Gabriel Wegner (Weginer/Wægener)

[Anne Lene]

Jeg skal sjekke nærmere, men mye informasjon både her og andre steder (er inne å søker på bøker som er scannet inn og lagt ut i regi av samfundet for dansk-norsk genealogi + en del andre utenlandske databaser).

 

Familien skal i utgangspunktet minst både ha danske, svenske og franske aner, men vanskelig å si hvilken gren, eller grener det gjelder (det er flere grener som er aktuelle, og de grenene som er aktuelle har tydeligvis (kan i hvert fall se sånn ut) giftet seg med hverandre). Men det har en gang i tiden vært snakk om Limfjorden i Danmark (-dette kan også være en annen gren).

 

Soeboeholm kan være knyttet til et stedsnavn og skrivemåten er også identisk med Sødre Bornholm på den tiden (der finner du hele navnregisteret, hvorav flere bare har vært innom (krig), mens opprinnelsesstedet var Danmark og Tyskland). Jeg hadde ikke tenkt lokalt, da navnene bærer preg av innvandring, men det kan selfølgelig også være lokalt (jeg fant også nevnt at inger Wegner var fadder for Peder Willhelms barn Hans Wilhelm på Bragenes i 1725 (8. mai)sammen med Hans Jørgen Petersen. I Gabriel sin dåp i 1731 (7 juli) var Mari Sandboes eller Sôeboes nevnt som fadder - må sjekke opp navnet bedre...og ev. få det verifisert).

 

Jeg skal gå igjennom litt grundigere og heller komme tilbake med det jeg finner av interesse ;-)

[Leif Salicath]

Jeg har ofte hatt stor nytte av Bornholm stamtavler lenke og ser jo at det er utrolig mange "Sommer" der, men ingen Søeboeholm. Riktignok går stamtavlen svært begrenset tilbake til tidlig 1600-tall, men mye tyder på at det må være eldre "Sommer" der også.

[Berit Frank Pagh]

Hej,

 

"Søeboeholm kan være knyttet til et stedsnavn og skrivemåten er også identisk med Sødre Bornholm på den tiden ...".

 

Hvorfra stammer oplysningen om, at den søndre del af Bornholm blev skrevet/udtalt som Søeboeholm ?

 

Jeg er bestemt ikke ekspert i Bornholm eller bornholmsk, men med tanke på, at Bornholm egentlig hed Borringholm - hvilket stadig kan anes, når de "indfødte" udtaler navnet - så virker det forkert.

 

Prøv at kontakte de lokale eksperter: http://www.bslf.dk/

 

Vh,

Berit Pagh.

[Anne Lene]

Hei, søk på følgende på google:

 

Søe Boeholm+gamle skrifter

 

Her får du opp gamle tekster fra Bornholm (staves på flere ulike måter).

 

Hvis du i tilegg ser på http://bidstrup.cc/slaegt/

 

Så finner du her beskrevet følgende: I Aarene omkring 1700 var det ret almindeligt Brug, at søfarende Bornholmere optog Navnet Bornholm;

[Anne Lene]

Litt mer informasjon

 

http://bidstrup.cc/slaegt/

 

Her må du klikke deg inn på KILDER og så videre på "Gamle Bornholmske slæktsnavne"

 

Nederste avsnitt på den siden finner du overstående informasjon som er referert til i sist innlegg.

[Berit Frank Pagh]

Jeg er helt med på, at også stednavnet Bornholm er brugt som familienavn. Et eksempel er Michel Andersen Bornholm og hans sønner, som boede i Larvik før og efter år 1700.

 

Det jeg ikke finder i din henvisning - og savner kilde til, er påstanden i indlæg 26:

 

Søeboeholm........................skrivemåten er også identisk med Sødre Bornholm på den tiden.........."

 

 

Vh,

Bert Pagh.

