Busvold i Romedal

[Thor Wold]

Vi vet ikke eksakt når Sissel og Nils giftet seg. Jeg vil tro før 1563, men etter 1559. Da kunne en konstruert sønn Oluf være 25, 26, 27 år i 1610. Så kan en tenke seg at denne Oluf Nilsen døde før eller samtidig med Nils Andersen. En kan tenke seg at far og sønn var enige om å ha en representant oppi Dalen for å konsolidere alt godset de hadde der oppe og at meningen var flytting til Busvol senere for odelsgutten, men så døde odelsgutten før eller samtidig med faren. Dermed ble enka boende i Gudbrandsdalen. Kanskje var hun rett og slett fra Prestegård?

 

I det hele tatt har vi lite kunnskap om hva som skjedde når?

 

Skulle det dukke opp både en Anders O og en Anders N, så lar det også seg forklare. Men i påvente av Anders Nilsen, har jeg sagt så mye dumt at jeg avstår fra den spekulasjonen.

 

 

Litt filosofering i påvente av Anders Nilsen

[Thor Wold]

89

To ting, Thor:

Jeg har gjort flere forsøk på å antyde at du kan fjerne Furnes fra listen. Dette var som sagt 9 skinn i Busvold ødegård eler Bjørgeødegården ved Markestad i Vangsåsen og ikke Busvold i Romedal (ref Spangen).

 

At Guri eide mye jord i Busvold kan spekulativt forklares slik:

Kanskje Nils Busvold var gift to ganger? Hvis sønnen Anders var en atpåklatt i første ekteskap eller født i annet ekteskap, ville Ola Prestgarden, som gift med eldste datter, bli formynder for den umyndige svogeren, Anders Nilsson. Dermed ble han, og senere Guri, sittende med mye arvegods, bl. a. 3 huder i Busvold. Enka etter Nils giftet seg med Anders O. Ikke lenge etter at Ola var død overtok stefaren Anders O-son formynderskapet for stesønnen, Anders Nilsson, og dermed godset i Busvold.

At datteren, som overtok etter Anders, fikk navnet Sissel Andersdatter, kunne tyde på at Anders var sønn av Sissel og ikke fra et ekteskap nummer to.

 

Er det rimelig å anta at ei slåtteløkke som ligger under Bjørge har egen oppføring i slattelistene? (Busvol-øgar'n)

[Thor Wold]

Har vi regnet feil alder og foreldre på Guri/Oluf på Prestegård, så blir det spennende å spørre om hvem Åste (Åse) på Jønsberg var? En mulig forklaring på hvordan Busvol-gods ble overtatt av folket på Jønsberg. Godset er i følge swkattelistene 1 hud og ikke en og en halv?

 

Tidtrøyte i påvente av Anders Nilsen.

[Nils Aksel Horvei]

Det er det kanskje ikke, men jeg har bare sitert hva andre har skrevet. Selv om Busvol(d) idag ikke finnes andre steder i Norge, kan det ha gjort det for 400 år siden.

[Nils Aksel Horvei]

Har vi regnet feil alder og foreldre på Guri/Oluf på Prestegård, så blir det spennende å spørre om hvem Åste (Åse) på Jønsberg var? En mulig forklaring på hvordan Busvol-gods ble overtatt av folket på Jønsberg. Godset er i følge swkattelistene 1 hud og ikke en og en halv?

 

Tidtrøyte i påvente av Anders Nilsen.

 

Så lenge alle personene bare nevnes med fornavn og gårdsnavn, blir det håpløst å lage sikre slektsforbindelser. Vi vet at Guri hadde 3 huder i Busvold i 1610 og at Anders hadde 4 huder i 1612 og alle de 6 hudene som var på private hender i 1636.

Vi vet ikke når de 3, henholdsvis 2, hudene som Guri og Anders IKKE hadde, gikk ut av slekta som bodde på gården. Det kan ha vært på 13-14-hundretallet.

[Thor Wold]

Så lenge alle personene bare nevnes med fornavn og gårdsnavn, blir det håpløst å lage sikre slektsforbindelser. Vi vet at Guri hadde 3 huder i Busvold i 1610 og at Anders hadde 4 huder i 1612 og alle de 6 hudene som var på private hender i 1636.

Vi vet ikke når de 3, henholdsvis 2, hudene som Guri og Anders IKKE hadde, gikk ut av slekta som bodde på gården. Det kan ha vært på 13-14-hundretallet.

