Gå til innhold
Arkivverket

LENSEGRAV/PRESTHOLT/HOLTAN/VRÅLSTAD


Ole Petter Eriksen
 Del

Recommended Posts

Jeg søker med dette forfedrene til Ingeborg Ellingsdatter 1637-1711 gift 1654 med Andsteen Lie under Lensegrav 1628-1699. Vedkommende var født på gården Prestholt i Nesherad. I diverse anetavler finner jeg Elling Anundsen født Holtan 1585, gift 1614, død Vestre Prestholt 1643, fikk en sønn Anund 1615-1678. Det er meget nærliggende å tenke seg, at Elling også er far til Ingeborg. Jeg har dog ikke funnet noe skifte etter Elling Anundsen. Det foreligger svært mange skifter/tinglysninger, vedrørende Vestre Prestholt og Holtan i de 2 første skifteprotokoller i Nedre Telemark sorenskriveri og Bamble. Anund har en yngre bror ved navn Knud. Anund ble gift med Ingebor Høljesdatter, og fikk 3 barn; Kittil død 1690, Guri, Elling død 1723(han befinner seg i Danmark på 1670-80-tallet, jfr. skifter).

Knud Ellingsen død 1698 gift (1687; flere eiendomsoverdragelser 1688) Gunnild Ellingsdatter (datter av lagrettsmann Elling Aastesen død 1665(skifte Holtan), trolov.des.1654, gift 19 tr.1655 Liv Knudsdatter, barn: Knud, Hellich, Gunnild). Angående Holtan er det Kittil Anundsen født 1580-tallet ? død 1642-1646 på Holtan. Han ble gift 2 ganger; første hustru ukjent. De fikk Anund Kittilsen 1641-1687 gift med Liv Knudsdatter; barn Kittil, Torald, Elling, Torbjør, Åse, Ingeborg. Kittil Anundsen`s neste hustru het Aslaug (som står som eier sammen med stesønnen Anund Kittilsen, jfr skattematrikkelen 1647. Anund Kittilsen`s farfar; Anund Kittilsen står som innehaver av Vestre Prestholt og Holtan i jordboka anno 1615, hvor Torbjørn Jørgensen Vrålstad har pant i begge eiendommer (gjennom sitt giftemål med Liv Anundsdatter, noe han også har i 1647). Innlegget blir nå langt, men ønsker vertifisering ang. Ingeborg Ellingsdatter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Ole Petter, og takk for opplysningen om Anund Kittelsen Holtan, og hans eierskap i 1615. Jeg har en spesiell interesse av Liv Anundsdatter, og undrer på om du kjenner mer til Liv og Torbjørns barn ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Ole Petter, og takk for opplysningen om Anund Kittelsen Holtan, og hans eierskap i 1615. Jeg har en spesiell interesse av Liv Anundsdatter, og undrer på om du kjenner mer til Liv og Torbjørns barn ?

Jeg takker så meget for tilbakemeldingen. Jeg har tilsvarende interesser som deg, vedrørende dette paret (samt hustru nummer 2 Sigrid Bjørnsdatter, jeg har svært mange aner etter begge hustruer Av Torbjørn Jørgensen).

Problemstillingen før man går løs på dette, er at det må sees i en større sammenheng (man må også ha medt paret Eilev Solberg, og hans hustru angivelig Torbjørn Jørgensen`s søster Taran). Dette blir meget omfattende, og fortjener nok et nytt emne. Jeg vil likevel gjøre et forsøk vedrørende dette. Ved å ha et utgangspunkt i Olav Sannes bygdebok, skal Liv 1588-1624/5, og Sigrid ca 1600-1688. Ders avkom Halvor 1615?, Kari 1618/20-1660,Liv 1630- Jørgen 1630-1667, Anund 1630-1680, Bjørn 1635-1701, Taran 1636-1694, Aslaug 1643-1699, Thor 1646-, en datter gift med Torvild Aase og en datter gift med Halvor Bjørnsen.

