Geistligheten i Nord Norge og MIdt Norge 1536-1700 (Dahl)-Tilføyelser

[Leif Johannessen]

Det kan neppe være tvil om at svar på spørsmål 2 er den forholdsvis velkjente Trondhjemsborgeren Jens Sørensen. I "utdrag fra registreringen på Bodøgård 1670" (Audun Dybdahl i Håløygminne 1983) nevnes for eksempel under "Odelsbrev på Inndyr og underliggende gods": Jens Søfrensen, borger i Trondheim, hans skjøte på 1/2 øres leie i Dønnbjørn og Hangbjørn på Helgeland. Dat. Trondhjem den 24. mai 1630".

 

De aktuelle gårdene ble omsatt flere ganger, og jeg tenker at det som regel var som betalingsmiddel - ikke arv. Stavnes og Skar ligger i Meløy. Tidligere på 1600-tallet var disse eid av Oluff Messøen (lensmann Ole Ingebretsen i Mesøy i Meløy). Her i 1611: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20096/2/

[Lars Østensen]

# 75 Jeg har ingen ide om hva som er kilden for at denne Peder Lauritsen i Hadsel skal ha avstått embetet og istedet blitt sogneprest i Ly i Kristiansands stift. Skattelistene forteller en annen historie, og jeg tror kun på det som jeg kan lese ut av kildene. Mao. så tror jeg ikke noe på at Hr. Peder i Hadsel har avstått embetet og flyttet til Ly. Jeg tror han døde i embetet i Hadsel, og at det er hans enke som var denne "hustru" Gunnild Olufsdatter. Hustru-tittelen kan hun ha hatt enten fordi hun var gift med en geistlig eller hun kan ha vært adelig.

[Werner Pedersen]

#77 Takk for svar. Det skrives mye rart, og siden jeg er særlig interessert i denne Hr Mogens Pedersøn, dro jeg inn mitt spørsmål.

Hovedkilde for påstanden hos nettstedet skal være boka "Hadsel Kirke - 1824 - 1999", utgitt i 1999 av Hadsel kirkes venner. Denne boka inneholder også mange andre opplysninger rundt Hadsel kirke, og er rikt illustrert.

Boka har jeg ikke tilgang til.

[Lars Østensen]

# 78 Du er ikke alene om å være interessert. Problemet er å finne kilder som forteller noe med substans. Sekundærkilder som gjentar de samme udokumenterte påstandene og tradisjonsstoff finns det derimot nok av.

[Lars Østensen]

Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Nordmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 01 , 1668-1676, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Merknader: Nytt register.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24635/197/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090202610396.jpg

 

Her er et skifte datert 6. februar 1674 etter sl: Her Oluff Joensen forrige pastor till Grib. Kone, Anne Jonsdatter, og 5 mindreårige barn. Svoger: Trondheimsborger Anders Hansen "residerende" i Fosen. Kan ikke se snurten av ham hos STD.

 

[Lars Østensen]

STD skriver:

 

MELHUS.

Melhus besto i 1589 av fem kirker. Melhus hovedkirke, Leinstrand kirke, Flå kirke, Grøttan

kirke og Kolbrunstad kirke. Sognet skulle betjenes av to prester. Det skulle være gudstjeneste

i Melhus tre helligdager og den fjerde i Flå. Likeså skulle kapellanen tjene to helligdager i

Leinstrand, den tredje i Grøtten og den fjerde i Kolbrunstad. Mensalgodset var på 38 spann.

Kapellanen skulle ha fri kost og 12 daler i lønn.

 

1620-1625

Michael Willadtsen

Tønder sier at Hr Michael hadde vært kapellan her i fem år til da Hr Christopher døde og at

menigheten ville ha ham til sogneprest, men han ble forbigått av Anders Mogensen. Denne

Hr Michael er trolig identisk med Hr Michael Willadtsen som senere var kapellan i VF for

ifølge opptegnelser fra 1600 tallet skal Hr Michel tidligere ha vært kapellan i Melhus.

 

Når jeg så sjekker opp hos ham angående kapellanene under VF så finner jeg ingen MW.

 

Bugge har et skifte etter en Her Michel Villadsen:

 

 

Samme i original fra overformynderiprotokollen:

 

 

Han er også nevnt flere plasser i "Trondheim før Cicignon". Eksempelvis: http://www.nb.no/nbsok/nb/fa9d7833212783a6f85154cd8ebad08d?index=3#121

 

Der kalles han "Domkirkens kapellan". Rettelse: Han er nevnt der hos STD under kapellanene i Domkirken.

