Totninger i Vesterålen

[Johan I. Borgos]

På 1840-tallet flytta mange familier fra Toten til Vesterålen. Flere av dem blei husmenn i to nabodalfører, Osvolldalen og Kjerringnesdalen, på vestsida av Hinnøya. Det har gått greitt å identifisere alle familiene, men det kan være en til som vi mangler opplysninger om. Gulbrand Fredriksen/Johanna Halvorsdtr har fått Gulbrandslia oppkalt etter seg, mens Guttorm Nilssen/Anna Olsdtr har gitt navn til Guttormslåtten. De to parene kom i 1845, og to år etter kom Peder Paulsen/Olea Olsdtr, også de totninger. De festa plassen Torkildslåtten, men kildene nevner ingen Torkild, forøvrig et heilt uvanlig navn i Vesterålen.

 

Jeg gjetter at denne Torkild var totning som de andre (de var fra Biri/Land), men kan ha mislikt forholdene og dratt raskt videre. Er det noen på Toten som savner en Torkild? (Opplysningene skal brukes i gårds- og slektshistoria for Sortland.)

[Grete Singstad]

Jeg har sjekket kirkeboka for Land, men har ikke kommet over noen utflytter ved navn Torkild.

 

Tar også med en liten betraktning. Totninger kommer fra Vestre og Østre Toten. I områdene rundt bor torpinger, landinger, vardøler, snertingdøler og biringer, for å nevne noen. Og disse er selvsagt ikke totninger.

[Geir Thorud]

 

Jeg gjetter at denne Torkild var totning som de andre (de var fra Biri/Land) ...

 

Virker som du bruker en definisjon av Toten som er litt vel omfattende. Land ligger vel godt utenfor Toten, og mange vil vel si at Biri heller ikke er på Toten. Men diverse administrasjonsområder med Toten i navnet har gjennom tidene omfattet mer enn dagens to Toten-kommuner, så det er vel rom for flere definisjoner.

 

Hvilke områder regner du til Toten i denne sammenheng?

 

Grete kom meg 4 minutter i forkjøpet.

 

Et annet spørsmål er, hvilke kilder er allerede sjekket?

[Geir Thorud]

Hvilket prestegjeld i Vesterålen er det snakk om? Sortland?

[Geir Thorud]

Har sjekket utflyttede i kirkebøkene for Biri og Vardal. For Østre og Vestre Toten finnes ikke komplett avskrift, men et utdrag med de som "flyttet lang", og der finnes ingen Torkild/Thorkild/Thorchild etc.

[Grete Singstad]

Her er et eksempel på landinger som flyttet til "Hasseløen" i Vesterålen: Kildeinformasjon: Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 8 (1830-1846), Inn- og utflyttede 1845, side 317.

 

Men på mange står det bare flyttet til "Nordlandene", eks: Kildeinformasjon: Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 8 (1830-1846), Inn- og utflyttede 1845, side 316.

[Johan I. Borgos]

Takk til alle som har leita! Jeg skal kommentere noen av spørsmålene/kommentarene:

 

1. De fleste som kom, blant annet alle i Kjerringnesdalen, oppga at de var født i Land prestegjeld. Jeg er usikker på hva det omfatta på 1840-tallet.

2. Noen kom fra Biri, blant annet til Osvolldalen. Sammen med folket fra Land, utgjorde de en samla flyttebølge. Her oppe kalte alle seg totninger (på avstand blir alle stedsopplysninger mer omtrentlige).

3. De to dalene ligger i Sortland kommune, som den gangen var en del av Hadsel prestegjeld. Hadseløya ligger fortsatt i Hadsel, "Nordlandene" omfatter alt fra Helgeland til Vesterålen, ei strekning på 700 km.

4. Jeg har sjekka kirkebøkene for Land og Biri for å finne opphav, vigsel og barnefødsler til parene som kom nordover - det gikk greitt.

5. Jeg har også gått gjennom utflytterlistene, men det er erfaringsmessig ei mangelfull kilde, derfor satte jeg inn spørsmålet her, i tilfelle noen visste om "savna" personer.

 

Ser ut som jeg lette etter nåla i feil høystakk. Voss neste, for det kom også vossinger på den tida. men til andre deler av Vesterålen.

 

Takk igjen for innsatsen!

