Nidaros/Trondhjem/Trondheim

[Astrid Ryen]

Det ble vedtatt av Stortinget en gang i 1929 at byen skulle hete NIDAROS. Under stor protest fra byens innbyggere kom et nytt Stortingsvedtak om at navnet på byen skulle være TRONDHEIM. Trondhjem ville man ikke vite noe av!

 

Siden har byen offisielt og skriftlig hett Trondheim. Men det finnes neppe noen innbygger her i byen eller i Trøndelag forøvrig, som omtaler byen som Trondheim, byen heter Trondhjem eller på dialekt Trondhjæm. En innbygger i byen kalles trondhjemmer (ikke trondheimer). (Det er kun folk bosatt langt fra byen, som på Østlandet f. eks. som kaller min by Trondheim)

 

Burde ikke vi ta vårt gamle gamle navn Trondhjem/Trondhjæm tilbake? JEG HAR GJORT DET!

[Marianne Solli]

Det ble vedtatt av Stortinget en gang i 1929 at byen skulle hete NIDAROS. Under stor protest fra byens innbyggere kom et nytt Stortingsvedtak om at navnet på byen skulle være TRONDHEIM. Trondhjem ville man ikke vite noe av!

 

Siden har byen offisielt og skriftlig hett Trondheim. Men det finnes neppe noen innbygger her i byen eller i Trøndelag forøvrig, som omtaler byen som Trondheim, byen heter Trondhjem eller på dialekt Trondhjæm. En innbygger i byen kalles trondhjemmer (ikke trondheimer). (Det er kun folk bosatt langt fra byen, som på Østlandet f. eks. som kaller min by Trondheim)

 

Burde ikke vi ta vårt gamle gamle navn Trondhjem/Trondhjæm tilbake? JEG HAR GJORT DET!

Hei. Ja, Trondhjem er vel mest brukt, og jeg brukte selv å si Trondhjem, men på skolen lærte vi at det heter Trondheim, så da gikk jeg etter hvert over til denne talemåten og sier det i dag. Kanskje skal jeg prøve å forandre det igjen.

 

(En annen ting: Henger 'visningsknappen' eller hva det nå er, igjen? Jeg hadde vitterlig vært inne på dette temaet før, men jeg ble ikke registrert. Ellers var jeg to ganger inne på et annet tema, uten at det heller ble registrert/talt. Jeg lurer på hvordan det virker. Jeg gikk faktisk ut av forumet også og kom inn igjen, men fremdeles sto det ikke noen henvisningstall. Hm ...) Tilføyd etterpå. Nå er det 40 visninger, da jeg gikk inn her nettopp, var her 0. Er her en viss treghet, eller hvorfor er det slik? Jeg er nysgjerrig.

[Helge Bjerkevoll]

Kanskje litt farlig for en ikke tronhjæmmer å legge seg opp i dette, men meningene er vel ulik om hva som var først av Trondheim og Trondhjem.

 

Store norske leksikon:

-Navnet kommer av norrønt Þróndheimr der første ledd er folkenavnet þrœndr, 'trønder', som trolig betyr 'de sterke, fruktbare'; andre ledd heimr 'oppholdssted'.

Vi har vel det samme navnet i Jotunheimen og Trollheimen. Hadde blitt rart å endre disse til Jotunhjem og Trollhjem. (Jotunhjemmet og Trollhjemmet)

 

Men for all del vil Trondheims egne innbyggere endre navnet så mener jeg de burde få gjøre det, lykke til.

 

Men Nidaros er jo mye finere da :)

 

Hva med Freksta og Scheen?

[Marianne Hella]

Ja....og hva med Hønnefoss (som ikke har noe med høner å gjøre...)

[Anne J. Engmo]

Har da alltid sagt TRONDHJÆM,kanskje fordi vi her i Bodøområdet bruker æ i så mange ord og stedsplasser..men skriver TRONDHEIM siden det antagelig er korrekt skrivemåte ;)

[Karin Moen Oslo]

Hei Astrid!

Ja du har nok rett i at vi her sier Trondheim om byen, men pussig nok sier jeg Trondhjemsveien (som altså heter Trondheimsveien) så litt inkonsekvent er jeg nok. Vi her i Oslo har jo disputten om det heter Oslo (vestkant) eller Oshhlo på Østkanten. Så kjært barn har vel mange navn.

[Dag Aage Løkke]

Det er kun folk bosatt langt fra byen, som på Østlandet f. eks. som kaller min by Trondheim

Det er mulig du har rett i dette, Astrid, men det er også mange her på Østlandet som sier Trondhjem. Jeg for min del sier nok som oftest Trondhjem og Trondhjemsveien, men jeg skriver Trondheim (fordi det er det offisielle). På samme måte sier jeg "femogtjue" og "treogtredve", selv om det i seksti år nå har hett "tjuefem" og "trettitre". "Den nye tellemåten" er seksti år i år! Den samme tregheten gjelder nok geografiske navn også. Det tar tid før nye endringer slår igjennom. Vi arver også ofte talemåten fra den eldre generasjon. Jeg har imidlertid stor forståelse for at trondhjemmere vil kalle byen sin for Trondhjem.

 

Når det gjelder min fødeby Oslo, så er det som Karin sier, to forskjellige uttaler av s-en, men skrivemåten er jo den samme uansett. Selv bruker jeg den østlige varianten som jeg har vokst opp med, og som jeg antar var den vanlige i det opprinnelige Oslo (den nåværende Gamlebyen) hvor jeg aldri har bodd. Og vi kjørte Trondhjemsveien hjem fra byen!

[Odd Annar Tangen]

Det ble vedtatt av Stortinget en gang i 1929 at byen skulle hete NIDAROS. Under stor protest fra byens innbyggere kom et nytt Stortingsvedtak om at navnet på byen skulle være TRONDHEIM. Trondhjem ville man ikke vite noe av!

 

Siden har byen offisielt og skriftlig hett Trondheim. Men det finnes neppe noen innbygger her i byen eller i Trøndelag forøvrig, som omtaler byen som Trondheim, byen heter Trondhjem eller på dialekt Trondhjæm. En innbygger i byen kalles trondhjemmer (ikke trondheimer). (Det er kun folk bosatt langt fra byen, som på Østlandet f. eks. som kaller min by Trondheim)

 

Burde ikke vi ta vårt gamle gamle navn Trondhjem/Trondhjæm tilbake? JEG HAR GJORT DET!

Må desverre arrestere deg Astrid. De fleste trøndere utenom Trondheim sier Trondheim. Trondhjæm sier bare ækte Trondhjæmmere.

[Gunnar Sigdestad]

Kva er det som er gale med oss nordmenn? No har vi hatt skriftspråk meir eller mindre i 1000 år, og enno greier vi ikkje å bestemme oss endeleg for korleis vi skal skrive eit namn. Og så er det dette med rettskriving... No er ikkje eg på nokon måte språkekspert, men eg veit ikkje om andre land som tilnærma har hatt like mange rettskrivingar som oss, minst 4 på 1900-talet, og så rister vi på hovudet når vi ser andre skriv feil. Stakkars ungdom som skal vekse opp og prøve og lære å skrive og lese... Vi er komne så langt, eller det har gått så fort, at ein ungdom har problem med å lese og forstå det som var skrive på 1800-talet og tidleg på 1900-talet! Eg meiner at forandringar i rettskrivinga ikkje er berre av det gode. Då eg gjekk på skulen var det feil å skrive "solen" og "gaten", men no er det akseptert igjen. Og teljemåten frå 1950-talet er heilt ut, no seier NRK og til og med Statsministeren "to-og-tyve"; det legg eg merke til vert meir og meir vanleg. Forstå det den som kan! Kvifor greier vi ikkje å bestemme oss?

