Geistligheten i Nord Norge og MIdt Norge 1536-1700 (Dahl)-Tilføyelser

[Johan M Setsaas]

I forbindelse med et arbeide som jeg er i gang med om tjenestemennene til erkebiskopen, har jeg fra tid til annen kommet over geistlige personer som ikke er nevnt i Svein Tore Dahls: "Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700" (2000). Jeg lister de navn / tilføyelser som jeg har funnet, og som kan supplere S:T.Dahls praktfulle bok. Mine tilføyelser vil i hovedsak være "nye" navn, og ikke f.eks supplerende kildereferanser etc om eksisterende geistlige som Dahl omtaler, med mindre disse kan bringe helt nye biografiske opplysninger.

 

Håper flere kan supplere Dahl bok med tilleggsopplysninger og navn.I tittelen til Dahl, heter det: "…i tiden 1536-1700…", men han beveger seg ofte også til tiden før, eller rett før 1536, hvilket også ofte er naturlig, da det flere steder er eksempler på at den siste katolske prest også var den første lutherske. Jeg vil derfor også inkludere navn som evt. måtte versere i den siste katolske perioden, dvs rett før 1536.For øvrig, så la Tuxen i sin tid ut en PDF med rettelser og tilføyelser til S.T.Dahls bok:

http://www.tuxen.inf...0_rettelser.PDF

 

(Sidereferansene jeg viser til under, er til 2000 utgaven, dvs 1. utgave )

Tilføyelser:

 

VÅR FRUE KIRKE:

(side 25)

en Christoffer Rasmussønn, er nevnt som sp til Vår Frue kirke i 1559 (Kilde: D.N.21, nr. 1088)

http://www.dokpro.ui...b=17913&s=n=

 

FROSTA;

(side 78)

en Laurits Solde, er nevnt som prest til Frosta i 1533 (Kilde: OEJ, side 90)

http://www.wangenste...bliotek/OEJ.pdf

 

VERDAL

(side 85)

etter sp Isak, skal det ha vært to blad Hr. Lars i Verdal (uten tidsangivelse, men på sl. av 1500-tallet, men før 1610):

 

Hr. Lars den vise

 

Hr. Lars den lille

(Kilde: Gerhard Schøning: Beskrivelse over Dom-Kirken i Throndhjem (1762), side 80)

http://www.nb.no/utl...8d2159e0bb30323

 

BEISTAD:

(side 109)

en Hallvard el Hallstein Lauritssønn, tidligere prest i Strinda, ble kapellan i Beistad (en gang etter 1613) (Kilde: Strinda bygdebok, bind II, side 92 (1947), med henvisning til notater i en gammel messebok fra Beistad)

 

Kommer med flere tilføyelser etterhvert....

[Johan M Setsaas]

KLÆBU

(side 137)

 

en Anders Bertelssønn, prest i Klæbu omlag 1533. (Kilde OEJ, side 90)

http://www.wangensteen.net/Bibliotek/OEJ.pdf

 

MELHUS

(side 145)

 

en Hr. Jens, prest i Melhus omlag 1533. (Kilde OEJ, side 91)

http://www.wangensteen.net/Bibliotek/OEJ.pdf

 

MELDAL:

(side 169)

 

Hr. Nils Poulsen som Dahl nevner ved 1579, nevnes allerede i 1573 som sp i Meldal

(Kilde: D.N.12, nr. 631)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11087&s=n&str=

 

BODØ(Salten)

(side 289)

 

Hr. Jens Tykessønn i Salten i 1536 (Kilde: OER, side 133)

 

LØDDINGEN

(side 313)

 

Hr. Jacob i Løddingen i 1536 (Kilde: OER, side 139)

 

TRONDENES

(side 347)

 

Hr. Nils jamt i Trondenes i 1536 ((Kilde: OER, side 133)

 

 

 

 

[Johan M Setsaas]

SKOGN

(side 91)

en Hr. Harald, sp. i Skogn om lag 1533 (Kilde: OEJ, side 121)

http://www.wangenste...bliotek/OEJ.pdf

 

BJØRNØR

(side 203)

en Hr. Nils prest i Bjørnør, om lag 1533 (Kilde: OEJ, side 99)

http://www.wangenste...bliotek/OEJ.pdf

 

OPPDAL

(side 174/175)

sp Erik Lauritssønn Blix: Her har den svenske forfatter Hulphers noen interessante opplysninger om hans bakgrunn:

(Kilde: Abraham Abrahamsson Hülphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2, del 2, side 14 (1775)

http://books.google....epage&q&f=false

 

(normalisert fra original teksten) "Kirkeheden Mogens Pederssønn Blix nevnes som kirkehede i Undersåker i 1532, og døde i 1570. Hans far var den norske adelsmannen Peder Blix som i 1502 flyktet til Jemtland. Mogens Pedersøns sønn, Laurits Mogenssønn, ble i 1570 prest i Undersåker, men flyktet i Baltzer feiden til Norge, og døde i høy alder hos sin sønn, Hr. Erik på Oppdal."

