Spørsmål til de enkelte Statsarkiv

[Berit Knudsen]

Jeg ser at man kan sende spørsmål til de enkelte Statsarkiv, flott, men er det noen på disse Statsarkivene som har som jobb å svare på spørsmål fra brukerne. Jeg ser noen har fått svar fra andre medlemmer i DA, men det er vel meningen at Arkivet skal svare, eller tar jeg feil her?

[Arkivverket - Anette Skogseth Clausen]

Det er fritt fram for alle å svare i alle fora. Dette er åpne diskusjonsforum. Samtidig er det sånn at hvert enkelt statsarkiv må se til at den som spør får så korrekte og gode svar som mulig. Hvis en annen enn statsarkivet har svart og vedkommende svarer helt korrekt, så trenger ikke statsarkivet gjenta svaret. Likeledes er det her i Spør Digitalarkivet-foraene. Når noen har vært ute og svart før oss, så ser vi om det samsvarer med det svaret vi ville gitt, hvis ja, så er jobben gjort for oss og vi er strålende fornøyd.

[Berit Knudsen]

Takk skal du ha for klart og tydelig svar. Det var greit å få vite det at det også er noen ved alle Statsarkivene som har som oppgave å svare på spørsmål.

[Tore S. Falch]

Den 1.september ifjor ble det åpnet for at man her på dette forumet kunne stille spørsmål eller rette henvendelser direkte til de enkelte institusjonene innen Arkivverket. Flott!

 

Stort sett ser det ut til at de fleste innleggene og spørsmålene til de forskjellige arkivene blir besvart, men verstingen i klassen er Riksarkivet - se også dette innlegget i Riksarkivets forumdel (- som forøvrig er ubesvart...). Her er det mange spørsmål som fremdeles står ubesvart - det eldste er fire måneder gammelt!

 

Statsarkivet i Trondheim har heller ingen grunn til å slå seg på brystet. Der er det mange ubesvarte innlegg - det eldste er fra februar, til tross for purringer fra spørsmålsstilleren.

 

Når man først har åpnet for spørsmål og henvendelser direkte til et arkiv, bør dette også følges opp av det enkelte arkiv. Noe annet kan lett oppfattes som arrogant.

 

Er det slik at hvert enkelt arkiv har én ansvarlig som skal følge med på de respektive forumdelene og sørge for at innleggene der blir besvart?

 

Hvis ja, har de ansvarlige for Digitalarkivet mulighet til å gjøre de enkelte arkivene oppmerksom på ubesvarte henvendelser - og myndighet til å be dem besvare dem?

[Arkivverket - Anette Skogseth Clausen]

Svartjenesten for Riksarkivet og statsarkivene er en prøveordning og den vil bli evaluert internt. I prøveperioden har hver institusjon funnet ut av hvordan de ønsker å løse dette her og det har ikke eksistert felles rutiner. Jeg kan derfor ikke svare på hvordan det har vært satt opp hos de enkelte og hvorfor institusjonene har behandlet spørsmål fra brukerne slik de har gjort. Digitalarkivet har ikke noe myndighet til å be institusjonene om å svare.

 

Vi får se hva resultatet av evalueringen blir - skal tjenesten fortsette, bør det nok etableres noen minstrekrav og en håndterbar rutine.

[Tore S. Falch]

Takk for svar!

 

Det er vel og bra at ordningen skal evalueres internt, men Arkivverket har altså gått ut med dette tilbudet, og da får man faktisk også værsågod besvare de henvendelsene man får så lenge prøveordningen varer. (Hva skal man ellers evaluere...?)

 

Jeg skjønner at Digitalarkivet ikke har myndighet til å be institusjonene om å svare, men en vennlig påminnelse må det vel gå an å gi dem?

 

Det legges inn spørsmål i den tro at dette er en grei og publikumsvennlig måte å henvende seg til Arkivverkets forskjellige institusjoner. Hvis institusjonene ikke bryr seg om disse henvendelsene, holder de publikum for narr. Da kan det ikke lenger "lett oppfattes som arrogant" - da er det arrogant!