 

Det er jo et problem for å plassere folket i riktige generasjoner og med riktige foreldre.

[Nils Aksel Horvei]

Klippet fra Skårset i Hattestadmanuskriptene (http://www.faberghistorielag.no/hattestadmanuskriptene):

"er det i 1611 fortalt at Engebret Hofvin, som var stor jordeigande bonde, også åtte 1 hud i ”Skaarsetter”. .......

I 1668 ... åtte Elluf sjølv berre jordgods til 1 hud i Skårset. Dei andre eigarane var Kongen var ½ hud 18 mrk. fisk, og dessutan Halvor Budsvold i Romedal, som og var eigar av jordgods til 1 hud i Skårset i Fåberg"

I 1625 var det altså Anders Busvold som eide denne huden.

Så hvordan hadde Anders arvet den etter Engebret Hove?

[Thor Wold]

Seelvsagt har vi drøset over hvem Engebret Håve var, men best her er Torbjørn Hagen. OK og jeg tror det er nær slekt/familie med Sissel. Vi greide ikke å plassere ham som sønn av Sevald Dyresen, men vi har ikke helt fraveket tanken om at han er svigersønn?

[Nils Aksel Horvei]

Seelvsagt har vi drøset over hvem Engebret Håve var, men best her er Torbjørn Hagen. OK og jeg tror det er nær slekt/familie med Sissel. Vi greide ikke å plassere ham som sønn av Sevald Dyresen, men vi har ikke helt fraveket tanken om at han er svigersønn?

 

Så vidt jeg kan se, har jeg fra Richard Fauskrud at han var svigersønn av Oluf Lauritson Munk.

Burde ikke alt Hove-godset gått til Karen Sevaldsdatter?

[Thor Wold]

Prestegård må ha vært et godt gifte uansett hvem som giftet seg dit. Som enke i 1610 hadde Guri 3 huder i Busvol, 3 huder i Rui og 4 huder. I 1615 har hun to huser i Hjelle. De har nok kommet fra Sissel. Det ville da ha vært mye å administrere sjøl for "odelsgutten" på Busvold og det ville ha vært uproblematisk å bosette seg på Prestegård. Det ble velstand uansett hvem som giftet seg dit!

 

En tanke kan være at Ås(t)e Jønsberg kunne ha vært kalt oppatt etter tanta si. Åse på Anvord??

[Reidar Oddløkken]

Fin debatt dette! Og ser at det er litt vanskelig å komme skikkelig til bunns i saken og har selv ingen forutsetning til bidrag. Men har et spørsmål: var Norge under Danmark på denne tiden, eller var det senere? Bare tenker litt for meg selv om det finnes kilder også i København? Men er sikkert veldig dumme tanker!

[Thor Wold]

Danmark

[Reidar Oddløkken]

Hehe Thor, fin fortelling du hadde der:-)! Ja, jeg følger med på denne Anders Nilsen-mysteriet, og skjønner da at "kongen i Køben" hadde liten påvirkning på Hedmarken:-)! Skal følge fortsettelsen og blir spennende å sjå om konklusjonen blir N eller O!

[Nils Aksel Horvei]

Thor,

Jeg mener du en gang skrev at du mente de to seglene til Anders Busvold fra 1610 og 1616-17 var så like. Det første har en helt vanlig A, mens det siste har en A med en tydelig vinklet tverrstrek. AO i 1610-seglet ligner atskillig mer på det tredje seglet blant beseglerne fra Stange i Jordeboka 1616-17. Jeg greier ikke tyde navnet som står mellom Asbjørn Myklebye og Oluf Bredsvold, men fornavnet begynner i hvert fall ikke med A. http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/839/75/

(Det er ikke det at jeg tror det har vært en sammenblanding eller at AO og den (for meg) uleselige skulle være den samme.)

 

Jeg legger ogå merke til at det står KO i seglet til Thomas Skjelve i 1610, så kanskje legger du altfor stor vekt på dette AO-seglet til Anders Busvold i forhold til alt arvegodset fra Gudbrandsdalen som havnet hos Anders Busvold, samt det faktum at datteren fikk navnet Sissel og ikke Guri eller noe annet?

 

Hvis man velger å legge mindre vekt på de to bokstavene AO, så er man lett tilbake til Per Berg (med unntak for den unødvendige NN Nilsdatter gift med Mogens Ålstad).