 

(Denne slekten er ellers omtalt av H. Sollied: "Blixerne fra Jemtland" (NST III, side 76 ff) )

[Johan M Setsaas]

Noen prester som nevnes i det siste bindet ( XXIII) av D.N. :

MELHUS

(side 145)

Jens Nilssønn, sp i Melhus, nevnes i D.N.23, nr. 536 (1547) og i D.N.23, nr. 533 (1547)

Dette er vel kanskje samme mann som den Hr. Jens som det vises til over, og som nevnes i OEJ,(om lag 1533), side 91.

BYNESET

(s.141)

Palne Groerssønn, sp i Byneset i 1547 (D.N.23, nr. 536)

 

FOSNES

(s. 51)

Jon Olssønn, sp i Fosnes i 1547 (D.N.23, nr. 536)

 

BRØNØ

(side 262)

Harild Pederssønn, sp i Brønø i 1547 (D.N.23, nr. 536)

 

STADSBYGD

(side 194)

Halvard Torsteinssønn, sp i Stadsbygd i 1547 (D.N.23, nr. 536)

 

ORKDAL

(side 163)

Hans Olssønn, sp i Orkdal. S.T.Dahl har riktignok denne under året 1547, og henviser til Okdalsboka, bd I, side 116. Kilden til dette er altså diplomet fra 1547, D.N.23, nr. 536.

 

STØREN

(side 151)

Erik Jonssønn, sp på Støren i 1547 (D.N.23, nr. 536, og D.N.23, nr.533)

 

STJØRDAL

(side 71)

Brønhild Pederssønn, kapellan i Stjørdal i 1547 (D.N.23, nr. 536)

[Finn Gunnar Oldervik]

Noen prester som nevnes i det siste bindet ( XXIII) av D.N. :

Fint at du deler disse opplysningene med oss Johan. Hvordan går det forresten med matrikkelen over erkebiskop Olav E. sine menn som du arbeider med?

[Johan M Setsaas]

Finn: Fint å se at det er liv i deg !

 

Jau, holder på vet du, men som tidligere nevnt, så har dette blitt mye mere omfattende en hva jeg først trodde...

I tillegg skal en jo gjøre alt annet også, så dette har tatt noe tid.

 

Har hatt "noen uker off", og er nå i ferd med å sammenstille et manus, og som jeg av ulike grunner har funnet helt nødvendig å inkludere i en slik matrikkel, nettopp for at leseren enklere skal kunne forstå denne materian. Fant jo raskt ut at det ikke akkurat florete av skrifter eller avhandlinger om dette tema..., og hva gjør en da ? Jo, da må en jo (desverre) gå i gang med dette selv...

 

Selve matrikkelen dekker nå vel 700 navn med do biografier (...der dette har vært mulig..). I tillegg kommer manus om temaet som nå er oppe i vel 100 sider.

 

Er litt i tvil om jeg skal "slippe dette ut" dvs publisere online, før jeg evt har forelagt dette for faghistorikere til vurdering... Jeg får se.. Er jo uansett for en amatør å regne, og det kunne kanskje være på sin plass med noen faglige råd og veiledninger...Uansett, så vil jeg gi tidlig beskjed når jeg er rimelig sikker på at jeg føler at det er mitt endelige skrift om temaet.

 

Utfordringen, er jo at en aldri kan føle at det blir et fullendt prosjekt, men noe nytt, ja det håper jeg virkelig at dette blir: Et nytt syn på kretsen rundt erkebiskop Olav E, men også en pekepinn og påvisning av at dette faktisk var en mektig institusjon rundt erkebiskopene i Nidaros...

[Leiv Skjerve]

Ifølge Reidar Bollings bok “Kristenliv i Skogn” var

 

Anders Pedersen sogneprest i Skogn 1586-1602.

 

I 1595 var han så helseknekt at han søkte om å få overdra kallet til en personellkappelan.

 

Han døde i 1602.

 

I permisjonstida hadde han en rad med kapellaner.

 

Sogneprest Testmann har rekna dem opp i ei av kjerkebøkene:

 

Hr. Torfind kom til Lexvigen.

 

Hr. Erich kom til Inderøen

 

Hr. Mads kpm til Stjørdalen

 

Hr. Joen kom til Sand i Nordland

 

Er skjebnen til disse kapellanene fra 1595 til 1602 kjent ?

 

Jeg forsøker meg på Hr. Joen som kom til Sand i Nordland

 

 

 

Hr Jon Jonsson var fkr 1580 og død 1659

 

Han var kapellan ved Hospitalet i Trondheim fra 1601-1607 , og senere prest og forstander.

 

I tilsettelsesbrevet heter det at han hadde gode Skudsmål og Testimonia fra de steder, han hadde vært tilforn.

