Geistligheten i Nord Norge og MIdt Norge 1536-1700 (Dahl)-Tilføyelser

[Leiv Skjerve]

Jeg vet ikke om følgende register er kjent tidligere

 

GEISTLIGHETEN I NORD-NORGE OG MIDT-NORGE I TIDEN 1536-1700

 

Svein Tore Dahl, 2000

 

Register i PDF format

 

Registeret omfatter de gejstlige,

 

hvor disse er nævnt i forbindelse med deres embeder.

 

Koordinator for dette register: Jan Tuxen

 

Leiv

[Johan M Setsaas]

Leiv #26:

 

Ja, det har du helt rett i. Tok med linken til tillegget og rettelsene hos Tuxen i mitt #1, men glemte jo registret. Takk for påminnelsen..

 

Link til (PDF) register:

http://www.tuxen.inf...en_register.pdf

 

Per Ole:

 

Den Morten Jenssønn som du viser til over i # 24 nevnes i hvert fall i 1547 i diplom som er med i siste bindet av D.N., altså bind 23 (D.N.23, nr. 536), der sogneprestene som jeg nevnte over i mitt # 4 er referert. Morten Jenssønn kalles da for "prebendatur" , dvs. han var innehaver av et prebende, og vi må da holde han for å være en kannik. Han kan være identisk med den Hr. Morten "succentor" som nevnes på listen fra 1572 (Dahl, side 12, med ref. til L. Daae 1863, s.219f)

Altså innehadde han en "tilleggsfunksjon". (Succentor var vel en som førte tilsyn med "koralets" virksomhet, dvs. korsangen, skulle jeg tro).

 

Refererte ikke kannikene som nevnes i dette brevet i D.N.23 Jeg burde kanskje ha gjort det, men alle er i grunnen "plassert", så nær som denne Morten Jenssønn…

 

En annen ting, er om det kanskje er på tide å liste kanikkene også, i hvert fall for tiden etter 1536, for det er mye som ikke stemmer med listene som Dahl refererer over kannikene. Han har nemlig "ukritisk" referert lister som er hentet fra Schønning. Etter å ha sett litt nærmere på årstallene som noen av disse listnee skulle være fra, fant jeg ut at dette ikke kunne stemme.

 

Interessant er det også, at ingen annen har oppdaget dette, med et unntak: Audun Dybdahl har tydeligvis merket seg uoverensstemmelsene. Det oppdaget jeg her forleden når jeg gjennomgikk hans "Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag" (…på søk etter noe helt annet…)

 

Skal komme litt tilbake til denne materie etter hvert, og liste opp kannikene, etter 1536 (…kan jo bli noe omfattende…men jeg kan jo i hvert fall begynne..så får "andre" fylle på..)

 

Den Erik Knutssønn som du viser til over i # 24 antar jeg er lik sp Erik Knutssønn til Herøy, nevnt –1568-1573-

 

Sunnmøre lå under Nidaros, eller rettere sagt under Trondheim til 1622, deretter under Bergen. Her var både Borgund og Herøy kannikegjeld under Nidaros i gammel tid.

 

Dahl har ikke inkludert Sunnmøre, og skriver dette selv på side 1 i sin bok. Dessuten mangler

Jemtland, som etter 1570 lå under Trondheim, samt Herjedalen. Herjedalen ser ut til å ha fulgt Nidaros fra opprettelsen av erkebispesetet. I det minste var det på 1400-tallet en del av Nidaros erkebispedømme, og Sveg ser ut til å ha vært en kannikegjeld (Se Bull: Jemtland og Norge (1927) )

http://www.nb.no/utl...95cb552b896af8f

 

Når det gjelder prestelisten for Sunnmøre, finnes det en grei oversikt hos NSF:

http://www.genealogi...%C3%B8re-prosti

 

I art om "Borgundslekten Parelius" (NST 14, side 289ff), fremkommer det (side 291) at en datter av Erik Knutssønn i Herøy, Maren Eriksdtr, var gm Borgund presten Claus Corneliussen (Parelius) (død 1625)

[Johan M Setsaas]

Ellers så finnes det en god del info om en del prester, spesielt om makeskifter mv online her på DA, i det som heter "Skapsaker"

 

http://arkivportalen...-01000000650044

 

Laget en hel rekke linker tidligere på flere prester som er nevnt i disse skapsakene, men ser nå at linkene ikke virker lengre…så da får den enkelte evt lete selv.