Endret Februar 4, 2016 av Lars Østensen

[Erlend E. Mæhlum]

I fattighusets regnskap (Trondheim) så nevnes lønn til fattighusets prest Ingvold i 1699 for 3 år. Kan ikke se at han er nevnt i boka.

[Per Ole Sollie]

Melhus, 1639 – ca 1643/44

 

Lakune, eller ukjent kapellan?

Forrige kapellan sluttet i 1639 da han fikk et anna kall. STD oppfører neste kapellan som Henrik Andersen Herdal, til 1651 da Domkapittelet stevnet han for drukkenskap, og hadde til hensikt å avsette han. (Dahl Geistligheten side 156 og 163) Han trakk seg frivillig da han så hvilken vei vinden blåste. Han ble seinere kapellan på Støren, og døde i 1659.

 

Henrik Andersen kan ikke ha fungert fra 1639:

 

Matriklene for universitetet i København viser for 1641, side 164, immatrikuleringen av

Immatrikulert: Henricus Andreæ Herdalensis    e schola Hafn.

 

Dette kan neppe være andre enn vår Henrik Andersen Herdal. Men en tid i København på minst 2-3 år kan han tidligst ha kommet til Melhus i 1643/44.

 

Enten stod kapellanstillingen tom i denne perioden, eller så mangler en ukjent kapellan.

 

[Grete Singstad]

Trondheim katedralskole – Lektorer, s. 48

 

-1596

Peder Olufsen Richter

«Han er nevnt som kantor her i 1596 da Hr Jens igjen tok over stillingen. Ifølge TK var han fra Haderslev og hadde oppholdt seg et halvt år hos Tyco Brahe på Hven. Han var deretter rektor ved Odense skole og nevnes der iallfall i 1593»

 

Han nevnes som skolemester i Trondheim i Ludvik Munks gavebrev til Trondheims fattige 29. sept. 1594.

 

Norske Stiftelser : Samling af Fundatser, Testamenter og Gavebreve, samt historisk-statistiske Efterretninger, vedkommende milde Stiftelser i Kongeriget Norge. 1 ---- (s. 8ff)

[Per Ole Sollie]

BJØRNØR

(side 203)

en Hr. Nils prest i Bjørnør, om lag 1533 (Kilde: OEJ, side 99)

http://www.wangenste...bliotek/OEJ.pdf

 

 

BJØRNØR 1548

(side 210 i utgaven jeg har)

 

Muligens samme Nils som i 1533?

 

kilde: Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567, bnd VI. Oslo 1939, side 119:

Stigtens landskyld, 1548;

Jnnroden giffuer (2 1/2 spann), Her Niels b: vj woger fiisk

 

Dette er vel prestegården i Roan, etter O. Ryghs nummerering gnr. 65 Bjørnør prestegård (Norske Gaardnavne bind 15, side 9). Artig å sjå formen fra 1548; Innroden, som Rygh ikke har med, derimot 1520 Rode og 1559 Roenn og Roem.

Nabogården, og vel den andre delen av den opprinnelige gården, Ytre Roan (Gnr 64) har sitt navn fra delingen intakt: Utro. Indre Roan har blitt forenkla til Roan.

 

Uvanlig å sjå en prestegård som bispesetets eiendom.

[Leif Salicath]

Ad #68 vedr. Hass og Hagerup hvor det stod

 

I samme slengen et til fra samme kilde siden det tilsynelatende er en misforståelse ute å går når det gjelder tidspunktet for Maren Magdalene Hass sin død, hun var åpenbart i beste velgående og i sitt 83 år ved skiftetidspunktet i 1779. Åpenbart ikke død i 1764 slik det fremgår av diverse sider ute på vårt store internett:

 

41 Maren Magdalene Hass i Kolding. 11.12.1779, fol.167, 170.
Enke efter Richard Hagerup, præst i Skogn i Trondhjem stift i Norge.
Arvelader, der er 83 år, skifter i levende live. LV: Hans Junghans, borgmester i Kolding. B:
1) Søren Hagerup, præst i Surendal i Trondhjem stift
2) Jeremias Hagerup, præst i Øster og Vester Porsgrunn i Akershus stift i Norge
3) Hans Peder Hagerup, kaptajn i Moss i Akershus stift
4) Lucie Margrethe Hagerup, [skifte Elbo herred gejstlig 20.12.1779 lbnr.67], var g.m. Bertolt [bertoltsen] Ho, præst i Taulov. 1B:
a Bartholine [Cathrine] Ho
5) Margrethe Bork Hagerup g.m. Carsten Volquartz, præst i Kolding
6) Gedske Sofie Hagerup g.m. Christian von Købing, kaptajn i Trondhjem stift
7) Ellen Susanne Hagerup g.m. [Christian Henrik] Luja, mønsterskriver i Ribe.