 

(før 1601).

 

Han hadde i 1617 to ørtuger i en gård i Geite Tinglag, Levanger

 

Kan han ha vært innom Sand før han kom til Hospitalet?

 

Hr. Torfind ble vel prest i Lexvigen ?

 

He. Erik kan muligens være Erik Lauritsen Blix som etter å ha vært kapellan i Støren “en tid lang” ble

 

sogneprest i Oppdal fra 1609

 

　

lEIV

[Johan M Setsaas]

Hei Leiv

 

Nei, disse er vel egentlig ikke plassert sikkert, ei heller kappelanen Hr. Jon som du viser til over.

 

Kilden som oppgir at Hr. Jon Jonssønn hadde tjent andre steder, før han kom til Hospitalet, er NRR IV, side 238239 (1607)

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg4&sideid=120&innhaldid=2&storleik=

 

Hvor han så hadde tjent, som kappelan, før han kom til Hospitalet, vet vi ikke, men det kan meget mulig være at han er identisk med den Hr. Jon som du viser til over, og som var kappelan i Skogn på slutten av 1500-tallet, og som senere angivelig kom til Sand i Nordland.

 

Et moment som kan tale for at det er nettopp Hr. Jon Jonssønn som er lik den Hr. Jon kappelan i Skogn, er det faktum at Hr. Jon Jonssønn eide en part i en ikke navngitt gård i Geite tinglag i Skogn i 1610.

 

Dette kan være odel, eller eiendomspart som hans kone eide, eller det kan kort og godt være kjøpegods. Dette vet vi ikke pt.

 

Uansett, knytter det han åpenbart til Skogn, ingen tvil om det.

 

Problemet ligger i å identifisere hvilken gård Hr. Jon Jonssønn eide i: Odelslisten fra 1610 nevner nemlig ikke hvilke gårder odelen vedrører….Ser en på Skattematrikkelen i 1647, er det ikke mange gårder i Geite i Skogn der det var odelsgods, men, Hr. Jon Jonssønn kan jo selvfølgelig ha byttet (makeskiftet) bort denne eiendomsparten til en kirkelig institusjon, slik at den etter 1610 ”skjuler” seg blant eiendomspartene til noen av de kirkelige institusjonene…

 

Skattematrikkelen 1647, Geite tinglag, Skogn: (side 35 ff)

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattnordtrondelag1647&sideid=17&innhaldid=4&storleik=

 

Men, tipper det vil være mulig, å gå igjennom eiendomshistorien til alle gårdene i Geite tinglag, for så å kunne eliminere dette ned til et fåtall (kanskje 2-3 gårder) i hvilke Jon Jonssønns eiendomspart kunne ha ligget. Dette ville i så fall kunne gi en pekepinn, men det vil være et noe omfattende arbeide.

 

Har ”hurtiglest” : Arne Vestrum: Skogns historie, Annet bind, Første halvbind (1932), som omfatter gårdshistorien for Geite i Skogn, men uten å bli særlig klokere…

 

Kanskje kunne noen ”Skogn spesialister” bidra her ?

 

- - - - - - - - - - - - - - -

 

Når det gjelder opphavet til Hr. Jon Jonssønn, din debatt:

http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/522-tore-h-vigerust-et-cttlegg-fra-trondheim-1612/page__p__4012__fromsearch__1#entry4012

 

…så har jeg ikke gitt opp dette tema, langt ifra…I forbindelse med mitt arbeide med erkebiskopens tjenestemenn, vil jeg lansere akkurat Hr. Jon Jonssønn som en mulig etterkommer etter en av erkebiskopens tjenestemenn. Dog trenger jeg å underbygge dette noe mer før jeg kan lansere ”teorien”.

 

Vil imidlertid sende deg en e-mail Leif, med denne oversikten så snart den er klar. Kanskje kan det bringe noe nytt inn for å belyse Hr. Jon Jonssøns mulige opphav.

[Johan M Setsaas]

Leiv: Glemte en ting. En mulighet er også å se på Hr. Jon Jonssøns segl. Ser at dette er gjengitt i boken om "Hospitalet" , side 105 (Rolf Grankvist: Nidaros kirkes spital 700 år (1982), men det synes vanskelig å få noe særlig ut av dette bildet..

 

Har du en bedre kopi av seglet Leiv ? (...ser det refereres til NPHT V 1884, s.156). Denne har jeg ikke tilgjengelig, og vet ikke om det der finnes et bedre bilde av seglet, men jeg skal sjekke.

 

Hans segl kan gi oss noen videre pekepinn på hans slektstillhørighet, men det er jo ikke sikkert at en finner et lignende segl brukt tidligere...Vi får se...

[Johan M Setsaas]

Noen nye oppdateringer:

 

BEISTAD

(side 105):

 

En Hr. Per nevnes i Beistad (Inderøy) i 1548

(NLR, VI, side 89): der han bygsler 1 øre i gården Etthruyck i Beistad.