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Først vil jeg bare samtykke i Reidar sin oppfatning av denne debatten . Den er skikkelig interesant , og mindre interesant blir den ikke av at mine aner muligens er involvert . Jeg lar meg lett imponere av Thor og Nils Aksel kunnskaper , oversikten de har over temaet , evnen til å skille ting fra hverandre , deres måte og resonere på og hvor opptatt de er av å finne " kildene " samtidig som en kan merke den gode kjemien og " varmen " i tråden .

 

Så noen betraktninger til Thor uten at jeg skal spore av tråden , hva vet man egentelig om denne Åste ( Åse ) Olufsdatter Jønsberg ?

 

- du poengterer at hun er en Olufsdatter , er det sikre kilder som sier dette ?

 

- du nevner også : En tanke kan være at Ås(t)e Jønsberg kunne ha vært kalt oppatt etter tanta si. Åse på Anvord?? Da snakker vi vel om Anvord i Lom ?

 

- denne tanta til Åste Jønsberg må vel da være søstera til mora siden en ikke vet hvem hennes far var . Og en vet vel heller ikke hvem som var Åste

Jønsberg sin mor , eller ... ??

 

- hvis nå Åste og hennes mor er av Busvold ætt fra Hedmark , hvordan kan det da ha seg at tanta ble gift til Anvord Lom ? det virker nesten som at en

del ekteskap ( fornuft ekteskaper ) ble inngått pga. interesser i garder og eiendommer og velkjente ætter .

 

- Anvord i Lom kjenner jeg ikke til , men etter det jeg har forstått så var det ikke " småfolk " som hadde den garden . Det var vel både tingsted og

mere til der oppi . Og Simen Jønsberg var jo heller ikke noe " småkar " så siden storkaran på den tia ikke giftet seg under sin egen stand og gjerne

også at dem fikk med både jord og gard med i ekteskapet så tyder vel alt på at Åste Olufsdatter ikke var av ringere stand enn Jønsberg folket .

 

Dette var bare noen betraktninger / spørsmål fra en reinspikka amatør i forhold til dere , men jeg krysser fingran for dokker og følger godt med , håper ikke dette blir å betrakte som en avsporing .

 

mvh. Bjørn Løkken

[Nils Aksel Horvei]

Takk for de hyggelige ord!

Siden min mor var født Busvold, har jeg samlet alt jeg har kommet over om gården og slekten. Jeg la det ut på nettet for over 10 år siden, men har dessverre ikke oppdatert siden 2003 (siden jeg har skiftet leverandør). Resultatet av denne debatten bør gi meg et sterkt insentiv til å oppdatere.

http://home.online.no/~nahorvei/

 

Thor får svare om Åstes farsnavn.

 

Med hensyn til slektsforbindelser til Busvold før ca 1600 kan jeg bare gjenta det jeg skrev tidligere:

"Så lenge alle personene bare nevnes med fornavn og gårdsnavn, blir det håpløst å lage sikre slektsforbindelser. Vi vet at Guri hadde 3 huder i Busvold i 1610 og at Anders hadde 4 huder i 1612 og alle de 6 hudene som var på private hender i 1636.

Vi vet ikke når de 3, henholdsvis 2, hudene som Guri og Anders IKKE hadde, gikk ut av slekta som bodde på gården. Det kan ha vært på 13-14-hundretallet."

Vi vet derfor ikke hvor mange generasjoner det er tilbake til en felles ane mellom Simen eller Åste og Anders Busvold. Vi kommer aldri til å få vite det heller.

 

Når det gjelder Andvord, er det skifte der etter Eirik Guldbrandson og Åse Nilsdotter 5. mai 1665 (http://arkivverket.no/URN:sk_read/25153/115/). Jeg tror ikke det er noen idag som betviler at hun var datter av Nils Busvold og Sissel.

 

Sissel fra Heidal i Sel med gård i Skjåk ble først gift til Fåberg eller Lunner og så til Romedal. Barna endte på Ljøstad (Karen Sevaldsdatter) og Busvold (Anders N - hvis vi får ham bekreftet) i Romedal, på Bjørke i Ringsaker, på Andvord i Lom og på Prestgarden i Skjåk - lange avstander på den tid. Som du sier, de kan ikke ha vært småfolk.

[Torbjørn P. Hagen]

Til innlegg nr. 107. om Skårset.

