Hvem er dikteren?

[Johan I. Borgos]

For noen år siden fikk jeg låne to kladdebøker, begge fylt med en del lange dikt. Hun som kom med dem, hadde ikke skrevet diktene sjøl, men lurte på hvem som i si tid gjorde det. Så langt har jeg ikke svaret, og trenger hjelp. Noen av diktene kan godt være publisert, enten samla eller enkeltvis, derfor håper jeg at noen kjenner dem igjen.

 

Kladdebøkene var blitt liggende igjen i et hus som gjennom heile 1900-tallet hadde mange gjester. Diktene er datert fra 1912 til 1927, så bøkene kan være lagt igjen allerede før krigen. Det finnes ingen navn under noen av diktene eller andre steder i kladdebøkene, men noen stedsnavn kan være nyttige spor.

 

Diktene er skrevet med skrivemaskin, og kladdebøkene er blåpapirkopier. Her er titlene og dateringene:

1. Sommernatt i Bardu (Hundtorp, Bardu, 1912)

2. Havet (Kr.ania, 20/3 - 1914)

3. Siste natt på Katterat (15. august 1916)

4. Tilbakeblikk (11/9 - 1917)

5. Eventyrlandet (Kr.ania, 15/10 - 1915)

6. Vinterkveld i Bardu (Bardu, 18.12. 18)

7. Mot nord (Nordfjordeid, mai 1925)

8. Færøyane (D/S «Lyra», aug. 1926)

9. Nordover (D/S «Vesterålen», 25. juni 1925)

10. Høst (Volda 20, okt. 1927)

11. Høststemning (Volda, okt. 1927)

 

Hva forteller diktene om opphavspersonen?

– Nokså sikkert mann, født før 1895 (antakelig en del år før), død etter 1927.

– Enten var han født i Nord-Norge, eller så bodde han der ei tid.

– Han reiste en godt del, og bodde antakelig i Oslo under første verdenskrig.

– Diktene er tradisjonelle og konkrete, med stødige verseføtter og jamt over sikre enderim.

– Rettskrivinga er i alle diktene et ganske moderne riksmål

– Utforminga av og innholdet i diktene tyder på god utdanning og mye lesning.

– Diktene er mer prega av nasjonale følelser og naturstemninger enn av religiøse tanker.

 

Jeg bruker første verset av diktet «Færøyane» som eksempel:

 

"Lille øyrike som svinner derute

i morgentåken og havdisen blå,

lengselsfullt ser jeg fra gyngende skute

mot dine tinder og berghamrer grå.

Ja, slik lå landet da fedrene så det,

høvdinger barske i løftingen sto.

Normannaviljer og -sinn her fikk råde,

troskapens pakt de beseglet med blod."

 

Først antok jeg at diktene var skrevet av Olaus Fredrik Dreyer (1873 – 1956). Han var fra Øksnes, og antakelig ofte gjest i huset der kladdebøkene blei funnet. Dreyer skreiv mange dikt, og noen finnes i samlinga «Tuntreet», som UL «Varden» ga ut i 1952.

 

Men «Tuntreet» inneholder ingen av diktene som står i kladdebøkene, dessuten skreiv Dreyer vanligvis på nynorsk (jeg kjenner bare ett unntak). Men aller viktigst, han oppholdt seg i Amerika fra 1910 til 1930, ifølge forordet i diktsamlinga.

 

Jeg har lest Kari Pålsruds bibliografi over nordnorsk skjønnlitteratur fra ende til annen, men ikke funnet noen opplagte kandidater. Sjøl om bibliografien antakelig dekker det meste, er det likevel klart at noen forfattere/diktere ikke er med. Olaus Fr. Dreyer mangler, årsaken er nok at «Tuntreet» blei utgitt på av et ungdomslag og bare solgt lokalt.

 

Den mest sannsynlige forklaringa på at ingen god kandidat byr seg fram, er antakelig at han som la fra seg kladdebøkene, aldri ga ut noe mellom to permer. Likevel regner jeg med at såpass veldreide dikt er blitt trykt en eller annen gang i blad eller aviser. Og jeg har sett at det finnes personer med god litterær hukommelse på forumet!

[Egil Russøy]

Eg har ikkje noko direkte svar til deg, men eg har sett litt på desse dampskipa. Både D/S Lyra og D/S Vesterålen er namn som er brukt på hurtigruteskip, men eg ser at D/S Lyra blei seld i 1913 til Tyrkia og denne blei torpedert i 1915.

 

Så ser eg at Det Bergenske Dampskibsselskab i periodar dreiv rutetrafikk til Færøyane og Island med kombinerte laste og passasjerbåtar. I 1925 kjøper dei inn eit skip som dei omdøyper til DS Lyra, og set inn i denne ruta. Når diktet som var skrive på DS Lyra heiter Færøyane, så må det vel være denne båten diktaren tok i august 1926, men om det var tur eller retur, er vel ikkje så godt å seie.

 

Eg vil vel tru at det ikkje var så ofte båten gjekk i rute. Ut frå rutehefte frå 1930 i vedlagde link, ser det ut til at det då var ca. 2 turar i månaden, men eg er usikker på kor tid dette gjaldt frå. Det skulle då bety at det truleg berre var snakk om ein eller to turar i august 1926. D/S Lyra skal ha hatt 51 køyeplasser på første klasse og 34 på tredje (Den hadde kun 1. og 3. klasse). Det var vel då maksimalt 85 passasjerar om bord på kvar tur.

 

Her er eit par linkar: http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&spraak_id=1&ptype=single&art_id=106760

http://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABLyra%C2%BB

 

Kanskje kan være mogeleg å finne fram til kandidater gjennom passasjerlista, dersom det finnes slike? Kor dei evt. skulle finnast veit eg ikkje, men kanskje kan Statsarkivet i Bergen være til hjelp

 

mvh Egil

[Johan I. Borgos]

Interessant spor - takk! Jeg skal prøve å finne ut om passasjerlister finnes.