Busvold i Romedal

[Thor Wold]

I debatten om Anders O og Anders N, så er det flere forunderlige saker. Hva slags skifte var det når odelsbonden fikk bare en hud i garden mens ei datter skulle ha fått tre huder? var det å trygge situasjonen til odelsbrukeren? En kan jo lett forestille seg at de som hadde mest odelsjord, altså søsteren, kunne skvise ut odelsgutten?

 

Så kan en lure på hvem Guri var? Er det noen som kan vise til en kilde hvor hun var en Nilsdatter? Kunne hun ha vært gift med en sønn? At det var derfor hun ble sittende med tre huder i Busvol mens brukeren (svigersønnen??) på konas vegne arvet en hud i hovedbøle. Så kunne noe noe ha skjedd med han som fikk broderluten før det kom til overtakelse?

 

Eg berre spør! (for å si det med digitalarkivets sprog)

[Nils Aksel Horvei]

  På 20.1.2012 den 20.52, Thor Wold skrev:

I debatten om Anders O og Anders N, så er det flere forunderlige saker. Hva slags skifte var det når odelsbonden fikk bare en hud i garden mens ei datter skulle ha fått tre huder? var det å trygge situasjonen til odelsbrukeren? En kan jo lett forestille seg at de som hadde mest odelsjord, altså søsteren, kunne skvise ut odelsgutten?

 

Guris hadde 3 huder i 1610 og ingen i 1612 og Anders hadde 4 huder i 1612. Er det da gitt at Anders i 1610 bare hadde 1 hud? Jeg vet ikke. Det var jo i 1643 6 huder på private hender.

 

I 1612 er Anders Busvold oppført som eneste skattebetalende odelsbonde i Romedal. Ifølge "Lanndschatten vdgiffuen aff Hedemarcen och Østerdallens Fougderij thill Sancte Mickels Daug A:o 1612" betaler han da skatt av "4 huder i for:ne Busuold, Noch 2 huder i Kiestad i Guldbrandz dallen och 3 schinndt i Schierdenn i Stange sogenn. Er 6 huder 3 schind, der Aff Daller 1 dr ½ ort 3½ sk".

[Thor Wold]

Nei Nils Aksel, det er ikke givet at han eide en hud. Men noe måtte han vel eie og det er vel lite trolig at folket i Furnes, på Nes og i Stange fikk sitt odelsgods etter denne tid selv om de ikke er nevnt? Da blir det ikke stort mer enn en hud han kan ha hatt! Men dette er jo ikke annet enn fabuleringer. Fakta er vel at han bodde på Busvol allerede da? Resten er tankespinn. Men det er jo spunnet rundt noen fakta. I 1612 hadde han fire huder. Gurren hadde 3 huder i 1610, men ikke senere, så er dette en grei hypotese. Var han sønn, så er det min oppfatning at arvelaterene satte ham i en noe underlig situasjon. Er du enig i det da?

[Nils Aksel Horvei]

  På 21.1.2012 den 12.58, Thor Wold skrev:

Nei Nils Aksel, det er ikke givet at han eide en hud. Men noe måtte han vel eie og det er vel lite trolig at folket i Furnes, på Nes og i Stange fikk sitt odelsgods etter denne tid selv om de ikke er nevnt? Da blir det ikke stort mer enn en hud han kan ha hatt! Men dette er jo ikke annet enn fabuleringer. Fakta er vel at han bodde på Busvol allerede da? Resten er tankespinn. Men det er jo spunnet rundt noen fakta. I 1612 hadde han fire huder. Gurren hadde 3 huder i 1610, men ikke senere, så er dette en grei hypotese. Var han sønn, så er det min oppfatning at arvelaterene satte ham i en noe underlig situasjon. Er du enig i det da?

 

Joda, Thor. Jeg er veldig enig med deg - også i din tidligere kommentar:

"Vi som er flatbygdinger tenker også tanken at det ville være umulig å bosette seg i Gudbrandsdalen dersom du var sønn på Busvol uten at du hadde en bror med bedre odel???" Derfor er det også usannsynlig sett med en "flatbygdings" øyne at en datter skulle få stor gård i Romedal mens en sønn måtte nøye seg med å få Prestgarden i Skjåk, dvs at Anders Busvold var svigersønn og Guri Prestgarden var svigerdatter.