 

Et par eksempel i hvert fall:

 

AURE

(side 235)

 

Dahl har Peder Lauritsen Krabbe her i årene 1623-1668. I de sk. "Skapsakene " ved RA finnes dokumenter som belyser Hr. Peders adkomst til gårdene Rodalen og Skeiet i Hemne

 

0006 Skap 8, pakke 143A. Skjøter og makeskiftebrev: 1650 - 1653

 

- Dok. 0004: Nr. 5: Skjøte og makeskifte fra Frederik Urne i Trondheim til Peder Krabbe, prest i Aure prestegjeld

Peder Krabbe fikk gårdene Rodalen og Skeiet i Hemne anneks mot å avstå dobbelt vederlag i sitt odelsgods. Kongelig konfirmasjon 27. januar 1653. Vedlagt er Peder Krabbes originale gjenbrev på pergament og skjøter på samme gods fra Frederik Urnes fullmektiger Jørgen Nilsen, fogd i Inderøy, og Nils Andersen Kloby, fogd i Gauldal. 1651 - 1652

 

SKOGN

(side 93)

 

Jørgen Pederssønn Schjeldrup. Dahl har han her i årene 1639.1657.

 

Dok. 0007: Nr. 12: Skjøte og makeskiftebrev fra Frederik Urne, befalingsmann i Trondheim, på kongens vegne til Jørgen Pedersen Schjelderup, sogneprest i Skogn

Schjelderup fikk Reistad i Skogn som hadde ligget under Reins kloster len mot dobbelt vederlag i sin odelsgård "Holde" (Hallan?) i Verdal prestegjeld. Schjelderups originale gjenbrev på pergament er i Riksarkivets diplomsamling. 20.12.1652 –

 

HAMMARØ

(side 310)

 

Jens Christenssønn Bloch

 

Dok. 0004: Nr. 8: Makeskiftebrev mellom Preben von Ahnen og Jens Christensen, prest på Hamarøy

Jens Christensen får "Kallenes" mot Østervika og Stunes i Ofoten fjerding. Kongelig konfirmasjon 11. mai 1657. 1656 –

 

OSV.

Det finnes mye "snadder" i disse skapsakene…

[Rune Nedrud]

Bare som et tilbud, for å gjøre de opplysningene som har fremkommet i denne tråden ennå mer varige og tilgjengelige (lettere å finne for dem som ikke er her inne på forumet) kan NSF godt legge en ordnet versjon åpent ut på Prestehistoriesidene på www.genealogi.no om det skulle være interessant.

[Johan M Setsaas]

Ellers dukker det opp en og annen Midt/Nord prest i diplomene rundt om kring også.

 

UiB har laget en digital site for diplomene de har der nede.

http://gandalf.aksis...iplom&type=meta

 

(Håper Oslo og Trdh kommer etter før man blir gammel og senil…Samme gjelder statsarkivene forresten…)

 

Tromsø

(side 363)

 

Peder Mortenssønn som Dahl har her ved skipsskatten i 1563, nevnes i diplom fra 1577:

 

(31. august 1577)

Sammendrag: Peder Mortenssøn, prest i Sandvær (Tromsøysund?) i Troms len, leier til mester Marchus Tym, barsker og borger i Bergen, sin hustrus odelsgods i Skredderstredet. Grunnleien er årlig halvannen gammel daler.

 

Rune #29:

 

Ja, absolutt. Tror mange kunne ha glede av det. Spm er bare hvordan det skulle koordineres...

[Rune Nedrud]

Rune #29:

 

Ja, absolutt. Tror mange kunne ha glede av det. Spm er bare hvordan det skulle koordineres...

 

Kan det trekkes ut opplysninger fra denne tråden, som systematiseres, enten geografisk, sidemessig i forhold til boken, eller på andre vis så kunne vi lage en dynamisk side hos NSF som kan oppdateres på "rett sted" i dokumentet når nye opplysninger foreligger. Tråder som denne her vil jo fort inneholde "på siden"-kommentarer og dessuten være vanskelig å få oversikt over. Men noen må altså lage til et system på dette først. Publiseringen er en smal sak.

[Johan M Setsaas]

Enig i dine betraktninger der. Et tema som dette blir nødvendigvis aldri avsluttet. En dynamisk side som kan oppdateres er nok det riktige.

Ellers ser jeg det er luftet noen spennende tanker på hjemmesiden til NSF...

 

Må si jeg savner et forum for middelalder genealogi, og et sted der forskningsstatus for enkelte slekter kan oppsummeres og oppdateres.

I det gml forum her på DA kom det faktisk frem en del nye opplysninger i en del av de diskusjonene som pågikk.

 

Slik det er nå, har jeg inntrykk av at mange sitter på sin egen tue og forsker...

