Arveregler - siste halvdel 1600 tallet.

[Olav Bonesmo]

Problemstilling:

 

1675 Ole Eriksens arvedel er 2 pd 17 mk.

 

1677 Salig Ole Eriksens barns arvedel 2 pd 17 mk. Ole Eriksen har en sønn og en datter.

 

1679 Salig Ole Eriksens barns arvedel 1 pd 8 1/2 mk, Elling Siversen 1 pd 8 1/2 mk.

 

Er Elling Siversen gift med Ole Eriksens enke eller datter?

 

Olav Bonesmo.

[Rune Nedrud]

I punkt 2 her: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Arv står det at ektefelle ikke arvet etter avdøde, men fikk sin halvpart av boet. Etter dette burde Elling Siversen være gift med en datter av Ole Eriksen.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

I punkt 2 her: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Arv står det at ektefelle ikke arvet etter avdøde, men fikk sin halvpart av boet. Etter dette burde Elling Siversen være gift med en datter av Ole Eriksen.

 

Det er riktig at ektefeller ikke arvet, men konklusjonen er vel likevel ikke helt gitt. Hadde Ole Eriksen en sønn og ei datter, ville sønnen arve 2/3 og dattera 1/3, med mindre dattera var blitt gjort brorgild. Så det kan være at formuleringene i skattelistene er upresise, og at de 2 pd 17 mrk var felleseie for Oles enke og hans barn.

[Rune Nedrud]

Jeg er enig med deg, Kristian. Ingenting er gitt i den situasjonen og skattelistene er langt fra presise i sine formuleringer. Det viktigste for futen var at pengene kom inn, og det er talløse eksempler på at brukere sto som skatteytere i årevis etter sin død. Skatteobjektet var 1. prioritet, ikke personen som skattet.

[Olav Bonesmo]

Er dette oppklarende eller forvirrende?

 

1685 Elling Siversen 5 pd 2 2/11 mk, Ole Eriksens barn 1 pd 10/11, Erik Olsen 1 pd 10 10/11 mk. Det som i 1679 var 2 pd 17 mk til Ole Eriksens barn er nå blitt 2 pd 21 9/11 mk.

 

1688 Elling Siversen 5 pd, Erik 2 pd 6 mk, hans søster 18 mk.

 

I 1686 har det vært et skifte etter Eriks farmor, og Elling Siversen har kjøpt ut en del av arvtagerne, noe som forklarer endringen for hans del.

 

Spørsmål: Hvis Elling hadde vært gift med Eriks søster ville hun vel ikke vært nevnt i 1688 matrikkelen da han ville vært hennes verge?

 

Når Eriks søster bare sitter med 18 mk i 1688 er det vel neppe noen annen forklaring enn et salg fra henne til broren? Etter 1677 andelen skulle hun hatt 21 2/3 mk og 1685 andelen ca. 23 1/3 mk.

[Oddvar Søreide]

Du kan ikke legge skatteliste til grunn for størrelse av arv, da folk den gang som nå, ikke betaler skatt av eiendom der det ikke er inntekter. Derfor kan eiendommer i enkelte skattelister være helt borte fra skattelistene for så å dukke opp mange år senere. I skattelistene kan det enkelte ganger også være oppført kun en eier av hele eiendommen, mens det i realiteten er flere eiere.

 

I ditt innlegg 1 skriver du Ole Eriksen arvedel er 2 pund 17 mark. Skal vi her legge til grunn at dette er netto i boet etter Ole Eriksen iht. ett skifte, i så fall skal enkja ha halvparten på 1 pund 8 ½ mark og barna skal ha den andre halvparten 1 pund 8 ½ mark. Slik sett blir Elling Sjursen gift med enke etter Ole Eriksen.

 

Det er også noen andre ting en må huske på: a) Det at eierparter øker i skatteliste for barna til Ole Eriksen, det kan komme av at kone/mann til barna til Ole Eriksen er gift med noen som har eiendom med seg inn i giftermål. Det samme gjelder også Elling Sjursen B) Skulle mor til Ole Eriksen sine barn også dødd like etterpå så skal barna igjen ha halvparten av totalnetto, om ho da vart gift med Elling Sjursen. Her er det også viktig å merke seg at Elling kan ha odelsgods med seg i sitt giftermål med enke etter Ole Eriksen, dette gods får derimot ikke barna etter Ole Eriksen noe av. c) Det kan også forekomme ulik fordeling av jordegods i forhold til utbetaling av andre verdier i boet, eksempelvis penger.