Busvold i Romedal

[Nils Aksel Horvei]

Hvis noen skal inn til Riksarkivet, burde de prøve å finne originalene til Spangens avskrift http://www.wangensteen.net/diverse/busvold.PDF

[Thor Wold]

De som har brukt Spangen mye sier han er meget etterrettelig i sine avskrifter. Så Nils Aksel: Så jeg håper du finner noen som kan bidra her!

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

  På 25.1.2012 den 14.38, bjørn a. løkken skrev:

Har beskjært bildet så bare seglene synes , men fikk bare feilmelding når jeg skulle legge det ut : Feil Du har ikke tillatelse til å laste opp denne filtypen

mvh. Bjørn

 

I seglrekken fra hylningsfulmakten fra 1610 , er det tydelig at segl nr. 3 fra venstre i øverste rekke der står det AO . Jeg får desverre ikke lagt det ut da jeg får opp denne feilmeldingen hele tiden .

 

mvh. Bjørn

[Else Kari U Vilhelmsen]

I Hedmarksregisteret som ligger her på digitalarkivet skrives det også Anders Nilsen Busvold på disse pantebrevene fra henholdsvis 1625 og 1633. Er det mulig å se på disse pantebrevene ? Jeg vet ikke hvem som har skrevet av Hedemarksregisteret men en skulle tro de skrev ordrett det som stod i forskjellige brevene og ikke diktet opp?

[Thor Wold]

  På 25.1.2012 den 16.00, Else Kari U Vilhelmsen skrev:

I Hedmarksregisteret som ligger her på digitalarkivet skrives det også Anders Nilsen Busvold på disse pantebrevene fra henholdsvis 1625 og 1633. Er det mulig å se på disse pantebrevene ? Jeg vet ikke hvem som har skrevet av Hedemarksregisteret men en skulle tro de skrev ordrett det som stod i forskjellige brevene og ikke diktet opp?

 

Spangen.

[Else Kari U Vilhelmsen]

Javisstja,men allikevel har jeg vondt for å tro at han ikke skrev det slik det står i pantebrevet, som sagt disse pantebrevene er det vel mulig å få sett kanskje? Nå nevnes denne Anders Busvold over ganske lang periode 1591-1633, er det ikke mulig at vi snakker om to Anders Busvolder?

[Nils Aksel Horvei]

  På 25.1.2012 den 16.24, Else Kari U Vilhelmsen skrev:

Javisstja,men allikevel har jeg vondt for å tro at han ikke skrev det slik det står i pantebrevet, som sagt disse pantebrevene er det vel mulig å få sett kanskje? Nå nevnes denne Anders Busvold over ganske lang periode 1591-1633, er det ikke mulig at vi snakker om to Anders Busvolder?

 

Han nevnes vel ikke før Kongehyllingen i 1610. I skattelistene nevnes han derimot helt til ca 1656.

JEG er meget åpen for to Anders Busvold i denne tiden, f.eks. stefar og stesønn?????

SPEKULASJON: Kanskje Nils var gift to ganger, enka ble gift med Anders O, og sønnen Anders av annet ekteskap ikke tok over gården før henimot 1625??????

 

Lars Wangensteen har forøvrig kopiert et lengre tekst av Spangen: "Busvold i Romedal, Gårds- og slektshistorie" fra 1300-tallet og frem til for hundre år siden. Den har et gap mellom Anders Styrson Rekstad i 1550 og Anders Busvold i 1612. Nils Busvold (død etter 1582) nevnes ikke, så da han skrev den teksten, kan ikke Spangen ha kjent til Nils Busvold. Han fant ham senere nevnt i et diplom datert 1582. Vi vet ikke hvilke(t) dokument han skrev av først, de to fra 1625 og 1633 eller det fra 1582. Uansett, på meg virker det fullstendig usannsynlig at Spangen skulle ha "modifisert" teksten i originalkildene da han skrev "Anders Nilsson Busvold" i 1625 og 1633.

 

Men, la oss først få bekreftet eller avkreftet Spangens "Anders Nilsson Busvold" i 1625 og 1633 før vi uttaler oss med skråsikkerhet om en eller to Anders Busvold.