[Rune Nedrud]

Ellers ser jeg det er luftet noen spennende tanker på hjemmesiden til NSF...

 

Må si jeg savner et forum for middelalder genealogi, og et sted der forskningsstatus for enkelte slekter kan oppsummeres og oppdateres.

I det gml forum her på DA kom det faktisk frem en del nye opplysninger i en del av de diskusjonene som pågikk.

 

Slik det er nå, har jeg inntrykk av at mange sitter på sin egen tue og forsker...

 

Siden jeg så tydelig lokkes ut på banen her....Skjelettet til et slikt forum ligger noenlunde klart. Vi har plassert det akkurat nå på et sted litt gjemt og hvor bare medlemmer kan finne det. Hva dette kan bli til, er vi ikke helt klare på ennå, men styret og redaksjonen jobber med saken. En foreløpig beskrivelse av forumet ser slik ut:

Dette er et forum for diskusjoner om slekter fra middelalder og fram mot 1660. NSF har sett at behovet for et alternativt forum tydelig har kommet fram etter omleggingen av Digitalarkivets gamle forum.

Av hensyn til at det skal være mulig å beskrive slekter og slektsledd fram mot det tidspunkt hvor kildetilfanget øker betraktelig har vi valgt å sette sluttstrek rundt 1660. Vi vil her ikke være absolutte, men vi ønsker ikke diskusjoner om 1800- og 1900-talls slekt i dette forumet. Slike tråder vil bli slettet.

 

Ønsket fra foreningen er at det startes reelle diskusjoner og at det ikke rettes spørsmål til andre brukere uten at en selv først har gjort forsøk på å finne frem i kildematerialet på egen hånd.

 

Forumet krever innlogging som medlem, og det vil ikke være tilgjengelig for søkemotorer. Hvem som er innlogget til enhver tid vil heller ikke være synlig for andre innloggede.

 

Ved ønske om diskusjoner om nyere slekt, henviser vi til Digitalarkivets forum eller til Slektsforum hos DIS-Norge.

 

Det er altså ikke tatt i bruk, og om det skal bli slik som dette er uavklart ennå, men det sier noe om hva vi ønsker det skal brukes til. Her, som i andre sammenhenger når det gjelder foreninger, henger det fort på noen frivillige og deres hjelpsomhet og dugnadsinnsats.

[Johan M Setsaas]

Dette er gode nyheter !

For å si det sånn: Jeg har vel i grunnen ventet på dette, så det var jo greit å kunne lokke deg, eller rettere sagt, det (forumet) ut av skapet...

Jeg kommer ihvertfall til å bidra det jeg kan. Det er helt sikkert.

[Rune Nedrud]

Denne diskusjonen blir jo litt off-tema, men når styret har tenkt ferdig, vil vi sannsynligvis sparke dette i gang med noen slekter hvor NSF selv legger inn status fra f.eks. NSTs artikler eller forumtråder her som gir nåværende forskningsstatus på slektene. Men det er antakelig en stor jobb som må gjøres av mange i fellesskap.

[Johan M Setsaas]

Spennende tanker, absolutt. Men, det blir en kjempejobb, ingen tvil om det... Hva vedrører dette tema vs NST, så er det som sagt helt ok for meg, så gi gjerne et hint når det kan bli aktuellt, så skal vi se hva vi får til.

[Johan M Setsaas]

Så litt tilbake til topic igjen..

 

Oppdatering til Dahl, side 8 f; Domkapitlet

 

En del spesialfunksjoner, har Dahl ikke listet. Dvs ingen av de to sakrestanene jeg har funnet, er nevnt hos Dahl

 

Sakrestaner etter 1536:

 

En sakrestan er en som har overoppsynet med kirkens kostbarheter. I OER (Olav Engelbriktssons Rekneskapsbøker, 1936) står en stusselig notis om en Hr. Pål sakrestan i året 1536. Denne personen har så langt ikke kunnet plasseres, men han nevnes nå med patronym i det siste bindet av D.N., i året 1547, som Pål Østenssønn. Dette er en "godbit", da det ikke er usannsynlig at han da kan være en stesønn av rådmannen i Bergen, Olav Torbjørnssønn, (antatt far til den første biskopen i Trondheim etter reformasjonen) og altså lik den geistlige Pål som nevnes i NRJ V. Han kan da være en sønn av Øystein Steinarssønn som nevnes i 1518….(…Regner med at FGO nå melder seg på….)

