Gå til innhold
Arkivverket

Oppklaring rundt Bratt-ætten fra Gudbrandsdalen


Tore Thorsson
 Del

Recommended Posts

Hvilke konklusjoner dro man på Bratt-seminaret ang. opplysningen om at Nils Andersen Busvol var landherre på Hove fra 1563 - 1570 ?

 

Dette finn du truleg svaret på i Gudbrand 1/2009 i ein artikkel av Jakup Skjedsvoll. Sjå E-boka som det vart linka til tidlegare i debatten. Så vidt eg kan sjå, så held ein det for bortimot sikkert at Sissel var gift både med Dyre Sevaldsson og med Nils Andersson Busvoll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette var interessant, og det som står i Fogdregnskapet fra 1631/32 bør gjøres tilgjengelig. Hva står i tidligere års regnskaper, og hvorfor dukker denne opplysningen om landherren på Hove i 1563-70 opp så sent ?

 

Opplysningen har endel implikasjoner, som bl.a.:

 

1. Sidsel må i tilfelle ha giftet seg med Nils Andersen Busvol før 1563, og Sevald Dyreson må altså ha dødd før det

2. Eystein Guttormson må ha hatt en kone nr. 2 som han fikk Sidsel med ca. 1540

3. Kildene til Sidsels forbindelse til Skiaker må granskes på nytt (var hun kanskje gift tre ganger ?)

4. Hvem fikk Sidsel sønnen Oluf Skiaker med ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedlegget til Futrekneskapet for 1631/32 er ein rettsak om Sundplassen under Håve i Fåberg.

Partene i saka er myndighetene v/Kong. Maytt. Fougitt offuer Gudbrandsdalen Hans Eggerdzen mot Nils Ottlestad(Ålstad i Vang på Hedemarken)på sin kvindes vegne. Sundplassen er 1/2 hud.

Her er det eit vitneutsagn frå ei Ragnhild Hoff:Ho hadde bodd på øvre Håve i 6 år, og at hun minnes at Christen Stalsuend som da var kongens fogd over Gudbrandsdalen innsatte Haagen Skomaker på Sundplassen. Da Ragnhild bodde på Håve hadde ho Nils Busvold i Romedals Sogn på Hedemarken til landherre.

For å få større utbytte av denne saka bør den samenholles med saka om Gjettestad frå 1622.

Denne er trykt tidsskriftet Bygd og Bonde 1924 side 86-95. Gjettestad er ein ødegard under Håve, skyld 1 hud. Partene i denne saka er Laurits Gram på Steig i Fron fuldmæktig for det Rosenkrands Gods heri Dalen mot Nils Ålstad, Mads og Engebret Hofvind. Sevald Dyressøn er nemnd i saka om Gjettestad. Det synest å gå fram av desse sakene at begge brukene i Håve har vore drivi med leilendinger.(øvre og nedre sør-Hove).

I oktober 2008 vart det i regi av Gudbrandsdal Slektshistorielag avholt eit Bratt-seminar.

I forkant av seminaret tok Jakup Skjedsvoll og underteikna ein gjennomgang av nokre av problema med Brattslekten på Bjølstad. På min del var ekteskap, etterslekt og jordeige til Sidsel Østensdtr. Bratt. Etter gjennomgang av dei kjeldene eg kunne finne kom eg til eit resultat som er ganske nær Per Berg sin art. i NST XL side 330-337: Kvar vart det av Brattgodset? Var Sidsel Østensdotter Bratt gift til Busvold i Romedal? Berg skriv på side 337: Ser ein dette i samanheng, ser det ut til at det jordegodset som fall på Sidsel Østensdtr Bratt i 1575, nå vert spredd ut frå Busvold i Romedal. I denne forbindelse må og nemnast Per Reidar Bjørnerud Christiansen art i NST XXXV hefte IV side 387-. "Dyre Sevaldssons ætt og litt om Hove-og Østby-ættene". særleg side 408-412 der han oppklarer mye omkring Karen Sevaldsdtr og hennes datter,Ingri Turesdotter gift med Nils Ålstad.