 

Christian Henrik Luja må være mønsterskriver i Ribe, Christian Henrik Luja f. 1715, begr. 15.jul.1791, jfr. Nygaards sedler http://www.ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=236746&sort=e

Hans farfar med samme navn var veldig kjent.  Ellen Susanne Hagerup nevnes som enke 1.feb.1801 i Ribe.

 

Karsen Volquartz, sogneprest i Kolding (og tidl. i Farup) var født 1.jan.1721 i Trondheim død 9.feb.1808 i Kolding iflg. Nygaards sedler http://www.ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=415395&sort=e

Hustruen Margrethe Bork Hagerup er i Nygaards sedler nevnt født 1726 (Skogn).

 

Barthold Hoe, sogneprest i Taulov gift med Lucie Margrethe Hagerup var f. 1722 og død 28.okt.1794 jfr. Nygaards sedler http://www.ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=149539&sort=e

Lucie Margrethe Hagerup begr. 4. aug. 1779 i Taulov, se Nygaards sedler http://www.ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=124936&sort=e

Lucie Margrethe Hagerup var 1) gift c1739 med Hans Jørgen Helsinge c1710-1743.

 

Christian (Andersen) von Købing, kaptein i Tronhjems stift heter Kiøbing. Var prem.major da han avgikk. f.c1725 død 29.mar.1789 i Hevne.  Gift 10.okt.1754 med Gidsken Sophie Hagerup 1729-1815  Jfr. Ovenstad.

 

Jeremias Hagerup f. 30.aug.1725 i Skogn og død 25.jun.1795 i Porsgrunn var gift 8.jan.1774 i Porsgrunn med Francisca Margrethe Nielsdatter Aall døpt 1.jun.1743 i Eidanger og død 20.mar.1789 i Porsgrunn.

 

Søren Richardsen Hagerup f. 12.aug.1724 i Skogn og død 28.jun.1792 i Surnadal ble gift 16.jun.1761 i Surnadal med Sophie Fredrikke Berntsdatter Westermann - død 5.apr.1762 i Surnadal.  Han ble 2) gift 25.mar.1772 i Surnadal med Andrea Petrine Kjelstrup f. 31.jul.1748 i Oppdal.

 

Major Hans Peder Hagerup f. c1731 i Skogn død 21.mai.1798 i Rygge var ugift.

 

Endret Mars 13, 2016 av Leif Salicath

[Wenche Hillstrand]

Christian Henrich Luja gift 19 juni 1767 på Farup i Ribe amt
med Elen Susanne Hagerup

https://www.sa.dk/ao-soegesider/billedviser?epid=17122532#161684,27166683
Ribe amt-Farup-(1695-1815)så 1695-1791 Opslag 152

Endret Mars 13, 2016 av Wenche Hillstrand

[Per Ole Sollie]

SURNADAL - ERIK OLSSØN 1564

 

Kilde:

 

Tittel:

Krigen nordenfjelds 1564

Forfatter:

Daae, Ludvig

Publisert:

Christiania, 1872

Varig lenke:

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052706012

 

 

 

Tekst fra Daa, side 17:

 

Ogsaa Syd for Throndhjem udstraktes det svenske Herre
dømme over de tre Landskaber, som nu tilsammentagne ud
gjøre Romsdals Amt. Først hyldedes Kong Erik paa Nord
møre. En Prest i Surendalen, Hr. Erik Olssøn, blev ved denne
Tid dømt fra Embedet formedelst Forbrydelse imod Riget",
og det er derfor sand synligt, at han har hjulpet til at befordre
Frafaldet i sin Kreds.

[Lars Østensen]

http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=239&storleik=

 

NRR 1, side 476 (år 1565?)
Hr. Peder Hanssøn fik udi lige Maade Brev paa Buxnes Prestegjeld udi Lofoten....

 

Kan ikke se at han er nevnt hos STD.....

