Gå til innhold
Arkivverket

Busvold i Romedal


Thor Wold
 Del

Recommended Posts

En av de slektene som er mest diskutert her på Hedemarken er slekta på Busvol. Mange av våre fremste slektshistorikere gjennom tidene har prøvd seg på den eldre delen av slekta. Vi har for kort tid siden korrigert Halvor Børresen gift til Busvol sitt opphav fra Sveinhaug i Ringsaker til Nøsle i Stange. Vi regner med at siste kapittel i Busvol-debatten ikke er skrevet.

 

Så har vi studert seglet til Anders Busvold i forskjellige sammenhenger. Hver gang dukker seglet opp med en AO på toppen av seglet. Forbokstavene peker da på døpenavn og farsnavn eller gardsnavn. Gardsnavnet her er B for Busvol(d). Da blir konklusjonen at Anders Busvol sin far har et navn som starter med en O. Se også "Segl-boka utgitt" utgitt av Norsk slektshistoriesk forening.

 

En annen konklusjon må bli at Nils Busvol og Sissel Østensdatter Bratt neppe hadde noen sønn, men bare døtre!

 

Hedmark Slektshistorisk Tidene har henvist til denne O'en i en artikkel i sin siste utgave som blir sendt ut i morgen (Artikkel skrevet av Ole Kristian Sveen og Thor Bøhmer).

 

Vi har konfrontert den fremste spesialisten på Stange, historikeren og bygdebokforfatteren Svein-Erik Ødegård, med seglet og han var krystallklar på at her måtte farsnavnet begynne med en O! Han presiserer at han ikke har jobbet i noen særlig grad med slekta på Busvol.

 

Vi utfordrer det slektshistoriske miljøet. Vi ønsker henvisning til kilder. Dokumentasjon blir meget vesentlig i denne saken!

 

For Hedmark Slektshistorielag

Thor Bøhmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 162
  • Opprettet
  • Siste svar

Topp bidragsytere i dette emnet

  • Svein Arnolf Bjørndal

    12

  • Bjørn Andreas Johansønn Løkken

    12

  • Nils Aksel Horvei

    38

  • Thor Wold

    68

Et av de første tankekorsene du støter på ved å gjøre Anders Busvold til svigersønn, er at kona hans heter Guri el Guro. Slektsforskerene har allerede plassert ei Guri som datter på Busvol. Guri på Prestegård! Enn om hun ikke var datter, men svigerdatter? Hun var gift med Oluf på Prestegård. Antatt Torstensen. Representanter for styret i Hedmark Slektshistorielag har diskutert dette og synes det er noe underlig at de på Prestegård skatter av nesten halve Busvold, mens resten av de antatte søstrene skatter av lite. Kanskje hun ikke er datter? Hvor er mannen fra? Vi ser selvfølgelig mest motargumenter mot dette. Vi som er flatbygdinger tenker også tanken at det ville være umulig å bosette seg i Gudbrandsdalen dersom du var sønn på Busvol uten at du hadde en bror med bedre odel???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finst det nokon oversikt over kva som er publisert av nyare litteratur om Busvol-slekta? Eg har sjølv ein del registrert i min base, men eg ser at det meste er gamle registreringar frå over 15 år sida før eg lærte om kor viktig det er med kjeldehenvisingar og kjeldekritikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Mulig dette er litt på siden av emnet .

 

Hustruen til Simen Hågensen Jønsberg Romedal ( ca. 1570 - d.e. 1629 ) er i bygdebok for Romedal benevnt som Åste , mulig fra Busvold ( d.e. 1635 ) . Er det noen som vet noe om denne Åste og om hun var fra Busvold ?

 

med vennlig hilsen Bjørn Løkken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Aksel har god oversikt over debatten og er vel den som vet best hva som diskuteres, men det er verdt å merke seg at for å få rett slektshistorie, så må man inn i kildene. Det som Leif viser til er jo bare en avskrift. Vi har vært inne i kildene og funnet seglet. Vi har sett på skattelister. Det er ikke ofte at farsnavnet er innført.