[Yngve Nedrebø]

Digitalarkivet etablerte tre fora våren 1999, et for komunikasjon mellom brukerne, et for tekniske spørsmål og et om kildene. Disse foraene er blitt utviklet gjennom 13 år. På sitt travleste, i 2008, var det stilt over 10000 spørsmål i løpet av et år, og de aller fleste ble besvart kjapt og greit. Mer enn 80% av spørsmålene ble besvart av andre brukere.

 

Det har flere ganger vært tatt initiativ for å få utvidet tallet på institusjoner i Arkivverket som tilbyr svar, men det har vært vanskelig å få entusiasme om det. I fjor i mai bestemte Riksarkivaren at det fra 1. september 2011 skulle settes i gang en prøveordning. Denne ordningen skulle bestå fram til 1. mai 2012, og det ble overlatt den enkelte institusjon å finne det de mente var et rimelig nivå på denne tjenesten. Det er nå sendt ut spørreskjema til alle institusjonene, der de er bedt om å melde tilbake statistikk og erfaringer. Rimeligvis vil dette så bli tatt opp på etatsledermøtet midt i juni. Da vil ordningen bli evaluert.

 

En ting er hvordan institusjonene har opplevd og administrert ordningen. Et annet interessant spørsmål er naturligvis hvilke forventninger og krav brukerne har. Det er kommet en del klare meldinger fra brukerne i løpet av de siste 8 månedene. Dersom flere har behov for å komme med synspunkter på verdien av en slik tjeneste eller vil gi uttrykk for hva man ønsker, vil de nærmeste 2-3 ukene være gunstig tidspunkt, siden det midt i juni rimeligvis vil bli truffet bestemmelse om hvordan dette skal være i fortsettelsen.

[Tore S. Falch]

Takk for ryddig og informativt svar!

 

Det er jo et tankekors at Riksarkivet, som den ledende institusjonen innen Arkivverket, ikke engang har klart å "stå løpet ut", men har latt være å svare på de fleste henvendelsene i en prøveperiode som har vart i bare åtte måneder! Det gir ikke grunn til noen stor optimisme for en eventuell varig ordning.

 

Jeg synes tanken bak denne tjenesten er veldig god. Det er mange som har en frykt for å henvende seg til offentlige institusjoner og kontorer, og for mange er terskelen høy for å skrive en epost, for ikke å si et brev, til f.eks. et statsarkiv eller til Riksarkivet. For dem må muligheten for å henvende seg direkte til et arkiv her i dette forumet være midt i blinken. Avstanden mellom det offentlige og det publikum de skal tjene, blir kortere. For å bruke litt store ord: Dette er demokrati og åpenhet i praksis.

 

Ofte er det også slik at det én spør om, vil mange andre også lure på, slik at et svar til én innsender vil ha interesse for et stort publikum.

 

Vi vet også at Arkivverket de siste årene har brukt store ressurser til tilgjengeliggjøring og formidling, ikke minst gjennom Digitalarkivet, Arkivportalen, forskjellige utstillinger og Arkivverkets nettsider. Det må da være i tråd med en slik prisverdig politikk at man også gjør seg tilgjengelig på en for publikum lettest mulig måte, blant annet gjennom muligheten for direktehenvendelser til det enkelte arkiv her i dette forumet. Man kan like det eller ikke, men tiden for en beskyttet tilværelse, fri for publikums innsyn og tidvis sikkert irriterende blikk, bak de hvitmurede vegger på Kringsjå er nok over for godt. Heldigvis.

 

 

Det er også interessant og relevant å se hva Arkivverket skriver i sin egen serviceerklæring (lenke):, hvor det bl.a. står:

 

Vi har som mål å tilby publikumstjenester på en slik måte at den enkelte bruker kan føle seg velkommen og si seg fornøyd med våre tjenester. Vi legger opp våre interne rutiner med sikte på å sikre kvaliteten på de tjenester vi leverer.