[Anne Lene]

Du finner ikke Søeboeholm, men Boeholm (lagt ved kopi av link under hvor Boeholm er brukt som stedsnavn) Søe er i mitt hodet kun en angivelse av hvilket område på Bornholm.

 

 

[PDF]

Scanned Documentaneklubben.dk/.../1918BornholmskeSamlinger12... - Translate this page

You +1'd this publicly. Undo

File Format: PDF/Adobe Acrobat - View as HTML

Herred laa i det gamle Helsingborg Len. Hvis det er rigtigt, hvad Bidstrups Stamtavle ...... Tidsskrifter og andre periodiske Skrifter, trykte i Dan- mark fra den ældste Tid indtil 1912. ...... Imellem Kiereheholm oeh Boeholm strcc11er det sig StW. .... eller 576/100 Sædl~ndsehe Alen høyre end den salte Søe, oeh er ...

 

NB! Jeg har vært inne på et gammelt kart (jeg finner ikke tilbake) hvor angivelsen Søe Boeholm er brukt. Da var jeg inne å søkte på lokalhistorie, men hvis det dukker opp igjen skal du få linken.

[Leif Salicath]

Hittil i denne tråden, eller noe annet sted, er det ikke dokumentert noen bruk av Søeboeholm før gjestgiveren i Skedsmo, Elias Pedersen Søboholm. Hans foreldre er som hentet fra NST, skoleholder i Kjøge, Peder Lauritzen Sommer -1661 og Lucie Michelsdatter -1670. Elias hadde bl.a. 2 brødre: 1) skoleholder Laurits Pedersen Sommer -1675 og 2) Peder Pedersen Sommer (mere ukjent). Ingen av brødrene brukte Søboholm.

 

Jeg vil anbefale å forsøke å finne ut hvor Elias har bodd og om mulig finne et naturlig sted for en Søbod /Søeboed. Jeg vil tro at han skal være å finne i eldre kilder for Skedsmo på 1600-tallet. Selv gjetter jeg at han har vært et annet sted (ved sjøen) før han kom dit.

 

Jeg kan føye til at sønnen Peder Eliassen Søboholm -1699 i Bragernes, trolig ikke var født der (ikke funnet i kb fra 1632 og utover). Han fikk første barn ca 1674 så jeg vil tro at han er født etter 1632.

 

Legger til at han ikke sees i Bragernes i 1662/3, se manntall lenke.

[Berit Frank Pagh]

Den kilde, du henviser til, fortæller jo at Boeholm var én af øerne i Ertholmene - øgruppen nordøst for Nexø.

 

Kiercheholm, Boeholm og Græsholm, som idag hedder Christiansø, Frederiksø og Græsholmen.

 

Der var formentlig ikke fastboende på øerne før Christian 5 i 1684 besluttede at bygge fæstningsanlægget og gav Kiercheholmen og Boeholmen navnene Christiansø og Frederiksø.

 

For en sikkerheds skyld: Frederiksø(Boeholmen) er så lille en ø, at det ikke giver mening at tale om nord og syd. :-)

 

http://www.aneklubben.dk/BornholmskeSamlinger/1943BornholmskeSamlinger29.pdf

 

Side 2 (4/88)

 

Vh,

Berit Pagh.

[Anne Lene]

Hei, det er i utgangspunktet kartet som gjorde utslag og har ikke tatt vare på kilden, da kun sjekket om navnet hadde vært brukt. Jeg har lett litt nå, så burde nok ha tatt vare på kilden. Du fikk en link uten at jeg sjekket den ut i forkant, og det var dumt (jeg så ikke på navnet som et issue, så sendte det jeg fikk opp og her er Boeholm en ”holme” ;-)). Men Boenholm får du treff på, mange på engelsk men også enkelte andre.