Den huda som Elluf Skårset eig i 1668 har han arva etter sin far Engebret Hove(eller retter etter sin mor Marit Olufsdtr. Munk). Eluff Engebretsson på Skårset var 70 år i 1665.

Den huda som Anders Busvol eig i 1625 var altså ikkje same huda som Engebret Hove eig nokre år før. Det er Oluf Engebretsson Hove med sine søsken som eig denne i 1624.

[Thor Wold]

Thor,

Jeg mener du en gang skrev at du mente de to seglene til Anders Busvold fra 1610 og 1616-17 var så like. Det første har en helt vanlig A, mens det siste har en A med en tydelig vinklet tverrstrek. AO i 1610-seglet ligner atskillig mer på det tredje seglet blant beseglerne fra Stange i Jordeboka 1616-17. Jeg greier ikke tyde navnet som står mellom Asbjørn Myklebye og Oluf Bredsvold, men fornavnet begynner i hvert fall ikke med A. http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/839/75/

(Det er ikke det at jeg tror det har vært en sammenblanding eller at AO og den (for meg) uleselige skulle være den samme.)

 

Jeg legger ogå merke til at det står KO i seglet til Thomas Skjelve i 1610, så kanskje legger du altfor stor vekt på dette AO-seglet til Anders Busvold i forhold til alt arvegodset fra Gudbrandsdalen som havnet hos Anders Busvold, samt det faktum at datteren fikk navnet Sissel og ikke Guri eller noe annet?

 

Hvis man velger å legge mindre vekt på de to bokstavene AO, så er man lett tilbake til Per Berg (med unntak for den unødvendige NN Nilsdatter gift med Mogens Ålstad).

 

Nils Aksel: Det dokumentet du sikter til her gjelder vel Stange og ikke Romedal. Jeg har noen problemer med å forstå hva du mener?

[Thor Wold]

Hvor ble det av Nils Busvol sitt gods? Det må ligge noe forklaring i hvordan Nils og Sissel sitt gods ble fordelt. Kom mest jord i Busvol - 3 huder - til Prestegård? Dersom det var slik, så var Oluf Prestegård en Nilsen hvilket ikke er en umulig tanke. Så kan en tenke seg at odelsgutten på Busvol, gardbrukeren på Prestegård, døde før faren, En kan videre tenke seg at det var en sønn Anders O på Prestegård. Det er aldersmessig mulig. Det er ikke vanskelig å anta at at Sissel og Nils sitt første barn er født ned mot 1560.

 

Uansett Nils Aksel: Du spør da åssen vi kan forklare AO og AN?

 

Da kan man sette opp flere modeller for AN. Her er to:

 

AN kunne ha vært Nils Busvol sin sønn nr 2 som tok over dersom den konstruerte nevøen AO døde barnløs. Problemet med det ville være at da måtte det ha vært en annen fordeling av godset etter AO. Altså at AN ikke ville ha vært arveberettiget, men han var jo en odelsberettiget. Hva som kunne ha skjedd med en fordeling av godset om AO hadde et lengre sykeleie og evt forfordelte godset til en konstruert onkel er vanskelig å se for seg.

 

Guri kunne ha giftet seg oppatt med en Nils og fått en sønn Anders som kunne ha tatt over etter en halvbror?

 

Skulle vi finne Anders Nilsen så får vi uansett et forklaringsproblem. Hvem var Anders O??

 

Vel, dette har utviklet seg til en politisk debatt. Vi kan si hva vi vil uten at det har konsekvenser. I neste øyeblikk kan vi mene noe annet.

 

Det er jo mange etterkommere her, så mange er berørt. Etter Nils Busvol har jeg registrert 30500 navn. Mange mangler. Etter Sissel Østensdatter har jeg ytterligere 12500 etterkommere og totalt vil Sissel da i mitt register ha ca 43000 etterkommere.

 

Dersom en gårdbruker døde, var det ofte viktig at enka giftet seg raskt etter dødsfallet. Hun trengte en gardbruker, normalt hadde hun nok med barna. Problemet, eller trusselen for den gjenlevende slekta ville være at når ei enke giftet seg att og fikk barn i det nye forholdet, så ville ofte gården gå over til etterkommerene av den nye brukeren. Altså gården kunne da forsvinne ut av slekta.