Halvor, Thor, en datter gift med Harald Bjørnsen, finner man lite om, så søkelyset blir på de andre (sønner og døttre). I forhold til avkom etter Liv, er det 3 aktuelle personer Kari, Liv og Anund. Hvorvidt Kari 1618/20-1660 (gift 1643? med prestesønnen Peder Tygesen Finneid 1616-1686), er jeg meget usikker på om hun var datter til Torbjørn. Olav Sannes beskriver (dramatisk), at hun ble forhekset av en trollkjerring 1659 (som senere ble ble brent på bålet). Jeg forsøkt å finne patronymet til Kari, ved å sjekke tingbøker (dog uten hell, her må jeg nok ta en tur til Oslo. Universitetet i Oslo har et prosjekt, som kalles "Tingbokprosjektet". Dette prosjektet tar for seg hekseprosessene i Norge, men er ikke tilgjengelig for utenforstående. Det statistiske materialet, samt likviderte hekser (menn/kvinner) er tilgjengelig. Det foreligger relativt få prosesser i Telemark og Vestfold på 1600-tallet, og kun en relatert til Drangedal (som fanget min interesse). Sakens utgangspunkt var Drangedal, men ble ferdigbehandlet i Skien 1662 (med dødelig utgang). Kvinnen`s navn var Ingrid Eriksdatter. Ved å sjekke ut rettergangsmateriale, vil man også få frem fornærmedes navn. Med litt tid, vil jeg finne ut av dette (men inntil videre, lar jeg Kari stå "åpen". Vedrørende Liv 1630- gift (1642-45?), på bakgrunn av etterkommere) med Knud Eilevsen Solberg/Tveit (som skal være sønn av Taran (søster til Torbjørn; noe hun da ikke kan være (slekt 2 ledd), er det nærliggende å tro at hun er førstefødte kvinne (etter Liv Anundsdatter`s død, vanlig kotyme ved navnevalg, dog kan Liv ha mistet sitt liv i barselseng (også dette vanlig kotyme ved navnevalg). På bakgrunn av alder ved giftemål/avkom er hun nok født 1625-1628. Kari(far/mor) og Liv`s mor, er med andre ord usikkert. Den siste personen Anund (1632-1680) gift med Aase Nielsdatter 1622-1698, kan umulig være født i 1632 (mormonerne har endret dette til 1620, noe nærmere). Jeg har sjekket jordbøker/skattematr. 1615-1647, folketelling i 1660-årene og skifteprotokoller, vedrørende Sandvik/Vrålstad. Anund skal i følge folketellingen 1664 være født i 1615, som bruker av Sandvik (som hans far Torbjørn eier, gammelt Vrålstad-gods). Tilsvarende forhold finner man i skattematr. anno 1647. Han må være gift (1645-49), da hans eldste sønn Gunner(Gunder) er oppført som bondesønn (født 1650). Anund flytter senere til Vrålstad,hvor hans og hans hustru Aase dør. De får bla. også 2 sønner Halvor 1654-1701 og Lars 1657-1738, som blir på Vrålstad (samt dems sønner Stian og Anund). Gunner overtar Sandvik, og får flere barn (derav Elling som dør 1738, hans brødre er da døde. Hans fettere Stian og Anund Vrålstad blir da verger for hans mindreårige barn. Bamble sorenskriveri skifteprotokoll I 3B (del 2) side 352a.

Barn av ekteskap 2; Jørgen, Bjørn og Taran(Thori) er ok. Aslaug 1643-1699? gift 1663 med Tollef Torbjørnsen Stensland 1638-1 tr.1712, er mildt sagt svært usikkert. Tollef døde ikke som enkemann og Aslaug døde ikke 1699. Den som døde 1699 (gravlagt 2 januar 1700, født i 1643), var Aslach Stensland (Torbjørnsen). Skifte på Stensland 2/6-1700, Bamble sorenskriveri skifteprotokoll 2 side 158b. Tollef kan godt ha vært gift med en Aslaug, men hvilken? Angående en datter gift med Torvild Aase, må også være feil.Her foreligger det mange indisier, nevner en : Torvild Larsen Aase trolover seg nov.1720 og gifter seg oktober 1721 (Drangedal 1 kirkebok kronologisk liste side 44+45) med Aasild Jørgensdatter Bustrak. Disse skulle da ha vært beslektet i 3 ledd, noe som overhodet ikke nevnes. Torvild`s mor er Kirsten Torvildsdatter, datter av Torvild Aase. Aasild`s far er Jørgen Bjørnsen, sønn av Bjørn Jørgensen Bustrak. 3 ledd (oldefar/oldemor)for Torvild og Aasild, vil da være Torbjørn Jørgensen Vrålstad og Sigrid Bjørnsdatter. Ergo feil angående Torvild Aase`s hustru.