 

Jeg så etter stedsnavn og da er Bornholm et av flere alternativ i forbindelse med Soeboeholm/Søboeholm. Det finnes også Boeholm i Danmark og det kan være lokalt i Norge, så flere muligheter. Nå er ikke jeg like optimistisk som deg når det gjelder praksisen på hvor korrekte folk var i sin navnangivelse. Så jeg har nok Bornholm fremdeles som et alternativ selv om det burde vært ”Søebornholm/(Søeboenholm)”.

 

Bornholm kan være av interesse da mange med etternavn Sommer, og finner også Lohrman (har ikke fått tid til å sjekke nærmere, men kan være greit å sjekke ut).

[Berit Frank Pagh]

Der findes ét sted i dagens Danmark, der hedder Boholm: http://www.krabsen.dk/stednavnebase/

 

På et nyere kort er det en håndfuld huse - temmelig lang fra sø eller hav.

På mit gamle topografiske kort er det ikke med.

 

Du skriver:

"Men Boenholm får du treff på, mange på engelsk men også enkelte andre"

 

Ja, men de skyldes jo allesammen stavefejl/Skrivefejl ! http://www.google.dk/#q=Boenholm&nfpr=1&ei=qunuTvjVMMbc4QSir6CSCQ&sqi=2&start=0&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.,cf.osb&fp=32b922690f72b0a&biw=1280&bih=601

 

Eks.

"Place: Syaneke, Boenholm". Det ligner et bidrag fra et FamilySearch-medlem, som ikke kender til Svaneke på Bornholm.

 

Sådan nogle fejltagelser kan man jo ikke bruge som indikation på, at Boenholm er et stednavn i Danmark.

 

Det virker sandsynligt, at Sommer-navnet har forbindelse til Danmark, men jeg er enig med Leif Salicath i at Søeboeholm nok skal findes i Norge.

 

 

Vh,

Berit Pagh.

[Leif Salicath]

Ad Søboholm. Med referanse til #33 har jeg også kontrollsjekket Peder Eliassen Søboholm nærmere. Så vidt jeg finner er han aldri benevnt Søboholm selv, men kun indirekte via barna. Første gang jeg ser Søboholm i Bragernes, er som nevnt i #25, ved Johan Pedersen Søboholm og Maren Edvardsdatter Steers ekteskap 6.des.1707.

 

Jeg begynner å tro at også Peder Eliassens far Elias Pedersen "Søboholm" har fått tilført sitt navn i ettertid. legger ved fotokopi av det som står der for at andre lettere skal se dette. Signaturen F.-G. tolker jeg som S.H. Finne-Grønn. Kildene hans ser ut til å være Norsk Personalhistorisk tidsskrift (se foto). Har noen tilgang til de gamle nummerne ?

[Leif Salicath]

Lars Ove Wangensteen har velvilligst gjort meg oppmerksom på boken av Alf Collett: Familien Elieson fra 1881 som finnes på wangensteen.net.

 

På side 9 står bl.a. "En Elias Pederssøn Sommer fik 1664 af Statholderskabet Nittesunds Gjæstgiveri for 60 Rdl. aarlig og var der endnu 1673". Jeg regner som sikkert at dette lar seg finne i en original-kilde og det interessante er jo at navnet da er Sommer. At Finne-Grønn i NST 1:191-192 skriver Elias Pederssøn Søboholm må skyldes at han hadde erfart at slekten i senere slektsledd kalte seg Søboholm. (Noe som sikkert mange slektsforskere kjenner seg igjen i, er jo å bruke mere entydige etternavn enn bare patronym, når slike finnes).

 

Og i en tabell i bilag 2 "Peter Eliesen "Søboholm" (i anførselstegn i originalen) død 1699." "Han var 1665 20 Aar gl og da Obersaugedreng hos Foged Michel Claussen på Modum." Dette er skrevet i 1881 og i forbindelse med at hans barn listes opp med navnet Sommer på døtrene og Søboholm på sønnene. Samme sted antydes et slektsskap med "Clausen-familien", dvs. etterkommere av Claus Hollænder (Borgen) -1564, noe som kan gjelde hans mor.

