Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Namn på hjelpemiddel til slaktning - ?


Recommended Posts

No skal snart julegrisen til pers rundt i landet. I den samanhengen har vi bruk for ein remedie å hengje han opp i - ein ca halvmeterlang stokk/fjøl-ende med to skar i som vi stikk gjennom hasane, med eit tau festa midt på. Og dette heiter - ja, det var det då - ?

No skal snart julegrisen til pers rundt i landet. I den samanhengen har vi bruk for ein remedie å hengje han opp i - ein ca halvmeterlang stokk/fjøl-ende med to skar i som vi stikk gjennom hasane, med eit tau festa midt på. Og dette heiter - ja, det var det då - ?

 

Hei !

 

En Talje er grei å ha til det så dyret da kan heises opp, av dem finnes det noen typer og størrelser og da etter hvilken størrelse og vekt det er på dyret som skal heises opp.

Du finner om det om du søker etter det på nettet.

 

Går da grisen og gruer seg til jul, eller hva ?

 

Mvh. Magne.

No skal snart julegrisen til pers rundt i landet. I den samanhengen har vi bruk for ein remedie å hengje han opp i - ein ca halvmeterlang stokk/fjøl-ende med to skar i som vi stikk gjennom hasane, med eit tau festa midt på. Og dette heiter - ja, det var det då - ?

 

I metall så er det vel rett og slett et "slakteoppheng", men trestokken, har jo brukt slike i ny og ne i hele høst i forbindelse med en aktivitet, men har ikke noe spesielt navn på den!

Slakteskrev - sikkert eitt alternativ, men truleg ikkje det vi er ute etter. Min gamle slektning som leitar etter ordet protesterer i alle fall vilt, nei, det var IKKJE det vi sa.

 

Kanskje kort og godt ein kjøthengar? Kan vel assosierast med kleshengar.

 

Såg nokre pinner på nettet brukt til å henge kjøt i som og blei kalla kjøthengar, men dei var 50-60 cm lange. Alternativ navn var "Kjøttælar". Men dei var kanskje ikkje beregna på heile slakt.

 

Dagens alternativ i metall (kalla slaktekrok) såg eg på nettet til kr 990,- Veit ikkje om det var med moms.

Nei, det skal vere eit heilt anna ord, "kjøt" er ikkje med i det, seier ho. Og eg presiserer igjen, vi har alt vi treng, bortsett frå NAMNET på gjenstanden. Sjølvsagt heilt uvesentleg når det berre fungerer, men har du fyrst begynt å lure på kva det heitte går det ut over nattesøvnen.

Kanskje kort og godt ein kjøthengar? Kan vel assosierast med kleshengar.

 

Såg nokre pinner på nettet brukt til å henge kjøt i som og blei kalla kjøthengar, men dei var 50-60 cm lange. Alternativ navn var "Kjøttælar". Men dei var kanskje ikkje beregna på heile slakt.

 

Dagens alternativ i metall (kalla slaktekrok) såg eg på nettet til kr 990,- Veit ikkje om det var med moms.

 

990 kroner var dyrt!

 

Går fint å lage seg en slik med enkle midler!

 

Nei, det skal vere eit heilt anna ord, "kjøt" er ikkje med i det, seier ho. Og eg presiserer igjen, vi har alt vi treng, bortsett frå NAMNET på gjenstanden. Sjølvsagt heilt uvesentleg når det berre fungerer, men har du fyrst begynt å lure på kva det heitte går det ut over nattesøvnen.

 

Tror nok du har rett i at det er et eget navn på stokken, men det står like stille oppi hue hos flere :)

Ser det også kan kalles "slakteåk", men vet ikke om det heller er det vi bruker, men kanskje? :)

Eg har alltid blitt fortalt at rumpedrag (i alle fall her hos oss) var ein imaginær ting som ungane vart sende av garde å hente i samband med slaktinga, slik at dei ikkje skulle vere til stades under avlivinga. Men det kan vere annleis andre stader i landet.

  • 2 uker senere...

Hei Aud, For distriktet her er du ikke på vidvanke med skanktre. Skank er nedre delen av føttene til mange dyr.

Treet ble stukket mellom beina i leggene på grisen, som ble hengt opp med hodet ned, for at blodet skulle renne av.

Som flere her på lista, har jeg sett det ibruk. Dessverre har tusenvis av dialektord forsvunnet.

Redskap eksisterer ikke lengre. (Men jeg har også observert liggende skrotter, men det var før oppheng.

skolding). Helge H.

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.