Busvold i Romedal

[Nils Aksel Horvei]

 

Jakten på Anders O sin plass i systemet må nødvendig vis fortsette!! Han kan ikke lenger utelates i gardshistoria! Faghistorikere sier at seglet må tas på alvor!

 

Det er et must at vi finner en forklaring på hvorfor Guri satt med 3 huder i Busvol i 1610 og Anders O satt med 4 huder i Busvol i 1612. I godsets gang kan det muligens ligge en forklaring som vi ikke ser nå. Kanskje vil en finlesing av kilder gi ytterligere svar, men det er vi ikke overbevist om. Vi må lese kilder både i Lom og på Hedemarken.

 

Så er det et spørsmål om hvem Anders Toresen Kjeverud på Kjonerud sine stebarn var - deres far og mor. Hvem var bruker på Kjonerud før Anders T. Kjeverud. Han var gift med enka vil vi tro. Dette kan enten si noe om en tidligere slekt på Busvol eller et søskenforhold til Nils Andersen eller hans far/mor. Hadde Nils Andersen søsken? Det må vi prøve å avklare.

 

Det er også et ubesvart spørsmål om hvordan Jønsbergfolket kunne ha jord i Busvol. Vi lurer på hva H'en i farsnavnet til Simen H. Jønsberg står for og viser til at Anders Styrson Rekstad kjøpte en hud av Helge Andersen i 1582. (diplomet fra 26/2 1582 sier at Anders Styrson Rekstad kjøpte en hud av Helge Andersen. Er navnelikheten tilfeldig?). Helga Håvardsdatter var gift med Anders Styrson Rekstad. Dermed har vi to H'er å forholde oss til.

 

Men slektsgranskere - gled dere - her er det fortdatt mange nøtter å knekke. Nåværende slektshistorie må basere seg på det vi VET!!

 

Anders O kan i likhet med Engebret Busvold i 1528-29 og Lambrich Busvold i 1576 ikke utelukkes fra GARDShistorien, men trenger vi spekulere om dem når det gjelder SLEKTShistorien?

 

På hvilken måte er det "et must" at vi kan forklare at Guri Prestgård satt med 3 huder i Busvold i 1610 mens Anders O var BRUKER der.

Jeg har ikke sett at noen med sikkerhet har påvist at det står AO i noe annet segl enn det fra 1610 (og seglet fra 1616-17 er definitivt ulikt det fra 1610), så vi VET vel ikke hvilken Anders som EIDE 4 huder i 1612? Jeg ser et poeng i å gå nærmere inn i skattelistene for Lom og Romedal (og kanskje også Årdal hvor Asperheim ligger)

 

Mikkel Mikkelsen som lånte penger av Anders Nilsson Busvold var sønn av Mikkel Kjonerud (død før 1612) og Karen Jonsdatter (Se Spangen HST IV).

 

Det kan virke som om det ikke kan gjentas ofte nok, men vi vet SVÆRT lite om når og hvordan Busvold-godset ble spredd etter dommen i 1496 og når det ble samlet igjen.

Vi vet at Ingeborg Eiriksdotter arvet 1 hud og 9 skinn i 1505 (kanskje søsterdatter av Arnulf og Håvard)

Vi vet at Engebret Busvold var bruker 1528-29.

Vi vet at Anders Styrson Rekstad kjøpte "ødegarden lille Bussuol, fordum et jorde til Bussuol" av Per Olson Horne før 1550.

Vi vet at Lambrich Busvold var bruker i 1576

Vi vet at Anders Styrson kjøpte 1 hud i Busvold av Helge Anderssson før 1582 (trolig en god del år før siden Anders var myndig allerede i 1523).

Vi vet IKKE hvor mange av de 6 hudene som etterhvert kom på private hender som Anders eller sønnen Nils eide.

 

Alt dette har betydning for GARDShistorien, men er det så viktig for SLEKTShistorien? Det finnes ikke tilstrekkelig med kilder til at vi kan få fullgode svar på hvordan Simen eller Åste Jønsberg, Mikkel Kjonerud eller Karen Jonsdatter eller Anders O var beslektet med etterkommere etter Arnulf og Håvard Valgardsønner (eller deres eventuelle søstre).