 

Her får vi altså alderen på Peder Eliassen (Søboholm) for da må han være født ca 1645, hvilket stemmer godt med at han fikk barn fra ca 1673-4. Som nevne i forrige innlegg, så var neppe Søboholm brukt av eller om Peder Eliassen, men om og av hans barn.

[Berit Frank Pagh]

Det har et par gange været nævnt, at forbindelsen mellem Gabriel Wegner og Hans Jørgen Petersen kunne være via GB´s kone Sidsel.

Det ser ud til at kunne passe, hvis det da er den rigtige Gabriel, der er nævnt her under.

 

"Hans Jørgen Pettersen Lormand" blev begravet 6 Juli 1770- 73 år 9 dage gl.

 

Buskerud, Bragernes Mini I 5 1759-1781, side 471.

---

 

I 1771 fik Peter Koet - mod sikkerhed ved 2. prioritet i hans ø (Langes Øe ?) - overdraget 660 Rd. i arvemidler, som ifølge Hans Jørgen Petersens konfererede testamente tilfaldt Gabriel Wegners umyndige børn.

 

Eiker, Modum og Sigdal Sorenskriveri: protokoll I 4a 1770-1779, side 17 til højre.

[Leif Salicath]

Hans Jørgen Pedersen Lohrmann døpt 15.jun.1697 og begr. 73 år gml. 6.jul.1770 var gift med Marie Olsdatter 1705- datter av smedmester Ole Andersen 1655-1729 og Barbro Pedersdatter Lohrmann -ca 1665-ca 1716. Maries søster Inger 1695-1754 var gift 20.jul.1723 med salmaker Gabriel Wegner sr. 1693-1766. Gabriel sr. ble gift 2) 15.okt.1755 med Marthe Marie Boldeus 1724-1767. I det ekteskapet var det ihvertfall 3 barn: Inger Marie f. 1756, Christian David f. 1758 og Antonette Christiana f. 1763. Alle disse tre umyndige, dvs. under 25 år. I første ekteskap var yngste barn Elisabeth født i 1738 og altså myndig i 1770.

 

Jeg har hele tiden egentlig trodd at det skulle være Gabriel Wegner jr. sine barn som var tiltenkt i testamentet. Han var som nevnt gift 1) 17.sep.1755 med Sidsel Catharine Engebretsdatter Lohrmann 1731-1763. 4 barn: Hans Jørgen 1756-, Inger Mathea f. 1758, Gabriel f. 1760 og Johannes f. 1762. (Første og siste barn døde kanskje tidlig). Gift 2) i Strømsø 17.jul.1763 med Christine Berg, ingen barn. Gift 3) 20.jan.1779 med Anne Dorothea Stranger 1744-etter 1801. 1 barn kjent: Catharina f. 1780.

 

Hans Jørgen Pedersen Lohrmann hadde ingen barn og det forklarer at han har laget testamente.

 

Det er intet slektsforhold mellom Gabriels sr. sine barn i 2. ekteskap og Han Jørgen Pedersen Lohrmann, mao. må det gjelde jr. sine barn.

 

Hans Jørgen Pedersen Lohrmanns hustru Marie Olsdatter er søster av Gabriel jr. sin mor. Da er han Maries nevø og barna hans "grandnevøer"/"grandnieser".

 

Det er også riktig at det er nært slektskapsforhold mellom Sidsel Catharine (Gabriel jr.s hustru) og Hans Jørgen idet de er søskenbarn (fetter og kusine). Deres fedre er hhv. Peder Pedersen Lohrmann ca 1657- før 1716 og hans bror Engebret Pedersen Lohrmann ca 1664-1738.

[Leif Salicath]

Oppdatert oversikt over Søboholm-familien:

 

1. Gjestgiver i Skedsmo, Elias Pedersen Sommer (trolig tilført Søboholm i ettertid) død etter 1673. Han var sønn av skoleholder i Kjøge i Danmark, Peder Lauritzen Sommer -1661 og Lucie Michelsdatter -1670. 2 brødre.