(NLR, VI, side 153): der han bygsler 1 øre i gården Aarffall.

 

SPARBU

(side 128):

 

En Hr. Per nevnes i Sparbu i 1548

(NLR, VI, side 76): der han bygslet ½ øre i gården Vennye i Sparbu.

 

FOSEN

(side 179)

 

en Hr. Haffuerd nevnes i 1548 på Fosen, men usikkert hvilket sogn han betjente..

(NLR, VI, side 148); der han betaler gammel resistans (i gården Tanwiick ? )

(NLR, VI, side 149): der han betaler for Krackuick laxeuarpe.

 

BJØRNØR:

(side 203)

 

en Hr. Nils nevnes i 1548 i Bjørnør.

(NLR, VI, side 119); der han bygsler 2 ½ spann i gården Inndrodenn.

 

KVERNES

(side 207)

 

S.T.Dahl nevner en Hr. Oluf Lauritsen som sp i Kevrnes i 1546. Denne er vel identisk med den

Hr. Oluf nevnes i Kvernes i 1548.

(NLR, VI, side 207); Szognne kiiøp for osthe thiiennde och kornn thiiennde aff Nordmørs leenn, Qwarnnes ssockenn g. 4 wogr, Her Oluff b 4 wogher fiisk.

 

 

ROMSDAL

(side 239):

 

en Hr. Iver på Fannebostad i Romsdal i 1548, men usikkert hvilket sogn han betjente.

(NLR, VI, side 175): "Kronens saker av Nordmøre lehn": Aff Romsdallenn : Her Iffuer for abudzffaldtt b 3 lodtt sølffuer.

(NLR, VI, side 181): Gårdsfeste av Romsdalen: Her Iffuer paa Fannebostad forsame iord b 4n(-daler-) lod sølffuer.

 

VEØY

(side 240)

 

S.T. Dahl lister en Hr. Nils Knutssønn her som sp fra 1533 (nevnt som Hr. Nils i 1533, og som Hr. Nils Knutssønn i 1547). Denne er vel antagelig identidk med den '

Hr. Nils som nevnes i Romsdal i 1548:

(NLR, VI, side 132): der han bygsler 1 øre i gården Lilleuig.

(NLR, VI, side 161), der han bygsler 1 øre i gården Flouicknn.

 

SENJA

(side 346)

 

en Hr. Karl Olssønn i Eiffiord nevnes i 1567. Dette må være Øyfjord under Trondenes prestegjeld.

(NLR, V, side 224): Kronens saker av Senja 1567: Her Karll Olssenn y Eiffiord for thuo hans piiger hannd løste som hun stall fra hannem sielff betalte 5 daler..

 

FINMARK

(side 372)

 

en Hr. Peder (på Leuangh ?), nevnes i Finmark i 1567, usikkert hvilket sogn han betjente.

(NLR, V, side 228): Kronens saker av Finmark 1567: Oluff Tordssen her Peders drenngh po Leuangh for hand tog ½ m fisk bet 2 daler.

 

OMGANG

(side 386)

 

en Hr. Jon i Omgang nevnes i 1567

(NLR V, side 227); Kronens saker av Finmark i 1567: Erick Erickssen for hannd kallede her Jonn y Omganngh en rage plett y syn druchenskaff bet 1 daler.

 

SØRVÆR

(side 389)

 

en Hr. Laurits Vinter nevnes i Sørvær (?) i 1563. I kilden heter det Sudvern sogn udi Finmarken.

(NRR I, side 368)

http://da2.uib.no/cg...did=2&storleik=

[Leiv Skjerve]

Jeg skrev til Riksarkivet 02.06.1996 som følger:

 

" På samme side (side 105) er et bilde av Jon Jonssons segl fra 1612

med anførsel

 

"Nederst har seglet et innsvinget skjold med korslagte våben".

 

På side 106 er videre anført:

 

"Dokumentet fra 1612 har bevart Jon Jonssons segl.

Det viser hans initialer I.I. øverst i avtrykket

Nederst har seglet et innsvinget skjold

med korslagte våben., i alle fall på venstre side.

Trolig har seglstammen ogå hatt det samme motivet

på høire side. Symetrien tilsier det

men vi kan ikke idag se noe tydelig avtrykk av vapnene"

Det er en henvisning til merknad 9 på side 345:

 

"NPTH V, 1884 s 158.

Personalhistorisk Tidsskrift (1.rekke) 5.bind 1884

har fra side 150 en artikkel om

"DEn borgelige familje Bude", men uten noen fotbindelse til

Jon Jonssons våben.

 

Er det mulig å finne noe ut angående J. J. ved å studere seglet?