 

Forøvrig:

Hvis Anders og Guri har gjort et bytte mellom 1610 og 1612, så skulle Anders i 1610 ha eid 3 huder i "Asprum i Sogn". Etter å ha lett i "Norske Gaardnavne" mener jeg dette må være Asperheim i Årdal, som er nabogården til Jamnåkre hvor det 12. april 1692 er skifte etter min ane Peder Nilsson Bratt. Ifølge Labergs bygdebok for Årdal (1932) var han "av Bratt-ætti på Kaupanger". Etter mine notater var han sønn av Nils Jensson Bratt på Vangestad i Kaupanger, sønn av Jens Nilsson Bratt på Hovland i Kaupanger, sønn av Nils Bratt på Ornes (1603) og Øvrebø (1607-15) i Hafslo. Den siste skulle være sønnesønn av en Nils Olavson Bratt, sønn av Olav Torbjørnson Bratt.

 

Du nevner "folket i Furnes" som eier(e) i Busvold. Jeg prøvde å gjøre oppmerksom på at "Busvold ødegård" i Furnes neppe har noe med Busvold i Romedal å gjøre. Se Furnesboka s. 612.

[Thor Wold]

Så min nåværende konklusjon er at det ikke var noen sønn. Ref Torbjørn Hagen og mange andre. Altså at Anders O var svigersønn. Men det er kildene som gir sikker og god slektshistorie. Så det må til et dykk i arkivene.

 

Men det er et faktum at vi heller ikke kjenner farsnavnet til Guri.

[Thor Wold]

Vi vet jo lite om Anders Bjørge. Han skulle være omtrent samtidig med Nils Busvol. Hans sønn eier jord i Busvol.

 

Fra Torbhørn har jeg fått dette:

http://wangensteen.net/diverse/hr642.pdf

[Nils Aksel Horvei]

  På 21.1.2012 den 15.45, Thor Wold skrev:

Så min nåværende konklusjon er at det ikke var noen sønn. Ref Torbjørn Hagen og mange andre. Altså at Anders O var svigersønn. Men det er kildene som gir sikker og god slektshistorie. Så det må til et dykk i arkivene.

 

Men det er et faktum at vi heller ikke kjenner farsnavnet til Guri.

Thor, det kan se ut som du misforsto meg. Jeg sa at det var "usannsynlig sett med en "flatbygdings" øyne at ... Anders Busvold var svigersønn og Guri Prestgarden var svigerdatter.

[Nils Aksel Horvei]

  På 21.1.2012 den 15.54, Thor Wold skrev:

Vi vet jo lite om Anders Bjørge. Han skulle være omtrent samtidig med Nils Busvol. Hans sønn eier jord i Busvol.

 

Er du så sikker på at det var Busvold i Romedal?

 

Sitat fra Furnesboka:

"Bjørge var bondegods og fullgard. I 1634 skyldte garden 3 huder, men ved de tiene ble også Busvold ødegård av skyld 9 skinn brukt under Bjørge. Senere, i 1656, skyldte Busvold 1 hud. Etter så å ha fulgt Farmen i Vang ei ti ble Busvold kjøpt inn under Bjørge att i 1681.... Senere er Busvold eller Bjørneødegården, som lå ved Markestad i Vang, skilt frå Bjørge" . Og senere: "I 1624 åtte han [Peder Anderssen] 2 huder i Bjørge og 9 skinn i Busvold som odel......Av barn kjenner vi:...2. Anders [Pedersen], født omkring 1614, senere på Farmen og ei ti eier av Busvold" . I et skjøte av 11. desember 1681, tinglyst 19. desember, blir Anders Kristoffersen Bjørge eier av Busvold ødegård. I Odelsjordeboken av 1624 heter det: "Peder Biørge Er Eigendis i samme gaardtt Odell 2 huder, pannttegodzs 1 hudt, wdj Bussuolldt Odell 9 skindt" .

 

Christian Spangen sier forøvrig i HST IV: "Til Bjørge lå en ødegård ved Markestad i Vangsåsen ”Bjørgeødegården” eller ”Busvol engeslett”. Er dette den ”[busvol]ødegård” som Anders Styrson Rekstad kjøpte av Per Olson på Horne? Ødegården kalles 1550 (DN III 1169) ”lille Busvold, fordum et jorde til Busvol”. Er det for dristig å tenke seg muligheten av at Bjørge-ødegården nettopp kan være dette ”lille Busvol”? Om Bjørge vet man ingen ting fra 1500-tallet, og det er dermed ikke utelukket at det kan ha vært slik at Bjørge har hørt til Rekstad-Busvolfolkenes odel. Ved å gifte seg inn i Busvolætten kan Anders Vendelbo (fra Horsens) ha fått både Bjørge i Furnes og Busvol engeslett. ... Dette er en konstruksjon som det ikke har lykkes å få kildemessig bekreftet, og den lanseres med alt forbehold."