[Thor Wold]

  På 25.1.2012 den 16.24, Else Kari U Vilhelmsen skrev:

Javisstja,men allikevel har jeg vondt for å tro at han ikke skrev det slik det står i pantebrevet, som sagt disse pantebrevene er det vel mulig å få sett kanskje? Nå nevnes denne Anders Busvold over ganske lang periode 1591-1633, er det ikke mulig at vi snakker om to Anders Busvolder?

 

Som jeg har sagt flere ganger. Spangen (gardsnavnet uttales på dialekt Spænja, men det må ikke apliseres på familienavnet)har fortsatt stor tillit i slektsmiljøet og er således litt unik for den generasjonen.

 

Som alle har sett, er det problematisk med kilder for denne tiden. Når Nils kom til Busvol er ukjent. Muligens er alle barna født på Srorhåve?? Kanskje var han bruker til utpå 1600-, men ikke lenger enn at Anders i 1610 var så godt etablert og akseptert i bygda at han ble valgt til utsending til kongehyldningen. Kanskje ca 1605. Så får datteren Sissel barn fra ca 1640 og da kan man gjette på at Anders hadde en brukertid på ca 35 år. Ingen umulig lengde på brukertida.

 

Men jeg vil se Nilsen i en orginalkilde før jeg aksepterer at seglet ikke viser til farsnavnet.

[Thor Wold]

  På 25.1.2012 den 17.42, Nils Aksel Horvei skrev:

Han nevnes vel ikke før Kongehyllingen i 1610. I skattelistene nevnes han derimot helt til ca 1656.

JEG er meget åpen for to Anders Busvold i denne tiden, f.eks. stefar og stesønn?????

SPEKULASJON: Kanskje Nils var gift to ganger, enka ble gift med Anders O, og sønnen Anders av annet ekteskap ikke tok over gården før henimot 1625??????

 

Lars Wangensteen har forøvrig kopiert et lengre tekst av Spangen: "Busvold i Romedal, Gårds- og slektshistorie" fra 1300-tallet og frem til for hundre år siden. Den har et gap mellom Anders Styrson Rekstad i 1550 og Anders Busvold i 1612. Nils Busvold (død etter 1582) nevnes ikke, så da han skrev den teksten, kan ikke Spangen ha kjent til Nils Busvold. Han fant ham senere nevnt i et diplom datert 1582. Vi vet ikke hvilke(t) dokument han skrev av først, de to fra 1625 og 1633 eller det fra 1582. Uansett, på meg virker det fullstendig usannsynlig at Spangen skulle ha "modifisert" teksten i originalkildene da han skrev "Anders Nilsson Busvold" i 1625 og 1633.

 

Men, la oss først få bekreftet eller avkreftet Spangens "Anders Nilsson Busvold" i 1625 og 1633 før vi uttaler oss med skråsikkerhet om en eller to Anders Busvold.

 

I 1643 kommer Halvor inn i skattelistene, så hvor er Anders nevnt etter ca 1643? Anders er lensmann i 1643-44. Jfr bygningsskatten.Lensmann i kontribusjonen 1645-46. Anders skatter fortsatt i koppskatten i 1645 og skatter altså ved siden av svigersønnen.

[Nils Aksel Horvei]

  På 25.1.2012 den 19.04, Thor Wold skrev:

I 1643 kommer Halvor inn i skattelistene, så hvor er Anders nevnt etter ca 1643? Anders er lensmann i 1643-44. Jfr bygningsskatten.

Bjarne Morthoff, Romedalsboka, bind III, s. 552.:

"Etter skattelistene må Anders Nilsen Busvold være død ca 1656"

Har ikke sjekket primærkildene - ennå! :)

[Nils Aksel Horvei]

  På 25.1.2012 den 19.14, Nils Aksel Horvei skrev:

Bjarne Morthoff, Romedalsboka, bind III, s. 552.:

"Etter skattelistene må Anders Nilsen Busvold være død ca 1656"

Har ikke sjekket primærkildene - ennå! :)

Anders Busvold (uten patronymikon) står i det minste i Odelsskatten 1650-51 som eier av Kjestad, Skarsett og Storødegården.

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4814/13/

Han står også i Odelsskatten 1651-52

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4941/13/,

I den siste står han også med 6 huder i Busvold.