 

Alle er velkomne til å henvende seg til Riksarkivet eller et statsarkiv, enten ved personlig frammøte eller pr. brev, telefon, telefaks, elektronisk post eller annen kommunikasjonskanal.

 

Vi vil gjøre vårt beste for å hjelpe brukerne til å finne svar på de spørsmål som kan besvares ved hjelp av arkivmateriale i Arkivverket.

 

For at dette ikke bare skal bli tomme ord, håper jeg at ordningen med direktehenvendelser til de enkelte arkivene gjennom dette forumet blir videreført og videreutviklet.

 

Når det gjelder akkurat de manglende svar fra Riksarkivet, er det verdt å merke seg dette fra den samme serviceerklæringen:

For øvrig er vi alltid innstilt på å rette opp eventuelle feil fra vår side, eller eventuelt gi nærmere forklaring.

Vi mottar gjerne tilbakemeldinger som kan hjelpe oss til å forbedre våre tjenester.

 

Så da er det kanskje håp, likevel...

[Arild Kompelien]

Det er litt uklart for meg hva som skal bli evaluert. Er det om man i det hele tatt skal fortsette med åpen dialog med kundene, eller dreier det seg om hvordan man skal ordne best mulig den praktiske sida ved ordningen?

 

Hvis det dreier seg om hvorvidt man skal opprettholde svartjenesten eller ikke blir jeg noe urolig og uforstående. Yngve skriver at det kan skorte på entusiasmen. Hvordan skal jeg tolke det? At Statsarkivene eller Riksarkivet er lite interessert i kunder, at det blir et problem med interesserte kunder? Det høres noe surrealistisk ut.

 

Inntil videre vil jeg derfor være så naiv å tro at det ikke er slik, men at det må være ei stor vinning både for brukerne og institusjonene med en åpen kanal. Sett fra en brukers ståsted fortoner det seg som et vinn-vinn opplegg helt i tråd med seviceerklæringa som Tore viser til.

[Berit Frank Pagh]

Anette S. Clausen skriver i indlæg 2:

 

"Det er fritt fram for alle å svare i alle fora. Dette er åpne diskusjonforum"

 

Her tror jeg, man går den gale vej.

 

Hvis det blev forbeholdt arkiverne at svare i disse fora, tror jeg faktisk, det ville være nemmere for de enkelte arkiver.

Det kræver bare, at det gøres mere tydeligt, hvad man kan svare på.

At de spørgsmål der stilles, naturligvis skal være af en slags, der kun kan besvares af arkivet.

 

Mange ved, at arkiverne ikke kan bruge tid på, at udrede hele familier - men ikke alle.

Det ses af flere af de spørgsmål, der stilles og som egentlig hører hjemme i brukerforum.

Som det er nu, skal arkiverne altså også - ifølge ASC - bruge tid på at kigge på de spørgsmål.

Ligesom de skal bruge tid på at kontrollere, at spørgsmålene er besvaret korrekt.

 

Kan det mon være årsagen til, at nogen arkiver er mere "lunkne" end andre, når det gælder dette projekt ?

 

 

 

Vh,

Berit Pagh.

[Yngve Nedrebø]

Arkivverket og brukerne møtes på flere ulike måter.

 

1. Tradisjonelt har brukeren møtt fram på lesesalen, bedt om å få lagt fram materiale, og brukt det til å lese seg fram til svar på sine spørsmål.Tallet på lesesalsgjester har falt kraftig i løpet av de siste 10 årene.

2. For den som ikke lett kunne møte fram på lesesalen har man kunnet sende spørsmål skriftlig. Dersom spørsmålet var konkret, skulle brukeren kunne forvente å få et konkret og ryddig svar, eventuelt med kopier eller avskrifter. I nyere tid har man kunnet bruk epost eller faks til å sende inn spørsmålene. Spørsmålene blir normalt journalført. Tallet på slike henvendelser har økt en del gjennom de siste årene.