 

Jeg fikk svar fra Riksarkivet 10.06.96

 

"Ut fra beskrivelsen inneholder Jon Jonssons segl det som er

vanlig for et personlig segl fra denne tiden. Det vill si initialer fra

fornavn og farsnavn, evt et bumerke

som enten står i skjold eller uten skjold.

I ndette tilfelle står motivet i skjold

Motivet kan gå igjen gjennom flere generasjoner-

men ofte er de knyttet til den person det gjelder.

Ut fra de foreliggende pplysninger vill vi ikke mene

at man kan hente ytterlige opplysninger om

Jon Jonsson ut fra hans segl"

 

Leiv

[Per Ole Sollie]

STADSBYGD

side 201

 

hr Knut, (1572)

"her Knut po Stadzbygdenn sogne prest" (kilde: DN b.XV s.733)

Dette kan være samme som Knud Christensen, oppgitt av Bang som prest i 1592, som da får en funksjonstid på minimum 20 år, eller en annenn med samme fornavn.

[Johan M Setsaas]

Leiv (11): seglet til Hr. Jon Jonssønn kan være personlig, men samme, eller lignende motiv, kan ha vært brukt av andre før han. (seglet har åpenbart motiv under initialene I.I.) Det ville derfor ikke skade å bestille et fotografi av seglet fra 1612 fra RA

 

Per (12): Flott ! Det viser at det stadig er noe å finne i diplomene..

[Leiv Skjerve]

Jon Jonssons segl.

 

Jeg sendte "REKVISISJON FOR FOTOGRAFI" til Riksarkivet 17.mars 1694.

 

Derav fremgår:

 

1. Jon Jonssons søknad av 17.3.1612 om ekteskapsbevilling

 

2.Jeg ønsker fotografi av de 3 segl i papir på brevet

 

3.Svarthvitt i hensiktsmessig størrelse.

 

Jeg mottok brev med ønsket fotografi ( 13cm x 18cm) en uke senere.

 

Identisk med "Grankvist" side 105.

 

Ønsker du å få oversendt fotografiet ?

 

Leiv

[Johan M Setsaas]

Leiv(14): Det hadde vært interessant. Har sendt deg en PM med min e-mail adresse.

 

Et par oppdateringer:

 

HALTDAL

 

(side 157)

 

Dahl nevner en Hr. Hans ca 1536, med referanse til prestelisten fra 1734

 

Samme Hr. Hans er det vel som nevnes i D.N. fra 1535

 

(D.N.1, nr. 1084)

 

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1085&s=n&str=prester

 

 

 

I en artikkel: Prester, Prestegjeld og Kirker i Finnmarken i det 17de Aarhundrede. (Ved Petter Ravn Sollied) (Meddelelser fra det norske rigsarchiv II), side 312/313, omtaler Sollied noen nevnte prester i Finmark, der sogn ikke er spesifisert.

 

Bla nevnes en meget interessant sp Hans Baltzerssønn Fridag (død 1609), som kan ha vært en slektning av lagmannen Axel Fredrikssønn Fridag (død 1585)

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ramed2&sideid=158&storleik

 

 

 

 

 

 

 

 

[Johan M Setsaas]

Noen oppdateringer:

 

ALSTAHAUG

(side 272)

 

Dahl har anført Jonas Pederssønn som kapellan en stund i Alstahaug sammen sin far sp Peder Pederssønn.

 

I Edv. Edvardssens Bergens beskrivelse, fremkommer det noen flere biografiske opplysninger om denne Jonas, bla. at han var født 23. januar 1592 på Trondenes, og var kapellan i Alstahaug 1618-1619, deretter sp til Korskirken i Bergen.

 

(Norske Magasin III, side 618)

http://da2.uib.no/cg...id=313=

 

SALTEN

(side 288)

 

Hr, Torkild i Salten nevnes i 1563, under "skipsleie" (NLR V, side 258)

 

Dahl nevner to blad Torkild i dette området, en Torkild Taraldssønn til Gildeskål, som var prost i Salten prosti 1600-1613(side 288), og enTorkild Haraldssønn i Gildeskål 1600-1613 (side 303). (Det spørs om ikke dette er en og samme mann, og at det er foregått en sammenblanding her, men det, det er en annen diskusjon…)

 

En av disse kan være lik nevnte Torkild…

 

SENJA

(side 246)

 

Hr. Harald Olssønn i Senja nevnes i 1563 under "skipsleie"

(NLR V, side 259)

 

Den Hr. Karl Olssønn i Eiffiord som nevnes i 1567.(...vist til over, i innlegg ¤10...), nevnes også i 1563, men da som Hr. Karl i Senja, under "flageleie"

(NLR V, side 261)

 

Ellers, så har Lars Ove publisert "Blix boken" på sin hjemmeside. Denne inneholder en god del biografiske opplysninger om geistlige av Blix-ætta, og de var det ikke få av i Midt-Norge…

http://www.wangenste...blix/index.html

[Per Ole Sollie]

ØRLAND

s.208

 

(Dette er ikke en tilføyelse, men forslag på fjerning)

 

Under kapellaner er medtatt Laurits Winter, med funksjonstid 1618-1628.