 

STD har under Buksnes:

 

"1562
Hans Andersen
Han fikk stadfestelse på utnevnelsen som sogneprest her den 2/6 1563, han utnevnelse var fra 14/6 1562. Muligens er han den Hans Andersen som også nevnes som prest i Buksnes i 1618.1401"

[Lars Østensen]

Nærøy - Nils Michelsen Arctander. 2 av hans barn finns i kirkeboka for Folda/Nordland som innledes med diverse handlinger fra bla. Nærøy i Nord-Trøndelag.

Margrete døpt i 1661, ikke nevnt hos STD.

 

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, Ministerialbok nr. 853A01, 1664-1688, s. 15
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20071030650206
1661 - Dominica XXII post Trinitat.
baptiz. Hr. Niellsis barn kaldit Margrete....
 

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, Ministerialbok nr. 853A01, 1664-1688, s. 23
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20071030650214
1662 - Dominica post Nativitat.
Baptiz. Hr Niells Michellsøns søn Daniel

 

Så er det en referanse til et giftemål i slutten av 1661 eller eventuelt begynnelsen av 1662 som jeg antar gjelder Hr. Alexander H. Brygmann og Anna Paulsdatter Resen i Overhalla?

 

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, Ministerialbok nr. 853A01, 1664-1688, s. 16

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20071030650207

Endret Mai 16, 2016 av Lars Østensen

[Lars Østensen]

Åpenbart flere kilder STD ikke har gjennomgått nøye nok...... Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661....

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/44c8a2ab5e1c01fd300432399aa27ade?index=6#137

Vesterålen og Lofoten prosti 28. mars 1661:

Peder Blix underskriver Peder Blix Hammerdal. Dette er vel samme person som Peder Eriksen Blix i Øksnes...
Thorsten Erichsøn Andalinus - Samme Torsten Eriksen som av STD er oppført under Værøy og Røst 1658-1677.....

[Lars Østensen]

"NESSET
I 1589 var Nesset en del av Veø sogn. Rød tilsvarte Nesset og Sira tilsvarte Eresfjord. Nesset ble bestyrt av kapellanen i Veø. Erlandsen og Tønder sier at Nesset ble utskilt fra Veø i 1672 som et eget residerende kapellani."

 

"1625
Mats Pedersen
Nevnt hos Tønder og Erlandsen som har funnet ham nevnt av Hr Ments 17/6 1625. Jeg finner ham nevnt her i lensregnskapets sagskatt i årene 1618 til 1624, han betalte for Høvik sag, Kvernberg og Sandvig sag. 1028 Nevnt også i 1625 da han betalte for odelsgods, kalles da Hr Madts Pedersen i Nesset i Erisfjord. Han må ha død eller sluttet i 1625 for i 1626 er det sønnen som er oppført her. Ifølge Tønder hadde han en sønn Mogens som ble hans etterfølger."

 

Hans død er nok overdrevet. Både Hr. Mats Pedersen og den eventuelle sønnen Mogens Madsen nevnes i sagskatten 1632/33. Jeg klarer ikke å lese hvilken kirke denne Mats Pedersen var sogneprest til i 1632/33.

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbw/L0049/0001/0002, A Oppgave over sagavgift i Trondheim len og Romsdal len, Trondheim, Trondheim, Romsdal, 16320501-16330501, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/17501/7/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080911610019.jpg

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbw/L0046/0004/0002, 1 Oppgave over sagavgift i Trondheim len og Romsdal len, Trondheim, Trondheim len, Romsdal len, 16310501-16320501, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/17429/7/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080910690223.jpg

Står det ikke Sogneprest  til Røedøe i 1631/32?

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbw/L0040/0001/0003, A Oppgave over sagavgift i Trondheim len og Romsdal len, Trondheim, Romsdal, 16290501-16300501, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/17247/7/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080910660445.jpg

Og i 1629/30 står det vel Rødøe?

 

 

Endret Mai 18, 2016 av Lars Østensen

[Grete Singstad]

Står det ikke Sogneprest  til Røedøe i 1631/32?

 

Jo, jeg leser også det samme - «Her Madtz Pederßen sogneprest till Røedøe Kierrke»

 

Endret Mai 18, 2016 av Grete Singstad

[Lars Østensen]

# 93 Det første som slår meg er jo Rødøy på Helgeland, men der var jo Maurits Madtsen Rasch. I følge Rasch selv og STD: "Han sier selv i sitt skrift at han ble sogneprest her den 23/12 1612." Her = Rødøy. Kan det være Rödön i Sverige montro?