 

(for videre henvisninger til hva jeg prater om, vises til denne debatten i det gamle forumet:

[#64938] Pro fratre suo in trubutum Decimationes

http://forum.arkivve..._1#entry1266249

 

Pål Østenssønn, sakrestan

 

Nevnes som sakrestan i 1536 i (OER, side 159)

Nevnes som sakrestan i 1547 (D.N.23, nr. 536)

 

Magnus, eller vel Mogens sakrestan

 

Nevnes som sakrestan i 1554 (D.N.12, nr. 653)

http://www.dokpro.ui...b=11109&s=n=

 

 

Per Ole: Du nevner en av kantorene i ditt # 25, Aasmund Ingemarssønn

Her er de notiser jeg har om kantorene etter 1536:

 

Kantor etter 1536:

Aasmund Ingermarssønn, kantor

 

Nevnes som kannik og kantor i 1535

(D.N.11, nr. 628) (Hans segl finnes bevart fra dette brevet)

http://www.dokpro.ui...&s=n&str=dekenn

 

Nevnes som kantor i 1540

(D.N.5, nr. 1102)

http://www.dokpro.ui...?b=5704&s=n=

 

Peder Pederssønn, kantor:

Kantor: -1547-1558-

Nevnes som kannik i 1535

(D.N.11, nr. 628) (Hans segl finnes bevart fra dette brevet)

http://www.dokpro.ui...&s=n&str=dekenn

 

Nevnes som kannik i 1540 og Beneficiert med Ørgen (D.N.12, nr. 597)

http://www.dokpro.ui...b=11053&s=n=

 

Nevnes som kantor i 1547 (D.N.23, nr. 536)

 

Nevnes som kantor i 1549 (D.N.12, nr. 629)

http://www.dokpro.ui...b=11085&s=n=

 

Kan være samme som nevnes som magistro Peter i 1554 (D.N.12, nr. 653)

http://www.dokpro.ui...b=11109&s=n=

 

Nevnes som kantor i 1554 (D.N.12, nr.654)

http://www.dokpro.ui...b=11110&s=n=

 

Nevnes som kantor i 1554 (D.N.12, nr. 655)

http://www.dokpro.ui...b=11111&s=n=

 

Nevnes som kantor i 1558 i brev fra 1554 (D.N.12, nr. 655)

http://www.dokpro.ui...b=11111&s=n

 

Han må være død før 1559, da Sjur Amundssønn var kantor.

 

Sjur Amundssønn,

Kantor –1559.1562-

 

Nevnes som kantor i 1559 (D.N.12, nr. 670)

http://www.dokpro.ui...b=11126&s=n=

 

Nevnes som kantor i 1562 (D.N. 21 nr. 1100)

http://www.dokpro.ui...b=17925&s=n

 

 

 

[Rune Nedrud]

Spennende tanker, absolutt. Men, det blir en kjempejobb, ingen tvil om det... Hva vedrører dette tema vs NST, så er det som sagt helt ok for meg, så gi gjerne et hint når det kan bli aktuellt, så skal vi se hva vi får til.

 

Så fort vi kan få et strukturert dokument/oppsett kan vi publisere. Helst på en html-ide slik at nye oppdagelser kan puttes inn på rett sted når de kommer tilsendt.

[Johan M Setsaas]

Noe mer input:

 

NB: Listen er ikke uttømmende…

 

DOMKAPITELET

(side 8)

Erkedegn etter 1536

 

Olav Sjurssønn, erkedegn, (Teiste ??).

 

Oddvar Grønli identifiserer han som "Olauus Teest de Nidrosia" som var innskrevet som student ved Rostock i 1499. I følge Grønli benyttet han et bumerke i sitt segl i 1535. Han mener videre at denne Olav er identisk med den M Olaff teiste som nevnes på Aspa tavla

( "Ei ættetavle frå reformasjonstida" NST 14, side 231 )(Se ellers for øvrig "Aspa-seminaret")

http://www.nb.no/utl...a1ef0a3b756a68f

 

Nevnes som erkedegn i 1535

(D.N.11, nr. 628) (Hans segl finnes bevart fra dette brevet)

http://www.dokpro.ui...&s=n&str=dekenn

 

Nevnes som erkedegn i 1540(D.N.12, nr. 597)

http://www.dokpro.ui...b=11053&s=n=

 

Nevnes som erkedegn 25 juni 1547

(D.N.23, nr. 536)

 

Nevnes som erkedegn 22. mars 1547

(D.N.12, nr. 611)

http://www.dokpro.ui...b=11067&s=n=

 

Nevnes som erkedegn 24. november 1547

(D.N.12, nr. 619)

http://www.dokpro.ui...b=11075&s=n=

 

Nevnes som erkedegn i 1549 (D.N.12, nr. 629)

http://www.dokpro.ui...b=11085&s=n=

 

Han må være død før 1554, da Knut Henrikssønn var erkedegn.