Dahls bevisføring synes å være at når han tituleres "hr" i skattelistene for gården Imstern, og denne ligger i Ørland prestegjeld må Laurits Winter ha hatt et embete i Ørland. Sokneprest i hele perioden var Anders Christensen, og følgelig må Laurits Winter ha vært kapellan.

 

En kilde i ettertid (1662) er kirkekommissær Titus Bulches spørreskjema til prestene, der spørsmål 6 (gjengitt i normalisert språkdrakt etter Inge Rians artikkel i Årbok for Fosen 1983, side 144 – 156) er slik:

Holdes det huskapellan eller residerende kapellan? Hvordan lønnes disse, med hvor mye og hvem betaler lønna?

Peder Mortensen (prest fra 1660) svarte slik:

I dette prestegjeldet har det aldri vært kapellan. Og det så heller ikke ut til å være nødvendig før kongen tillot fiskerne i Bjugn å holde seg en kapellan – under den forutsetning at soknepresten ikke skulle miste inntekter av den grunn. Kapellanens lønn utgjør omtrent 12 riksdaler årlig, Han har i tillegg 3 offerdager og eller ikke annet enn det folk unner han av kristelig kjærlighet, Han har kost og losji hos soknepresten, og det får soknepresten 18 riksdaler i husleie for

 

Kirka i Bjugn kom i 1633, og det var fra da av, jfr. Peder Mortensen at det var kapellan i prestegjeldet.

 

Jeg er ikke kjent med kilder der at Laurits Winter direkte kalles kapellan i Ørland, og han nevnes også i kildene siste gang (1628), før kirka i Bjugn vart reist. Og om han skulle være oppegående i 1633 har det heller ikke formodningen med seg, ut fra alder og geografi: Laurits Winter var ikke noen fersk prestemann, han hadde vel barnebarn født på 1620-tallet, og lokalisering langt unna Bjugn, vekk fra prestegården,(og på sørsida av utløpet av Trondheimsfjorden) er ikke det mest logiske når det er tydelig at kapellanen var en del av sokneprestens bordhold.

 

En alternativ hypotese som forklarer titulering "hr" er at Laurits Winter i Imsteren er den samme som Laurits Winter, prest i Ferslev sokn i Fleskum herred (Nordjylland) i 1606, og antakelig i 1614. Han måtte rømme landet (dvs Jylland) etter en bigamisak, og havna som gårdbruker (og sildfisker) på bruk eid av slektning. Tittelen fulgte han livet ut.

[Johan M Setsaas]

Per: Dette var svært så interessant. Jeg har forøvrig ikke annen kommentar, en at det som refereres over burde være entydig i forhold til at Ørlandet ikke hadde kapellaner i gammel tid...

 

Teorien om Hr. Laurits Winter er jo ellers spennende...

[Arnfinn Kjelland]

I forbindelse med et arbeide som jeg er i gang med om tjenestemennene til erkebiskopen, har jeg fra tid til annen kommet over geistlige personer som ikke er nevnt i Svein Tore Dahls: "Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700" (2000). Jeg lister de navn / tilføyelser som jeg har funnet, og som kan supplere S:T.Dahls praktfulle bok. Mine tilføyelser vil i hovedsak være "nye" navn, og ikke f.eks supplerende kildereferanser etc om eksisterende geistlige som Dahl omtaler, med mindre disse kan bringe helt nye biografiske opplysninger.

 

Håper flere kan supplere Dahl bok med tilleggsopplysninger og navn.I tittelen til Dahl, heter det: "…i tiden 1536-1700…", men han beveger seg ofte også til tiden før, eller rett før 1536, hvilket også ofte er naturlig, da det flere steder er eksempler på at den siste katolske prest også var den første lutherske. Jeg vil derfor også inkludere navn som evt. måtte versere i den siste katolske perioden, dvs rett før 1536.For øvrig, så la Tuxen i sin tid ut en PDF med rettelser og tilføyelser til S.T.Dahls bok:

http://www.tuxen.inf...0_rettelser.PDF

<klipt>

 

Ikkje noko innspel til realitetane i denne tråden, men eit tips om korleis det er muleg å etablere ei enkel nettside for rettingar og oppdateringar av eldre bøker: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Bygdebok_for_Lesja - sjå under tilleggsopplysningar for kvart bind.

 

Her kan kven som helst registrere seg gratis, og det må vere grunn til å tru at nettstaden får eit langt liv etter som den ligg under statsinstitusjonen Norsk lokalhistorisk institutt.

[Johan M Setsaas]

Arnfinn (19): Takk for tipset !

 

Noen oppdateringer:

 

SALTEN

(side 288)

 

en Her Lauers paa Thillstad nevnes i skatten i 1563 i Salten fierding i Salten prestegjeld, og betalte ½ vog fisk for gården.