 

"Hans och hans hustrus grafstenar, liggande öster om gamla kyrkans vapenhus, påträffades öfvervuxna af jord af prosten H. Tideman enl. en kyrkoboks-anteckning. Inskrifterna voro följande: HODIE MIHI CRAS TIBI | HER LIGGER BEGRAVEN HE|DERLIG OC VELLERDE MAND | HER LAVRIS MOGNSSØN | FORDVM PASTOR I RØDEN | SOM DØDE SALIG I HERREN | DEN 21 JVNII ANNO DOMINI | 1621. MEMENTO MORI. | HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD|FRVCTIG MATRON GVLOF  | MOGNS DATTER S: HER LAVRIS | HUSTRV I RØDEN, SOM HENSOFNE | DE SALIG I HERREN DEN 7. DECEMBR. | ANNO CHRISTI 1629. | PARCO NULLI. |"
 

Endret Mai 18, 2016 av Lars Østensen

[Grete Singstad]

#94

Det kan være snakk om Rød kirke i Nesset prestegjeld.

 

Edit:

Eller Rødven i Rauma?

 

Stavkirker i Møre og Romsdal

Endret Mai 18, 2016 av Grete Singstad

[Odd Prytz]

# 93 Det første som slår meg er jo Rødøy på Helgeland, men der var jo Maurits Madtsen Rasch. I følge Rasch selv og STD: "Han sier selv i sitt skrift at han ble sogneprest her den 23/12 1612." Her = Rødøy. Kan det være Rödön i Sverige montro?

 

"Hans och hans hustrus grafstenar, liggande öster om gamla kyrkans vapenhus, påträffades öfvervuxna af jord af prosten H. Tideman enl. en kyrkoboks-anteckning. Inskrifterna voro följande: HODIE MIHI CRAS TIBI | HER LIGGER BEGRAVEN HE|DERLIG OC VELLERDE MAND | HER LAVRIS MOGNSSØN | FORDVM PASTOR I RØDEN | SOM DØDE SALIG I HERREN | DEN 21 JVNII ANNO DOMINI | 1621. MEMENTO MORI. | HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD|FRVCTIG MATRON GVLOF  | MOGNS DATTER S: HER LAVRIS | HUSTRV I RØDEN, SOM HENSOFNE | DE SALIG I HERREN DEN 7. DECEMBR. | ANNO CHRISTI 1629. | PARCO NULLI. |"

 

Er slettes ikke ekspert på dette, men har notert følgende vedr. mine aner Hr. Laurits Mogensen (Blix) og Gullov Mogensdatter:

 

Om Laurits:

Professor Gerhard Schøning "De Blixers Slegte=Register": "Hr. Lars i Undersager, s. i landflyktighed f: fienden kom til sin Søn i Opdal og ligger der begraven". Laurits var av gammel norsk adelsætt. Sogneprest til Undersager/Rødøn i Jemptland. Hans hustru var Kirsten, en Dotter af Hr. Erich, kaldet Stor-Provst i Ovigen og ordinerede Prester".

 

Kyrkoherde 1585-1621.  Iflg. Hasselberg s. 158 finnes eldre slektsamband med Blix-slekten i Undersåker samt med en gren av Skankeætten.

 

Kilder: Bygdén, Leonard, Härnösands stifts herdaminne III, s. 209 f. Hasselberg, Bertil, Bjerme-ätten i Jämtland. Ett beriktigande, NST 1962, s. 208-212. Hasselberg, Bertil, Supplement till herdaminnet, s. 158 & s. 186 f. de Robelin, Roger, Skanke ätten,s. 38 (Tab. 30) & s. 327.

 

Bror eller mulig værbror av hr. Erik Mogenssøn (Blix), sogneprest til Oviken [se Bull, s. 202]. Laurits skal være født paa Faxnälden i Näskott sogn [bygdén III, s. 209f.], nevnes 1578 som kapellan i Oviken og ble i slutten av 1580'årene sogneprest til Rödön. Under den svenske invasjon i Jemtland 1611 flyktet han til Trondhjem, men fikk kallet igjen efter fredsslutningen 1613; han eide og bebodde gaarden Åkeräng i Sunne. I lensregnskapene kalles han i 1607 «hr. Laurits Blix», men selv synes han ikke å ha brukt noe slektsnavn.

 

Noen kilder oppgir at han var gift med Kirsten Eriksdatter, datter av Erik Andersson, sogneprest i Oviken og prost i Jemtland, andre med Gullov Mogensdatter Skancke. Han var vel gift med begge da, men ikke samtidig! Barn med Kirsten: Mogens og Erik. Barn med Gullov: Ingeborg, Sara og Hans.