 

Ja, Thor, SLEKTShistorien må basere seg på det vi VET. Hvorfor da spekulere så mye om de personene vi aldri vil VITE hvor de skal plasseres i slektshistorien?

[Thor Wold]

Anders O kan i likhet med Engebret Busvold i 1528-29 og Lambrich Busvold i 1576 ikke utelukkes fra GARDShistorien, men trenger vi spekulere om dem når det gjelder SLEKTShistorien?

 

På hvilken måte er det "et must" at vi kan forklare at Guri Prestgård satt med 3 huder i Busvold i 1610 mens Anders O var BRUKER der.

Jeg har ikke sett at noen med sikkerhet har påvist at det står AO i noe annet segl enn det fra 1610 (og seglet fra 1616-17 er definitivt ulikt det fra 1610), så vi VET vel ikke hvilken Anders som EIDE 4 huder i 1612? Jeg ser et poeng i å gå nærmere inn i skattelistene for Lom og Romedal (og kanskje også Årdal hvor Asperheim ligger)

 

Mikkel Mikkelsen som lånte penger av Anders Nilsson Busvold var sønn av Mikkel Kjonerud (død før 1612) og Karen Jonsdatter (Se Spangen HST IV).

 

Det kan virke som om det ikke kan gjentas ofte nok, men vi vet SVÆRT lite om når og hvordan Busvold-godset ble spredd etter dommen i 1496 og når det ble samlet igjen.

Vi vet at Ingeborg Eiriksdotter arvet 1 hud og 9 skinn i 1505 (kanskje søsterdatter av Arnulf og Håvard)

Vi vet at Engebret Busvold var bruker 1528-29.

Vi vet at Anders Styrson Rekstad kjøpte "ødegarden lille Bussuol, fordum et jorde til Bussuol" av Per Olson Horne før 1550.

Vi vet at Lambrich Busvold var bruker i 1576

Vi vet at Anders Styrson kjøpte 1 hud i Busvold av Helge Anderssson før 1582 (trolig en god del år før siden Anders var myndig allerede i 1523).

Vi vet IKKE hvor mange av de 6 hudene som etterhvert kom på private hender som Anders eller sønnen Nils eide.

 

Alt dette har betydning for GARDShistorien, men er det så viktig for SLEKTShistorien? Det finnes ikke tilstrekkelig med kilder til at vi kan få fullgode svar på hvordan Simen eller Åste Jønsberg, Mikkel Kjonerud eller Karen Jonsdatter eller Anders O var beslektet med etterkommere etter Arnulf og Håvard Valgardsønner (eller deres eventuelle søstre).

 

Ja, Thor, SLEKTShistorien må basere seg på det vi VET. Hvorfor da spekulere så mye om de personene vi aldri vil VITE hvor de skal plasseres i slektshistorien?

 

Finnes det noe skifte som sier hvem Sissel Andersdatter var datter til? Det ville i hvertfall avklare noe? AO eller AN?

[Nils Aksel Horvei]

Et spørsmål jeg glemte å stille er;

 

Hvem var far til Sissel Andersdatter hvis mann overtok Busvold. Det har vi vel ingen kilde på? Please do nnot jump to concusions!

 

Finnes det noe skifte som sier hvem Sissel Andersdatter var datter til? Det ville i hvertfall avklare noe? AO eller AN?

 

Jeg kjenner ikke til noe slikt skifte, men:

 

I årene frem til Anders (Nilsson) Busvold forsvant fra skattelistene eide han gods i Busvold, Kjestad i Lom, Skårset i Fåberg og Storødegården i Løten (siste gang nevnt 1651-52).

Både Kjestad og Storødegården var gods som Sissel Østensdatter arvet i 1575.

 

Samtidig eide Halvor Busvold gods i Møkleby/Nøkleby og Spangberg i Stange, Dal vestre i Romedal og Skjelset lille i Valset.