Jeg vil avslutningsvis nevne på en datter, av Torbjørn Jørgensen Vrålstad`s 2 ekteskap. Hun ble tidlig vanfør og hennes bror Bjørn Jørgensen Bustrak, sørget for hennes ve og vel. Hennes navn Anne 1639-1711 (nevnes i skifter på Bustrak, hvor hun bodde). Noen flerenyttige skifter til slutt (dog ikke fullstendig) Bamble sorenskriveri skifteprotoll 2 side 57a, 65b, 254b, 205a (her refereres det også til skifte til Torbjørn Jørgensen og Sigrid Bjørnsdatter, av 19/8-1667 (de levde fortsatt ved dette tidspunkt, men Torbjørn dør kort etter). Jeg håper mitt innlegg ga enkelte avklaringer- mvh Ole-Petter Eriksen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Ole-Petter, og tusen takk for denne fyldige redegjørelsen. Når du nevner Bjørn Jørgensen Bustrak, går jeg ut fra du mener Bjørn Torbjørnsen ? Og ellers er det vel ikke en umulighet at Liv Torbjørnsdatter giftet seg med Knud Eilevsen Solberg, selv om de var søskenbarn ? Det finnes nok av slike ekteskap i mitt distrikt, også på den tiden :-)

 

Mvh

Helge Berntsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg søker med dette forfedrene til Ingeborg Ellingsdatter 1637-1711 gift 1654 med Andsteen Lie under Lensegrav 1628-1699. Vedkommende var født på gården Prestholt i Nesherad. ....

 

Hei,

 

hvilke kilder har du på "Andsteen Lie under Lensgrav" og på at Ingeborg Ellingsdatter er fra Prestholt i Nesherad?

Kan vi anta at "Lie under Lensegrav" er i Bø i Telemark?

 

Mvh

Ole Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Ole-Petter, og tusen takk for denne fyldige redegjørelsen. Når du nevner Bjørn Jørgensen Bustrak, går jeg ut fra du mener Bjørn Torbjørnsen ? Og ellers er det vel ikke en umulighet at Liv Torbjørnsdatter giftet seg med Knud Eilevsen Solberg, selv om de var søskenbarn ? Det finnes nok av slike ekteskap i mitt distrikt, også på den tiden :-)

 

Mvh

Helge Berntsen

Hei igjen Helge, tusen takk for din korrigering. Det var selvsagt Bjørn Torbjørnsen Bustrak, som tok seg av sin søster Anne Torbjørnsdatter (i siste avsnitt av mitt innlegg, det andre er korrekt).

Hva du nevner angående ekteskapet mellom Liv Torbjørnsdatter og Knud Eilevsen Solberg, så var jeg muligens litt bastant (muligheten er der), er dog meget skeptisk. Vedrørende ekteskapet av Eilev Solberg og Taran Jørgensdatter, sjekker jeg ut Sauherad og Lårdal (men dette kan ta litt tid, mye å sjekke eierforhold/odelsgods/pant osv).

Takker så meget for ditt innlegg. mvh Ole-Petter Eriksen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

 

hvilke kilder har du på "Andsteen Lie under Lensgrav" og på at Ingeborg Ellingsdatter er fra Prestholt i Nesherad?

Kan vi anta at "Lie under Lensegrav" er i Bø i Telemark?

 

Mvh

Ole Bjørn

Takker så meget for din henvendelse. Ingeborg Ellingsdatter blir gravlagt 23 tr. 1711, det står hvor hun bodde, hvor hun var født, når hun giftet seg, alder, barn 4 sønner/5 døttre.

Barnas navn er Elling (Lensegrav død 1728), Christen (Singusdal), Lars, Halvor, Ingeri, Aaste, Life, Tore og Ellen. Vi kan ikke anta at Lie under Lensegrav er i Bø i Telemark.

Litt vedrørende Lensegrav; Skattematr. anno 1647 er Gunild oppsitter (Eilev Solberg har pant), Lensegrav består også av 2 rydningsplasser (begge ved navn Lie), samt en seter ved navn Aas. Ved folketellingen 1664; er Halvor Rasmussen (gift med Aslov Halvorsdatter) oppsitter, han har en sønn ved navn Weymund (som dør ugift og barnløs 1715). Det er også nevnt 3 husmenn under Lensegrav; Andsteen 28 år, Lauritz 60 år og Oluf 70 år. Jeg tviler litt på, at Lauritz/Oluf er far til Andsteen (på bakgrunn av navnevalg av hans sønner, derfor uten patronym). Hans sønn Elling nevnes (i forbindelse ved Weymund`s død), som bruker av halve Lensegrav. Etter Elling`s død 1728, blir Niels Halvorsen hovedbruker (kommer fra Vefall, men er opprinnelig fra Hondolt og gift med Maren Christensdatter opprinnelig fra Vaaje). Joen Nielsen blir hovedbruker etter at han gifter seg i 1734.