I Odelsskatten 1655-56 står han med 4 huder i Kjestad og 1 hud i Skarset

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/5397/13/

Han står også i 1656-57 etter Halvor

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/5554/13/

[Svein Arnolf Bjørndal]

  På 25.1.2012 den 19.20, Nils Aksel Horvei skrev:

Anders Busvold (uten patronymikon) står i det minste i Odelsskatten 1650-51 som eier av Kjestad, Skarsett og Storødegården.

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4814/13/

Han står også i Odelsskatten 1651-52

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4941/13/,

I den siste står han også med 6 huder i Busvold.

I Odelsskatten 1655-56 står han med 4 huder i Kjestad og 1 hud i Skarset

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/5397/13/

Han står også i 1656-57 etter Halvor

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/5554/13/

 

Skattelister kan være upålitelige. Finnes Anders Busvold nevnt i tingbøkene i 1650-årene?

[Nils Aksel Horvei]

  På 25.1.2012 den 20.50, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

Skattelister kan være upålitelige. Finnes Anders Busvold nevnt i tingbøkene i 1650-årene?

 

Ok, men merkelig om han skulle være død når han både står sammen med svigersønnen (til venstre) og alene (til høyre) i 1656-57.

[Thor Wold]

  På 25.1.2012 den 21.20, Nils Aksel Horvei skrev:

Ok, men merkelig om han skulle være død når han både står sammen med svigersønnen (til venstre) og alene (til høyre) i 1656-57.

 

Ofte kan det være et etterslep i skattelistene, man kan være nevnt etter sin død, men neppe mye, så det Nils A indikerer her er nok et rimelig bra anslag på når Anders ble borte. Vi studerte også skattelister i går kveld og har samme resultat.

 

Så kan en filosofere på om det var en eller to Anders og hvem de var. Hvordan kunne enken Guri sitte med så mye jord i Busvol i 1610 og Anders like etterpå. Det var jo både folk på Nes, i Stange, Furnes og Romedal som eide. Hva eide Anders in 1610? Det kunne vel ikke være mye i Busvol?

 

En må også prøve å finne ut hva farsnavnet til Guri var og om mannen hennes var en Torstensen. Er vi så sikre på at vi kjenner alle hennes barn? Kunne en Anders O komme fra Prestegård? Det raskeste svaret på det siste ville vel være at tidsmessig er ikke det mulig?

 

Vi viser til hva historikeren og Stange-kjenneren Svein Erik Ødegård sa om seglet: "Da må farsnavnet begynne med O."

[Nils Aksel Horvei]

  På 26.1.2012 den 6.22, Thor Wold skrev:

 

Så kan en filosofere på om det var en eller to Anders og hvem de var. Hvordan kunne enken Guri sitte med så mye jord i Busvol i 1610 og Anders like etterpå. Det var jo både folk på Nes, i Stange, Furnes og Romedal som eide. Hva eide Anders in 1610? Det kunne vel ikke være mye i Busvol?

 

 

To ting, Thor:

Jeg har gjort flere forsøk på å antyde at du kan fjerne Furnes fra listen. Dette var som sagt 9 skinn i Busvold ødegård eler Bjørgeødegården ved Markestad i Vangsåsen og ikke Busvold i Romedal (ref Spangen).

 

At Guri eide mye jord i Busvold kan spekulativt forklares slik:

Kanskje Nils Busvold var gift to ganger? Hvis sønnen Anders var en atpåklatt i første ekteskap eller født i annet ekteskap, ville Ola Prestgarden, som gift med eldste datter, bli formynder for den umyndige svogeren, Anders Nilsson. Dermed ble han, og senere Guri, sittende med mye arvegods, bl. a. 3 huder i Busvold. Enka etter Nils giftet seg med Anders O. Ikke lenge etter at Ola var død overtok stefaren Anders O-son formynderskapet for stesønnen, Anders Nilsson, og dermed godset i Busvold.

At datteren, som overtok etter Anders, fikk navnet Sissel Andersdatter, kunne tyde på at Anders var sønn av Sissel og ikke fra et ekteskap nummer to.

[Thor Wold]

  På 26.1.2012 den 8.47, Nils Aksel Horvei skrev:

To ting, Thor:

Jeg har gjort flere forsøk på å antyde at du kan fjerne Furnes fra listen. Dette var som sagt 9 skinn i Busvold ødegård eler Bjørgeødegården ved Markestad i Vangsåsen og ikke Busvold i Romedal (ref Spangen).