3. Man kan i de fleste tilfeller også bruke telefon til å stille sine spørsmål. Spørsmålene blir normalt journalført.

4. Siden 1998 har Arkivverket lagt ut en stor mengde databaser og etter hvert mange millioner skannede sider fra originalkilder til gratis bruk på nett gjennom Digitalarkivet. Bruken av det digitalt tilgjengelige materialet har økt kraftig, og jeg regner med 15000 daglige brukere. Det betyr at dette i 2012 er den klart største og viktigste kontaktflaten mellom Arkivverket og brukerne. Man har siden 1999 kunnet stille spørsmål gjennom ulike fora. Foraene er åpne. Det at de er åpne setter en del begrensninger i hva man kan spørre om/få svar på.

 

Det er åpenbart at det knytter seg ulik grad av ressursbruk for Arkivverket til de fire kanalene som er listet ovenfor. Et spørsmål behandlet under 2 og 3 ovenfor tar det i snitt 2-3 timer å behandle (journalføre, fordele, behandle, kontrollere, avskrive, føre ut av journal, kontrollere for utlegging i Offentlig journal). Det gjøres av enkelte i Arkivverket gjeldende at man er pålagt å journalføre alt som medfører saksbehandling, og at kommunkasjonen gjennom foraene normalt ikke journalføres, og at dette vil sette sterke begrensninger på hvilke spørsmål som kan behandles gjennom foraene. Noen har også innvendt at brukerne ikke skal få raskere svar om de henvender seg i fora, kontra det de vil få om de går gjennom journalen.

 

Det som skal evalueres i juni er hvordan man har brukt/kan bruke foraene til en forsvarlig kommunikasjon med brukerne. Skal Arkivverket ønske at spørsmålene kjøres gjennom 2 eller 3, eller at man skal satse mer på 4?

[Tore S. Falch]

.....

 

Det gjøres av enkelte i Arkivverket gjeldende at man er pålagt å journalføre alt som medfører saksbehandling, og at kommunkasjonen gjennom foraene normalt ikke journalføres, og at dette vil sette sterke begrensninger på hvilke spørsmål som kan behandles gjennom foraene. Noen har også innvendt at brukerne ikke skal få raskere svar om de henvender seg i fora, kontra det de vil få om de går gjennom journalen.

 

 

Slik jeg oppfatter Nedrebø, blir det altså av noen argumentert slik:

1. Vi skal journalføre alle henvendelser som medfører saksbehandling.

2. Vi velger å ikke journalføre henvendelser mottatt over Digitalarkivets forum.

Altså kan vi ikke behandle forumhenvendelser.

 

Videre:

1. Forumbrukere skal ikke få svar raskere enn de som henvender seg pr brev eller e-post.

2. Vi velger å behandle henvendelser mottatt over forumet raskere enn henvendelser mottatt pr brev eller e-post.

Altså kan vi ikke behandle forumhenvendelser.

 

Det er forhåpentlig flere enn jeg som reagerer på den sviktende logikken her.

 

Hvis dette er et spørsmål om journalføring eller ikke, løser man vel det greit ved konsekvent også å journalføre henvendelsene som kommer via dette forumet? Og er ikke reglene for journalføring de samme innen hele Arkivverket, ja innen hele statsforvaltningen? Hvordan kan disse da oppfattes og/eller etterleves så ulikt av de forskjellige arkivene? Og er det faktisk slik at denne type henvendelser må journalføres? Finnes det ikke former for forenklet registrering?

 

Også argumentet om saksbehandlingstiden virker merkelig. Man må selvfølgelig behandle henvendelser i den rekkefølge som de kommer inn, og det må gjøres en viss prioritering basert på henvendelsenes omfang, innhold og karakter, men man kan da ikke bruke sin egen kortere saksbehandlingstid som et generelt argument mot en viss type henvendelser? Det er da institusjonen/kontoret/arkivet selv som styrer dette, ikke spørsmålsstilleren eller måten spørsmålet er stilt på?