 

Siste gang Anders nevnes synes å være Rosstjeneste 1657-58 (http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/5662/13)

 

Årene etter eide Halvor Busvold 4 huder i Kjestad "i Gudbrandsdalen", 1 hud i Skårset "ibm" og 6 huder i Busvold i tillegg til sitt tidligere gods.

Rosstjeneste 1658-59: http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/5800/13

Rosstjeneste 1659-60: http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/5913/12

 

Den enkleste forklaringen må være at Halvors kone, Sissel Andersdatter, var datter av Anders Nilson Busvold som var sønn av Nils Andersson Busvold og Sissel Østensdatter.

 

Å forsøke å plassere Sissel Andersdatter som datter av Anders O, leder bare til spekulative og vanskelige løsninger.

"Det enkleste er ofte det beste".

[Thor Wold]

Jeg kjenner ikke til noe slikt skifte, men:

 

I årene frem til Anders (Nilsson) Busvold forsvant fra skattelistene eide han gods i Busvold, Kjestad i Lom, Skårset i Fåberg og Storødegården i Løten (siste gang nevnt 1651-52).

Både Kjestad og Storødegården var gods som Sissel Østensdatter arvet i 1575.

 

Samtidig eide Halvor Busvold gods i Møkleby/Nøkleby og Spangberg i Stange, Dal vestre i Romedal og Skjelset lille i Valset.

 

Siste gang Anders nevnes synes å være Rosstjeneste 1657-58 (http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/5662/13)

 

Årene etter eide Halvor Busvold 4 huder i Kjestad "i Gudbrandsdalen", 1 hud i Skårset "ibm" og 6 huder i Busvold i tillegg til sitt tidligere gods.

Rosstjeneste 1658-59: http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/5800/13

Rosstjeneste 1659-60: http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/5913/12

 

Den enkleste forklaringen må være at Halvors kone, Sissel Andersdatter, var datter av Anders Nilson Busvold som var sønn av Nils Andersson Busvold og Sissel Østensdatter.

 

Å forsøke å plassere Sissel Andersdatter som datter av Anders O, leder bare til spekulative og vanskelige løsninger.

"Det enkleste er ofte det beste".

 

Selvfølgelig er jeg enig med deg, men jeg har like vond smak i munnen som da jeg som smågutt bannet for første gang. :-)

 

Jeg synes det har vært en fin og nyttig debatt. Det er tross alt nogle aar siden dette har vært gjennomgått forrige gang. Og det er rotet fram gamle slektsrekker. basert bl a på Halvor sitt gods og hvem ellers som eide jord i samme gods, mange skattelister, ukjente segl etc. Så takk for diskusjonen til alle som har bidratt!

[Stein Ole Kjær]

Kort spørsmål, finnes det noen forbindelse mellom Ansten Larsen f. jan 1683, Gålås Øvre gift med Marte Andersdatter født ca 1684 Stor Ihle, Furnes og Cesilia Petersdatter Skiaker?

 

Stein

[Anne Berit Juliussen]

Det er interessant å drøse om Guri på Prestegårrd og hennes mann. Vi vet altfor lite om dette paret. Ser vi på det godset som Guri satt med i skattelistene etter hvert, får jeg aldri ut av tankene at her vet vi for lite. Kom Guris gods gjennom Busvol, så fårGuri så mye gods at det ikke blir noen vanlig søsterlut. Spesielt når vi ser hva andre potensielle søstre satt med. Dette gjør detvanskelig for meg å akseptere at hun er fra Budsvol. Er det umulig at Guri var fra Prestgård og gift med en fra Busvol? Var mannen fra Busvol, blir det lettere å forstå hvordan Guri ble sittende med så mye gods. Var hun fra Prestegård, så hadde hun med seg det godset - ca tre huder?

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Tidlig i denne debatten , jeg tror det var av Thor Wold , så ble det understreket at Åste Jønsberg var identisk med Åste Olufsdatter . Jeg stilte da spørsmålet hvordan vet man at Åste Jønsberg het for Olufsdatter og hennes far da for Oluf , men dette fikk jeg aldri noe svar på .