[NNN]

I Skogn, som nå er i Levanger kommune i Inntrøndelag (N-Trøndelag), sa vi i min oppvekst TRONNHEEM, dvs trang "o" og en "e" som var litt lang og en mellomting mellom "e" og "æ". Det var bare "by-pistan" som kom på sommerferie som sa "Tråndhjem".

[Dag Aage Løkke]

og så rister vi på hovudet når vi ser andre skriv feil. Stakkars ungdom som skal vekse opp og prøve og lære å skrive og lese...

Det gjør vi sikkert ofte i mange sammenhenger, vi som er så gamle at vi hadde vår barndom på 1950-tallet eller tidligere. Men jeg synes ikke at Astrid gjorde det her. Hun startet et emne med stort engasjement for sin by, og hun gjorde det på en positiv måte etter min mening. Og det er artig å få fram ulike synspunkter på slike ting. Kanskje var det jeg som "skled ut" med å dra inn tallene ..., men heller ikke jeg er irritert på ungdommen eller noen andre fordi de sier ting annerledes enn meg. Språket er levende og det endrer seg hele tiden, og det er artig å diskutere det.

 

Då eg gjekk på skulen var det feil å skrive "solen" og "gaten", men no er det akseptert igjen.

Ja, det har du rett i, og det er flott at flere former er akseptert parallelt. Det var mye strengere i Norge på 1950- og 1960-tallet på akkurat dette området. Samnorsken var på moten og de danskinspirerte formene skulle bort. Men de lot seg jo ikke utrydde. Nå er toleransen mye større, heldigvis.

[Ivar S. Ertesvåg]

Det ble vedtatt av Stortinget en gang i 1929 at byen skulle hete NIDAROS. Under stor protest fra byens innbyggere kom et nytt Stortingsvedtak om at navnet på byen skulle være TRONDHEIM. Trondhjem ville man ikke vite noe av!

 

Siden har byen offisielt og skriftlig hett Trondheim. Men det finnes neppe noen innbygger her i byen eller i Trøndelag forøvrig, som omtaler byen som Trondheim, byen heter Trondhjem eller på dialekt Trondhjæm. En innbygger i byen kalles trondhjemmer (ikke trondheimer). (Det er kun folk bosatt langt fra byen, som på Østlandet f. eks. som kaller min by Trondheim)

 

Du tek feil Astrid. Vedtaket som gjeld no, vart gjort i 1963. Du snakkar om den tidlegare kommunen Trondheim, som slutta å eksistere 31.12.1963. Dagens kommune er ei samanslutning av dei tidlegare kommunene Strinda, Leinstrand, Tiller, Byneset og Trondheim. Dei fleste som bur i kommunen i dag, bur i områda for tidlegare Strinda og Tiller.

På hausten 1963 var det eit fellesmøte for alle dei fem kommunestyra, der m.a. namnet på den nye kommunen vart drøfta. Avrøystinga - som var rådgjevande for Stortinget - fordelte seg nokså nær 25/50/25 % for Trondhjem/Trondheim/Nidaros. Eg hugsar ikkje dei nøyaktige røystetala, men det var eit lite fleirtal for Trondheim, og ei røyst meir for Nidaros enn for Trondhjem (som m.a.o. fekk færrast røyster).

 

Eg og mange med meg bur i Trondheim og kallar byen for det.

 

Kanskje Strinda ville vere eit rettare namn på kommunen?

[Marianne Solli]

Jeg skrev ned tallet 23 nettopp og spurte mitt barnebarn på 18 år hvordan han uttalte det, og han sa 'to-og-tyve'. Han sier at vennene hans også sier det, men i skolesituasjoner bruker de den 'nye' tellemåten. Han sier også Trondheim og Trondheimsveien og Oslo uten sch-lyd.

[Ivar S. Ertesvåg]

Jeg skrev ned tallet 23 nettopp og [,,,] han sa 'to-og-tyve'.

 

sikker på det...?

:rolleyes:

[Marianne Solli]

sikker på det...?