2. Peder Eliasen Søboholm 1645-1699, kjøpmann på Bragernes, gift med Magdalene Johansdatter Sommer -1724 datter av løytnant, senere gjestgiver på Modum, Johan Jørgensen Sommer ca 1630-1678 og Elisabeth Hansdatter Erfings ca 1630-1679. Magdalene hadde 7 søsken og selv hadde hun 12 barn hvorav sønnene brukte Søboholm og de fleste av døtrene Sommer.

3.1 Anne Elisabeth Johansdatter Sommer ca 1674- gift 1696 med Klaus Jespersen Schoug. Minst 8 barn.

3.2 Rebekka Johansdatter Sommer 1675-1709 gift 1698 med kjøpmann Søren Jensen Hofgaard 1669-1743. 7 barn med ham. Han gift 2) 1710 med Maren Pedersdatter Opdal datter av sogneprest Peder Larsen Opdal ca 1650- og Gjertrud Knudsdatter Winther ca 1650-. (Opdal i Buskerud).

3.3 Johan Pedersen Søboholm ca 1677-etter 1731 gift 1707 med Maren Edvardsdatter Stier

3.3.1 Edvard Stier Johansen Søboholm 1708-. Han brukte Stier senere. 2 døtre.

3.3.2 Magdalene Johansdatter Sommer 1709-1785 ugift

3.3.3 David Zinchler Johansen Søboholm 1713-1731 ugift

3.4 Elias Pedersen Søboholm 1678-1730, sorenskriver over Eiker, Modum og Sigdal gift 1709 med Isabella Petersdatter Grüner 1681-1728, datter av Peter Grüner d.y. 1656-1697 og Sofie Amalie Mechlenburg 1658-1699. 7 barn. Elias begr. 17.apr.1730 i Modum.

3.4.1 Mathea Catharina Eliasdatter Søboholm/Sommer 1710-1792 gift 1748 med Halvor Helmand (i Askim)

3.4.2 Sophie Amalie Eliasdatter Søboholm 1712-før 1724

3.4.3 Peder Eliasen Søboholm 1714-1742 (døpt 4.jan.1715 på Bragernes) lensmann på Hougsund, ugift, men døde forlovet med Aletha Margrethe Klinsborg

3.4.4 Peter Grüner Eliasen Søboholm 1716- (døpt 8.nov.1716 på Modum)

3.4.5 Jørgen Eliasen Søboholm 1718- gift 1) med Dorthe -1766 med henne 3 barn. Gift 2) i Holmestrand 1766 med Massi Jensdatter. 2 barn. Jørgen benevnt kun Eliesen på slutten i Holmestrand.

3.4.5.1 Elias Jørgensen 1750-

3.4.5.2 Fridrich Jørgensen 1751-

3.4.5.3 Magdalene Jørgensdatter 1758-

3.4.5.4 Anne Catharina Jørgensdatter 1766-

3.4.5.5 Jens Jørgensen 1768-

3.4.6 Alhed Marie Eliasdatter Søboholm/Sommer 1720-før 1801

3.4.7 Sophie Amalie Eliasdatter Søboholm/Sommer 1724-

3.5 Elisabeth Pedersdatter Sommer 1681- gift med Chresten Carstensen (Torendahl) -1725 sønn av Carsten Hanssøn. 6 barn.

3.6 Hans Jørgen Pedersen Søboholm 1683- gift 1) 1708 med Anne Marja Nielsdatter Bruun, datter av kjøpmann Niels Bruun og 2) 1727 med Martha Olsdatter. 7 barn i første ekteskap og 4 i andre.