[Grete Singstad]

Interessant at landingene og biringene kalte seg totninger i Vesterålen.

 

Distriktet Land har lange tradisjoner på linje med Toten og Hadeland, og landingene er veldig bevisste på at de er landinger - og ikke totninger eller hadelendinger.

 

Land herred ble til Land kommune i 1837, og allerede i 1847 ble kommunen delt i Søndre Land og Nordre Land kommuner. I 1914 ble Torpa kommune utskilt fra Nordre Land, og Fluberg kommune ble utskilt fra Søndre Land. I 1962 ble de to nåværende Land-kommunene opprettet, og Torpa og Fluberg ført tilbake til henholdsvis Nordre og Søndre Land kommuner.

 

Land bestod som ett prestegjeld fram til 1866, før det ble delt i Søndre og Nordre Land prestegjeld.

 

Når det gjelder Land som fogderi sakser jeg fra Wikipedia:

 

”Hadeland og Land fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus len med røtter fra 1500-tallet, inngikk fra 1662 i Akershus stiftamt, fra 1757 i Oplandenes amt og fra 1781 i Kristians amt.

Det opprinnelige Hadeland fogderi omfattet hele det vestre og søndre Oppland, samt Ringerike som i 1615 ble overført til Buskerud fogderi. Embedet ble etterhvert benevnt Hadeland, Land og Valdres fogderi, og i perioden 1631-35 var Land og Valdres fogderi skilt ut som eget embede. Det igjen samlede embedet ble fra 1637 benevnt Hadeland og Valdres fogderi, og fra 1685 Hadeland, Toten og Valdres fogderi. I ble 1764 embedet delt i Toten fogderi og Valdres fogderi.

I 1815 ble Hadeland og Land overført fra Toten og slått sammen med Valdres til Valdres, Land og Hadeland fogderi, som i 1856 igjen ble delt i Hadeland og Land fogderi og Valdres fogderi. Fogderiene i Kristians amt ble avviklet i 1909.”

 

------

 

Hadde vært interessant å vite om disse innflytterne fra indre Østland har satt spor etter seg i Vesterålen, f.eks i dagens dialekt, eller ved spesielle tradisjoner?

[Johan I. Borgos]

Interessant at landingene og biringene kalte seg totninger i Vesterålen.

------

Hadde vært interessant å vite om disse innflytterne fra indre Østland har satt spor etter seg i Vesterålen, f.eks i dagens dialekt, eller ved spesielle tradisjoner?

 

Til det første: Jeg er egentlig i tvil om hvem som kalte dem totninger - de sjøl eller de som skreiv kildene. Men uansett, Toten er et velkjent geografisk begrep i nord, Land veit de færreste av. Derfor falt det kanskje naturlig å si Toten. Jeg regner også med at de færreste her hørte forskjell på totning og birimål, dermed blei også folk fra Biri regna som totninger. For å snu på flisa: I sør bommer man ofte på geografien nordpå. Da man feira 200-årsdagen for M.B. Landstads fødsel, sa den offisielle nettsida at han vokste opp i Øksnes i Lofoten. Det er en bom på 150 km langs veien.

 

Men: Jeg bør vel i bygdeboka kalle disse familiene for opplendinger (eller har du bedre forslag?), sjøl om jeg veit det vil komme protester fra folk som er kry over å stamme fra "totninger".

 

Vesterålen hadde svært stor innflytting på 1800-tallet - fra Oppland, Hordaland, Sogn og Fjordane og trøndelagsfylkene (jeg har sjøl oldeforeldre fra alle disse fylkene), og det er ikke lett å spore språklige bidrag fra de enkelte områdene. Det er lettere å peike på næringsmessige tradisjoner: Folk fra indre Østlandet dyrka bygg her oppe, hadde møller og holdt uvanlig store buskaper. Hvert par av "totningene" i Kjerringnesdalen hadde hest, åtte-ni kyr og ti til tretti småfe hver, og de var husmenn!

 

Enkelte av disse slektene var dyktige handtverkere, særlig som snekkere og bygningsmenn. De er fortsatt blant de fremste i Sortland - huset mitt er bygd av et firma som drives av folk fra ei slekt som kom fra Land.

[Reidar Oddløkken]

Til det første: Jeg er egentlig i tvil om hvem som kalte dem totninger - de sjøl eller de som skreiv kildene. Men uansett, Toten er et velkjent geografisk begrep i nord, Land veit de færreste av. Derfor falt det kanskje naturlig å si Toten. Jeg regner også med at de færreste her hørte forskjell på totning og birimål, dermed blei også folk fra Biri regna som totninger. For å snu på flisa: I sør bommer man ofte på geografien nordpå. Da man feira 200-årsdagen for M.B. Landstads fødsel, sa den offisielle nettsida at han vokste opp i Øksnes i Lofoten. Det er en bom på 150 km langs veien.

 

Men: Jeg bør vel i bygdeboka kalle disse familiene for opplendinger (eller har du bedre forslag?), sjøl om jeg veit det vil komme protester fra folk som er kry over å stamme fra "totninger".

 

Vesterålen hadde svært stor innflytting på 1800-tallet - fra Oppland, Hordaland, Sogn og Fjordane og trøndelagsfylkene (jeg har sjøl oldeforeldre fra alle disse fylkene), og det er ikke lett å spore språklige bidrag fra de enkelte områdene. Det er lettere å peike på næringsmessige tradisjoner: Folk fra indre Østlandet dyrka bygg her oppe, hadde møller og holdt uvanlig store buskaper. Hvert par av "totningene" i Kjerringnesdalen hadde hest, åtte-ni kyr og ti til tretti småfe hver, og de var husmenn!

 

Enkelte av disse slektene var dyktige handtverkere, særlig som snekkere og bygningsmenn. De er fortsatt blant de fremste i Sortland - huset mitt er bygd av et firma som drives av folk fra ei slekt som kom fra Land.

 

Hmmm, opplendinger, må vel i såfall bli vest-opplendinger kanskje?

 

Men vi får høre hva Grete sier:-)?

[Reidar Oddløkken]

På 1840-tallet flytta mange familier fra Toten til Vesterålen. Flere av dem blei husmenn i to nabodalfører, Osvolldalen og Kjerringnesdalen, på vestsida av Hinnøya. Det har gått greitt å identifisere alle familiene, men det kan være en til som vi mangler opplysninger om. Gulbrand Fredriksen/Johanna Halvorsdtr har fått Gulbrandslia oppkalt etter seg, mens Guttorm Nilssen/Anna Olsdtr har gitt navn til Guttormslåtten. De to parene kom i 1845, og to år etter kom Peder Paulsen/Olea Olsdtr, også de totninger. De festa plassen Torkildslåtten, men kildene nevner ingen Torkild, forøvrig et heilt uvanlig navn i Vesterålen.

 

Jeg gjetter at denne Torkild var totning som de andre (de var fra Biri/Land), men kan ha mislikt forholdene og dratt raskt videre. Er det noen på Toten som savner en Torkild? (Opplysningene skal brukes i gårds- og slektshistoria for Sortland.)

 

Kunne denne Torkild som har gitt navnet Torkildslåtten ha vært fra et helt annet dalføre, som Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal?

 

Bare en streiftanke :)

[Grete Singstad]

Johan, takk for interessante opplysninger. Jeg kan godt tenke meg at flere av dem var dyktige handtverkere, som snekkere og bygningsmenn. Dette var vanlige yrker ved siden av husmannsbruket, skogbruk og trevirke har alltid stått sterkt på disse kanter.

 

Det er helt riktig at Toten er mye mer kjent enn Land, de færreste vet hvor Land er - også her på Østlandet. Det har kommet mange gode artister fra Toten gjennom årene, som har bidratt til å gjøre distriktet og dialekta kjent. Så når noen "talar bredt" - tror de fleste at det er en totning.

 

Og når det gjelder dialekta, er den så lik, at om du kommer fra Hadeland, Land, Toten eller Biri, så er det bare innfødte som hører forskjell. Mange hører heller ikke forskjell på disse dialektene og målet (hedemarking) på andre siden av Mjøsa - alt er "totning".

 

Men vi liker totninger, så det får gå - og vi er alle (som Reidar helt riktig skriver) fra Vestoppland :)

[Johan I. Borgos]

Takk til Reidar og Grete for gode innspill!

 

Jeg får ta en tur i tenkeboksen nå, både når det gjelder geografiske benevninger og mulige andre høystakker å leite i.