Hva er en slektning

[Trond Strandhaug]

Da vi driver med slekt får man ofte spørsmål om den og den er i familie. Finnes det noe regelverk som gir svar på dette.

I disse tider da folk er samboere, uten å være gifte med eller uten barn lurer jeg av og til på begrepet slektning. Hva er en slektning ? Om min sønn har et barn med en dame uten og være gift, er jeg i familie med denne damen ? Om forholdet skulle ryke og han får barn med en ny dame er jeg fortsatt i familie med den første damen ? Om min kones niese blir gift og får barn, blir vi i familie med denne mannen som hun gifter seg med ? Da disse blir skilt, er vi (min kone) fortsatt i familie med denne mannen ? Om denne niesen skulle få barn med en ny mann uten å være gift, blir vi i familie med denne mannen ?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Hva som har vært regnet som slekt, har variert noe gjennom tidene.

 

I dag vil vel de fleste ikke regne inngiftede (evt. partnere til egen slektninger) som egen slekt, men har disse felles barn, vil man jo regne seg som slekt til barnet eler barna, uansett hva slags sivilstand foreldrene har vært i.

 

På 16-1700-tallet ble imidlertid svigerinner og svogre regnet som slekt, slik at man f.eks. ikke hadde tillatelse til å gifte seg med en bror eller søster av sin avdøde ektefelle. Det ble regnet som blodskam. Fikk man barn med en svoger eller svigerinne, var det belagt med dødsstraff, også hvis man fikk barn med en inngiftet onkel eller tante.

[Hans Cappelen]

Jeg kjenner flere som sier at de er blitt i slekt også med personer som er blitt gift med en slektning, så som svogre og svigrinner, søskenbarns ektefeller og andre.

 

Hilsen Hans

[Ivar S. Ertesvåg]

Svaret er vel at familie og slekt ikkje er heilt det same (og det er gjerne difor vi har begge orda).

Slekt og ætt er om lag det same, og tyder at ein har sams aner. Familie er meir som ein husstand (evt. litt utvida).

 

Hva som har vært regnet som slekt, har variert noe gjennom tidene.

 

[...]

 

På 16-1700-tallet ble imidlertid svigerinner og svogre regnet som slekt, slik at man f.eks. ikke hadde tillatelse til å gifte seg med en bror eller søster av sin avdøde ektefelle.

 

Nei...: sidan det er spørsmål om ordet "slekt", vert dette feil.

 

I Kristian Vs Norske Lov (1687), 3. bok, 18 Cap. "Om Egteskab" har Art.9 overskrifta

"Personer, som for Slægts, eller Svogerskabs, Skyld ikke maa samlis i Egteskab:"

 

Altså er det skilt mellom "slegt" og "svogerskab".

 

Også Ekteskapsordinansen 1582 skil mellom "sin egen Slect" og "sin Hustruis Slect":

"Hos denne Artickel er at acte, at lige som mand maa icke haffue sin egen Slect i Første, Andit eller Tredie Lid, saa maa icke heller Hosbonden haffue sin Hustruis Slect, eller Hustruen hendis Hosbondis Slect, i samme Lid, effter at Hosbonden eller Hustruen døer fra hin anden...."

 

Det er likeins i dei eldre norske lovene: Dei skil mellom eiga slekt og slekta til ektemaken.

 

Hoppar vi til dagens loverk, til dømes reglane om ugildskap i Forvaltningslova (§6), er det også skilt mellom slekt og svogerskap. http://www.lovdata.no/all/tl-19670210-000-002.html

"En offentlig tjenestemann er ugild [...]når han er i slekt eller svogerskap med en part..."

[Trond Strandhaug]

Hei igjen. Jeg brukte bevist begrepet om den og den er i familie, ikke slekt. Slekt mener jeg bør være da det de er av samme ætt som det står skrevet. Jeg mener at slekt og famile ikke det samme.

[Trond Strandhaug]

Det skrives: På 16-1700-tallet ble imidlertid svigerinner og svogre regnet som slekt, slik at man f.eks. ikke hadde tillatelse til å gifte seg med en bror eller søster av sin avdøde ektefelle. Det ble regnet som blodskam. Fikk man barn med en svoger eller svigerinne, var det belagt med dødsstraff, også hvis man fikk barn med en inngiftet onkel eller tante.