 

Knut Henrikssønn, erkedegn

Nevnes som erkedegn i 1554 (D.N.12, nr.654)

http://www.dokpro.ui...b=11110&s=n=

 

Nevnes som erkedegn i brev fra 1553, men som handler om året 1555 (D.N. 12, nr. 678)

http://www.dokpro.ui...prl?b=11130&s=n

 

Nevnes som erkedegn i 1556 (D.N.12, nr. 660)

http://www.dokpro.ui...b=11116&s=n=

 

Nevnes uten navn, men som erkedegnen i 1558 i brev fra 1554 (D.N.12, nr. 655)

http://www.dokpro.ui...b=11111&s=n

 

Nevnes som erkedegn i 1559 (D.N.12, nr. 670)

http://www.dokpro.ui...b=11126&s=n=

 

Han må være død en gang mellom 1562 og 1568, da det omtales at han er død, samt at vi får vite at det står strid om hans arv… (D.N.12, nr.684)

http://www.dokpro.ui...b=11136&s=n=

Sjur Simonssønn, erkedegn

Nevnes som erkedegn i 1562 (D.N. 21 nr. 1100)

http://www.dokpro.ui...b=17925&s=n=

 

Nevnes som erkedegn i dom fra 1571 (APB)

En dom fra 14. april 1571 (APB) nevner følgende kanniker i trondheim

http://www.bokselska...nsdagbok/1571-2

[Johan M Setsaas]

Når det gjelder den sakrestan, Hr. Pål Øysteinssønn som jeg viser til over i mitt # 37 , så glemte jeg av en opplysning fra 1550, som vel må dreise seg om samme Hr. Pål. I 1550 finnes følgende innførsel gjort av Mikkel Olssønn: ½ mark for Hr. Påls (pie memorie) datter Agate.

(D.N.15, nr. 590) (1550)

http://www.dokpro.ui...b=13336&s=n=

 

Så noe oppdatering om dekanene etter 1535, starter med den første, Knut Pederssønn (død 1539):

 

DOMKAPITLET

(Side 8f)

 

Knut Pederssønn (død 1. april 1539) dekan

Dekan 1527-1539.

 

Nevnes som kannik første gang i 1520

(D.N.7, nr. 551)

http://www.dokpro.ui...87&s=n&str=knud

 

Nevnes i 1523, der Knut Pederssønn som en av 5 geistlige fra Nidaros blir utsett til prokurator.

(D.N.7, nr. 563) (1523),

http://www.dokpro.ui...?b=7099&s=n=

 

Hr. Knut, kannik i Trondheim nevnes i 1524.

(D.N.7. nr. 596) (1524)

http://www.dokpro.ui...?b=7132&s=n=

 

Han nevnes i 1527.

D.N.8, nr.562 (1527)

http://www.dokpro.ui...?b=7901&s=n=

 

Blir dekan i 1527

(D.N.7, nr. 640)

http://www.dokpro.ui...?b=7176&s=n=

 

Nevnes som dekan i 1535. Degnen, Erkedegnen, Kantoren og syv Kanniker i Throndhjem udgive Vidisse af Dommen over Hr. Nils Lykke.

(D.N.11, nr. 628) (Hans segl finnes bevart fra dette brevet)

http://www.dokpro.ui...&s=n&str=dekenn

 

Nevnes som Hr. Dekan, uten navn, 28.mai 1536, Trondheim.

(D.N.22, nr. 297)

 

Oversikt over de som skulle bli ved Steinvikholmen etter at Erkebiskopen hadde forlatt landet. Knut Pederssønn nevnt som nr en, og kalles kort og godt "Her Deken"

(D.N.12, nr, 571) (1537)

http://www.dokpro.ui...b=11027&s=n=

 

Slottsloven på Steinvikholmen, med Knut Pederssønn i spissen, svarer danskene som beleirer slottet, at de ikke akter å overgi det.

(D.N.12, nr.576) (1537)

http://www.dokpro.ui...b=11032&s=n

 

Nevnes i 1537, der han, dekanen Knut, ligger på Steinvikholmen sammen Jørgen Pederssønn (Staur) med 80 mann.

(D.N.22, nr. 381) (22. april. 1537)

 

Slottsloven ved Steinvikholmen overgir festningen, 18. mai 1537. Kopi, datert 29. mai 1537, publisert i siste nr av D.N. Slottsloven ved Steinvikholmen: Knut Pederssønn, dekan, Torfinn Olavssønn kannik, Søren Mortenssønn, slottsfogd, Jørgen Pederssønn, væpner, Einar Tjeld, væpner, Christoffer Nilssønn, væpner, Anders svenske, Christoffer Ravaldssønn, Nils Jonssønn, Tord Engelbregtssønn, Per Selandsfar, og Benkt Svenske.