[Thor Wold]

Her kommer vi ikke videre. Vi må inn i kildene. Problemet er at kildene ligger på Riksarkivet i Oslo.

 

Det kan være naturlig å starte med Jordebok over Hedemarken og Østerdalen fogderi 1624. Statholderarkivet 1572-1771, D IX, pakke 8, nr 4

 

Jeg bor et godt stykke fra Oslo. Er det noen som kunne bevirke et foto av det som står om Busvold (Romedal) evt underskrifter av skatten med segl? Viss det ikke er mulig, så kan jeg selvfølgelig sjøl reise inn.

 

Det er spesielt viktig å finne ut om det står Anders O, eller Anders Nilsen.

[Rune Nedrud]

Jordeboken er digitalisert og ligger ute her på denne lenken: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39882/

[Thor Wold]

Muligens har jeg gitt dårlig anvisning, men det er odelsjordboka som jeg er ute etter. Spesielt interresant er seglet til Anders dersom det er vel heftet ved odelsjordboka?

[Nils Aksel Horvei]

Det Per Berg referete til i DN XI var: "odelsmanntalet 1624". Han skrev: "Kva far hans Anders heitte er ikkje omgjete, men etter signettet hans frå odelsmanntalet 1624 ser det ut til at namnet har byrja på N."

[Thor Wold]

Det er nettopp den skatten jeg skulle ha hatt hjelp til å finne N. A, men jeg uttrykte meg klønete og fikk ikke svar på spørsmålet. Så jeg håper noen som er nær Riksarkivet kunne ta det dykket, men jeg kan reise selv også dersom det ikke passer for noen.

[Rune Nedrud]

Dette er vel antakelig dette vi er ute etter: http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000029472

Disse bøkene er sperret for innsyn grunnet fysisk tilstand.

[Thor Wold]

  På 23.1.2012 den 20.52, Rune Nedrud skrev:

Dette er vel antakelig dette vi er ute etter: http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000029472

Disse bøkene er sperret for innsyn grunnet fysisk tilstand.

 

Betyr det totalt sperret, altså ikke tilgjengelig?

[Reidar Oddløkken]

  På 23.1.2012 den 21.20, Thor Wold skrev:

Betyr det totalt sperret, altså ikke tilgjengelig?

 

Eller at naturen begynner å ta den tilbake i småpartikler og ikke tåler å tas i :)

 

Men fin debatt!

[Ken V. Nordberg]

  På 23.1.2012 den 21.20, Thor Wold skrev:

Betyr det totalt sperret, altså ikke tilgjengelig?

I merknadene står det at "Materialet er filmet". Hvis disse merknadene henviser til det omtalte materialet, så er vel det filmede materialet tilgjengelig?

[Rune Nedrud]

  På 23.1.2012 den 21.32, Ken V. Nordberg skrev:

I merknadene står det at "Materialet er filmet". Hvis disse merknadene henviser til det omtalte materialet, så er vel det filmede materialet tilgjengelig?

 

For den som måtte ha filmene hjemme er det vel en mulighet for å lese det. Så vidt jeg vet er ikke mikrofilm lenger tilgjengelig på Riksarkivet, men informér meg om jeg tar feil. RA gav så vidt jeg vet bort leseapparatene sine i fjor sommer.

[Svein Arnolf Bjørndal]

  På 24.1.2012 den 8.21, Rune Nedrud skrev:

For den som måtte ha filmene hjemme er det vel en mulighet for å lese det. Så vidt jeg vet er ikke mikrofilm lenger tilgjengelig på Riksarkivet, men informér meg om jeg tar feil. RA gav så vidt jeg vet bort leseapparatene sine i fjor sommer.

 

Odelsskatten 1624 har i alle år vært tilgjengelig som fotokopi på RAs lesesal, dvs. nå er vel bindene plassert i vestibylen/skranke-området. Problemet er at de fleste seglene neppe er leselige på den fotokopien, og vel knapt på mikrofilm heller...