Når ble denne loven opphevet ? Mange i min slekt giftet seg med søstern til sin tidligere kone, riktignok var vel ikke dette før omkriing 1850.

[Marianne Hella]

"Slekt og ætt er om lag det same, og tyder at ein har sams aner. Familie er meir som ein husstand (evt. litt utvida)."

 

Jeg er ikke helt enig, vil kanskje utvide definisjonen litt.

 

SLEKT er de vi har blodsbånd til: foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn, barn, barnebarn osv.

FAMILIE er for eksempel inngiftede tanter og onkler, svogere og svigerinner, svigerbarn og andre man ikke har blodsbånd til.

 

For eksempel er jeg i slekt med min onkel (fars bror), men i familie med hans kone.

 

Ellers brukte vi hjemme (østlandsbygd) å si at noen var skyldt den og den - det betydde at de var i slekt, gjerne langt ute. "Ja, han er nå skyldt'n Arne Bakken", for eksempel :)

 

Eller er det mange andre tolkninger?

[Ivar S. Ertesvåg]

Hei igjen. Jeg brukte bevist begrepet om den og den er i familie, ikke slekt. Slekt mener jeg bør være da det de er av samme ætt som det står skrevet. Jeg mener at slekt og famile ikke det samme.

Eg reknar med at det var du - som emnestartar - som definerte tittelen på emnet, "Hva er en slektning Hvordan definere en slektning."

[Ivar S. Ertesvåg]

Når ble denne loven opphevet ? Mange i min slekt giftet seg med søstern til sin tidligere kone, riktignok var vel ikke dette før omkriing 1850.

Eg har notert at forbod mot ekteskap mellom tremenningar og syskenborn vart oppheva ved ei

forordning under Struensee, dagsett 3/4 1771, og så gjeninnført ved ei forordning 14/12 1775.

Så endeleg oppheva ved ei forordning 23/5 1800.

 

Eg har ikkje notert noko om svogerskap, men det er rimeleg at forbodet mot å gifte seg med sysken til avdød ektefelle

iallfall ikkje varte lenger enn til desse forordningane.

 

Det må vel nemnast at forbodet vart praktisert så romsleg at det kanskje var meir ein måte å skattlegge folk på. Ein fekk kongeleg løyve mot ei passande avgift.

[Helge Bjerkevoll]

"Slekt og ætt er om lag det same, og tyder at ein har sams aner. Familie er meir som ein husstand (evt. litt utvida)."

 

Jeg er ikke helt enig, vil kanskje utvide definisjonen litt.

 

SLEKT er de vi har blodsbånd til: foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn, barn, barnebarn osv.

FAMILIE er for eksempel inngiftede tanter og onkler, svogere og svigerinner, svigerbarn og andre man ikke har blodsbånd til.

 

For eksempel er jeg i slekt med min onkel (fars bror), men i familie med hans kone.

 

Ellers brukte vi hjemme (østlandsbygd) å si at noen var skyldt den og den - det betydde at de var i slekt, gjerne langt ute. "Ja, han er nå skyldt'n Arne Bakken", for eksempel :)

 

Eller er det mange andre tolkninger?

 

Wikipedia har jo sin tolkning http://no.wikipedia.org/wiki/Familie

 

Og vi har storfamilie og kjernefamilie: http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernefamilie

 

Så her er det bare å velge :)

[Ivar S. Ertesvåg]

"Slekt og ætt er om lag det same, og tyder at ein har sams aner. Familie er meir som ein husstand (evt. litt utvida)."

 

Jeg er ikke helt enig, vil kanskje utvide definisjonen litt.

 

SLEKT er de vi har blodsbånd til: foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn, barn, barnebarn osv.

FAMILIE er for eksempel inngiftede tanter og onkler, svogere og svigerinner, svigerbarn og andre man ikke har blodsbånd til.

 

For eksempel er jeg i slekt med min onkel (fars bror), men i familie med hans kone.

 

Ellers brukte vi hjemme (østlandsbygd) å si at noen var skyldt den og den - det betydde at de var i slekt, gjerne langt ute. "Ja, han er nå skyldt'n Arne Bakken", for eksempel :)

 

Eller er det mange andre tolkninger?