3.6.1 Peder Hansen Søboholm 1709-før 1724

3.6.2 Malene/Magdalene Hansdatter Søboholm/Sommer 1711-før 1715

3.6.3 Jan Sommer Hansen Søboholm 1713-1718 (døpt Jan Sommer)

3.6.4 Malene/Magdalene Søboholm/Sommer 1715-

3.6.5 Niels Hansen Søboholm 1717-1717

3.6.6 Alhed Hansdatter Søboholm 1720-1720

3.6.7 Johannes Hansen Søboholm 1721-

3.6.8 Ole Hansen Søboholm 1732-

3.6.9 Niels Hansen Søboholm 1736-1743

3.6.10 Lisbeth Hansdatter Soboholm/Sommer 1728-

3.6.11 nn Hansdatter Søboholm 1729-1729

3.7 Magdalena Pedersdatter Sommer 1684- gift 1712 med Andreas/Anders Hallensen. 3 barn.

3.8 Sibilla Pedersdatter Sommer 1686-1751 gift 1709 med Henrich Mattssøn Holst -1751. Trolig ingen barn.

3.9 Mette Sophia Pedersdatter Sommer 1687- gift 1728 med Niels Hansen Lærskov. Trolig hun som begr. 1738, evt. 1746 i Strømsø. Niels Hansen Lærskov kalles overrådmann i 1701. Han ble også gift i 1711 (med Karen Pedersdatter) og har trolig sønnen Jens Nielsen Lærskov, rådmann i Bragernes som mister sin hustru Karen Jensdatter i barsel i 1699 når hun får sitt første barn. Han må altså ha vært gift før (i ca 1665) og er en gammel mann allerede i 1711 og langt over 80 år i 1728.

3.10 Niklas Pedersen Søboholm 1689-1689

3.11 Maria Pedersdatter Søboholm/Sommer 1693-1696

3.12 Johanne Pedersdatter Søboholm/Sommer 1696-1696

[Berit Frank Pagh]

En lille tillægsoplysning om 3.4. Elias Pedersen Søboeholm:

 

Han blev tolder - eller måske nærmere - fik ansvar for toldens oppebørsel i Holmestrand d. 29 november 1713. Det ser jo ikke ud til, at han har boet der.

 

Skannede tinglysningsdokumenter: Pantebok, Buskerud, Bragernes I 3 1713-1727. side 3 og 4.

 

Vh,

Berit Pagh.

[Leif Salicath]

Jeg skynder meg og korrigerer foregående post vedr. 3.9.

 

Mette Sophia Pedersdatter Sommer ble ganske riktig gift 25.mar.1728 med Niels Hansen Lærskov (Lærschou), men han er ikke far til rådmann Jens Nielsen Lærskov, men brorsønn av ham. Jeg tar like godt med litt mere om dette:

 

Lærskov / Lærschou kommer fra Lærskov i Danmark og 3 brødre er kjent gjennom skifter i Bragernes, kb og Lier kommunes beskrivelser av eiendommer mm.

 

Fogd, senere rådmann (også nevnt overrådmann) Jens Nielsen Lærschou begr. 13.aug.1709. Han var gift 27.nov.1696 med Karen Jensdatter -1699 som var datter av sogneprest til Bragernes og Lier, Jens Nielsen -1677. Hun hadde først vært gift med sogneprest i Bragernes og Lier, Børge Olufsen 1641-1692. Jens og Karen fikk en datter, Maria 1699-1699.

 

Den ene broren til Jens var byfogd på Slangerup, Sjælland, Hans Nielsen Ølgaard som hadde sønnen Niels Hansen Lærschou. Han ble gift 1) med Karen Pedersdatter 2.jul.1711 på Bragernes og 2) 25.mar.1728 med Mette Sophia Pedersdatter Søboholm 1687-1738. Karen Pedersdatter er nevnt hos rådmann Lærschou flere ganger som fadder fra 1702 og utover.

 

I skiftet etter Jens er det også nevnt en annen bror, Povel Nielsen Lærschou som skal være student i København da (i 1709).