[Rune Nedrud]

  På 24.1.2012 den 8.33, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

Odelsskatten 1624 har i alle år vært tilgjengelig som fotokopi på RAs lesesal, dvs. nå er vel bindene plassert i vestibylen/skranke-området. Problemet er at de fleste seglene neppe er leselige på den fotokopien, og vel knapt på mikrofilm heller...

 

Takk, Svein Arnolf. Det er vel bare meg som ikke har benyttet annet enn filmen, så fotokopien var ny for meg.

[Nils Aksel Horvei]

ER det ikke det materialet som finnes her:

http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivbevaring/Papirmateriale/Digitalisering/Skanning/Lensregnskap

 

Jeg lurer på om det kan være denne det refereres til, men jeg finner ikke kopi av noe segl

L0069/0006/0002: Landskatt Martini: 2. Hedmark og Østerdalen, 1624.

Se http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/1590/4/

Her kalles han bare Anders Busuold

 

Ellers finnes

 

I 1612 er Anders Busvold eneste odelsbonde i Romedal som "haffuer schattet aff derues ????": L0031/0006/0001: Landskatt mikkelsmesse: 27. Hedmark og Østerdalen, 1612.

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/640/2/

 

Det samme i 1613: L0034/0004/0001: Landskatt mikkelsmesse: 8. Hedmark og Østerdalen, 1613.

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/706/2/

 

og i 1618: L0049/0004/0001: Landskatt Martini: M: Hedmark og Østerdalen, 1618.

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/1065/2/

 

igjen i 1620: L0055/0005/0002: Landskatt Martini: K: Hedmark og Østredalen, 1620.

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/1223/2/

 

i 1622: L0062/0002/0002: Landskatt Martini: B: Hedmark og Østerdalen, 1622.

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/1395/2/

 

i 1623: L0066/0002/0002: Landskatt Martini: 2. Hedmark og Østerdalen, 1623.

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/1495/2/

 

og i 1625: L0074/0001/0001: Landskatt Martini: B: Hedmark og Østerdalen, 1625.

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/1709/5/

 

i 1626: L0077/0007/0002: Landskatt pinse: 2. Hedmark og Østerdalen, 1626.

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/1815/5/

L0079/0001/0002: Landskatt jul: 2. Hedmark (og Østerdalen), 1626.

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/1846/4/

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/1846/5/

 

etc

 

Jeg greier ikke lese hva som står om Busvold, Anders i

L0040/0004/0001: Jordebok, 4. Hedmark og Østerdalen, 16160501-16170501.:

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/839/57/

I samme dokument http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/839/62/ står det i hvert fall at bonden bygsler 1 hud kirkegods

 

Anders Busvold nevnes også i Krigsmunisjonspenger 1617,

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/985/6/

i Galeiskatt 1619

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/1163/10/

og flere ganger i Bygningsskatt påske

[Svein Arnolf Bjørndal]

  På 24.1.2012 den 13.55, Nils Aksel Horvei skrev:

ER det ikke det materialet som finnes her:

http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivbevaring/Papirmateriale/Digitalisering/Skanning/Lensregnskap

 

Jeg lurer på om det kan være denne det refereres til, men jeg finner ikke kopi av noe segl

L0069/0006/0002: Landskatt Martini: 2. Hedmark og Østerdalen, 1624.

Se http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/1590/4/

Her kalles han bare Anders Busuold

 

Nei. Odelskatten 1624 som det er vist til tidligere er en egen oversikt utenom lensregnskapene. Den er beseglet av de som på den tid var lagrettemenn i sine distrikt.

[Thor Wold]

Anders sin eksistens betviles ikke. Den er godt dokumentert. Det er AO og AN som er problemet. Hvor finner vi noe mere enn AO? for så langt er det kun AO man finner i kildene uten å bidra til global oppvarming (dvs - reise til Oslo!)

[Reidar Oddløkken]

  På 24.1.2012 den 14.42, Thor Wold skrev:

Anders sin eksistens betviles ikke. Den er godt dokumentert. Det er AO og AN som er problemet. Hvor finner vi noe mere enn AO? for så langt er det kun AO man finner i kildene uten å bidra til global oppvarming (dvs - reise til Oslo!)

Ta deg en bytur med god samvttighet Thor, bare bra hvis noen bidrar til et litt varmere klima:-)!

[Thor Wold]

Det kom fra hjerrtet til en folldøl der kulderekorden er minus 100!