 

"blodsband" er vel det same som at dei har sams anar; så der er vi vel samde?

 

Det er litt uklart kor langt du meiner "familie" rekk, og kvar dette evt. passerer grensa for "utvida husstand".

 

Orda "skyld" og "skyldfolk" skal kome av "som ein skyldar å forsyte"; det vert brukt i same tyding som slekt eller ætt.

 

Helge: At Wikipedia seier det slik, vil eigentleg ikkje seie meir enn at ein eller annan anonym skribent meiner at det er slik.

[Helge Bjerkevoll]

Helge: At Wikipedia seier det slik, vil eigentleg ikkje seie meir enn at ein eller annan anonym skribent meiner at det er slik.

 

Det har du helt rett i Ivar.

 

Og det var derfor jeg brukte formuleringa: "Wikipedia har jo sin tolkning". :)

[Marianne Hella]

"blodsband" er vel det same som at dei har sams anar; så der er vi vel samde?

 

Det er litt uklart kor langt du meiner "familie" rekk, og kvar dette evt. passerer grensa for "utvida husstand".

 

Orda "skyld" og "skyldfolk" skal kome av "som ein skyldar å forsyte"; det vert brukt i same tyding som slekt eller ætt.

 

Helge: At Wikipedia seier det slik, vil eigentleg ikkje seie meir enn at ein eller annan anonym skribent meiner at det er slik.

 

Angående slektsbegrepet: Aner har man jo bare bakover i tid - i rett linje. Slekta er jo mer enn det, det er jo alle blodsbåndforgreininger også til barn, søsken, søskenbarn, tanter, grandonkler osv.

 

Hvor langt familien rekker, har jeg nok ingen definisjon på. Men ordet "husstand" forstår jeg som de som bor i samme hus/leilighet. Det er i alle fall slik det er i alminnelig bruk i dag. Min mor og min søster er ikke i min husstand, f eks. Så både slekt og familie går langt utenfor grensene for min husstand :)

[Helge Bjerkevoll]

Angående slektsbegrepet: Aner har man jo bare bakover i tid - i rett linje. Slekta er jo mer enn det, det er jo alle blodsbåndforgreininger også til barn, søsken, søskenbarn, tanter, grandonkler osv.

 

Hvor langt familien rekker, har jeg nok ingen definisjon på. Men ordet "husstand" forstår jeg som de som bor i samme hus/leilighet. Det er i alle fall slik det er i alminnelig bruk i dag. Min mor og min søster er ikke i min husstand, f eks. Så både slekt og familie går langt utenfor grensene for min husstand :)

 

Men en kan jo ikke være i slekt (blodsslekt) om en ikke har felles aner! Så det er nok ikke mer enn det at en har felles aner om en er i slekt.

 

Når det gjelder definisjon av slekt så mener jeg at dette har vært oppe til diskusjon flere ganger i brukerforumet.

Og det finnes nok ingen entydig definisjon. Men juridisk så er det og har jo vært varierende slektsforhold som har satt begrensninger for m.a. habilitet og samliv slik Ivar har forklart ovenfor.

[Hans Cappelen]

Jeg tror at det her som ofte ellers, blir snakk om hva vi skal bruke begrepet til, når vi skal klarlegge hva begrepet inneholder. Vi bruker jo begreper og betegnelser som slekt, ætt, familie, skyld m.fl. i veldig forskjellige sammenhenger.

 

I dagligspråket er vi vanligvis ikke så veldig presise, så da går begrepene fort om hverandre, uten at det behøver å skape problemer. Da tar vi kanskje også med en onkel og tante som er foreldrenes beste venner, uten å ha noen som helst nære felles aner/avstamming. Kanskje kommer kjæledyr noen ganger med også ?

 

I juridisk språkbruk kreves mer presise begreper for å fastsette rettigheter og plikter. I vitenskaper kan det også være behov for mer presise begreper og avgrensinger.

 

På slektsstevner regner vel de fleste av oss som slekten alle som deltar - naturligvis da også de adopterte og de utenekteskapelige barna, men også de inngiftede og utgiftede m.fl.