 

Om Gullov:

 

Gullov Mogensdotter var født omkring 1550. Hun kan iflg. Roger de Robelin være datter av bonden Mogens Joensson i Faxnälden og dennes hustru Elisabeth Eriksdotter.  Hun skulle i tilfelle nedstamme fra Magnus Blixe (Blix) på farssiden og være barnebarn av Ingrid Jensdotter Skanke og Jens Kettilsson i Bjärme, Bjärmeætten. Hun kan være datter av Hr. Mogens Jussesson, kapellan i Oviken 1553-1556 (jfr. DN XV 638, 662 & 663 och Bygdén, Härnösands stifts herdaminne III, s. 45).

 

Roger de Robelin heller i "Skanke ätten" mot det siste alternativet, men i en senere slektstabell i Skankekrönika nr. 16 angir han Mogens Jonsen i Faxnälden som far. Gift 1. gang med Jens Pedersson [skanke]. Gift 2. gang med Lauritz Mogensen [blix], kyrkoherde i Rödön, som døde den 21. juni 1621. Gullov Mogensdotter døde i pesten den 7. desember 1629.

 

Kilder: Hasselberg, Bertil, Supplement till herdaminnet, s. 158 & s. 186 f. de Robelin, Roger, Skanke ätten, s. 37 f. (Tab. 30), s. 327 & s. 420. 

 

NAVN OG DATOER STEMMER OVERENS (correct me if I´m wrong!)

Endret November 22, 2016 av Odd Prytz

[Jørgen M. Steen]

Om Anders Mikkelsen Nymand, kapellan i Andenes, så skriver Dahl: (s.356)

 

I 1692 leverte han inn en suplikk hvor han sier at han var en fattig gammel mann uten en frigård og med en svak og skrøpelig kone. Han ber om at de begge må bli inntatt i St Jørgenshus i Trondheim.

 

I en antegnelse til fogderegnskapet 1693, omtales han som en gammel og fattig enkemann:

 

Nordland fylke, Vesterålen, Andenes og Lofoten, Fogderegnskap nr. 4676 (1691-1693), Dokumentside, Side 386
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rk10041203131388

 

[Lars Østensen]

STD:

 

TRONDENES PRESTEGJELD.
Trondenes besto i 1589 av fjorten kirker og kapeller. Det skulle betjenes av ni prester. Trondenes kirke skulle betjenes av en sogneprest hver helligdag, Kvæfjord av en residerende kapellan, Sand og Hillesøy av hver sin kapellan. Astafjord, Tranø, Dyrø og Lenvik skulle til sammen ha to prester. Øyfjord og Balstad skulle ha en prest. Medfjord og Berge en prest. Gryllefjord og Torsken en prest. Sognet var lagt inn under dekanen i domkapitelet, dvs biskopen i Trondheim. Sognet ble således styrt av en visepastor som var stedfortreder for biskopen. I 1589 hadde sognet fjorten kirker og ni prester.

1640
Jens Bull
Lysaker sier at han kom hit fra Vågane ca 1640. (fotnote 1506)
Schønning har på sin stamtavle en Jens Jensen Bull, sønn av Jens Jensen Bull på Evje i Orkdal, som sogneprest i Nordland. Trolig er dette samme person.

1506 Lysaker 1958. s.163.

 

SAT, Nordland og Finmarks lagstol*, 1666-1690, s. 19
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090506320343

 

Kan det være enken etter Hr. Jens Bull som nevnes her?

 

[Johan M Setsaas]

Tingvoll.

STD (s. 215) har under Tingvoll bla. disse to sogneprestene:

 

1580-1608 Jens Pedersen

 

Ifølge Erlandsen er han nevnt her i reformatsen i 1589, var da kannik og hadde prebendet St. Anna på 11 spann. Bang sier han er nevnt i en prebende fortegnelse i 1599 som innehaver av nettopp ST. Anna prebendet. Bang sier videre at han i 1580 fikk Bodø kongetiende til sitt livsopphold, et gode han mistet i 1605. Han døde noen tid før 14/3 1609.

 

1608

 

Hans Andersen

 

Tønder sier han kalles ”canonicus Nidarosiensis & ecclesiarium Thingvaldicarum pastor fidelissimus” i et dikt til hans ære i 1608 av Hr Nils Arctander, biskop i Viborg.