Eit anna problem har vore å få plasert Oluf Skjåk i etterslekta hennes Sidsel og at han samstundes skulle vera gift med Live Eriksdtr. Bjølstad. Etter gjennomgang av jordeigare i Skjåk-gardane vil eg hevde at det var i uppigard Skjåk Sidsel arva 5 huder i 1575. Eg vil gjenta Per Berg:Ser ein dette i samanheng, ser det ut til at det jordegodset som fall på Sidsel Østensdtr Bratt i 1575, nå vert spredd ut frå Busvold i Romedal. Det er nettopp det som skjer med uppigard Skjåk. Den Audun Gulbrandsson som kjem som brukar på Uppigard Skjåk på starten av 1600-tallet er frå Andvord og bror til Erik Gudbrandsson som var gift med Åse Nilsdtr. Busvold. Audun eig i starten ingenting i Skjåk, men makeskifter med sin bror og svigerinne den jorda Åse hadde arva i Skjåk. Uppigard Skjåk hadde ei skyld på 4 huder + 1 hud Grimstad engeland. Nigard har ei skyld på 5 huder+1 hud Formo engeland.

Dersom det var slik kan Oluf på nigard Skjåk få gifte seg med Live Eriksdtr Bjølstad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, her mangler det vist noko.

Konklusjon:

Sidsel Østensdtr. Bratt var gift 1. m Sevald Dyresson på Hove.

Dei hadde ei dtr. Karen Sevaldsdtr.

Sidsel gift 2. m Nils Andersson Busvold i Romedal.

Dei hadde 4 døtre: Nilsdtr. gm Anders O. Dei overtok Busvold.Sjå tema om Busvold i dette forum.

Nilsdtr. gm Christen Bjørke i Ringsaker

Guri Nilsdtr. Prestgard i Skjåk

Åse Nilsdtr gm Erik Andvord i Lom

Sidsel og Karen fløtte til Busvold etter at Sidsel gifta seg med Nils. Håve vart bortbyksla,

såleis vart Nils Busvold landherre til Håve.

 

Til slutt eit spørsmål: Er det nokon som kjenner ei primærkjelde der Marit Tostensdtr. kona til Per(Peder) Østensson Bratt er nemnd??

 

mvh

Torbjørn Hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange takk, her er det mye som 'faller på plass'. Det gjenstår kanskje å få brukbar kronologi på dette, det forutsetter at Eystein Guttormson fikk datteren Sidsel i høy alder

 

Kunne du også hjelpe litt med Eystein Guttormsons kone® og barn ?

 

1. Etter ovenstående må vel hans døtre Tora og Sidsel være halvsøstre, og Sidsel må være yngre enn Tora ?

 

2. Kanskje stemmer da nedenstående av Jan Eilert Jaatun i Vest-Oppland Slektshistorielags Tidsskrift nr. 1/1989 om Eystein Guttormson Bratt:

 

Barn i 1. ekteskap:

1) PEDER EYSTEINSSON Bratt på By i Veldre, død ung før 1560, hadde barn, gift med Marthe Torsteinsdtr.

2) ÅSE EYSTEINSDTR.Gift 2) med NN (Engebretsdtr. Holaker?) død omkring 1530

 

Barn i 2. ekteskap. Ukjent kvinne

3) ENGEBRET EYSTEINSSON Holaker, nevnt 1555, død før 1557/58. Barn.

4) TORA EYSTEINSDTR., gift med Eirik Trondsson fra Tynnøl, bruker på Bjølstad.

 

Barn i 3. ekteskap. Ukjent kvinne

5) EIRIK EYSTEINSSON Bratt, nevnt 1557/58-63. Overtok Bjølstad, barnløs.

