til hus hos sin bror Aamund Hermandsen Midtun. Ingen livsarvinger, men tilstede hennes bror og hennes SØSTERSØNN Johannes Eldegard som var hennes arvinger.