 

 

 

Her har den godeste Dahl gjengitt feil patronym på denne siste sognepresten, Hans Andersson. Erlandsen (1844-55) skriver her f. eks følgende:

 

”1.Jens Pedersen, nævnes i Reformatsen 1589. Var Cannik ved Capellet (Skal være Capitlet) i Throndhjem og havde ifølge Reformatsen Præbenda Annæ XI Spand 1 øre.

 

 

 

2.Hans Pedersen, ”1608 Canonicus Nidrosiensis & ecclesiarum Thingvaldicarum pastor fidelssimus”, saaledes kaldes han i et latinsk Digt ham til ære ” Επος ποιμενικων (= epos poimeinikon) sive de bono pastore” af Biskop i Viborg Nils Lauritsen Arctander, trykt i Kjøbenhavn 1608”.

(Erlandsen, Andreas: Biographiske efterrettninger om geistligheden i Trondhjems stift (1844-55)  s.444.)

 

Som vi ser, så skriver Erlandsen Hans Pedersen her, og ikke Hans Andersen. Kilden til Erlandsen her er uten tvil Tønder. Tønder skriver her selv følgende:

 

Tingvold

1.Hr. Jens Pedersen. Nævnes ved Reformatzen til 1589. var og canic ved Capitelet i Trondhiem og hafde, som fins i  Reformatzen, Prebenda Annæ XI Spand 1 øre.

 

2.Hr. Johanes (Hans) Pedersen 1608. canonicus Nidrosiensis & ecclesiarum Thingvaldicarum pastor fidelssimus kaldes han i et latinsk (dict) ham til ære Επος ποιμενικων sive de bono pastore af Biskop i Viborg Niels Lauritzen Arctander, oc er trykt i Hafnie 1608

 

(Tønder, Ebbe: Catalogus imprimis Pastorum Dioeceseos Nidrosiensis (før 1758), pag 146)

 

Tønder kaller altså denne sp nr. to for Johanes Pedersen, dog med ”Hans” i parantes. Dersom en ser på begge disse navnene, så er det jo lett å forestille seg at det her er snakk om en og samme mann. Antagelig har navneformen i diktet fra 1608 vært Johannes Petri/Petrus el. lignende. Jeg har ikke lyktes i å finne originalteksten (diktet) av Nils Lauritsson Arctander.

Det finnes dog en annen mulig metode å følge her for å finne ut av hvorvidt det er snakk om en og samme mann, eller hvorvidt det virkelig var to sp. med samme navn som fulgte etter hverandre, nemlig ved å studere edsformularet for kannikene ved domkapitlet (D.N.XII, nr. 667) (1558).

 

I denne er nemlig samtlige av kannikene i Trondheim fra 1558 og frem til midten av 1600-tallet innskrevet. Vi vet jo at Tingvoll var et kannikedømme og at sognepresten der var kannik. Vi ser og over at denne ”Hans Pedersen” fra 1608 også kalles kannik. Dermed burde det gjenfinnes to kanniker med disse navnene i dette edsformularet i det aktuelle tidsrommet. Dersom en tar et utdrag fra denne listen, fra nr. 23. Hugu Laurentij (som vi fra annet hold vet var kannik senest 1568) og til nr. 56. Magnus Laurentius Jemptilandus, og som ble kannik i 1611 (altså etter 1608..), så finnes det bare en kannik Johannes Petrj, nemlig nr. 34. Dermed kan vi med sikkerhet fastslå at denne Johannes (Petrj) fra diktet i 1608 er lik "forgjengeren", Jens Pedersson. Denne Hans Pedersen hos Erlandsen og Hans Andersson hos Dahl må dermed utgå.

Utdrag av kannikeeden:

23.Hugo Laurentij

24.Christophorus Siguardi

25.Johannes Siguardj

26.Richardus Adriani

27.Georgius Olauj.

28.Christiernus Michaelis.

 

29.lohannes lohannis

30.Laurentius Pascha

31.Nicolaus Georgij

32.Nicolaus Georgij Suenb.

33.Joannes Andreæ

34.lohannes Petrj

35.Johannes Magnus Ns.

36.Christiernus Michaelis.  [ob: 16 

37.Laurentius Clemeutis

38.Stephanus Olai

39.Canutus lohannis

40.Joannes Nicolaj

41.lohannes Andreæ. Ao 91. 17 Martii. [ob: 1619 )

42.Petrus Olaj Jsogæus.

43.Patricius Theodoricj, Ao 95 [ob: 1620)

44.Samuel Laurentij

45.Laurentius Petri Lessø

46.Martinus Beronis F: Nidros:

47.Magnus Johannis, past. cccl. cath.