[Tore S. Falch]

Det er interessant å lese en rapport og anbefaling om Regjeringens bruk av sosiale medier (lenke) . Anbefalingen er fra april 2009 og derfor allerede på mange måter litt utdatert, men den bør likevel være relevant for Arkivverket, og selv om den altså tar for seg regjeringens og departementenes bruk av disse mediene, kan den også gjøres gjeldende for underliggende etater.

 

Digitalarkivets spørsmål- og debattfora kan på mange måter sidestilles med det som vanligvis kalles sosiale medier (- en betegnelse jeg forøvrig avskyr, men det er en helt annen diskusjon - og dessuten er det en tapt kamp...), som f.eks. Facebook og Twitter, idet disse foraene er (- eller kan være) en kanal for dialog og informasjonsutveksling.

 

Jeg trekker ut følgende sitater fra rapporten:

 

- Sosiale medier tilbyr en enestående mulighet til å engasjere befolkningen og i form av dialog og delaktighet i enkeltsaker og større prosesser. Brukt på rett måte vil sosiale medier bidra til bedre demokrati i Norge.

 

- Sosiale medier bør ses på som tillegg til allerede eksisterende kommunikasjonskanaler og som verktøy for å nå nye målgrupper. Sosiale medier gir en unik mulighet til å "være der folk er" og å engasjere dem ved å ta i bruk nye, eksisterende løsninger [...].

 

- Den største endringen departementene bør være forberedt på når det gjelder sosiale medier er antagelig tankegangen rundt kommunikasjon, dialog og delaktighet. Det blir både en ny måte å jobbe på - og en ny måte å tenke på.

 

- Alle vi har snakket med mener det er viktig å senke skuldrene og å ikke være så redd for "alt det fæle" som kan skje med nye medier, men isteden se på mulighetene med sosiale medier.

 

 

Rapporten nevner også Politiets Sikkerhetstjeneste som har en egen Facebook-side som bl.a. brukes til å svare på direkte spørsmål fra publikum: PST mener [...] at det har en praktisk funksjon ved at publikum kan stille hvilket som helst spørsmål til PST og få svar relativt raskt. PST mener imidlertid det er en forutsetning at man svarer på spørsmål, altså må man være forberedt på å ta en del utfordringer[...].

 

Når PST kan, må da også Arkivverket kunne...?

 

Rapporten gjengir en kritisk kommentar til nettstedet regjeringen.no fra dengang dette ble lansert i februar 2007. Det ble hevdet at det var for lite direkte dialog og interaksjon med publikum, og nettstedet ble karakterisert som "papir på skjerm": I en tidsalder der den store samtalen mellom millioner av nettbrukere er i ferd med å revolusjonere nyhetsproduksjon, kunnskapsformidling og meningsdannelse, er dette en påfallende umoderne og uengasjerende måte å kommunisere på.

 

Jeg nevnte innledningsvis at rapporten var fra april 2009 og derfor litt utdatert. For Arkivverket - og for Riksarkivet spesielt! - kan det imidlertid virke som den er høyst aktuell lektyre, også i 2012!

[Tore S. Falch]

Jeg ser nå at de enkelte institusjonene innen Arkivverket, også Riksarkivet, faktisk har egne Facebook-sider. Dermed bortfaller jo noe av innholdet i mitt innlegg her tidligere idag. ( - Så er jeg vel litt utdatert, jeg også...)

 

Men dermed blir det jo desto mer uforståelig at Riksarkivet ikke klarer å svare på noen enkle spørsmål i et spørsmålsforum og at det i det hele tatt skal være noen motstand mot denne formen for kommunikasjon med publikum!

[Tore S. Falch]

Jeg har skutt med skarpt og brukt harde ord i mine innlegg her om Riksarkivets unnfallenhet og arroganse ved å neglisjere spørsmål og henvendelser fra publikum på Riksarkivets egen forumdel. Når de nå faktisk har begynt å svare på innleggene der, er det derfor på sin plass å gi dem honnør! Så kan vi jo til og med tro at vi gjennom denne tråden har vært ørlite grann delaktige i den nye og forhåpentlig varige praksisen fra Riksarkivets side.