(NLR V, side 152)

 

Hvor denne Hr Laurits hadde sitt kall, vet vi ikke, men trolig var det ved hovedkirken.

Gården Thillstad som her nevnes, er vel Gnr. 72 Ilstad i Strømmen i Bodin

(O.Rygh)

http://www.dokpro.ui...1614%4058035=on

 

BODØ(SALTEN)

(side 289)

 

1531-1550

Hr. Hans Simonssønn

Kun en kildereferanse:

 

Under kronens saker av Trondheim by i 1548, nevnes Hr. Hans Simonssøns dreng, som måtte bøte for et knivstikk:

Her Hans Szymenssons dreng for eth kniffsting g 2 daler 1 ½ mark pening

(NLR VI, side 170)

 

VERDAL

(side 84)

 

1540-1573

Hr. Sjur (Sigvard) Amundssønn

 

Kun to kildereferanser:

 

Han nevnes under Kronens landskyld under Verdal med denne innførselen i 1548/1549:

Her Siiffuertt for en thiennstha b j weth miell

(NLR VI, side 6)

 

Han nevnes også i 1548/49 under "Offer peninge wpborett aff capeller wthij Trondheims stiigtth:

Jtem her Syffuerd y Skougn leffuerett for Offuerdals capell t Størdaalenn, pening 1 1/s mark 3 skilling.

(NLR VI, side 165)

(Noe vanskelig umiddelbart å forstå hva Hr. Sjur i Skogn hadde med Øverdalen kapell i Stjørdal å gjøre….)

ROMSDAL

(side 239)

 

en Hans Jenssønn proust i Rumsdallenn nevnes i 1558/59, da han solgte alt det godset som var igjen på Vestnes etter Gaute Taraldssønn

 

Pennding for thett godtz som Hans Jenssønn proust y Rumsdallenn solde aff Gudj Tarildssens godtz

(NLR VI, side 208, f)

 

ANDENES

(side 344)

 

1596

 

Hr. Christoffer Olavssønn. Dahl har denne som sp i Andenes i 1596, med ref til bla NRR III, side 449. Noen flere opplysninger om denne presten finnes i: " Studenterne ved Københavns Universitet 1479-1602" Av H.Friis Petersen. (Avfotografert av Camilla Luise Dahl), der det opplyses at denne studerte ved Rostock i 1583 og ved København i 1587. Etter denne var han rektor ved Helsingør i 1591, sp i Andenes i 1596, og døde i 1613.

(" Studenterne ved Københavns Universitet 1479-1602" , side 107, under studerende 1587) http://old.genealogi...s101-150ocr.pdf

[Per Ole Sollie]

Generelt:

Det ser ikke ut til at Dahl har hatt tilgang til eller har anvendt:

- Absalon Pedersøn dagbok og oration om mester Geble. Tekstbind ved Ragnvald Iversen. Universitetsforlaget. Bergen 1963.

- Absalon Pedersøn dagbok og oration om mester Geble. Kommentarbind ved Halkild Nilsen. Universitetsforlaget. Bergen 1970.

Dahl ser ut til å ha anvendt Norske Magasin bdn I. Chra. 1858, der ”Absalon Pedersens Kapitelsbog 1552-1572” er inntatt side 181 – 512. Det gis inntrykk av at der Dahl allerede har funnet opplysning i sekundærlitteratur, f.eks. Bang, er den primære kildehenvisningen ikke medtatt. Videre, saumfaring i teksten i Norske Magasin har naturlig nok vært mer krevende enn om registeret i Halkild Nilsen kommentarbind hadde blitt benyttet, slik at noen suppleringer til Dahl kan finnes:

 

BODØ (SALTEN)

S.303

 

1564: ”her Gøstaff Olssson, her Maans Olsens Capellan wdi Salten”

Kilde: Absalon Pedersen Bevyer dagbok s. 58-59

 

 

Kapellan under Lødingen, er det OFOTEN eller VÅGAN?

 

1571 ”her Gøstaff Olson Capellan i Loding

Kilde er Absalon Pedersens dagbok s.216-217.

Halkild Nilsen har fortolket navnet navnene ”Gøstaff ” og ”Jost” i dagbokteksten til å være Absalons omtale av samme person. I så fall kan dette også peke mot Skjerstad 1585, der Dahl ( s.304) har hr Just.

Om dette navnesammenfallet er samme prest kan vi i så fall følge han i mer enn 20 år.

 

……………………………………………..

Her er i tillegg noe supplering, og primærkilder i tillegg til Dahls sekundærkilder:

 

 

TRONDENES

s. 359

 

1563 Hans

Kilde er Absalon Pedersens dagbok s.34

 

 

SKJØTTINGSBERG (KJØLLEFJORD)

S. 400

 

1570 Hans Henriksen

Kilde er Absalon Pedersens dagbok s.174 (gift med Magdalena)

 

 

VARDØ

s. 394

 

1565 Nils

Kilde er Absalon Pedersens dagbok s.96.

