Hvilken kornsort har sin utbredelse lengst mot nord?

[Reidar Oddløkken]

Er det noen i forumet som kjenner til hvilken kornsort som vokser lengst mot nord i Norge av kornsortene havre, bygg og rug?

Jeg tenker havre som den mest hardføre, men mulig jeg tar feil?

 

På forhånd takk

[Chris Bingefors]

I Sverige är det "korn" = bygg på norsk

[Reidar Oddløkken]

I Sverige är det "korn" = bygg på norsk

 

Tusen takk Chris, da er det sikkert bygg i Norge også? :)

[Tore S. Falch]

Ifølge Store Norske Leksikon dyrkes bygg helt opp til Alta på 70 grader nordlig bredde.

[Reidar Oddløkken]

Ifølge Store Norske Leksikon dyrkes bygg helt opp til Alta på 70 grader nordlig bredde.

 

Takk igjen til Thore, har jo glemt å sjekke den kilden :)

 

Egentlig rart at ikke havren også dyrkes så langt nord, den har jo ingen problemer som fòrvekst i 8-900 meters høyde i fjelltraktene?

[Sigbjørn Sandsmark]

Og her i "syden" V Agder dyrket de Kappsed,det vil si en blanding av kornsorter,som vokste om kapp. Da fikk de altid avling av det kornslaget som klarte seg best.

[Tore S. Falch]

Egentlig rart at ikke havren også dyrkes så langt nord, den har jo ingen problemer som fòrvekst i 8-900 meters høyde i fjelltraktene?

 

Ifølge samme kilde dyrkes havre nord til Salten på ca 68 grader nordlig bredde.

[Reidar Oddløkken]

Og her i "syden" V Agder dyrket de Kappsed,det vil si en blanding av kornsorter,som vokste om kapp. Da fikk de altid avling av det kornslaget som klarte seg best.

 

Sikkert ikke dum metode, da var de i hvertfall sikker på å få en avling av ett eller annet?

 

Ifølge samme kilde dyrkes havre nord til Salten på ca 68 grader nordlig bredde.

 

Ok og takk, men fremdelse rart at den ikke kan dyrkes lenger nord, har det noe med jordsmonn, klima osv. å gjøre, for det er da sikkert like frodig mange steder i Nord-Norge som i fjelltraktene i Sør-Norge, og den trenger jo ikke mer en ca. 65-70 dager på å vokse til en avling.

[Johan I. Borgos]

Korngrensa har endre seg mye de siste tusen årene. Tre faktorer har spilt inn: 1) Kornslag, 2) årsmiddeltemperatur, 3) høstingsteknologi. Årsmiddelen lå høgt fram til omlag 1300, så kom den lille istida, som ga seg på 1700- eller 1800-tallet. Moderne innhøstingsmetoder krever mer fullmodent korn enn de gamle metodene, og har sendt korngrensa sørover igjen.

[Reidar Oddløkken]

Korngrensa har endre seg mye de siste tusen årene. Tre faktorer har spilt inn: 1) Kornslag, 2) årsmiddeltemperatur, 3) høstingsteknologi. Årsmiddelen lå høgt fram til omlag 1300, så kom den lille istida, som ga seg på 1700- eller 1800-tallet. Moderne innhøstingsmetoder krever mer fullmodent korn enn de gamle metodene, og har sendt korngrensa sørover igjen.

 

Akkurat og takk Johan, da er det noen faktorer som spiller inn, og kanskje årsmiddelen nå er på tur oppover igjen?

[Johan I. Borgos]

Akkurat og takk Johan, da er det noen faktorer som spiller inn, og kanskje årsmiddelen nå er på tur oppover igjen?

 

Joda, men sjøl om den mulige korngrensa kryper nordover, så sørger innhøstingsmetodene (og kanskje jordbrukspolitikken) for at mulighetene ikke blir utnytta.

[Reidar Oddløkken]

Joda, men sjøl om den mulige korngrensa kryper nordover, så sørger innhøstingsmetodene (og kanskje jordbrukspolitikken) for at mulighetene ikke blir utnytta.

 

Sikkert riktig, det er vel noe med det :)

[Helge Bjerkevoll]

Det skjer jo litt på dette område også i nord:

 

http://nordnorge.lr.no/fagstoff-til-grovf%C3%B3rskolen/21-dyrking-av-korn-til-krossing/21-dyrking-av-korn-til-krossing

 

http://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:QP3oiC4a6OwJ:nordland.lfr.no/default.asp%3FWCI%3Dfile%26WCE%3D4330+korn+vekst+nord+norge&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEESjfAMGrqksFYnuHhOZaqY4JaZJ6UdCnXFT7lzKJTLF7N0_yyKi1OCIwBC0PaR4JuzlzzydrPBYe1_7L5BnxJ28QAB3W8KdYrzrGaZmHxoP24UzWWzqCz0g4wuG3CiOPWzUhMcK7&sig=AHIEtbR89iAPg477Ak9upBmIU7FNgFznkQ

 

Er spent på om den siste linken virker.

[Johan I. Borgos]

Den siste linken virka ikke, Helge, i hvert fall ikke hos meg. Uansett, jeg er nokså sikker på at teoretisk korngrense (ut fra klima og bonitet) ikke vil være den samme som korngrensa i praksis, når de andre faktorene får spille inn. Det drives mange forsøk, og de fleste burde være liv laga også som tiltak, men utviklinga på andre halvdel av 1900-tallet gjør meg ikke optimistisk.

[Reidar Oddløkken]

Den siste linken virka ikke, Helge, i hvert fall ikke hos meg. Uansett, jeg er nokså sikker på at teoretisk korngrense (ut fra klima og bonitet) ikke vil være den samme som korngrensa i praksis, når de andre faktorene får spille inn. Det drives mange forsøk, og de fleste burde være liv laga også som tiltak, men utviklinga på andre halvdel av 1900-tallet gjør meg ikke optimistisk.

 

Sikkert riktig, og det er vel enklere å få transportert det som trengs av slikt i dag enn det var før?

[Johan I. Borgos]

Jeg er redd grunnlaget for korndyrking er langt på vei borte. I 1950 hadde Nord-Norge 41.200 gårdsbruk, i 2000 var det knapt 6.500 igjen, og tallet har falt mye siden da. Årsakene tar jeg ikke her. Men så til kornslagene: På 1700- og 1800-tallet blei blandkorn hyppig nevnt ved siden av bygg. Det er ikke et eget kornslag, men ei blanding av havre og bygg, visstnok. Jeg kjenner ikke nok til bakgrunnen for denne blandinga, men kanskje gjorde den det mulig å få også havren moden. Noen som veit noe mer om dette?

[Carsten Schanche]

Reidar

 

Prøver å sende deg en pm, men får som svar: Medlemet Reidar Oddløkken kan ikke motta flere meldinger. Vet ikke årsaken til det?

[Reidar Oddløkken]

Reidar

 

Prøver å sende deg en pm, men får som svar: Medlemet Reidar Oddløkken kan ikke motta flere meldinger. Vet ikke årsaken til det?

 

Ok, nei årsaken til det vet ikke jeg heller?

[Reidar Oddløkken]

Ok, nei årsaken til det vet ikke jeg heller?

 

Nå prøvde jeg en PM den motsatte veien, Og fikk samme beskjed, at medlemmet Carsten Schanche kan ikke motta flere meldinger! Så da er vi vel sperret da? :mellow:

[Carsten Schanche]

Det er vel noe med oss da Reidar :rolleyes: