Registrering av dødsannonser Agderposten fra 1940 og fram til i dag, strider det mot personvernet?

[Benn Johan Rislaa]

Hei!

 

Har tenkt på å gå gjennom alle Agderpostens aviser som er digitalisert og registrere alle dødsannonser fra 1940 og frem til i dag og legge dem ut på en database i digitalarkivet. Det jeg tenkte var kun å registrere navn på den døde, alder, døddsted, dødsdato og begravelsesdato samt kirke hvor gravlagt, i tillegg til datoen da dødsannonsen sto i avisen. En omfattende jobb, men har en slik database noe for seg, og strider det mot personvernet. Tenkte å legge det inn i Excel i perioder på 10 år, f.eks. 1940-1949, 1950-1959 osv. Vær så snill å kom med synspunkter, for det er ikke noen vits i å begynne med dette dersom det ikke lar seg gjøre å få det inn i en database. Kom gjerne med synspunkt på hvor mye som bør tas med fra dødsannonsen.

 

Hilsen

Benn Johan Rislaa

[Tore Johansen]

Det vil vel bli det samme som ligger her +/-.

http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=x

 

Finner du noe som ikke er med her kan du vel oppdatere her?

[Hanne Line Osberg Eide]

Døde personer kommer visst ikke under personverloven.

[Hanne Line Osberg Eide]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1098605.ece

 

 

Og utfra det du skal registrere, er det vel ikke noe problem.

 

 

 

 

Sjekk med Digitalarkivet først, om hvilket format de ønsker: http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebFront.exe?slag=vis&tekst=digitalpensjonatet.htm&spraak=

[Johan I. Borgos]

Det vil vel bli det samme som ligger her +/-.

http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=x

 

Gravminner-basen inneholder alle gravlagte på kirkegårdene i en kommune. Omkomne på havet vil man ikke finne der, de kan det imidlertid finnes dødsannonser for. Det samme gjelder folk som dør i utlandet, og sikkert flere andre grupper. Gravminner og dødsannonser er med andre ord ikke identiske kilder.

[Mariann Stokken]

Glimrande idè!!

 

Lukke til med arbeidet!!

[Tore Johansen]

Gravminner-basen inneholder alle gravlagte på kirkegårdene i en kommune. Omkomne på havet vil man ikke finne der, de kan det imidlertid finnes dødsannonser for. Det samme gjelder folk som dør i utlandet, og sikkert flere andre grupper. Gravminner og dødsannonser er med andre ord ikke identiske kilder.

 

 

 

 

Det har du vel teknisk rett i, men hvorfor kan det ikke la seg gjøre å samle to sider av samme sak i èn base, istedet for å ha litt spredd rundt her og der, som knapt blir å finne igjen om det blir mange nok slike xl-ark rund omkring?

Jeg tror ikke det vil by på noe problem å føye til poster over de som omkom på havet i den eksiterende basen. Lett søkbar og landsomfattende.

 

 

 

 

Men, for all del.

[Anne B Fiskå]

Synes dette er en god ide. Tenk på alle gravene som er slettet.

[Torbjørn Igelkjøn]

Dødslister kan leggjast ut fram til dags dato, så lenge dei ikkje inneheld sensitive opplysningar, som f.eks. dødsårsak: Lenke

Per dags dato legg me ut opplysningar om:

 

døypte til 1915

konfirmerte til 1930

vigde til idag, men med avgrensa informasjon på nyare vigslar

dødslistene kan leggjast ut heilt fram til i dag, men sensitive opplysningar (opplysningar om helse, religiøse forhold, økonomi, adopsjon etc.) vert fjerna før utlegging.

Desse grensene gjeld for databasane i Digitalarkivet. Dei vert flytta kvart femte år.

 

Skanna kyrkjebøker har ikkje så strenge grenser:

 

lister over fødde og døypte går fram til 1930

konfirmasjonslister til 1935

lister over vigde, trulova og lysinga til 2005

lister over døde, gravlagde og dødfødde til 1929

lister over døde og gravlagde utan utfylt dødsårsak 2005

inn- og utflytta til 2005

inn- og utmelde frå statskyrkja til 1949

lister vedkommande dissentarar går fram til 1949

[Leif Salicath]

Torbjørn har jo lagt ut noen testsider for enklere søk i Nasjonalbibliotekt og Aftenposten. Disse dekker langt på vei det det her foreslås. Jeg har brukt hans testsider med stort hell og finner også annet materiale som ekteskap, forlovelser og barnedåp helt opp til idag. Se lenke

 

Søkene går lynkjapt og fungerer som bare det (takk Torbjørn).

 

Det mangler fortsatt en del aviser i før Nasjonalbiblioteket er ajour og som alle skjønner, finner en ikke alt i Aftenposten og Agderposten - eller i Gravminner.

[Hanne Line Osberg Eide]

Dødslister kan leggjast ut fram til dags dato, så lenge dei ikkje inneheld sensitive opplysningar, som f.eks. dødsårsak: Lenke

 

 

Dette gjelder avskrift fra dødsannonser, og det som står i de er jo beregnet for offentliggjøring, og inneholder lite trolig sensitive personopplysninger.

[Helge Berntsen]

Hei Benn, flott forslag ! Det som synes å mangle i avissøk på NB er en egen "flik" for dødsannonser, så om du fikk opprettet en slik som undertittel til Agderposten i avissøk, ville det gjøre livet lettere for mange av oss sørlendinger. Håper du går igang, og at du holder oss orientert om fremgangen :-)

[Walter Dagsland]

Hei!

 

Har tenkt på å gå gjennom alle Agderpostens aviser som er digitalisert og registrere alle dødsannonser fra 1940 og frem til i dag og legge dem ut på en database i digitalarkivet. Det jeg tenkte var kun å registrere navn på den døde, alder, døddsted, dødsdato og begravelsesdato samt kirke hvor gravlagt, i tillegg til datoen da dødsannonsen sto i avisen. En omfattende jobb, men har en slik database noe for seg, og strider det mot personvernet. Tenkte å legge det inn i Excel i perioder på 10 år, f.eks. 1940-1949, 1950-1959 osv. Vær så snill å kom med synspunkter, for det er ikke noen vits i å begynne med dette dersom det ikke lar seg gjøre å få det inn i en database. Kom gjerne med synspunkt på hvor mye som bør tas med fra dødsannonsen.

 

Hilsen

Benn Johan Rislaa

 

Kjempeflott ide.dette gjør det letter for oss som jobber med slekta på Sørlandet Lykke til!.Men du bør først sjekke personvernloven ,så ikke arbeidet blir bortkastet.

[Benn Johan Rislaa]

Hei!

 

Tusen takk for innspill, ser ut som folk er positive til dette. Har kontaktet digitalarkivet så de kan komme med synspunkter, og får jeg grønt lys derfra så setter jeg i gang, må jo ha noe å finne på i mørke vinterkvelder. Tror absolutt det vil være mange som kan finne slektninger gjennom slike søkbare kilder, og jo mer som blir søkbart jo bedre er det mener nå jeg. Å legge dette inn i databasen til DIS blir feil, for deres gravminner går direkte på gravstøtter på kirkegårder, og mange av navnene jeg registrerer er graver som er slettet. Søkefunksjonen på Agderpostens sider er dessuten mye dårligere etter 2004.

Jeg har abonnement på Agderposten sine arkivsider, så dersom det er noen som ønsker at jeg skal søke opp et eller annet så bare kontakt meg.

[Oddbjørn Johannessen]

Et spørsmål litt på siden av tråden - men knyttet til personvernloven og allerede publisert materiale: I 1950-årene kom det ut flere bind av bokverket _Norges bebyggelse_, som inneholder mange personopplysninger som ennå ikke er frigitt for publisering mht. kirkebøker, folketellinger m.v. Hele Aust-Agder er for eksempel dekket av dette verket - og en kan der finne bilder av alle hus, detaljerte opplysninger om alle beboere/familier (bl.a. fødselsdatoer, vielsesdatoer, opplysninger om foreldre, hvor lenge beboerne har eid det aktuelle huset, branntakst - og en masse annen informasjon). Bøkene er i dag vanskelige å få tak i - men siden det her er snakk om allerede publisert materiale, ville det da være lovstridig å legge alle disse opplysningene inn i en database for publisering f.eks. her i DA?

 

Et eks. som jeg kan bruke (siden det gjelder mine besteforeldre og deres barn):

 

HOLT KOMMUNE:

Nedre Gartha gnr 14, bnr 13 "Bjørnekjær", ligger 14 km fra Arendal, 800 m fra Ytre Arendalsvei. Postadr. Strengereid pr. Arendal. Areal 15 da. Hovedbygn. oppf. av tømm. i 1 1/2 etsj.. 60 m2, 5 rom, kjøk., kjeller. Vedskjul og hønsehus. Branntakst 12 000. Til eieren 1952.

 

Eier veiarb. Gustav Johannessen, f. 1/5-86 i Holt, foreldre Karen Eline og Johannes Jansen, g.m. Severine Eriksen, f. 10/2-91 smst., foreldre Karen og Tor E. Barn. Bjarne, f. 27/6-19, Klara, f. 22/8-25, Tor, f. 20/8-27, Johannes, f. 14/8-29, Karin, f. 13/9-32.