Ved innskrivelse av manntallet i 1763 (ministerialbok 2 1733-1753, annen liste side 131-132), finner man Joen Nielsen (dør dette året) med barn side 131, samt barnebarn av Andsteen Lie under nedre Lie under Lensegrav (Lie er nå oppdelt i øvre og nedre, under Lensegrav). Det foreligger mange skifter vedrørende disse familier under : Lensegrav, Singusdal, Vaaje, Nordre Lone (Rui)og Naas. Jeg håper svaret mitt ble avklarende, vedrørende Lie under Lensegrav i Drangedal. mvh Ole-Petter Eriksen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppklaringen mhp kilde.

Begravelsen til Ingeborg Lie finnes da her:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7848&idx_id=7848&uid=ny&idx_side=-74

 

Det er også greit å vite at det dreier seg om Lie og Lensegrav i Drangedal.

Var ikke selvsagt etter første innlegg.

Det finnes både Lie og Lensegrav i Bø også.

 

Mvh

Ole Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppklaringen mhp kilde.

Begravelsen til Ingeborg Lie finnes da her:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7848&idx_id=7848&uid=ny&idx_side=-74

 

Det er også greit å vite at det dreier seg om Lie og Lensegrav i Drangedal.

Var ikke selvsagt etter første innlegg.

Det finnes både Lie og Lensegrav i Bø også.

 

Mvh

Ole Bjørn

En liten korreksjon av meg selv i mitt svar; far til Andsteen kan meget vel ha vært Lauritz

Begrunnelse; navnet Lauritz var brukt flittig (ved flere gårdsbruk i Drangedal; bla. Vølstad, Lensegrav, Ø. Vefall og Y. Vefall) fra slutten av 1500-tallet, men på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet endres dette til navnet Lars.

Dette gjelder ikke bare navnet Lauritz, men også svært mange andre navn. Eksempler; Oluf blir Ole, Margit blir Marthe, Aase blir Aaste, Maren blir Mari/Maria, Tiøstol blir Kystold, Steinar blir Stener osv osv.....

mvh Ole-Petter Eriksen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 måneder senere...

En liten korreksjon av meg selv i mitt svar; far til Andsteen kan meget vel ha vært Lauritz

Begrunnelse; navnet Lauritz var brukt flittig (ved flere gårdsbruk i Drangedal; bla. Vølstad, Lensegrav, Ø. Vefall og Y. Vefall) fra slutten av 1500-tallet, men på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet endres dette til navnet Lars.

Dette gjelder ikke bare navnet Lauritz, men også svært mange andre navn. Eksempler; Oluf blir Ole, Margit blir Marthe, Aase blir Aaste, Maren blir Mari/Maria, Tiøstol blir Kystold, Steinar blir Stener osv osv.....

mvh Ole-Petter Eriksen smile.gif

Patronymet til Andsteen er Larsen Lie under Lensegrav. Han betaler skatt som husmann i Drangedal 1661 (Ansteen Laursen). Lensregnskapet for Bamble; Bok L0048/0003/0001.

Lensegrav gård i Drangedal forundrer meg. Ved siden Lie, har man også gården Beraas. I følge Sannes-bygdebok; skal Liv Tollefsdatter Stensland (datter av Tollef Torbjørnsen Stenland og Aslaug Torbjørnsdatter Vrålstad) ha vært gift med Lars (Aslachsen?) Beraas. Medfører dette riktighet, faller noen biter på plass (med enkelte korrigeringer).

Vedrørende Beraas; Aslach betaler skatt som husmann 1661, anno FT 1664 er Aslach oppført som bonde. Den neste på Beraas man finner er Lars gift med Liv, ekteparet får 2 barn 1699-1701 Knud og Aslach.

Vedrørende Stensland; som tidligere nevnt dør ikke Tollef Torbjørnsen som enkemann anno 1712. Av hans barn som fører slekten videre er; Torbjørn 1666-1701 (hans datter Anne gift med Jon Torsen blir oppsittere av Stensland), Anne 1670-1714 og Liv Beraas død 16 p Tr. 1755 (uten alder). Tollef sine 2 andre sønner har jeg ikke funnet, dog hans 2 andre døttre; Aslov 1678-1699 og Aase 1687-1699. Tollef sin kone Aasil 1642-1726 dør på Beraas, som Liv Beraas sin moder 84 år. Aasil-navnet brukes/oppkalles videre på Beraas. Endelig vetifisering av Sannes sin hypotese, vedrørende Stensland/Vrålstad, har jeg ikke. Dette er ikke en av mine aner, men jobber nå med en oversikt over Torbjørn Jørgensen Vrålstad sine barn (som førte slekten videre) av hans 2 ekteskap. Dette vil medføre et nytt emne.