 

Så hvordan vet man at Åste var ei Olufsdatter ?

[Torbjørn P. Hagen]

Det er interessant å drøse om Guri på Prestegårrd og hennes mann. Vi vet altfor lite om dette paret. Ser vi på det godset som Guri satt med i skattelistene etter hvert, får jeg aldri ut av tankene at her vet vi for lite. Kom Guris gods gjennom Busvol, så fårGuri så mye gods at det ikke blir noen vanlig søsterlut. Spesielt når vi ser hva andre potensielle søstre satt med. Dette gjør detvanskelig for meg å akseptere at hun er fra Budsvol. Er det umulig at Guri var fra Prestgård og gift med en fra Busvol? Var mannen fra Busvol, blir det lettere å forstå hvordan Guri ble sittende med så mye gods. Var hun fra Prestegård, så hadde hun med seg det godset - ca tre huder?

Ja det er noko merkerleg med fordelinga av dette jordegodset som vart spredd utover frå Busvold. Det er merkerleg at Guri Prestgard alt før 1610 hadde fått "sin del" , medan "systera" Åse Nilsdtr. på Andvord fyrst fekk sin arv mellom 1615 og 1618.

Arven til Åse ser ut til å vera på 3 1/2 hud: 2 huder i Skjåk(Uppigard), 1 hud 3 skind i Storødegarden i Løten, 3 skind i Skjerden i

Stange. Er det Guri som sit med arven hennar Åse fram til ca 1616? Eller skjedde noko på Busvold mellom 1615 og 1618?

[Rune Nedrud]

Eg stilte spørsmålet fordi at for meg står det ikkje Oluf Prestegard, men: Olluff Prestgiorde. Tek eg feil?

Prestjorde er og ein gard i Skjåk. Både i 1610 og 1647 er det Pouell Prestegiort som er brukar( skyld 1 hud i 1647, cronen råder bøxell).

 

I brevet som Wangensteen har lagt ut må segl nr. 3 tilhøre Oluf Prestjordet og hans initaler leser jeg til å være en O og en bokstav som ikke er en I men som har minst en sirkel til høyre...en P, B eller R kan være mulig.

[Torbjørn P. Hagen]

I brevet som Wangensteen har lagt ut må segl nr. 3 tilhøre Oluf Prestjordet og hans initaler leser jeg til å være en O og en bokstav som ikke er en I men som har minst en sirkel til høyre...en P, B eller R kan være mulig.

 

Ein Paul(Pål) Prestjorde bet 1. byksel av 1/2 hud fru Giøruilds og 1/2 hud bondegods i 1618 (Fut 1618-1619)

Pål er brukar på Prestjorde både i 1645 og 1647 garden er også da på 1 hud.

I 1665(Manntallet) er Pål Bjørnsson 100 år og sonen Ole Pålsson 60 år.

[Torbjørn P. Hagen]

Jeg kan ikke annet en henge på gjerdet og heia her! Nå er det mere spennende enn noen gang!

 

Noen kilder som kan rotes fram?

Da har RA skanna og lagt ut dokumenter frå Lom prestearkiv. Deriblant eit dok frå 27/5 1600 der Oluf Prestgaed er med som lagrettsmann(Sjå side 38 og 39 under Lom prestearkiv).

Sjå og dokumentet frå 13/12 1600 der Oluf Prestjorde er lagrettsmann(side 46). 

Segla til Oluf Prestgard og Oluf Prestjorde ser ganske like ut!

[Svein Arnolf Bjørndal]

Ja, det virker ganske merkelig.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Tidligere i denne debatten , ble det av Thor Wold ,  understreket at Åste Jønsberg var identisk med Åste Olufsdatter . Jeg stilte da spørsmålet til Thor Wold hvordan vet man at Åste Jønsberg var ei for Olufsdatter og hennes far var en  Oluf , men dette fikk jeg aldri noe svar på av Thor Wold

Så stiller jeg spørsålet til Thor Wold igjen , hvordan vet man at Åste Jønsberg var ei Olufsdatter ?