Eieren har tidl. vært medl. av Holt skolestyre.

 

I tillegg til disse opplysningene er det et fotografi av huset.

[Torbjørn Igelkjøn]

Med unntak av folketeljingane er det vel sjølve opplysningane, og ikkje kjeldene som er omfatta av personvernet. Dessutan er det ein viss skilnad på om ein personopplysning står i ei bok eller er fritt søkbart på nettet. Dette er f.eks. også bakgrunnen for at Digitalarkivet har ulike klausular på skanna og søkbare kjelder (sjå innlegget mitt lenger oppe i tråden). Om dette ville vere lov eller ikkje er kanskje ei vurderingssak, men eg tvilar på at du hadde fått lagt ut databasen på Digitalarkivet.

[Oddbjørn Johannessen]

Med unntak av folketeljingane er det vel sjølve opplysningane, og ikkje kjeldene som er omfatta av personvernet. Dessutan er det ein viss skilnad på om ein personopplysning står i ei bok eller er fritt søkbart på nettet. Dette er f.eks. også bakgrunnen for at Digitalarkivet har ulike klausular på skanna og søkbare kjelder (sjå innlegget mitt lenger oppe i tråden). Om dette ville vere lov eller ikkje er kanskje ei vurderingssak, men eg tvilar på at du hadde fått lagt ut databasen på Digitalarkivet.

 

Du har nok helt rett - og jeg har verken intensjon om eller kapasitet til å legge ut en slik database. Jeg trakk fram denne typen kilde fordi jeg synes personvernspørsmålene i tilknytning til den er prinsipielt interessante.

[Ivar S. Ertesvåg]

Et spørsmål litt på siden av tråden - men knyttet til personvernloven og allerede publisert materiale: I 1950-årene kom det ut flere bind av bokverket _Norges bebyggelse_, som inneholder mange personopplysninger som ennå ikke er frigitt for publisering mht. kirkebøker, folketellinger m.v. Hele Aust-Agder er for eksempel dekket av dette verket - og en kan der finne bilder av alle hus, detaljerte opplysninger om alle beboere/familier (bl.a. fødselsdatoer, vielsesdatoer, opplysninger om foreldre, hvor lenge beboerne har eid det aktuelle huset, branntakst - og en masse annen informasjon). Bøkene er i dag vanskelige å få tak i - men siden det her er snakk om allerede publisert materiale, ville det da være lovstridig å legge alle disse opplysningene inn i en database for publisering f.eks. her i DA?

 

Det gjer ingen skilnad at opplysningane i prinsippet er tilgjengelege frå før. Dersom du legg dette inn i eit register og gjer dette tilgjengeleg, må du rette deg etter reglane for "behandling" av personopplysningar (men sannsynlegvis ikkje reglane for sensitive personopplysningar). Desse reglane seier noko om dokumentert kvalitetssikring, internkontroll, osv. som gjer det krevjande å halde på med det.

Med tanke på DA, har Arkivverket (som ville få ansvaret) neppe noko system for å tilfredstille desse reglane. Den enkle grunnen er at DA er laga for å ta vare på døde personar, som ikkje kjem under Personopplysningslova.

 

Alternativet kunne vere å få løyve frå dei som har opphavsretten til å skanne og legge ut boksidene; - evt. med bilete sladda når ein ikkje har fått særskilt løyve til å legge dei ut.

 

For ordens skuld: eg er ikkje jurist.

[Benn Johan Rislaa]

Hei!

 

Fikk svar fra Digitalarkivet i dag og de kunne ikke love å publisere. Det er på siden av det de normalt konsentrerer seg om. Digitalarkivet skal være et nettsted for digitaliserte kilder og dødsannonser fra aviser er ikke kilder i forståelsen av arkivdokumenter.

Men de var veldig positive til tiltaket og foreslo at jeg skulle kontakte DIS siden det ligger mer inn under deres retningslinjer.

Er medlem av DIS, så jeg får se om jeg kontakter dem og ser hva de svarer.

 

Hilsen

Benn Johan

[Kjetil Sigvart Eidskard]

*** Bravo Benn Johan *** Det forunder meg at forståsegpåere kan i fullt alvor vurdere om dette er lovlig/ulovlig.

Du vil sikkert ikke legge til noe som ikke står i dødsannonsene.

Vi vil nok måtte vente en stund før en dødsannonse i en avis - er merket fortolig eller strengt hemmelig.

Som flere andre i tråden - beundrer jeg deg for å sette igang dette omfattende arbeidet -

For meg sjøl som ikke er "forsker" - men ættegransker - KJEMPEIDE !

*** mvh kse ***