 

Da gjenstår det bare at Statsarkivet i Trondheim følger Riksarkivets eksempel og tar tak i de mange ubesvarte henvendelsene på deres del av forumet!

[Tore S. Falch]

Når kan vi forvente at også Statsarkivet i Trondheim begynner å svare på spørsmål i sin forumdel?

[Tore S. Falch]

Svartjenesten for Riksarkivet og statsarkivene er en prøveordning og den vil bli evaluert internt. I prøveperioden har hver institusjon funnet ut av hvordan de ønsker å løse dette her og det har ikke eksistert felles rutiner.

 

[...]

 

Vi får se hva resultatet av evalueringen blir - skal tjenesten fortsette, bør det nok etableres noen minstrekrav og en håndterbar rutine.

 

Det har flere ganger vært tatt initiativ for å få utvidet tallet på institusjoner i Arkivverket som tilbyr svar, men det har vært vanskelig å få entusiasme om det. I fjor i mai bestemte Riksarkivaren at det fra 1. september 2011 skulle settes i gang en prøveordning. Denne ordningen skulle bestå fram til 1. mai 2012, og det ble overlatt den enkelte institusjon å finne det de mente var et rimelig nivå på denne tjenesten. Det er nå sendt ut spørreskjema til alle institusjonene, der de er bedt om å melde tilbake statistikk og erfaringer. Rimeligvis vil dette så bli tatt opp på etatsledermøtet midt i juni. Da vil ordningen bli evaluert.

 

 

Det som skal evalueres i juni er hvordan man har brukt/kan bruke foraene til en forsvarlig kommunikasjon med brukerne. Skal Arkivverket ønske at spørsmålene kjøres gjennom 2 eller 3, eller at man skal satse mer på 4?

 

 

Hva ble utfallet og konklusjonen av denne evalueringen?

[Tore S. Falch]

Hva ble utfallet og konklusjonen av denne evalueringen?

 

I en tråd som omhandler manglende svar fra Arkivverket, er det litt paradoksalt at jeg må purre på svar fra dere...

[Berit Frank Pagh]

De tager sig nok en god og lang ferie.

 

I Tromsø ser den ud til at være startet i maj. ;)

[Yngve Nedrebø]

Det er riktig at andre halvdel av juli preges av ferie i store deler av Norge! Men alle ferierer ikke.

 

Det var varslet at ordningen med svartjenester gjennom nett skulle opp som sak på etatsledermøtet i Arkivverket i juni, og det ble samlet inn statistikk og erfaringer i forkant av møtet. Saksforberederen ble imidlertid syk, og resultatet ble at denne saken ikke kom opp på møtet. Det er derfor ikke noe nytt å melde, så langt.

[Tore S. Falch]

Takk for svar!

Betyr dette at "prøveperioden" fortsetter?

Når er neste møte der dette vil bli tatt opp?

 

Til Berit Frank Pagh:

Jeg tror nok dessverre vi ikke kan skylde på ferieavvikling når det gjelder manglende svarvilje fra flere av statsarkivene.

Hadde det enda vært så vel!

[Øyvind Ødegaard]

Hei til alle forumister.

 

Jeg er avdelingsdirektør i Riksarkivet og ansvarlig redaktør for svartjenesten på nett. Arkivverket har gjennomført en intern evaluering av denne tjensten, som skulle vært behandlet på et etatsledermøte i juni. I forkant av møtet måtte jeg gjennomgå en øyeoperasjon, og saken måtte dessverre utsettes. Rett etterpå måtte også det andre øyet opereres, og til sammen er jeg sykmeldt i åtte uker.

 

Teknisk sett er det dermed riktig at prøveperioden fortsetter inntil videre. Så snart som mulig i høst er målet å komme frem til felles rutiner for alle enheter i Arkivverket. Her bør det fremkomme hvilke type spørsmål som besvares (og ikke) og hvor lang svartid som må beregnes.

 

Mvh

Øyvind Ødegaard

[Tore S. Falch]

Takk for godt og ryddig svar!