 

Hva jeg vil med dette innlegget? Tidtrøyte i vente på Nilsen! Jeg tror heller ikke Spangen var en dårlig avskriver. Det må ligge noe mere her enn feillesing av et segl i denne saken? Jeg har intet å forsvare i denne saken. Jeg har ikke forsket mye på den. Det er det andre som har gjort, men hvorfor skal jeg stole mere på det som er gjort for 60 år siden enn det Torbjørn Hagen og Bjørnerud Kristiansen har gjort? Jeg ønsker en riktig slektstavle.

[Nils Aksel Horvei]

Hvor ble det av Nils Busvol sitt gods? Det må ligge noe forklaring i hvordan Nils og Sissel sitt gods ble fordelt. Kom mest jord i Busvol - 3 huder - til Prestegård? Dersom det var slik, så var Oluf Prestegård en Nilsen hvilket ikke er en umulig tanke. Så kan en tenke seg at odelsgutten på Busvol, gardbrukeren på Prestegård, døde før faren, En kan videre tenke seg at det var en sønn Anders O på Prestegård. Det er aldersmessig mulig. Det er ikke vanskelig å anta at at Sissel og Nils sitt første barn er født ned mot 1560.

 

Uansett Nils Aksel: Du spør da åssen vi kan forklare AO og AN?

 

Da kan man sette opp flere modeller for AN. Her er to:

 

AN kunne ha vært Nils Busvol sin sønn nr 2 som tok over dersom den konstruerte nevøen AO døde barnløs. Problemet med det ville være at da måtte det ha vært en annen fordeling av godset etter AO. Altså at AN ikke ville ha vært arveberettiget, men han var jo en odelsberettiget. Hva som kunne ha skjedd med en fordeling av godset om AO hadde et lengre sykeleie og evt forfordelte godset til en konstruert onkel er vanskelig å se for seg.

 

Guri kunne ha giftet seg oppatt med en Nils og fått en sønn Anders som kunne ha tatt over etter en halvbror?

 

Skulle vi finne Anders Nilsen så får vi uansett et forklaringsproblem. Hvem var Anders O??

 

Vel, dette har utviklet seg til en politisk debatt. Vi kan si hva vi vil uten at det har konsekvenser. I neste øyeblikk kan vi mene noe annet.

 

Det er jo mange etterkommere her, så mange er berørt. Etter Nils Busvol har jeg registrert 30500 navn. Mange mangler. Etter Sissel Østensdatter har jeg ytterligere 12500 etterkommere og totalt vil Sissel da i mitt register ha ca 43000 etterkommere.

 

Dersom en gårdbruker døde, var det ofte viktig at enka giftet seg raskt etter dødsfallet. Hun trengte en gardbruker, normalt hadde hun nok med barna. Problemet, eller trusselen for den gjenlevende slekta ville være at når ei enke giftet seg att og fikk barn i det nye forholdet, så ville ofte gården gå over til etterkommerene av den nye brukeren. Altså gården kunne da forsvinne ut av slekta.

 

Hva jeg vil med dette innlegget? Tidtrøyte i vente på Nilsen! Jeg tror heller ikke Spangen var en dårlig avskriver. Det må ligge noe mere her enn feillesing av et segl i denne saken? Jeg har intet å forsvare i denne saken. Jeg har ikke forsket mye på den. Det er det andre som har gjort, men hvorfor skal jeg stole mere på det som er gjort for 60 år siden enn det Torbjørn Hagen og Bjørnerud Kristiansen har gjort? Jeg ønsker en riktig slektstavle.

 

Thor, det kan virke som om du og jeg ser saken fra to ulike vinkler. Hvis jeg har oppfattet deg rett, er du mest opptatt av å finne ut mer om AO. Jeg, derimot, er mest opptatt av å få bekreftet slektlinjene mer eller mindre slik Per Berg satte dem opp (med unntak av kona til Mogens Ålstad).

Står det "Anders Nilsson Busvold" i diplomet av 1633, så vil AO for meg bare være en løs person man kan spekulere over i årevis. Vi vet at AO brukte Busvold i 1610, men vi vet ikke hva han eide da (hadde han arv etter Nils og Sissel?), og vi vil heller aldri få vite det. På samme måte kan vi spekulere over om det var Guri eller Oluf Prestgarden som var barn av Nils og Anders.