Knut Pederssønn ønsker kongens vern og forsvar mot den løgn som Christoffer Trondssønn og Gaute Taraldssønn påfører han ved at de sier at han var medskyldig til Hr Vincents Lunges død. (Et pent eksemplar av dekanens segl finnes ved diplomet)

(D.N.23, nr. 447)

 

Knut Pederssønn takker Eske Bilde for bevist godhet mot han selv og mot Truls Jyde

(D.N.12, nr. 578) i 1537.

http://www.dokpro.ui...b=11034&s=n=

 

Han får beskjermelses fra fra Kongen i 1538

(D.N.12, nr. 587) (1538)

http://www.dokpro.ui...b=11043&s=n=

 

Han overlater en del av degne dømmet (Trondenes og Nordøyene) til Torbjørn Olavssønn (Bratt) i 1538

(D.N.12, nr. 584)

http://www.dokpro.ui...b=11040&s=n=

 

Notis av 1. april 1539 om at Knut Pederssønn var død.

D.N.12, nr. 591 (1539)

http://www.dokpro.ui...b=11047&s=n=

 

Opptak av inventaret på degnegården i Trondheim etter Knut Pederssøns død, i nærvær av 3 kanniker, lagmannen, Hr. Knuts Moder, hustru Christine og Truls Jyde, borger i Trondheim.

(D.N.12, nr.593). (1539)

http://www.dokpro.ui...b=11049&s=n=

 

Knut Pederssøns Bakgrunn:

 

Knut Pederssønn er vanskelig å finne i de mange studentmatrikkler som foreligger. Han kan være lik den Canutus Petri, som var student ved Universitetet i København i 1509. Dog er ikke navnelikheten alene nok til å fastslå at dette er samme mann. (H. Friis-Petersen: Studenterne ved Københavns universitet 1479-1602) (side 14)

http://old.genealogi...s%201-51ocr.pdf

 

Ved hans inntreden som dekan i 1527, blir han i realiteten erkebiskopens nestkommanderende. Han leder derfor også slottsloven ved Steinvikholmen under beleiringen av festningen i april / mai 1537.

 

L. Daae skriver i sin art om Christoffer Trondssønn, (L. Daae Christopher Trondssøn Rustung, hans søn Enno og hans datter skottefruen- art i Historisk tidskrift (1872), 113-170) på side 116: at han (Christoffer Trondssønn)

"Hadde sandsynligvis allerede nu med sig sin Hustru, Karine, Datter af Dekanen i Throndhjems Domkapitel, Knut Pederssøn Skanke, der skjønt kannik, levde i et slags borgelig egteskab med en Fru Dorthe Adelsten"

http://www.wangenste...ttefruenocr.pdf

 

Dette er en sannhet med modifikasjoner: Dekanen Knut Pederssønn brukte aldri navnet Skanke. Tvert i mot tyder intet på at han var en Skanke. Han bruker et segl ved diplomet fra overgivelsen av Steinvikholmen i 1537, som ligner på våpen som slekter med navn Kall / koll brukte (Ref: Klevenfeldt: Kall). Lagmann i Stavanger, Thore Kolds våpen 1489: https://picasaweb.google.com/Blegubben/Heraldikk02#5117863662625338578

 

Hans segl er for øvrig gjengitt i den gml maraton debatten om "Olav Engelbregtssønn og slektskretsen hans" i det gml forum her på DA (innlegg nr. 475)

http://da2.uib.no/cg...=&spraak=#anker

 

Dette forhindrer ikke at han kan ha hatt Skanke navnet fra sin mor, men her mangler vi fullstendig holdepunkter. Selv om ikke L. Daae oppgier noen kilder, er det vel sannsynlig at forestillingen om Skanke navnet, og navnet på Knut Pederssøns "kone" eller rettere sagt frille,og datteren Karens ekteskap med Christoffer Trondssønn, peker på de mange likprekener som nevner disse personene. F,eks disse to:

 

Likpreken over Trond teiste til Lunde (død 1660)

http://www.vigerust....teiste1660.html

 

Likpreken over Maren Jørgensdtr (Staur) i 1685

http://www.vigerust...._staur1685.html

 

Det kan bare kort nevnes at det må advares mot å bruke disse likprekene ukritisk, da de åpenbart inneholder en salig sammenblanding av både fakta og av fiksjon.( utrykkelig påpekt av Tore H. Vigerust ved en rekke anledninger.)