6) SISSEL EYSTEINSDTR. Bratt, gift 1) med Sevald Dyresen på Hovin i Fåberg, gift 2) med Nils Andersen Busvold i Romedal.3) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så sikkert at Anders Busvold var en svigersønn av Nils Busvold?

I Per Bergs artikkel (NST XI)sier han: ”Kva far hans Anders heitte er ikkje omgjete, men etter signettet hans frå Odelsmantallet 1624 ser det ut til at namnet har byrja på N”. Dessuten, i to brev i Hedmarksarkivet (i Riksarkivet?) datert 20. juni 1625 og 1. mars 1633 nevnes han Anders Nilsson. (Se http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=HEDMREG&gardpostnr=1751&merk=1751#ovre og http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=HEDMREG&gardpostnr=1856&personpostnr=1856#nedre)

Anders Busvold i 1610 og Anders Busvold i 1624 kan jo være stefar og stesønn idet en eventuell enke etter Nils Busvold (om det var Sissel Østensdatter eller en ny kone, vites ikke) kan vel ha blitt gift med en Anders O-son noen år før sønnen Anders Nilsson fikk overta farsgården?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi må forholde oss til at vi har lest seglet som AO gjentatte ganger. Så er det som Nils sier -vi finner i Hedmarksarkivet i hvertfall avskrifter hvor det står Anders Nilsen. I den aller nærmeste slektskretsen er det jo som kjent flere Anders. Vi har han som kalles Anders Vendelbo. Han må vel være svigersønn og bosatt på garden en periode.

 

Men det er ingen tvil om at det har vært en Anders O på Busvol. Men ser en på arven etter Nils og Sissel, så blir man ikke helt sikker på at det har vært brorlut og søsterluter, men ikke gjør Bratt-debatten til en Busvoldebattett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt om Mads og Engebret Hovin.

Frå saken om Sundplassen:

Mads Dagsson Hovin vitna at hans far hadde bodd på Håve i 12 år og etter det hadde han sjølv bodd der 14 år. Det går og fram at Mads er Nils Ålstad sin landbonde dvs han har byksla garden av Nils.I følge Per R. Bj. Christiansen, NST b XXXV side 409 kom Dag Hove til Lunde i Gausdal etter å ha byttet til seg Lunde frå Moses Stub mot å gi Moses det han åtte i Hove. Dette bytte skjedde litt før år 1600.

I 1665 er det ein Christofer Madsson 60 år som bruker 1 hud i Håve.

 

Engebret O. Hove var gift med Marit Olsdtr. av Munk-slekta på Blakar i Lom. Dei hadde 9 barn.

Sønnen Oluf Engebretsen overtok Håve etter dei. Han er 90 år i 1665. I 1624 står Marit som eigar av 4 huder i Håve, sønnen Oluf med sine 8 søsken eig Skårset 1 hud, Bryn på Fron 1 hud

Forr på Fron 1 hud, Lund på Lom 3 skind, Andvord på Lom 3 skind.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurt Østby sier "Takk for referansene. Men det var Sidsels datter som var gift med Nils Andersen Busvol.

 

Sidsels ekteskap er ikke dokumentert, de fleste (inkl. Sollied) synest mene hun var gift med Sevald Dyreson, og noen mener at datteren som ble gift med Nils Andersen Busvol var født på Skiaker, og at faren kan ha vært Knut Skiaker. "

 

Dette er helt ut i det blå. Kildene til påstandene?

 

Her på Hedemarken har vi brendt oss på Sollid før!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går fram bl.a. av innleggene 48 og 53 at det ikke finnes kilder som gir klart svar på spørsmålet om Sidsel Eysteinsdtr.s ektemenn.

Jeg har ikke tilgang til Sollieds artikkel i NST IX her jeg er nå, men noen kan sikkert kommentere hvilke kilder han støttet seg på (Sollied: NST IX, "Nogen problemer omkring slektene Hummer, Haard og 'Gyldenaar'" meiner at det er rimeleg å kunne anta at Sidsel var gift med Sevald Dyresson).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter man opp noen primitive regnestykker over alder, så er muligens Sissel født mellom 1535 og 1540. Da kan hun få barn fra tidligst ca 1555. Der kommer ekteskap nr 1 for Sissel inn med Sevald og datteren Karen. Men at Nils da kan være svigersønn til Sissel allerede i 1563, det virker helt urimelig!!!