[Leif Salicath]

En lille tillægsoplysning om 3.4. Elias Pedersen Søboeholm:

 

Han blev tolder - eller måske nærmere - fik ansvar for toldens oppebørsel i Holmestrand d. 29 november 1713. Det ser jo ikke ud til, at han har boet der.

 

Skannede tinglysningsdokumenter: Pantebok, Buskerud, Bragernes I 3 1713-1727. side 3 og 4.

 

Vh,

Berit Pagh.

Det passer godt. Han ble sorenskriver i 1715 og var da kanskje i Holmestrand et par år før det. Et sammentreff er det jo at sønnen Jørgen flytter til Holmestrand - en god del år senere.

[Jan Engedahl]

Jeg tror nok at vi skal holde oss innaskjærs når det gjelder Søboholm, nærmere bestemt Modum. Når jeg leste Søboholmsslektens "danske opphav" i NST for en del år siden tenkte jeg at jeg skulle skrive en artikkel om disse da jeg selv mente jeg viste bedre :-) Tror nok ikke det blir noe artikkel med det første, men det kan være jeg kan hjelpe dere på rett spor.

 

Her et lite klipp fra tingboka . . . "at Elias Fossum var Fader til Peder Eliassøn som var hans eeneste eftterlatte Søn og at Johan Pedersøn var Peder Eliasøns eldste Søn og at nu Edvard Steer er Johan Pedersøns eldste søn, og følgelig den eldste søns sønnesøn af Elias Fossum”

 

Dette kan jo være navnelikheter, men det får være måtepå til likhet.

Kan ellers nevne at det blr holdt skifte etter Elias Tostensen Fossum 09.02.1674 og Peder Eliasen 25.10.1699. Jeg kjenner ikke til om disse er bevart. Tidligere brukere på Fossum ut i fra ukomplette notater. Ole n. 1591. Torsten Olsen n. 1600-1639. Enken gifter seg med Jens Nilsen n. 1641-1647. Elias Tostensen n. 1657 + 1672.

[toremorck]

Dette er kanskje litt utenfor tema, men prøver meg allikevel. Jeg leter etter Forbindelsen mellom Parykkmaker Johan Peder Wegner født 1753 (Utledet av at hans alder var 43 år ved hans død i 1797) og Ole Gabrielsen Wegner 1733-1792 og sønn av Gabriel Wegner. Det er to indikasjoner på slektskap, foruten etternavnet

1) En av Johans sønner som døde 14 dager gammel ble begravet i samme kiste som Ole Wegners Hustru i 1791

2) Johans Døtrer Anne Cathrine og Sophie Wenger og Oles datter Petronella bor i nærheten av hverandre i 1801

 

Jeg har ikke klart å koble faddere, skifte eller andre ting til felleskap mellom Ole og Johan.

Har sluppet opp for ideer, finner ikke opphavet til Johan, han dukker opp av intet i kirkebøkene Bragernes etter 1777 hvor han gifter seg , og senere som fadder og far.

Har også vært innom tidligere tema , hvor disse to kobles , men uten konklusjoner.

Johan er min 5 ganger tipp gjennom datter Anne Cathrine

Fint om noen kan hjelpe meg videre med dette.

[Leif Salicath]

Hei Tore.

 

Wegner er også en av "mine" og jeg har kjennskap til noen av de du nevner.

 

Parykkmaker Johan Peder Wegner er ganske sikkert ikke født i 1756 da hans søster Inger Marie ble døpt 30.sep.1756. Jeg tror han ble født i 1. ekteskap - se nedenfor og er altså noen år eldre, men det hadde vært bra å finne dåpen.

 

Gabriel Wegner s.r. 1693-1766 var gift 2 ganger. 1) 20.jul.1723 med Inger Olsdatter 1695-1754 og de fikk 9 (10 ?) barn hvorav kjøpmann og branninspektør Ole Gabrielsen Wegner 1733-1792 gift 4.mai.1759 med Agnetha Elisabeth Smith 1734-1791. De fikk hele 16 barn. Gabriel s.r. ble gift 2) 15.okt.1755 med Marthe Marie Boldeus 1724-1767 og de fikk 5 barn, men neppe Johan Peder.