 

At Guri eide mye jord i Busvold kan spekulativt forklares slik:

Kanskje Nils Busvold var gift to ganger? Hvis sønnen Anders var en atpåklatt i første ekteskap eller født i annet ekteskap, ville Ola Prestgarden, som gift med eldste datter, bli formynder for den umyndige svogeren, Anders Nilsson. Dermed ble han, og senere Guri, sittende med mye arvegods, bl. a. 3 huder i Busvold. Enka etter Nils giftet seg med Anders O. Ikke lenge etter at Ola var død overtok stefaren Anders O-son formynderskapet for stesønnen, Anders Nilsson, og dermed godset i Busvold.

At datteren, som overtok etter Anders, fikk navnet Sissel Andersdatter, kunne tyde på at Anders var sønn av Sissel og ikke fra et ekteskap nummer to.

 

Dersom Anders O er Nils sin sønn, så må seglet forklares. Var han fra et ukjent ekteskap nummer to for Nils kan man da for Busvol slette forbindelsen til Bratt. Like vel sitter han med jord i brattgods og det blir da forunderlig.

 

Busvol øgar'n kan være riktig, men det dreier seg om tre kvart hud og da må det være noe mer enn ei gras-slette. Poenget er at det er lite kilder om hvordan Jønsberg-folket, Kjonerud-folket etc fikk sitt gods. Vi har rett og slett ingen forklaring. Ei heller vet vi hvorfor ei grasslette i Vang kalles Busvol-øgar'n?

 

Kankje er det slik at også Bjørge egentlig var Busvol-gods? Anders Vendelbo var kirkeverge i Romedal og muligens inngift i slekta?

 

Uansett for mange ganger folket på Busvol var gift, så er det Sissels linje som arver Bratt-gods

 

 

 

Men alt vi driver med nå er mor'somme spekulasjoner i påvente av at Nilsen dukker opp! Det man kaller chat?

[Thor Wold]

Om Anders Vendelbo har Torbjørn Hagen gjort meg oppmerksom på denne avskriften:

 

http://wangensteen.net/diverse/hr642.pdf

 

Disse 12 utstederene av dette dokument, har satt sitt segl på dokumentet, men de er blitt borte.

 

Jeg vil tro at Anders Vendelbo også etter at han kom til Bjørge må ha vært borti offentlige dokumenter?

[Thor Wold]

Skal man lete etter en Anders O, så vil det være feil kronologi å begynne å lete etter flere ekteskap på Busvol. En bør først stille opp en oversikt over hvor O'en kan komme fra innen slekta. Oluf Prsetegard, Oluf Skiåker etc og gjøre en analyse av det. Så må man ta for seg hvor mange døtre det kunne være på Busvol? Så må en også lage en oversikt over godsets vandring. Også disse klamret seg til sine verdier! (Eller kanskje spesielt disse?)

[Thor Wold]

Kluet er nå at vi ikke har kunnskaper og for å gjenta spørsmålet fra Torbjørn Hagen "Hva var farsnavnet til Guri på Prestegård?" Jeg må spørre for egen regning: Hva er farsnavnet til Oluf Prestegård? Hva foreligger av kilder?

[Nils Aksel Horvei]

Engebret Hougen sier i "Noen bemerkninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen":"Guri Nilsdatter Busvold, gift ca 1593 med Ole Prestgard, Skjåk, antagelig Torsteinson" (NST XIII, s. 262), men nå er vel neppe Hougen noen primærkilde.

 

Også Per Berg sier: "Guri Prestgard i Skjåk, er enkje alt i 1610. Ho hadde vore gift med ein Oluf (Torsteinsson). Det ser ut til at eldste sonen heitte Torstein, for han brukte Prestgard til 1647-50, og bytte seinare garden med broren Nils som åtte Hjelle på Dovre. (Um han budde der er uvisst.)"

[Thor Wold]

  På 26.1.2012 den 11.43, Nils Aksel Horvei skrev:

Engebret Hougen sier i "Noen bemerkninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen":"Guri Nilsdatter Busvold, gift ca 1593 med Ole Prestgard, Skjåk, antagelig Torsteinson" (NST XIII, s. 262), men nå er vel neppe Hougen noen primærkilde.