 

Det har vært antatt at Nils + - er på alder med Sissel. Disse Nilsbarna er neppe født senere enn 1575. Det blir trangt med to generasjoner her, men umulig er jo ikke - kanskje? Men så langt har jeg ikke sett en rimelig forklaring som får det til å gå opp med to generasjoner tidsmessig.

 

Her må det legges inn en sedlighetssak, eller et utslag av pedofili? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at en troverdig 'kronolgi' vil kunne hjelpe med å avklare om Nils Andersen Busvol var gift med Sidsel Eysteinsdtr. eller med hennes datter, N.N. Skiåker.

 

Ragnhilds vitneutsagn, som var vedlagt Fogdregnskapet fra 1631/32, om at Nils Busvol var 'landherre' på Hove da hun bodde der, må bety at han var gift med en som eide i Hove. Hadde hun sagt 'landbonde' ville Nils kun vært bygsler av Hove.

 

Ang. vitneutsagnet: hvorfor nevner hun landherren, var viktig for henne å skille mellom landherre og en ev. landbonde ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg vil attende til saken om Sundplassen og Ragnhild Hoff sitt vitnemål. Som nemnd var dette ein sak om egedomsretten til Sundplassen som låg under Hove. Ragnhild vitna at ho budde på Øffre

Hoffuind i 6 år. Det ho her seier er at ho (truleg saman med mannen sin?) har byksla og brukt øvre sør Hove i 6 år. Vidre mindes hun at Christen Staldsuend som da var kongens foged

over Gudbrandsdalen bøgde Sundplassen, som er liggende neden for Hoffuin till Haagen Skomaker.Så kjem utsegna om Nils Busvold: "Ragnild boede paa forschr: Hoffuind da haffde hun Nills Busvold vdj Romedalls Sogenn paa Hedemachenn, till Landherre Huilhn iche kiende sigh lenger vd med forchr: Gaardtz Eiedeller ennd thill Lerkloppen, liggends Imod Sundett".

Dette er altså eit vitnemål om grensa mellom Hove og Sundplassen.

Christen Staldsuend var fogd i 2 år i slutten vdj denn Neste Suendsche feide. Det vil vel si ca 1570.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Torbjørn, du er sikkert enig i at det blir trangt med tid dersom Nils skulle ha vært svigersønn?

 

Etter min mening kunne denne konstruerte dattera til Sissel bare ha vørt 10 år da hun giftet seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tilgang til Sollieds artikkel i NST IX her jeg er nå, men noen kan sikkert kommentere hvilke kilder han støttet seg på (Sollied: NST IX, "Nogen problemer omkring slektene Hummer, Haard og 'Gyldenaar'" meiner at det er rimeleg å kunne anta at Sidsel var gift med Sevald Dyresson).

Så vidt eg kan sjå frå mine notat (har ikkje artikkelen her) legg han dette fram som ein konjektur, basert på følgjande:

* Karen Sevaldsdotter, og seinare værsonen Nils Mogensson på Ålstad åtte 3 skinn i Bjølstad [Akershus lensreknesk.]

* Nils har ei dotter med Bratt-namn (Cecilie/Sidsel)

* Østen Guttormsson Bratt si dotter Sidsel lever som enkje i 1573 [Niels Stub], ektemannen er ikkje kjent.