 

I mange slektsbøker som i boktittelen har bare ett slektsnavn, tar de også med etterkommere gjennom kvinneledd og omtaler disse som med i slekten, hva enten de har beholdt slektsnavnet eller ikke.

 

Hilsen Hans

[Øystein Retvedt]

 

I mange slektsbøker som i boktittelen har bare ett slektsnavn, tar de også med etterkommere gjennom kvinneledd og omtaler disse som med i slekten, hva enten de har beholdt slektsnavnet eller ikke.

 

 

Slik jeg tolker dette betyr det at jeg ikke tilhører min morfars slekt, siden jeg bærer min fars slektsnavn. Det må vel også bety at dersom jeg adopterer et barn og lar det få mitt slektsnavn så blir jeg i slekt med mitt adopterte barn.

[Ivar S. Ertesvåg]

Jeg tror at det her som ofte ellers, blir snakk om hva vi skal bruke begrepet til, når vi skal klarlegge hva begrepet inneholder. Vi bruker jo begreper og betegnelser som slekt, ætt, familie, skyld m.fl. i veldig forskjellige sammenhenger.

 

I dagligspråket er vi vanligvis ikke så veldig presise, så da går begrepene fort om hverandre, uten at det behøver å skape problemer. Da tar vi kanskje også med en onkel og tante som er foreldrenes beste venner, uten å ha noen som helst nære felles aner/avstamming. Kanskje kommer kjæledyr noen ganger med også ?

Det er heilt rett at daglegspråket ofte ikkje er så veldig presist. Men når nokon spør kva vi "eigentleg" meiner med eit ord, så må vi kunne vere presise - også med daglegdagse ord.

 

På slektsstevner regner vel de fleste av oss som slekten alle som deltar - naturligvis da også de adopterte og de utenekteskapelige barna, men også de inngiftede og utgiftede m.fl.

Det stemmer også (rett nok er det ikkje alle som vil at adopterte og inngifta stebarn, men det er ei anna sak). Men dei adopterte og inngifta møter der som følgje til nokon i slekta (som set stemne). Utan denne tilknytninga ville ingen tenkt på å invitere dei.

 

I mange slektsbøker som i boktittelen har bare ett slektsnavn, tar de også med etterkommere gjennom kvinneledd og omtaler disse som med i slekten, hva enten de har beholdt slektsnavnet eller ikke.

 

Dette med slekt gjennom berre mannsledd, er ein unorsk reknemåte. I norsk tradisjon og lovverk så lenge vi veit har slekt (ætt) vore rekna gjennom både manns- og kvinneledd (jf. t.d. reglar om arv, bøter og ekteskap i dei gamle landskapslovene).

[Trond Strandhaug]

Hei igjen. Dette utviklet seg litt anderledes en jeg hadde forutsatt da jeg la inn dette spørsmålet. Det jeg lurte på var, når er vi i familie med den og den. Ikke i slekt, men i familie.

[Hans Cappelen]

Fordi både familie og slekt er ganske mangetydige begreper, blir det kanskje lettere å svare på et spørsmål om hvordan er du i familie med/slekt med den ene eller den andre ? Skjønt mange som ikke er spesielt slektsinteresserte, kan fort komme i tvil om hva som er slektslinjene over til tremenninger og andre fjernere i slekten. Jeg har hørt mange som sier at de vet at de er i slekt med bestemte andre personer, de vet bare ikke riktig hvordan. Ikke minst gjelder det for medlemmer av slekter som har hatt faste særpregede slektsnavn i mange generasjoner: da vet slektsmedlemmer at de er i familie med andre som har samme slektsnavn, men det kan være opp til flere hundre år tilbake til felles stamfar.

 

Vi er flere som kan føle oss i både slekt og familie med personer som vi føler at vi har mye til felles med, selv om vi ikke har noe slektsskap gjennom felles foreldre eller andre bakover i slekten. Men da er vi altså utenfor området for vanlig slektsgransking.

 

Når noen spør oss om våre familieforhold, bør vi kanskje først finne ut hvorfor de spør. For eksempel: Er det for å skrive en slektsbok, er det for å få vite om vi har en nær felles avstamming og tilknytning til en person, er det bare for å vite om vi har noen som helst forbindelse til en annen person med samme slektsnavn osv osv.