:rolleyes:

He he, han sa nok det, for det var tallet 22 jeg skrev ned på et ark og la foran ham. Etterpå skrev jeg 43, for å høre hvordan han uttalte 4-tallet, og han sa tre-og-førti. (Noen sier også tre-og-førr).

[Astrid Ryen]

Du tek feil Astrid. Vedtaket som gjeld no, vart gjort i 1963. Du snakkar om den tidlegare kommunen Trondheim, som slutta å eksistere 31.12.1963. Dagens kommune er ei samanslutning av dei tidlegare kommunene Strinda, Leinstrand, Tiller, Byneset og Trondheim. Dei fleste som bur i kommunen i dag, bur i områda for tidlegare Strinda og Tiller.

På hausten 1963 var det eit fellesmøte for alle dei fem kommunestyra, der m.a. namnet på den nye kommunen vart drøfta. Avrøystinga - som var rådgjevande for Stortinget - fordelte seg nokså nær 25/50/25 % for Trondhjem/Trondheim/Nidaros. Eg hugsar ikkje dei nøyaktige røystetala, men det var eit lite fleirtal for Trondheim, og ei røyst meir for Nidaros enn for Trondhjem (som m.a.o. fekk færrast røyster).

 

Eg og mange med meg bur i Trondheim og kallar byen for det.

 

Kanskje Strinda ville vere eit rettare namn på kommunen?

 

Jeg visste ikke at forelå en avstemning ved kommunesammenslåingen i 1963! Litt flaut dette, kan kanskje skylde på at jeg bodde i Oslo på den tiden. Takk for korreksjon, Ivar.

[Gunnar Sigdestad]

Det er vel ikkje mange land som har eit stortingsvedtak som seier korleis ein skal seie 23 (tjuetre). Eg kan aldri tenke meg at tyskarane ville la seg diktere til å seie zwanzig-drei eller at danskane skulle seie tyve-tre... På 70-talet, trur eg det var, gav danskane ut ein ny femtikronesetel med "Femti Kroner", i håp om at dei skulle få folk til å seie femti, men det gjekk ikkje. Nyare 50-kronersetlar har teksten Halvtresindstyve Kroner... :)

[Ivar S. Ertesvåg]

Jeg visste ikke at forelå en avstemning ved kommunesammenslåingen i 1963!

 

For å presisere. Det var forsamlinga av dei 5 kommunestyra som hadde avrøysting. Det var sikkert ei avrøysting i Stortinget også, men der var det sikkert andre spørsmål i saka (t.d. kva for kommuner som skulle slåast saman, eller ikkje) som dominerte ordskiftet.

[Dag Aage Løkke]

Du tek feil Astrid. Vedtaket som gjeld no, vart gjort i 1963. Du snakkar om den tidlegare kommunen Trondheim, som slutta å eksistere 31.12.1963.

Nei, Astrid tar ikke feil. Det er ingen mening i å si at den tidligere kommunen Trondheim sluttet å eksistere i 1963. Kommunen ble bare mye større etter sammenslåingen, slik det har skjedd med en rekke bykommuner og omkringliggende landkommuner de siste femti-seksti årene.

 

Astrid har helt rett: Navnet Nidaros ble vedtatt av Stortinget 14. juni 1929 og trådte i kraft som navn på byen 1. januar 1930. Etter veldig store protester fra befolkningen ble det gjort nytt vedtak i Stortinget allerede 6. mars 1930 og Trondheim ble vedtatt som nytt navn med umiddelbar virkning. (Navnet Nidaros var altså i bruk i nøyaktig ni uker og to dager!) Senere endringer når det gjelder grensene har jo ikke endret navnet (selv om Stortinget også må ta navnet opp til ny votering ved en sammenslåing av kommuner).

 

PS: Dette innlegget ble skrevet før jeg så innlegg 16, 17 og 18, men det endrer jo ikke fakta i saken.

