Et sølvbeger med inskripsjonen "Ovidie Christine von Gabel", nevnt i skifte 1716 - dåpsgave?

[Grete Singstad]

I debatten Sorenskriver Niels Wisløff (c1678-1753) og hans to hustruer; Regina Marie Celius og Christiane Riis – kommer det fram av arveskiftet etter Regina Marie Celius i 1716 at det i boet var et 8 lodd tungt sølvbeger med inskripsjonen Ovidie Christine von Gabel, (fra innlegg nr. 38).

 

Det kjennes per i dag ingen slektsforbindelse mellom familiene, og derfor er et slikt funn interessant.

 

Spørsmålet blir derfor hvordan begeret kunne havne i dette boet?

 

Kan sølvbegeret blitt gitt som dåpsgave/faddergave – hva var vanlig å gi i dåpsgave i embetsmannskretser på 1700-tallet?

 

 

Skiftet etter Regina Marie Celius i Land, Oppland finnes på wangensteen.net: Skifte 1716, sølvbegeret er nevnt på side 6 og 127.

[Trond Arild Hansen]

En annen forklaring kan være at Ovidie Christine von Gabel var skyldig noe til Regina Marie Celius eller sorenskriveren. Sølvbegeret kan jo ha fungert som betaling av gjeld?

[Grete Singstad]

Jeg har også tenkt at sølvbegeret kan ha vært betaling for utestående gjeld.

 

Ovidia Christine von Gabels foreldre var visestattholder Fredrik von Gabel og Anne Juul, og hun var gift med amtmann Iver von Ahnen. Det gikk nedover økonomisk med Iver von Ahnen, og ved sin død i 1722 hadde han tapt hele formuen sin. Så kanskje er det han som har betalt gjeld til sorenskriver Niels Wisløff - kanskje etter Ovidia Christine von Gabels død i 1709?

 

------

 

Når det gjelder gammelt sølvtøy generelt, fant jeg en interessant debatt på gamle Brukarforum - 61260: Initialer og navn på sølvtøy i skifter. En ressurs for å finne aner, eller?

 

Jeg siterer innlegget til Harald Linde-Nielsen, skrevet i 2008, som inneholder mange interessante opplysninger:

 

 

"Hei, Jeg driver en gulsmed i Stokke i Vestfold. Tenkte jeg kunne bringe inn noen momenter til dette tema.

 

I mitt arbeid som taksator av smykker kommer jeg borti både smykker og sølvbestikk som er svært interesante i forhold til det ovennevnte.

 

Sølvbestikk er ofte enkelt å datere både ved hjelp av stempler og ved hjelp av utforming. I Norge har vi gjennom lang tid blitt styrt av konger. Dette har gjort at samfunnsstrukturen og regelverket for penger og verdifulle metaller har hatt en stor grad av kontinuitet. Dette forenkler dateringen av spesielt sølv i spesielt Norge. Allerede i 1314 påbød kong Haakon IV stempling av sølv som garanti for kvalitet og godt håndverk.

 

Tradisjonene for sølv er omlag like lang historie som det vi har mulighet til å finne ut ved normal slektsgransking via tilgjengelige kirkebøker.

 

Når det gjelder verdien av gammelt sølv i forhold til inngraverte initialer, kan det hele bli litt komplisert. Tradisjonene har stått sterkt; spesielt i Norge. I Sverige har f.eks. ikke sølv vært allemanseie i samme grad.

 

Sølv og andre verdifulle metaller har i store deler av verden vært å regne som en valuta. Altså en sikkerhet for fremtiden og et betalingsmiddel.

 

Her kommer noen momenter som bør vurderes i fohold til slektsforsking: - Sølv har ofte fulgt som medgift fra mor til eldste datter, evt. første gifte datter. Dette gjelder ofte, men langtfra alltid! - Fordi sølv har fungert som betaling, har det ofte fungert som pant for andre varer og tjenester, og derfor som siste utvei for fattige familier. - Der en av partene døde, kunne sølv brukes til å løses fra gjeld. - Sølv har ofte blitt gitt som gave fra en eller flere personer i nær familie til dåp, konfirmasjon og ikke minst bryllup. (Oftest i form av en skje ved dåp og konfirmasjon) - Sølv ble ofte forsøkt holdt unna i skifter da det hadde så stor personlig verdi, netopp på grunn av arv. Dette har bidratt til at flere gjennstander enn man skulle tro har gått i arv og ikke havnet i hendene på fremmede. (dette kunne selvfølgelig være straffbart om det ble oppdaget om man f.eks. var leilending)

 

Som du ser er muligheten for at slekt kan spores opp og knyttes til spesielle datoer innen rekkevidde, men ingen selvfølge.

 

Norges Gullsmedforbund kan bidra til å hjelpe med literatur. www.gullsmed.no

 

Lykke til m.v.h. Harald Linde-Nielsen"