 

Konjekturen er da at Karen Sevaldsdotter har arva jord i Bjølstad gjennom mora, og at denne mora er Sidsel Østensdotter ut frå m.a. namn, konologi og "samfunnsforhold".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til Torbjørn og Håvard for interessante kommentarer ang. kildene. I innlegg 67 nevnes at Sidsel skal ha vært enke i 1573, et tidspunkt hvor Nils Andersen Busvol fremdeles var i live. Hvis dette er korrekt, så kan det ikke være Sidsel Eysteinsdtr. Nils var gift med i 1563 da han var landherre på Hove.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til Torbjørn og Håvard for interessante kommentarer ang. kildene. I innlegg 67 nevnes at Sidsel skal ha vært enke i 1573, et tidspunkt hvor Nils Andersen Busvol fremdeles var i live. Hvis dette er korrekt, så kan det ikke være Sidsel Eysteinsdtr. Nils var gift med i 1563 da han var landherre på Hove.

 

Det står ikke noe om Sissels sivilstatus eller hvor hun bodde hos Stub i 1573. Det står bare at hun er søster til Tore Østensdotther paa Bølstadt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Stub [24. jan. 1573]: 'Tore Østensdother paa Biølstad och hindis søster, skall vige til Arnegard, och betale theris broderbarn igen hues pendinge som Per Bratt theris fader vdlagde att løse samme gard medt, och beuisis att hans egne frelse pendinge ther fore var vdlagt, Knudt Bagge stodt i rette paa sin steffbarns vegne'.

 

Embret Hougen utleder av ovenstående at:

Hadde ikkje Sidsel vore enkje då, ville tvillaust mannen ha vore nemnt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det føresett, sjølvsagt, at Sidsel var gift i utgangspunktet. Skal ein vere heilt kjeldetru har vi vel ikkje noko som kan bevise det, eller?

 

På den andre sida, skal vi forkaste Sollied sin konjektur burde vi finne korleis Karen Sevaldsdotter kom til å eige i Bjølstad, og om Sidsel Nilsdotter kan vere oppkalla etter nokon andre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håvard: Dette blir egentlig et langt tilbakesteg i debatten. Om Sissel har vært gift enn eller to ganger er det neppe tvil om lenger. Så er det Sollid: Her på Hedemarken er vi forsiktig med å henvise til ham, like forsiktig som å vise til Engebret Haugen. Da må det følge noe mere dokumentasjon, ikke bare avskrift! Begge er for øvrig sekundærkilder!

 

Ref Lisbet Audensdatter Tordenstjerne først omtalt av Sollid som en Tordenstjerne. Men hun er nok født i Ringsaker. Lisbet hører ikke hjemme i denne debatten. Bare brukt som et eksempel på hvor enkelt det er å ta et navn og sette det inn i en slektsrekke helt uten dokumentasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thor,

Går ut fra at du regner Nils Stub som primærkilde ?

Hvis ja, er du enig med Haugen i at en i 1573 ville nevnt ektemannen til Sidsel, hvis han var i live ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Stub [24. jan. 1573]: 'Tore Østensdother paa Biølstad och hindis søster, skall vige til Arnegard, och betale theris broderbarn igen hues pendinge som Per Bratt theris fader vdlagde att løse samme gard medt, och beuisis att hans egne frelse pendinge ther fore var vdlagt, Knudt Bagge stodt i rette paa sin steffbarns vegne'.

 

Embret Hougen utleder av ovenstående at:

Hadde ikkje Sidsel vore enkje då, ville tvillaust mannen ha vore nemnt.

 

Tora Eysteinsdatter var gift med Eirik Trondsson, som med sikkerhet ennå levde i 1596. Likevel nevnes altså Tora alene i 1573, på et tidspunkt hvor hun forlengst må ha vært gift med Eirik, hennes barn er antatt å være født fra 1545/50 og utover. Det er jo derfor ikke noe i veien for at også Sissel var gift i 1573.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, eneste ulikheten her er jo at Tora er nevnt med sitt navn, mens Sidsel bare er referert til som 'hennes søster'. Ville det være i tråd med datidens kutyme at årsaken til denne ulikheten er at Tora er 'gift kone' mens Sidsel 'bare er enke' ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.