[Reidar Oddløkken]

Nei, Astrid tar ikke feil. Det er ingen mening i å si at den tidligere kommunen Trondheim sluttet å eksistere i 1963. Kommunen ble bare mye større etter sammenslåingen, slik det har skjedd med en rekke bykommuner og omkringliggende landkommuner de siste femti-seksti årene.

 

Astrid har helt rett: Navnet Nidaros ble vedtatt av Stortinget 14. juni 1929 og trådte i kraft som navn på byen 1. januar 1930. Etter veldig store protester fra befolkningen ble det gjort nytt vedtak i Stortinget allerede 6. mars 1930 og Trondheim ble vedtatt som nytt navn med umiddelbar virkning. Navnet Nidaros var altså i bruk i nøyaktig ni uker og tre dager!

 

Heldigvis at det ble Trondheim/Trondhjem/Trondhjæm som ble vanlig uttale, tror det har vært litt rart når en skal en tur til byen og si at "jeg skal en tur til Nidaros" i morra:-)!

Selv om det ikke er noe galt med Nidaros-navnet i seg selv tror jeg det ville vært litt tungt å uttale, men mulig det har gått an å venne seg til det? :)

[Dag Aage Løkke]

Selv om det ikke er noe galt med Nidaros-navnet i seg selv tror jeg det ville vært litt tungt å uttale, men mulig det har gått an å venne seg til det? :)

Jeg synes det er fint at byen og bispedømmet har forskjellige navn. Nidaros er jo et historisk navn som lever videre i den kirkelige sammenheng. Vi kan godt si biskopen i Trondheim (eventuelt i Trondhjem). For der holder jo han/hun til (dere har to biskoper i Trondheim nå)! Men det offisielle navnet på bispesetet er Nidaros biskop (på den ene av dem). Den andre (den kvinnelige) er landets ledende biskop (bispemøtets preses), også kalt prima inter pares (den første blant likemenn).

[Ivar S. Ertesvåg]

Nei, Astrid tar ikke feil. Det er ingen mening i å si at den tidligere kommunen Trondheim sluttet å eksistere i 1963. Kommunen ble bare mye større etter sammenslåingen, slik det har skjedd med en rekke bykommuner og omkringliggende landkommuner de siste femti-seksti årene.

 

"meining" er vel ei subjektiv sak. Men formelt og reelt var det ei samanslåing av fem gamle kommuner til éi ny storkommune. Men folk og landområde overlevde naturlegvis nyåret og samanslåinga.

Dagens Inndelingslov inneheld definisjonen (§3) "Samanslåing inneber at to eller fleire kommunar eller fylke blir slutta saman til éi ny eining." Det er altså ikkje ei utviding av den største, men ei ny eining av fleire gamle.

 

Du har rett i at i mange tilfelle fekk nye storkommuner same namn som den eine (eller største) bykommunen som deltok. Men det gjeld ikkje alle. Til dømes vart byen Hønefoss ein del av storkommunen Ringerike, og byane Kopervik og Skudesneshavn vart delar av kommunen Karmøy.

 

Eg har lest referatet frå fellesmøtet for dei fem kommunestyra. Det var heilt klart at namnespørsmålet var ope, og at t.d. Nidaros var eit reelt alternativ som namn på den nye kommunen.

[Dag Aage Løkke]

Selvsagt er det helt riktig det du skriver i innlegget ovenfor her, Ivar. Jeg reagerte bare på at du sa at Astrid tok feil. Det gjorde hun jo ikke. Hun snakker primært om byen Trondheim, og den har nå hatt et uforandret navn siden 6. mars 1930. Det er flott at vi kan mene litt forskjellig, i all vennskapelighet. Det er jo slik verden går framover.

 

Jeg har også noen eksempler på byer som etter sammenslåing havnet i en kommune med et annet navn. Horten havnet for en del år siden i storkommunen Borre (men de endret etter noen år navn til Horten igjen). Stavern ligger i kommunen Larvik. Åsgårdstrand ligger i kommunen Horten. Men begge opprettholder sine egne navn som byer innenfor storkommunene sine. Slik har vel Trondheim også vært uforandret by innenfor storkommunen. Om denne kommunen hadde fått navnet Strinda i 1963, så ville byen selvsagt like fullt hatt navnet Trondheim, og det er jo poenget her.