48.[Super:  Isahac Gronbeccius Coagius [ob: 1617.

49.Petrus Holk Michaelis f. Ao 97.

50.Daniel Petri Nidrosiensis. [1606

51.Amphion Olai f: Soepius.

52.Aggæus Martinj Scanus (1)600

53.Petrus Ivarus Borrichius 1600. [ob. 1627.

54.Henricus Andreæ.

55.Olaus Nicolaj obiit pastor in Schoegn. 1640.

56.Magnus Laurentius Jemptilandus 1611. [ob. 1629 26 Dec :

 

I en lite kjent tavle i samlingen etter Gerhard Schøning i København, får vi faktisk  vite navnet på kona til denne Hr. Jens Pedersson i Tingvoll, nemlig ”Merite”. Denne tavla har også navnet på tre døtre etter Hr. Jens og ”Merite”, nemlig Bodil, Merite og Marite. En skal ikke se bort fra at en av de to siste er lik den Margrete Jensdatter som var gift med Hr. Anders Pedersson,etterfølgeren til Jens Pedersson som sp. I Tingvoll (sp. 1610-1654). Se STD s. 215.

Opplysningen om navnet på henne, Margrete Jensdatter, fremkommer ellers hos Tønder pag 146.

 

På denne svært så interessante tavlen i samlingen etter Schøning, så er det bla. en oversikt over hva som er (må være) tre Nilsdøtre, og deres etterkommere i to (tre) generasjoner. Oppsettet for denne greina som vedrører ”Merite”, kona til Hr. Jens Pedersson i Tingvoll, ser slik ut:

 

 

(..-ete el. ..-rie) hendis Mand vaar Tyholt  deris Datter vaar         merite, som fick H. Jens paa Tingvold      hendis børn vaare disse    Bodel 

                                                                                                                                                                                                                                       Merite

                                                                                                                                                                                                                                      Marite

    Mor til ”Merite” har selv et navn som slutter på  -ete eller -rie, og var gift med en ellers ukjent N.N. (på) Tyholt. Dette bør være gården Tyholt, gnr.57 i Strinda etter NG, b.14, s. 343, og som Jens Friis fikk hånd om ved et makeskifte med kongen i 1639 (NRR VII, s. 523).

Dette utdraget er den øverste delen av en ¼ av en opprinnelig mye større tavle, der vi i dag altså kun kjenner ¼, og som forruten disse tre Nilsdøtrene også omfatter flere andre navn med etterkommere. Her har jeg lyktes i å i det minste komme frem til hvem som må være far til de søsknene som er gjengitt nedenfor disse Nilsdøtrene. Jeg vil nødig avsløre for meget her og nå, da hele dette komplekset (tavlen) vil være gjenstand for en kommende lengre artikkel om denne slektskretsen, noe jeg håper på å kunne publisere i 2018.

Den observante leser vil uansett kunne dra kjensel på en del av navnene øverst her på denne tavlen, etterkommerene etter den første Nilsdatteren, nemlig ”Pareliusene”, eg. presteslekten Parelius. Her er det og en del hitill ukjente opplysninger, men stort sett er etterslekten her godt dokumentert. Derimot vet jeg lite eller ingenting om den tredje Nilsdatteren i denne tavlen og dennes etterkommere, men dette høver seg kanskje bedre som tema i en egen tråd…

 

Endret November 12, 2017 av Johan M Setsaas

[Lars Østensen]

ØKSNES.
Besto av Øksnes og Langnes. Var et residerende kapellani under Hadsel hovedsogn.

 

1618-1626
Christoffer Jacobsen.
Nevnt her i oktober 1618. 1470 Også nevnt i forbindelse med en klokke han lot støpe i 1621.
Innskriften var : Denne klokke skjenket av Hr Christoffer Jacobsen, støpt hos D Giers i
Trondheim i 1621. Han er også nevnt her da han betalte landskyld i 1624/25. Døde i 1626 for
i 1627 var det hans enke Guru Mortensdtr som betalte drengeskatt.

 

Se NRR, åttende bind side 71/72 og NHD, tredje rekke 5-8, (1625-1646), side 20-21

 

Enken etter Hr. Christoffer Jacobsen fordum prest på Langnes i Nordland, Guru Mortensdatter, ble stevnet sammen med mange andre arvinger i forbindelse med gjeld som (gamle) Jacob Jansen Semb hadde ervervet. Trolig var da Hr. Christoffer Jacobsen en sønn av gamle Jacob Jansen Semb.