 

Også Per Berg sier: "Guri Prestgard i Skjåk, er enkje alt i 1610. Ho hadde vore gift med ein Oluf (Torsteinsson). Det ser ut til at eldste sonen heitte Torstein, for han brukte Prestgard til 1647-50, og bytte seinare garden med broren Nils som åtte Hjelle på Dovre. (Um han budde der er uvisst.)"

 

Dette er jo godt kjent, men faktum er at hverken Guri eller Oles farsnavn var mere kjent for dem enn for deg, meg og Torbjørn! Kunne det være slik at de hadde et barn til og at det var eldst? (I et forsøk på å provosere, så noen tar seg det bryet og forklarer meg hvorfor dette er dumt?)

 

Men du er vel enig i at dette hadde forenklet alle krumspring om svigersønner og flere ekteskap? Og at det hadde blitt lettere å forstå godsets gang? Hvorfor komplieser vi vår mangel på kunnskap?

[Nils Aksel Horvei]

  På 26.1.2012 den 12.02, Thor Wold skrev:

 

Men du er vel enig i at dette hadde forenklet alle krumspring om svigersønner og flere ekteskap? Og at det hadde blitt lettere å forstå godsets gang? Hvorfor komplieser vi vår mangel på kunnskap?

Ja. jeg er enig, men jeg sliter med å sette opp en enkel slektsrekke som tilfredsstiller alt og alle.

[Thor Wold]

  På 26.1.2012 den 12.21, Nils Aksel Horvei skrev:

Ja. jeg er enig, men jeg sliter med å sette opp en enkel slektsrekke som tilfredsstiller alt og alle.

 

Jeg sliter med mye her jeg og det gjør vi vel alle for vi mangler fakta!

Farsnavn, ekteskap, barn etc. Vi kjenner mere til godsets vandring?

[Nils Aksel Horvei]

HVIS vi i RA finner at Spangen har skrevet av feil, dvs at det bare står Anders Busvold eller Anders O-son Busvold, vil nok den enkleste løsning være at Anders O var sønn av Oluf Nilsson Prestgard, som igjen var sønn av Nils Busvold og Sissel Bjølstad. Anders O bør da være født før 1585. Hvis han var eldste sønn av Oluf Nilsson Prestgard og Guri, må Oluf være født omkring 1560 eller gjerne før. Sissel Østensdatter hadde da allerede en datter, Karen Sevaldsdatter, fra første ekteskap. Når så Åse Nilsdatters eldste sønn var født 1604, så er vel Åse selv gjerne født etter 1580. Da begynner det å bli en del år fra Sissels første barn til det siste, så kanskje denne løsningen ikke er så opplagt.

 

Hvis vi derimot finner at Spangen hadde skrevet av rett, er det temmelig sikkert at Anders Nilsson var sønn av Nils Busvold og Sissel. Dermed blir Anders O hengende i løse lufta - uten hverken foreldre eller avkom.

[Thor Wold]

  På 26.1.2012 den 13.12, Nils Aksel Horvei skrev:

HVIS vi i RA finner at Spangen har skrevet av feil, dvs at det bare står Anders Busvold eller Anders O-son Busvold, vil nok den enkleste løsning være at Anders O var sønn av Oluf Nilsson Prestgard, som igjen var sønn av Nils Busvold og Sissel Bjølstad. Anders O bør da være født før 1585. Hvis han var eldste sønn av Oluf Nilsson Prestgard og Guri, må Oluf være født omkring 1560 eller gjerne før. Sissel Østensdatter hadde da allerede en datter, Karen Sevaldsdatter, fra første ekteskap. Når så Åse Nilsdatters eldste sønn var født 1604, så er vel Åse selv gjerne født etter 1580. Da begynner det å bli en del år fra Sissels første barn til det siste, så kanskje denne løsningen ikke er så opplagt.

 

Hvis vi derimot finner at Spangen hadde skrevet av rett, er det temmelig sikkert at Anders Nilsson var sønn av Nils Busvold og Sissel. Dermed blir Anders O hengende i løse lufta - uten hverken foreldre eller avkom.

 

Tidsfaktoren er problemet!