 

Hilsen Hans

[Hans Cappelen]

Du skriver: Slik jeg tolker dette betyr det at jeg ikke tilhører min morfars slekt, siden jeg bærer min fars slektsnavn. Det må vel også bety at dersom jeg adopterer et barn og lar det få mitt slektsnavn så blir jeg i slekt med mitt adopterte barn.

 

Som de fleste andre, mener jeg at jeg er i slekt og familie med morsslekten min, og at jeg er i slekt med de adopterte i mors og fars slekter - og med de utenekteskapelige barna !

 

 

Hilsen Hans

[Magne Thorsen]

Begrepet slekt vil jeg forbinde med genetikk og genealogi og således ha med biologiske relasjoner å gjøre. Jeg vil ikke si at jeg er i slekt med min kone med mindre vi har felles aner og er beslektet som kusiner, tremenninger eller lignende. Etter denne definisjon kan adoptivbarn strengt tatt heller ikke regnes å tilhøre slekten til adoptivforeldrene. Familietilhørighet vil ikke være synonymt med slektskap ved en slik forståelse. Sosialt vil adoptivbarn kunne være fullverdige familiemedlemmer selv om de ikke er i slekt i biologisk forstand.

[Reidar Oddløkken]

Begrepet slekt vil jeg forbinde med genetikk og genealogi og således ha med biologiske relasjoner å gjøre. Jeg vil ikke si at jeg er i slekt med min kone med mindre vi har felles aner og er beslektet som kusiner, tremenninger eller lignende. Etter denne definisjon kan adoptivbarn strengt tatt heller ikke regnes å tilhøre slekten til adoptivforeldrene. Familietilhørighet vil ikke være synonymt med slektskap ved en slik forståelse. Sosialt vil adoptivbarn kunne være fullverdige familiemedlemmer selv om de ikke er i slekt i biologisk forstand.

 

Har samme oppfatning og støtter Magne Thorsen fullt ut!

[Hans Cappelen]

Å likestille genetikk/biologi med genealogi kan lede inn i mange særegne spor ....

 

Hvis du driver med slektsgransking og skal skrive en liste over etterkommere til en person - slektsbok, artikkel e.l. - vil du da virkelig utelate adoptivbarn ?

 

Hvis du finner ut at din farfar, farfars far osv bakover likevel ikke er din farfar osv, fordi farfars mor osv fikk barn med en annen, vil du da ikke lenger regne deg i slekt med disse ? Vil du isåfall også bytte slektsnavn ?

 

Skal barn som er blitt til med inseminering fra en annen enn ektemannen, ikke regnes med i mannens slekt i genealogisk forstand ? Skal disse også ut av slektsbok og andre slektslister ?

 

Kanskje best likevel å ikke kombinere genetikk/biologi og slektsgransking/genealogi ??

 

Hilsen Hans

[Anne Hildrum]

Hvis min farfar ikke var min farfar, fordi hans kone min farmor hadde fått barn med en annen. Ja, da ville jeg nok

si at jeg ikke var i slekt med min farfars aner, med mindre min farmor og farmor var i slekt. Kanskje ville jeg regne

han som familie, men det ville sikkert ha noe med om jeg kjente han eller ikke.

 

"Skal barn som er blitt til med inseminering fra en annen enn ektemannen, ikke regnes med i mannens slekt i genealogisk forstand."

Nei selvfølgelig ikke, de er ikke genealogisk knyttet til hverandre, men jeg ville se dem som familieknyttet. Denne ektemannens

aner ville ikke være slekt med barnet.

 

Mne det er en forskjell med hva man vil ta med i slektsbøker. Er det adoptivbarn blant mine slektninger taes de med, men også med

kommentaren at de er adopterte. De er ikke i slekt kanskje, men jeg ser dem som famile. Selvfølgelig går du langt tilbake så vilre

man kanskje ikke se de som hverken slekt eller familie.

 

Anne

[Helge Hålåsæter]

Jeg har ingen kunnskaper eller formeninger om dette, men lurer på hvor mange generasjoner bak- /framover som er

vanlig å regne som slekt ? Personlig regner jeg 4. Men skulle jeg mot formodning regne tilbake til (umulige) Harald Hårfagre, blir

det mange ledd. Gjeve personer fordrer mange ledd.