 

Jeg tolker svaret dithen at man har til hensikt å fortsette med egne forumdeler for de enkelte statsarkivene i og med at man vil utarbeide felles rutiner og "kjøreregler".

 

Dette er gode nyheter, og det vil være en stor fordel om man f.eks. kommer frem til en maksimal behandlingstid slik at de enkelte arkiver blir pålagt å svare innen en viss frist. Hvert enkelt arkiv bør vel også utpeke en ansvarlig for denne svartjenesten.

 

Hittil synes det som om det har vært litt tilfeldig hvem som har fått svar og hvem som ikke har fått det. Statsarkivene i Trondheim og Tromsø har vært nevnt i innleggene over - førstnevnte arkiv har tydeligvis tatt en sjau på forsommeren iår og besvart mange gamle spørsmål, mens i sistnevntes forumdel er det spørsmål fra ifjor som fremdeles står ubesvart!

 

Jeg legger også merke til hva statsarkivaren på Kongsberg, Nils Johan Stoa, skrev i sitt nyttårsbrev (lenke) i januar iår:

Vi skal fortsatt prioritere rask og god behandling av brukerforespørsler. De aller fleste henvendelser besvares samme dag eller neste.

[Øyvind Ødegaard]

Takk for godt og ryddig svar!

 

Jeg tolker svaret dithen at man har til hensikt å fortsette med egne forumdeler for de enkelte statsarkivene i og med at man vil utarbeide felles rutiner og "kjøreregler".

 

Dette er gode nyheter, og det vil være en stor fordel om man f.eks. kommer frem til en maksimal behandlingstid slik at de enkelte arkiver blir pålagt å svare innen en viss frist. Hvert enkelt arkiv bør vel også utpeke en ansvarlig for denne svartjenesten.

 

Hittil synes det som om det har vært litt tilfeldig hvem som har fått svar og hvem som ikke har fått det. Statsarkivene i Trondheim og Tromsø har vært nevnt i innleggene over - førstnevnte arkiv har tydeligvis tatt en sjau på forsommeren iår og besvart mange gamle spørsmål, mens i sistnevntes forumdel er det spørsmål fra ifjor som fremdeles står ubesvart!

 

Jeg legger også merke til hva statsarkivaren på Kongsberg, Nils Johan Stoa, skrev i sitt nyttårsbrev (lenke) i januar iår:

Vi skal fortsatt prioritere rask og god behandling av brukerforespørsler. De aller fleste henvendelser besvares samme dag eller neste.

 

Ambisjonene våre er helt klart i tråd med dine ønsker. Alle enheter skal yte tjenesten, det skal være en ansvarshavende på hvert sted og det skal være en maksimal responstid. Detaljene i hva vi bir enige om gjenstår, men vi ønsker selvsagt å yte en best mulig tjeneste for brukerne.

 

Mvh Øyvind Ødegaard

[Tore S. Falch]

De tager sig nok en god og lang ferie.

 

I Tromsø ser den ud til at være startet i maj. ;)

 

 

 

 

Jeg er avdelingsdirektør i Riksarkivet og ansvarlig redaktør for svartjenesten på nett.

 

 

 

 

 

Hittil synes det som om det har vært litt tilfeldig hvem som har fått svar og hvem som ikke har fått det. Statsarkivene i Trondheim og Tromsø har vært nevnt i innleggene over - førstnevnte arkiv har tydeligvis tatt en sjau på forsommeren iår og besvart mange gamle spørsmål, mens i sistnevntes forumdel er det spørsmål fra ifjor som fremdeles står ubesvart!

 

 

 

Til Øyvind Ødegaard

 

Kan du i egenskap av ansvarlig for Arkivverkets svartjeneste på nett be Statsarkivet i Tromsø begynne å svare på spørsmålene i deres del av forumet?

 

Statsarkivet i Tromsø har ikke besvart ett eneste spørsmål siden 26.april, og det er fremdeles spørsmål fra ifjor som står ubesvart.