Vi aksepterer begge Thorbjørn P. Hagens forklaring på Nils Busvold som "landherre" - fordi den er den enkleste. Hvorfor ikke følge Per Berg i det øvrige av samme grunn? Hvorfor spekulere i mye mer kompliserte løsninger? Hvorfor ikke heller bare akseptere at AO blir hengende i luften? Både du og jeg har forsøkt å vise at det finnes MULIGE forklaringer, men lenger kommer vi tydeligvis ikke.

[Nils Aksel Horvei]

Nils Aksel: Det dokumentet du sikter til her gjelder vel Stange og ikke Romedal. Jeg har noen problemer med å forstå hva du mener?

 

Hvor mye vekt skal vi legge på et enkelt segl?

1. Seglet fra 1610 er IKKE likt seglet fra 1616-17. (Veldig ulike A-er)

2. Det finnes personer (Thomas Skjelve) som IKKE har sine egne initialer i seglet.

 

Det var sikkert helt unødvendig å blande inn Stange-seglene.

[Thor Wold]

Hvor mye vekt skal vi legge på et enkelt segl?

1. Seglet fra 1610 er IKKE likt seglet fra 1616-17. (Veldig ulike A-er)

2. Det finnes personer (Thomas Skjelve) som IKKE har sine egne initialer i seglet.

 

Det var sikkert helt unødvendig å blande inn Stange-seglene.

 

Hvilket segl ønsker du å kutte ut Nils Aksel? Nr 1 (1610) eller nr 2. Vi håper og ønsker helst å finne en AN. Det ville skape minst problemer for alle tavlene som ligger på nettet. Som du ser er det nesten ingen på nettet som har kuttet ut Børre Sveinhaug på sine tavler og satt inn Børre Nødsle!

 

Når du ser i hvilken rekkefølge seglene er smeltet på (segl 2), så er det i hvertfall ingen tvil om hvilket som tilhører Anders. At noen leser bokstav 2 som en N og noen som en O, er jo interessant. De fleste klarer jo heller ikke å finne A'en i seglet. Vi har testet på mange og uten en forklaring, finner de ikke A'en heller. Dette er vanskelig. Men sitter man bare igjen med ett segl AO og intet segl med AN, så er valget enkelt for meg. Vi må forholde oss til kildene.

 

Dette er mitt standpunkt. Skulle Nilsen dukke opp så blir mitt standpunkt anderledes. Men det er med Nilsen som med Jesus. Alle har hørt om'n, men ingen har sett'n. :-))

[Nils Aksel Horvei]

Hvilket segl ønsker du å kutte ut Nils Aksel? Nr 1 (1610) eller nr 2. Vi håper og ønsker helst å finne en AN. Det ville skape minst problemer for alle tavlene som ligger på nettet. Som du ser er det nesten ingen på nettet som har kuttet ut Børre Sveinhaug på sine tavler og satt inn Børre Nødsle!

 

Jeg ønsker ikke å kutte ut noen av dem, men jeg greier ikke lese den andre bokstaven i 1616-17.

Se forøvrig mitt innlegg fra kl 11:17 idag.

 

Ting tar tid!

Vi TROR nå Børre Nødsle er den rette, men vi VET ikke.

[Thor Wold]

Jeg ønsker ikke å kutte ut noen av dem, men jeg greier ikke lese den andre bokstaven i 1616-17.

Se forøvrig mitt innlegg fra kl 11:17 idag.

 

Ting tar tid!

Vi TROR nå Børre Nødsle er den rette, men vi VET ikke.

 

Da ville det beste være å kutte ut begge, se bort fra godet og starte den grenen med Halvor Børresen, ukjent opphav. Det finnes bare pekere til Sveinhaug i bygdebøker og lignende sekundærkilder. Ikke et snøfnugg peker mot Sveinhaug!

 

Synes tanta di var flink jeg, men tror muligens også hun skrev av. Pekeren til Nødsle påstås å være kjent allerede på 30-tallet!

[Nils Aksel Horvei]

Da ville det beste være å kutte ut begge, se bort fra godet og starte den grenen med Halvor Børresen, ukjent opphav. Det finnes bare pekere til Sveinhaug i bygdebøker og lignende sekundærkilder. Ikke et snøfnugg peker mot Sveinhaug!

 

Synes tanta di var flink jeg, men tror muligens også hun skrev av. Pekeren til Nødsle påstås å være kjent allerede på 30-tallet!

 

Ikke uenig!