[Torbjørn Igelkjøn]

Byen Florø vart grunnlagd i 1860. I fjor feira såleis byen 150 årsjubileum. Då leiaren i jubileumsnemda kom i skade for å skrive at Flora var 150 år kom det hissige lesarbrev i lokalavisa. Kommunen Flora er nemleg mykje yngre, den vart til ved kommunesamanslåing i 1964. Namnespørsmålet vart nok diskutert ein del, men detaljane har eg ikkje sidan dette var før eg vart fødd.

 

Elles var det vel på moten ei tid å fornorske namn. Ein nynorskmann som heitte Fagerheim skreiv til ein som heitte Svanøe, og kalla han for Svanøy. Då han fekk svar (på tiltale) var det adressert til "Vakkerhjem".

 

Elles trur eg kanskje desse stortingsvedtaka rundt 1930 hadde ein del med nasjonalisme å gjere. Norge var eit ungt land, og nasjonalismen var på frammarsj både her og elles i Europa. Norge hadde fått herredøme over Svalbard, og okkuperte ei stund også eit område på aust-Grønland, der Helge Ingstad var norsk sysselmann fram til Norge tapte saka. Det var vel slik at Nidaros og Trondheim vart oppfatta som meir norske namn enn Trondhjem. I 1941 innførte nazistane ny rettskriving, og det er litt underleg å lese bokmål med ord som heim og no frå krigsaviser frå Aftenpostenarkivet. Her har det nok vore den same drivkrafta.

 

Trondhjemmarar seier vel forresten både Strindheim, Ranheim og Heimdal. Men etter mi meining ville det vore mest naturleg å skrive Trondhjem, sidan det ligg nærmast dialekten.

[Ivar S. Ertesvåg]

Selvsagt er det helt riktig det du skriver i innlegget ovenfor her, Ivar. Jeg reagerte bare på at du sa at Astrid tok feil. Det gjorde hun jo ikke. Hun snakker primært om byen Trondheim, og den har nå hatt et uforandret navn siden 6. mars 1930. Det er flott at vi kan mene litt forskjellig, i all vennskapelighet. Det er jo slik verden går framover.

Det er naturlegvis ein "krangel" i venskap.... (men det var faktisk tilløp til valdshandlingar mot "Nidaros"-tilhengjarar i 1929/30.)

 

Jeg har også noen eksempler på byer som etter sammenslåing havnet i en kommune med et annet navn. Horten havnet for en del år siden i storkommunen Borre (men de endret etter noen år navn til Horten igjen). Stavern ligger i kommunen Larvik. Åsgårdstrand ligger i kommunen Horten. Men begge opprettholder sine egne navn som byer innenfor storkommunene sine. Slik har vel Trondheim også vært uforandret by innenfor storkommunen. Om denne kommunen hadde fått navnet Strinda i 1963, så ville byen selvsagt like fullt hatt navnet Trondheim, og det er jo poenget her.

 

Du gløymer at "by" fram til 1993 var det same som bykommune. Berre kommuner var "by". Både Trondheim 1963 og Trondheim 1964 var "byar". Etter 1964 var området nord for Strindvegen m.m. ikkje noko eiga eining ("by" eller anna).

Nokre tidlegare byar kunne identifiserast som "tettstad" innafor storkommunen, men Trondheim og Strinda var så samanvaksne at dette knapt let seg gjere.

Florø var by til 1963, frå 1964 var denne tettstaden ein del av bykommunen, og dermed byen, Flora. Kopervik og Skudesneshamn var by fram til Karmøy kommune vart oppretta (1965), men ikkje frå 1965 til fram på 1990-talet då reglane for bruken av by-nemninga vart endra. Det same gjeld for Hønefoss (frå 1964).