 

Christoffer Trondssøns kone Karens patronym var ikke kjent tidligere, men hun ble påvist å være en Knutsdtr av Karin Romstad i en debatt om Christoffer Trondssønn i det gml debatt fora på DA (innlegg 31) (med referanse til Sunnhordalands tingbok nr. 2, sak 84b)

http://da2.uib.no/cg...=&spraak=#anker

 

Seglet til Karen, Christoffer Trondssønns, er også kjent, Klevenfeldt har avbildet dette, og det ligner svært mye på dekanenes segl, så dette, sammenholdt med at vi nå vet at hun var en Knutsdtr, gjør at vi inntill videre må holde henne for å være en datter av dekanen Knut Pederssønn, skjønt vi stadig ikke har noen primær kilder som verifiserer dette.

https://picasaweb.go...778233898800642

 

Med tanke på alderen til barna til Christoffer og Karen, var hun vel ikke født mye senere enn

1510/1520

 

En familie som tillegges navnet "Adelsten", skjønt de aldri brukte dette selv, er kretsen rundt Haakon Torsteinssønn på Egge i Sparbu i Nord-Trøndelag. Man har villet gjøre Knut Pederssøns frille, Dorthe Adelsten til en datter av denne Haakon Torsteinssønn. Dette er vel tidsmessig neppe mulig, da Haakon Torsteinssønn vel har tilhørt samme generasjon som Knut Pederssønn. Helst har han vel vært noen år eldre enn dekanen. (..basert på antagelsen om at Haakon Torsteinssønn er lik underfogden i Jemtland, kjent –1501-1505-…) Haakon Torsteinssønn ser ut til å være i live i 1548 (NLR VI, side 177) Kronens saker av Sparbu lehn, nevnes følgende:

Hockenn paa Egge och Andor Thonnem finge nogett fææ som the thuo thiuffue otte ther stall y staffburett som bleff hengde wedtt slotthet b iiij daller j marck pening

 

Dersom Knut Pederssøns frille var av slekten til Haakon Torsteinssønn, var hun vel snarere en søster av Haakon Torsteinssønn, og ikke hans datter. Men igjen, vi savner primærkilder som kan verifisere frillens opphav.

 

Vi har ikke kjennskap til om hvorvidt Knut Pederssønn har etterlatt seg annen etterslekt enn den mulige datteren Karen Knutsdtr. Men det er grunn til å spekulere i om hvorvidt Truls Jyde kan ha vært en svigersønn av han. Han sto åpenbart dekanen nært, noe som fremkommer av de siste diplomene som det refereres til over. Dog fremkommer det ikke noe i kildene som kan knytte han til dekanen på annen måte en at han åpenbart sto familien nært.

[Per Ole Sollie]

Ført litt utfylling, med referanser til målgruppen.

 

1550; begravelser på Domkirkegården, blant disse er:

#j dale før mester Torberns pie memorie son Oluff

Antuoret Erick klocker meg in vigilia Martini j dale halff før (…) och halff før her Poffuels (pie memorie) dotter Agathen

Jtem ein triggelod skeid før salig i gud Jngeborg her Hans Simensons dotther

Kilde: b.XV s.717

 

 

Domkapitlet

1539 Her Olaff Villemson Meister Hinrick.och Her Hans Symensson Canicker

Kilde : DN b.XII s.738. Inventarfortegnelse oppsatt på degnegården i Trondheim, etter Knut Henriksøns død-

[Per Ole Sollie]

? HEMNE/HITRA, side 191-200

 

? Jakob, sokneprest eller kapellan i Hemne. Mulig tidlig 1640-tall?

 

Opplyst av Odd Roar Aalborg, 16.2.2005 i:

Kilde: Debattema 28092 (innlegg 169): Slekten til herr Torkel Sjursen i Hemne -- kfr. tema 27339.

 

 

(….) Jeg vil ellers gjøre oppmerksom på en prest i dette miljøet som Dahl ikke ser ut til å ha fått med seg: I Hitra I s. 121 nevnes ”hr. Jacobus” alias ”Jacobus Olai Hævnia Norwegus” ved immatrikuleringen i København 1619. Altså en hr. Jakob Olsen fra Hemne, som vel er født på 1590-tallet, og er prest en kortere tid mellom hr. Melkior Falck, d. 1639, og etterfølgerne hr. Hans Bernhoft + hr. Kristoffer Røg på 1640-tallet. Kan hr. Jakob Olsen kanskje være en yngre bror av hr. Ole Olsen, d. ca. 1627?

