Rydningsmenn

[Anett Ytre-Eide]

Bjørn A. Løkken skriver i en tråd her på forumet:

 

Etter gammel lov kunne folk på nærmere fastsatte vilkår rydde seg garder i kongens allmenning , som selvstendige skattebol som de bygslet av kronen.Bøndene så med stor uvilje på denne ryddinga , og en får mange steder en lang og ond strid mellom Rydningsmenn og bønder . I enkelte bygder gikk denne striden så langt at bøndene rev ned og brente opp husene som rydningsmannen hadde bygd .Ofte var det vanskelig å avgjøre hva som var kongens almenning og hva som var bøndenes ” heimraster ” og allmenning . Begge parter prøvde å gjøre grensene så vidstrakte som råd var .

 

 

Jeg har hørt at hvis de fikk opp et hus og så fikk røyk opp gjennom pipa, så var saken klar. Garden var rydda, og bøndene kunne ikke drive rydningsmennene vekk. Er det noe i dette?

[Helge Hålåsæter]

Er Runningen, Rønningen, Ryning ... en pekepinn ? (Gaardsnavn forteller ofte).

[Arild Kompelien]

Jeg har hørt at hvis de fikk opp et hus og så fikk røyk opp gjennom pipa, så var saken klar. Garden var rydda, og bøndene kunne ikke drive rydningsmennene vekk. Er det noe i dette?

 

Rett nok kunne mye forskjellig forekomme. Men så enkelt som dette tror jeg ikke det var. Jeg tror man blander sammen minst tre forskjellige hendelser. Det ene er byksel fra Krona. Hadde man bykselpapirer på en eiendom fra Krona, som var lagt i skatt, kunne ingen bonde øve selvtekt. Eller han kunne selvfølgelig være misfornøyd og øve selvtekt, men ikke uten at det ble sak av det. Å ødelegge Kronas eiendom gikk ikke ustraffet hen.

 

Et annet forhold som minner om dette, er der noen tar seg til rette og rødder en eiendom på annen manns grunn. I slike tilfeller vil man nok ikke få medhold i retten selv om det kom røyk ut av pipa.

 

Av og til ble det røddet i områder der grensene mellom gardene var usikre. Folk på den ene garden kunne gi tillatelse til røddig, mens de på den andre garden ble fortørnet når det skjedde, fordi de mente røddinga foregikk på deres grunn. I slike saker kunne det bli øvd selvtekt, men heller ikke da uten følger. Det ville ganske sikkert blitt grensesak av det hele, og de som fikk retten på si side slapp nok videre tiltale. Så rødningsfolkenes skjebne avhang av hvilken side som fikk rett.

[Anett Ytre-Eide]

J. Aaland skriver i Stryn og Innvik om opprinnelsen til en gård jeg har aner fra at huset rydningsmannen prøve å bygge blei revet ned flere ganger. Det kan virke som det ikke var helt enighet om grensene kanskje i det tilfellet. Det høres i alle fall veldig dramatisk ut!

[Marianne Hella]

Hvilket århundre snakker dere om? Bare nysgjerrig...

[Anett Ytre-Eide]

Det Aaland skreiv om hendte vel i begynnelsen av 1600-tallet. Vet ikke om det er en vandrehistorie eller hva, men han beskriver det som fakta i alle fall. Det var forklaringa på at husa blei bygd akkurat der, langt oppe i bakken, slik jeg forstår det. Har ikke sett gården han snakker om da. "Kunnskapen" min om denne gården er bare et par dager gammel.

[Ivar S. Ertesvåg]

Jeg har hørt at hvis de fikk opp et hus og så fikk røyk opp gjennom pipa, så var saken klar. Garden var rydda, og bøndene kunne ikke drive rydningsmennene vekk. Er det noe i dette?

 

Eg har eit vagt minne om at eg ein gong har lese noko slikt (men så har eg også lese Jakob Aaland, så det kan vere same stad som du...)

Pipe til røyken var vel eigentleg ikkje så vanleg før på 1800-talet; men det var kanskje opp frå huset (ljoren) som var meint.

 

På det meste av 1600-talet galdt Kristian IVs Norske Lovbog

http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr4web/chr4innhold.html

(som i hovudsak var ei omsetjing av Landslova frå 1200-talet).

 

Her står det om gjenrydning av øydegardar http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr4web/chr-IV-148.html og at Kongen kan late folk rydje gard i almenning.

http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr4web/chr-IV-155.html

Men ikkje noko om at det skal vere røyk...

 

Eg har ikkje finlest heile lova, så det kan vere eg har oversett noko.

[Anett Ytre-Eide]

Ljoren selvfølgelig. :) Mulig dette kunne mer ha vært uttrykk for en praksis, at hvis de klarte å få opp huset så var det greit? Denne mannen som Aaland skriver om måtte jo sette huset et annet sted enn han opprinnelig hadde tenkt, de godtok at han rydda, men ikke der han først hadde tenkt. Han endte opp på et bratt sted lang oppe i fjellsida...

 

Masse interessant i de lovene. :)