 

Der står det AO i seglet. Dersom Anders var født ca 1570-75, så var han ca 50 år i 1624 og muligens på hell som bruker på Busvol? Men det er ikke sikkert at gården ble overdratt før på 1640-tallet og da blir Anders rundt 70. At det er rom for flere brukere i dette tidsrommet blir vanskelig å tro. Ved kongehyldingen ville jo Anders ha vært 35-40 år. Var han da sønn på Busvol, ville han ha vært bruker. Dersom han var svigersønn var han helst eldre. Det er lite sannsynlig at han hadde blitt valgt til noen huldning uten at han hadde vært bruker.

 

Når Nils Busvol var landherre på Håve i 1563, så var nok allerede de eldste barna født. I og med at det var Sissels andre ekteskap er det mulig at de yngste barna er født mot 1575?? Det er antatt at Nils dør ca 1617? At Sissel da skulle ha vært oppattgift tredje gang, blir nok lite sansynlig. Var hun ikke født ca 1530? Alle årstall her er omtrentlige.

 

Det er imidlertid problematisk at det står AO i seglet og dersom det står Anders Nilsen i kildene utover på 1620-tallet.

 

Jeg har stor sans for Torbjørn P. Hagen sitt oppsett under Brattslekta i går. Om Busvol er oppsettet som vi har tenkt her på Hedemarken i lang tid. Om Skjåk etc så synes jeg Torbjørn sitt oppsett er logisk og avklarende. Jeg forholder meg til Torbjørn sitt oppsett til det kommer nye momenter i saken. Torbjørn har brukt kildene.

 

(Det gjorde jo også svigersønnen på nabogarden her, Per Berg, men nå er kildene lettere tilgjengelig. Ref også den motbøren Embret Haugen har fått i nyere tid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden Thor nevner meg, får jeg jo si at det eneste jeg har sett om Simen og Åstes forhold til Busvold er de to setningen i Romedalsboka under Jønsberg (s. 198).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Romedalboka står det endel uetterrettligheter om Busvol. Når det også i skattelistene skattes av odel i Busvol, så vil jeg nok kanskje ha lett etter den forbindelsen en generasjon eller to lengre tilbake, men da blir det vanskelig med kilder. Det kan være en god støtte å følge godset og dets eiere, men kildene gir ikke mye før 1615/6 og dersom godset er en søsterlut, så blir det ennå mindre kilder.

 

Jeg vil bare peke på det faktum at kona på Jønsberg er ei Åste Olufsdatter punktum

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 12/6 1576 er det bevisopptagelse på Romedal Kirkevoll. Dokumentet er utstedt av 12 mend.

Nr. 6 er Lambrick Busvoll, kva er dette for person? Kva tilhøring har han til Busvoll?

Dokumentet er nr. 642 hos Spangen(på Wangensteen.net)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke vet jeg, men navnet Lemmik er ikke ukjent i Romedal og det er brukt nesten opp til våre dager.

 

Muligens kom det ei ny slekt inn med Nils?? Muligens må Anders O sees i Sammenheng med Åste Olufsdatter på Jønsberg? En kan tenke seg at jord i Busvol på den måten ble tilhørende to slekter. Så ble en representant for hver av slektene (fortrinnsvis hann og hun) gift. På den måten økte brukerfamiliens eierandeler. Har sett lignende fornuftsekteskap i forb med andre garder. Da ble det N. N. Nilsdatter Busvol og Anders O?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke vet jeg, men navnet Lemmik er ikke ukjent i Romedal og det er brukt nesten opp til våre dager.

 

Muligens kom det ei ny slekt inn med Nils?? Muligens må Anders O sees i Sammenheng med Åste Olufsdatter på Jønsberg? En kan tenke seg at jord i Busvol på den måten ble tilhørende to slekter. Så ble en representant for hver av slektene (fortrinnsvis hann og hun) gift. På den måten økte brukerfamiliens eierandeler. Har sett lignende fornuftsekteskap i forb med andre garder. Da ble det N. N. Nilsdatter Busvol og Anders O?

 

Det må vel være dette som må karaktiseres som komplisert slektsgranskning . Jeg har desverre ikke noe å bidra med her i så måte , men følger med på tråden med stor interesse da Simen Jønsberg og Åste Olufsdatter er mine aner , og denne Åste Olufsdatter skulle jeg gjerne visst noget mere om .

 

med vennlig hilsen Bjørn Løkken .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens må vi ha et seminar om Busvold med de nærmeste slektskretser i regi av Hedmark slekrshistorielag?

 

Hvis det skulle skje , håper jeg muligheten er til stede for å kunne motta et evt. resyme / konklusjoner / resultater pr. post eller i forumet . Dette pga. geografien .

 

mvh. Bjørn Løkken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke vet jeg, men navnet Lemmik er ikke ukjent i Romedal og det er brukt nesten opp til våre dager.

 

Muligens kom det ei ny slekt inn med Nils?? Muligens må Anders O sees i Sammenheng med Åste Olufsdatter på Jønsberg? En kan tenke seg at jord i Busvol på den måten ble tilhørende to slekter. Så ble en representant for hver av slektene (fortrinnsvis hann og hun) gift. På den måten økte brukerfamiliens eierandeler. Har sett lignende fornuftsekteskap i forb med andre garder. Da ble det N. N. Nilsdatter Busvol og Anders O?

 

I tillegg vet vi at Mikkel Mikkelsen, sønn av Mikkel Kjonerud (død før 1612) og Karen Jonsdatter, og hans søsken hadde arvet 5 1/2 skinn med odel i Busvold (http://www.wangenste...rse/busvold.PDF).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Aksel, vi prøver å få oversikt over hvem som eier til forskjellige tider. Hvor lenge satt Kjonerud-folket med det de arvet? Vi har problemer med at det tilsynelatende eies mere jord i Busvol enn det totalarealet skulle tilsi?

 

Har du noen tabellarisk oversikt?

 

Anders O? Er fortsatt på Busvol i 1624.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leif er inne på kjernen i Busvoldsaken. Hvem eier hva?

 

Hva eide Nils og Sissel. Hvem arvet og hva arvet de? Finnes det tegn på noen brorlut og finnes det noe som ser ut som søsterlut? Det er essensielt med en slik oppdeling. Det kan bidra til å avklare Anders O sin tilknytning til gården. Sønn eller svigersønn?

 

Spørsmål 1: Hva eide Nils?

Spørsmål 2: Hva finner vi av Budsvoldgods til forskjellige tider:

 

1610

1615

1624

 

For med ser det ut som om Anders kjøper seg "opp". Hvor ble det av de tre hudene Guri på Andvord hadde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leif er inne på kjernen i Busvoldsaken. Hvem eier hva?

 

Hva eide Nils og Sissel. Hvem arvet og hva arvet de? Finnes det tegn på noen brorlut og finnes det noe som ser ut som søsterlut? Det er essensielt med en slik oppdeling. Det kan bidra til å avklare Anders O sin tilknytning til gården. Sønn eller svigersønn?

 

Spørsmål 1: Hva eide Nils?

Spørsmål 2: Hva finner vi av Budsvoldgods til forskjellige tider:

 

1610

1615

1624

 

For med ser det ut som om Anders kjøper seg "opp". Hvor ble det av de tre hudene Guri på Andvord hadde?

 

Sitater fra Per Berg (NST XI):

 

I 1612 eig Anders 4 huder i Busvold

I 1615: 4 huder i Busvold

I 1624: 4 huder i Busvold og 1 hud pantegods

I 1643 eig Anders og Halvard: 6 huder i Busvold

I 1658 bruker Halvard 8½ hud i Busvold. Han eig 6 huder, Kronen 1½ hud og Kyrkja 1 hud.

 

 

I 1610 eig Guri: 3 huder i Busvold.

I 1612 er dei 3 hudene i Busvold bytt med 3 huder i Asprum i Sogn, og året etter er desse atter bytt mot 2 huder i Hjelle på Dovre. Kvar desse 2 hudene i Hjelle kom frå, kven som har ått dei før Guri Prestgard får dei, finn ein ikkje. Med odelsgods lyt det nok ha vore. Dei 3 hudene i Asprum finn ein i tidi 1615-18 hjå Per Killi på Dovre. Per var gift Killi, og han åtte elles ikkje lite jordegods på Lom, men han er ikkje ført opp med noko jord fyre 1615.