 

1564 Peder

Kilde er Absalon Pedersens dagbok s.71

 

 

INGØY

S.389

 

1564 Peder Larsen

Kilde er Absalon Pedersens dagbok s.71. Dahl har 1563, mest sannsynlig tastefeil(?)

 

TROMSØ

S.375

 

1565 19.august ”her Per i Trumsens”

”efterleverske” (og datter) nevnes som gjester i bryllup. Kilde er Absalon Pedersens dagbok s.94

 

 

LØDINGEN

S.323

 

1571 ”her Per i Løding”

Kilde er Absalon Pedersens dagbok s.94. Sannsynligvis samme som Peder Hansen, som Dahl har som prest her i 1570 (referert tilbake fra kilde i 1615), men nå i en samtidig kilde.

[Johan M Setsaas]

Per Ole: Ja, du er faktisk inne på noe helt vesentlig her, for jeg har også registrert, at Dahl nok IKKE har gjort seg nytte av hva vi skal kalle "primær kildene". Han har svært ofte nyttet seg av de sekundære kildene, uten selv å ha sjekket det som faktisk foreligger av primærkilder. Så også i forhold til APB ikke minst....

 

Jeg har så langt vært tilbakeholden i forhold til dette, for jeg har ikke ønsket å fronte noen som helst kritikk el. ovenfor S.T. Dahls bok, men det er ingen tvil om at han for en stor del har benyttet seg av det jeg vil kalle for "sekundære kilder".

 

Slikt sett, er jeg helt enig i dine betraktninger, men, det er fullt mulig å "bygge videre" på hans bok om geistligheten...

[Johan M Setsaas]

Per: Jeg må tilstå at jeg så langt, ikke hatt tid til å gjennomgå original teksten til APB: jeg har sjekket noen innførsler for de enkelte år, men jeg har simpelten ikke hatt tid til å gjennomgå det hele. Men jeg VET at det er svært MYE å hente her, og som mange forskere så langt IKKE har gjort seg nytte av, både i forhold til "preste historie", men også generellt, i forhold til norsk genealogi for tiden etter reformasjonen.

 

Mao, det er stadig (svært) mye å hente i å sjekke detaljene hos APB....

[Per Ole Sollie]

Mitt innspill i 21 om primærkilden Absalon Pedersen Beyer var for å fundamentere Dahl enda sterkere. Bøkene er grunnleggende for en rekke arbeidsfelt, og denne tråden er vel for å gjøre et godt verktøy enda bedre.

 

MELDAL

s. 702

 

1573 Nils Paulsen

Kilde DN bdn .XII s.775. Diplomet dreier seg om samme saksforhold som Dahl beskriver for: 1579 Nils Paulsen

 

VÅR FRUE

S. 33

 

1559 ”Her Christoffer Raszmus- szenn Sogne Prest tiill wor Frue Kircke”

Kilde: DN bnd. XXI s.839

 

Brevet vedrører biskop Hans Gaas og lensherre Evert Bildt, og besegles av adelsmann, rådmenn og borgere i Trondheim i tillegg til disse geistlige, som vel i hovedsak er kjente fra kannikkliste, og til slutt 2 uten nærmere angitte roller; (Er dette byprester?)

Her Knudtt Henrichszenn Erckedekenn wdhy Thronhiem,

Her Siurd Amundsenn Canntor,

Her LarsNiilszenn, Siurdh Simensenn, Canicker,

Her Christoffer Raszmus-szenn Sogne Prest tiill wor Frue Kircke,

Her Morthenn Iennszenn,

Her Erich Knudsenn,

[Per Ole Sollie]

?FROSTA

S.86

 

1546 ” her Jacob”

Kilde: DN b.XI s.766, med sammendrag: Hövedsmanden Christopher Galde oversender Kapitlet i Throndhjem Hr. Esge Bildes og Rentemesterens (Jochum Becks) Anbefalinger for Presten Hr. Jakob, som han ogsaa selv anbefaler til Forsörgelse af Kommunet eller paa anden Maade.

Det er neppe definitivt holdepunkt for at Jakob var prest på Frosta, annet enn at dette forbønnsbrevet er utforma på Tautra. Brevskriveren kan like gjerne ha vært innom klosteret i anna ærend, og Jakob kan ha holdt hus en annen plass.

 

 

Supplering til kilde

ANDENES S.356 og DOMKAPITLET s. 18

 

1540 ”herre Asmwndh Engemarsszon cantor j Trondhem domkirckie”

Kilde: DN b.V s.820-821

 

AURE

s.243

 

"1544 Tideman Brønølfson Sokne præst paa Ourom"

Kilde: DN b.XXI s.670 - 671