 

Et ganske godt alternativ er at Oles bror Christopher som fikk barn i Strømsø er far til Johan Peder. Han fikk også sønnen Gabriel døpt 12.des.1757. Oppkalling var ikke helt absolutt i Wegnerfamilien så Johan Peder kan være født tidligere. Christopher ble gift 28.apr.1751. Christophers barn ser ut til å ha blitt konfirmert i Bragernes, men det mangler en del år for konfirmanter i kirkeboken der hvor Johan Peder burde vært, dessverre.

[toremorck]

Hei Tore.

 

Wegner er også en av "mine" og jeg har kjennskap til noen av de du nevner.

 

Parykkmaker Johan Peder Wegner er ganske sikkert ikke født i 1756 da hans søster Inger Marie ble døpt 30.sep.1756. Jeg tror han ble født i 1. ekteskap - se nedenfor og er altså noen år eldre, men det hadde vært bra å finne dåpen.

 

Gabriel Wegner s.r. 1693-1766 var gift 2 ganger. 1) 20.jul.1723 med Inger Olsdatter 1695-1754 og de fikk 9 (10 ?) barn hvorav kjøpmann og branninspektør Ole Gabrielsen Wegner 1733-1792 gift 4.mai.1759 med Agnetha Elisabeth Smith 1734-1791. De fikk hele 16 barn. Gabriel s.r. ble gift 2) 15.okt.1755 med Marthe Marie Boldeus 1724-1767 og de fikk 5 barn, men neppe Johan Peder.

 

Et ganske godt alternativ er at Oles bror Christopher som fikk barn i Strømsø er far til Johan Peder. Han fikk også sønnen Gabriel døpt 12.des.1757. Oppkalling var ikke helt absolutt i Wegnerfamilien så Johan Peder kan være født tidligere. Christopher ble gift 28.apr.1751. Christophers barn ser ut til å ha blitt konfirmert i Bragernes, men det mangler en del år for konfirmanter i kirkeboken der hvor Johan Peder burde vært, dessverre.

 

Ja, jeg fant datter til Christopher i 1756 , da lette fra 1753 etter Johan på Bragernes. Sjekker videre. Takk for hjelpen.

[toremorck]

Ref Johan Peder Wegner. Jeg begynner å tro at Johan Peder ikke er beslektet med de andre Wegners fra Drammen området, og dermed heller ikke hans barn. (Anne Cathrine, Sophie, Friedrich Christian og Lars Wegner).

• Jeg har ikke klart å finne spor av parykkmaker Johan Peder før han han giftet seg med Gunhild Jørgensdatter.
  
• Det finnes ingen med tilknytning til Wegners slekten i hans barns dåp
  
• Jeg finner familiene til Gunhild blant fadderne.
  
• Navnene til barna stemmer ikke helt med noen Bragernes slektenes navn standard. De er nærmere slekten fra Kristiansand og noen i Bergen.
  
• Dersom Johan Peder er født i Danmark og flyttet til Norge kan det at jeg finner en Anne Maria Pentzin (Gift med Glassmester Johan Nicolai Pentzin) datter til parykkmaker Diedrich Bouer født i København i dåpen til 2 av barna ,ha en betydning. Uten at jeg har klart å finne ut hvilken.
  

Noen synspunkter?

[Leif Salicath]

Jeg er helt enig i at Johan Peder Wegner ikke kan være sønn av en av de andre Wegner i Drammensområdet. Han finnes ikke konfirmert 1770-1773 hverken i Bragernes, Strømsø eller Tangen. Hvis alder (født 1756) er noenlunde riktig da.

 

Yrket som parykkmaker burde være en god pekepinn videre.