Jeg vil sette stor pris på tilbakemelding vedrørende Stensland/Vrålstad- og Beraas-forbindelsen.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Patronymet til Andsteen er Larsen Lie under Lensegrav. Han betaler skatt som husmann i Drangedal 1661 (Ansteen Laursen). Lensregnskapet for Bamble; Bok L0048/0003/0001.

Lensegrav gård i Drangedal forundrer meg. Ved siden Lie, har man også gården Beraas. I følge Sannes-bygdebok; skal Liv Tollefsdatter Stensland (datter av Tollef Torbjørnsen Stenland og Aslaug Torbjørnsdatter Vrålstad) ha vært gift med Lars (Aslachsen?) Beraas. Medfører dette riktighet, faller noen biter på plass (med enkelte korrigeringer).

Vedrørende Beraas; Aslach betaler skatt som husmann 1661, anno FT 1664 er Aslach oppført som bonde. Den neste på Beraas man finner er Lars gift med Liv, ekteparet får 2 barn 1699-1701 Knud og Aslach.

Vedrørende Stensland; som tidligere nevnt dør ikke Tollef Torbjørnsen som enkemann anno 1712. Av hans barn som fører slekten videre er; Torbjørn 1666-1701 (hans datter Anne gift med Jon Torsen blir oppsittere av Stensland), Anne 1670-1714 og Liv Beraas død 16 p Tr. 1755 (uten alder). Tollef sine 2 andre sønner har jeg ikke funnet, dog hans 2 andre døttre; Aslov 1678-1699 og Aase 1687-1699. Tollef sin kone Aasil 1642-1726 dør på Beraas, som Liv Beraas sin moder 84 år. Aasil-navnet brukes/oppkalles videre på Beraas. Endelig vetifisering av Sannes sin hypotese, vedrørende Stensland/Vrålstad, har jeg ikke. Dette er ikke en av mine aner, men jobber nå med en oversikt over Torbjørn Jørgensen Vrålstad sine barn (som førte slekten videre) av hans 2 ekteskap. Dette vil medføre et nytt emne.

Jeg vil sette stor pris på tilbakemelding vedrørende Stensland/Vrålstad- og Beraas-forbindelsen.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

En liten forglemmelse fra min side. Jeg vil også ta med (i samme emne) en evnt. søster av Torbjørn Jørgensen Vrålstad; Taran Jørgensdatter sitt ekteskap med Eilev Solberg og dems barn. Håper dog på respons vedrørende Stensland/Vrålstad

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...

Dere flinke slektsgranskere vil muligens ha glede av, Finn Holdens slektsbok som omhandler Finneid, Solberg, Vrålstad m.m. veldig ok bok som jeg har hatt god nytte av.

Peder Tygesøn Finneid skal være min 8 x tipp og jeg har ikke funnet Søren Pedersøn Romnes som sønn, men det kan jo hende at han er det.

 

Med hilsen Britt Nilgard Skien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere flinke slektsgranskere vil muligens ha glede av, Finn Holdens slektsbok som omhandler Finneid, Solberg, Vrålstad m.m. veldig ok bok som jeg har hatt god nytte av.

Peder Tygesøn Finneid skal være min 8 x tipp og jeg har ikke funnet Søren Pedersøn Romnes som sønn, men det kan jo hende at han er det.

 

Med hilsen Britt Nilgard Skien

Hei

Jeg takker for innspill, samt melding. I og med at dette er noe utenfor emnet, har jeg besvart din melding.

Jeg har ikke lest den nevnte boka til Finn Holden, men regner med at min melding vedrorende Finneid/Vraalstad ikke samsvarer med innholdet i boka (opphavet til Peder Tygesen sin kone Kari).

Vedrorende Soren Pedersen Romnes sitt opphav, har jeg ingen formening om (dog noen tips gift ca 1674 til Nordbo i Nissedal).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4.8., 5.8. og 18.9. 1730 var det lagting på vestre Rommenes som behandlet en tvist om odelsinnløsing på samme gård.

http://arkivverket.no/URN:rg_read/30448/181/

Kfr sidene 159b, 160b og 172.

 

Her omtales blant annet salget av hele (3 løber smør med bøxel) vestre Rommenes fra Søfren Pedersen Nordbøe udi Nissedal til sal: Borgermester Hercules Weyer datert 12.8. 1689, tinglyst 29.10. samme år, for 400 rdr.

 

Mvh

Ole Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.