 

I tillegg finner vi i Odelsjordeboka av 1615

Rasmus Bye (Nes) eiger wdj Busuolddt 1/2 Hud

Annders Kieuerud (Stange) 1/2 hud i Busuold

 

og i Odelsjordeboka av 1624

Simmen Jensberrig och hanns Medt Arffuinger wdji Busuoldt Odell 1 1/2 huder

Peder Biørge (Vang) wdj Bussuoldt Odell 9 skindt

(Dette siste er nok helst den Busvold ødegård som omtales i Furnesboka under Bjørge s. 612)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som amatør tilater meg å stille et mulig " dumt " spørsmål , og takker på forhånd for et mulig svar :

 

Siterer : Odelsjordeboka av 1624 :

Simmen Jensberrig och hanns Medt Arffuinger wdji Busuoldt Odell 1 1/2 huder

 

- Hvordan kan det ha seg at Simen Jønsberg hadde eierandeler i Busvold ?

 

- Kunne dette ha vært via hustruen Åste Olufsdatter sin odel / arv , hvis hun var av Busvold ætt ?

 

mvh. Bjørn Løkken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trenger hjelp fra deg og alle andre for å finne ut hvordan folk i Furnes, Stange og på Nes kan ha eierandeler i Busvol! Her må hele slektsmiljøet rtø til. God slektshistorie kan ingen skape alene. Diskusjonen jar samme betydning her som i politikken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jordebok 1616: Anders Busvold : 1 1/2 hud.

1/2 dlr. Forring.

4 skilling wissøre.

Bygger Bunden selv og eier mest derudi.

 

Hva dette er, vet jeg ikke riktig? Er det kirkegodset eller det Anders totalt eide i Busvold

 

Dette er vel krongodset kirkegodset er vel på en hud (Romedal krk. Bonden bygger selv.

 

Dette er vel da det som ikke er odel??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra Norsk historisk leksikon:

 

Foring: Betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet til kongen eller hans ombudsmann. Opprinnelig en plikt til å ta imot hester til foring eller til å underholde slottsmannskap. Overgangen til en fast pengeskatt skjedde på varierende tidspunkter på 1500-tallet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler pr. fullgård og 1 ort pr. halvgård. Ødegårder var de fleste steder fritatt for foring. Foringsområdet omfattet bygdene rundt Oslofjorden fra Svinesund t.o.m. Brunlanes, og Opplandene t.o.m. Gudbrandsdalen, men ikke de andre hoveddalførene østafjells. Også Sandsvær, Grenland, Hvaler, Østre Bærum, Akersherred og Asker var fritatt.

 

Vissøre: Skattetype i distriktene som hørte til Eidsivating, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble vissøre utlignet etter gårdklassesystemet, slik at fullgårder ga (omtrent) det dobbelte av halvgårder; ødegårder betalte som regel ikke. Vissøre ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor vissøresatsene blitt svært lave på 15- og 1600-tallet.

 

Jordebok 1616: Anders Busvold : 1 1/2 hud.

1/2 dlr. Forring.

4 skilling wissøre.

Bygger Bunden selv og eier mest derudi.

 

Hva dette er, vet jeg ikke riktig? Er det kirkegodset eller det Anders totalt eide i Busvold

 

Dette er vel krongodset kirkegodset er vel på en hud (Romedal krk. Bonden bygger selv.

 

Dette er vel da det som ikke er odel??

 

Her er det bare oppgitt gårdens totale skyld, 1 1/2 hud, og hva slags skatter som lå på den. dessuten at bonden var bygselrådig, og at han eide mest selv, men ikke hvor mye, og det er heller ikke oppgitt hva som evt. var odel.

 

Hmmm... Dette harmonerer jo ikke så mye med det som som kommer frem av eierandeler i #19.

 

Da kan nok oppgaven fra jordeboka være det som Kronen eide i 1616. Full oppgave over gårdenes totale skyld får vi jo ikke før i skattematrikkelen 1647 (evt. underliggende ødegårder er her dog unntatt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra Norsk historisk leksikon:

 

 

 

Da kan nok oppgaven fra jordeboka være det som Kronen eide i 1616. Full oppgave over gårdenes totale skyld får vi jo ikke før i skattematrikkelen 1647 (evt. underliggende ødegårder er her dog unntatt).

 

Klippet fra Romedalsboka: "Skattematrikkelen 1647 sier bare at "Halduor Budtzuold er bondelensmand". Lensmennene var fritatt for skatt, derfor er det ingen opplysninger der om skatt og landskyld." så derfor ikke noe fullstendig før 1658.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.