 

Kilden for immatrikuleringen:

5.mai 1619: Jacobus Olai Hæunia-Norwegus, ex Helsingor.,X.

Kilde: Kjøbenhavns Universitets Matrikel (1611-1829) av S. Birket-Smidt Bind 1, side 36

Tilrettelagt av Wangensteen.net, lenke: http://genealogi.no/...B1-1-100OCR.pdf

 

 

Jeg har ikke tilgang på: Hitra: øya og folket, Volum 1. (Maurits Fugelsøy 1958), og dermed ikke hatt mulighet til å sjekke om Fugelsøy skulle oppgi flere opplysninger, eller (mot formodning) en henvisning. Noen som kan sjekke?

 

Et oppslag gir vel avklaring på om også Fugelsøy har ment at det fungerte en Jakob som prest et sted i Hemne prestegjeld, og ikke bare viser til en immatrikulering. Om Fugelsøy mente det første er det i så fall neste steg å prøve på en innplassering i rekkene

[Per Ole Sollie]

HADSEL , side 344-

Laurits Jenssøn, prest i Vesterålen.

 

Ludvig Daae skriver slik i Trondhjems stifts geistlige historie. (Trondhjem 1863) side 91:

 

 

I Vesteraalen (Hadsel) i Nordlandene levede i hine Tider en Prest Laurits Jenssøn fra Throndhjem (Erlandsen kjenner ham ikke), som ”plaget af Anfegtelser” forlod Kaldet og senere blev prest i Lund (vistnok Lund i Dalernes Provsti i Stavanger Stift); i denne Stilling forfattede han 1640 en Bog, ”Tvende Slags Fristelser”, som Udkom 1648 og er dediceret til Stavangers Kapitel og andre Betydeligere Folk sammesteds.

 

Daae oppgir ikke primærkilde.

Biblioteca Norvegica bnd III, side XXXIX (registeret) og side 353 (oppføring 2152) viser til ”Tvende slags fristelser”, forfatter ”Lauritz Jenssøn N(idrosiensis) Pastor Lundensis.

Han er nevnt i Hans Gotzows kopibok 1641-1660, og oppført i registeret slik:

Laurits Jensen (Trondheim), nederste kapellan i Stavanger 1637-1645, sogneprest i Lund i Dalane 1645-1669. Se: http://da2.uib.no/we...zow/Innhold.htm

 

En mulig kandidat fra studentmatriklene er: 29.juni 1622

Laurentius Iohannis Nidros. hyp . .:..- Nidrosiana, immatrikulert 29.juni 1622 (treff ved søkeord ”Nid”

Kilde: Kjøbenhavns Universitets Matrikel (1611-1) av S. Birket-Smidt Bind 1, side 8. Tilrettelagt av Wangensteen.net, lenke: http://genealogi.no/...B1-1-100OCR.pdf

 

Det er vanskelig å plassere han i presterekka for Hadsel (hovedsokn). Dahl (side 345) oppgir at Mogens Pedersen Teleman fungerte i Hadsel i 1624-1664. Derimot er det ingen huskapellan nevnt før 1645, og residerende kapellan i Bø før 1644, i Øksnes er det en mulig ”åpning” mellom Christoffer Jacobsen, død 1626 og Nils Jonsen i 1631

[Per Ole Sollie]

DOMKAPITLET – NOTARIUS

 

Jens Katholm

 

Ludvig Daae skriver slik i Trondhjems stifts geistlige historie. (Trondhjem 1863) side 91:

 

 

 

 

Ogsaa Kapitlets Notarius Mag. Jens Katholm ( d. ugift i 1625), tidligere Fredrik den andens Stipendiarius, kan her merkes.

 

Daae oppgir ikke kilde. En sekundærkilde kan være Gerhard Scønings beskrivelse over Domkirken i Trondheim. (1762, faksimileutgave 1959)side 301;

 

(…) og efter ham M. Janus Katholmius, som kom hid 1604, var Notarius i Kapitlet og døede An. 1622.,

 

eller om Daa har brukt samtidskilden som Schøning viser til; Mentz Kristoffersens dagbok.

 

Trolig er dette den samme magister Katholm som stod for prekenen i dåpen til Fredrik II’ sønn Kristian i 1577 (Godfred Hartmann: Christian. En skisse til et portræt. Kjøbenhavn 1977 side 35.)

[Odd Roar Aalborg]

? HEMNE/HITRA, side 191-200

 

? Jakob, sokneprest eller kapellan i Hemne. Mulig tidlig 1640-tall?

 

Opplyst av Odd Roar Aalborg, 16.2.2005 i:

Kilde: Debattema 28092 (innlegg 169): Slekten til herr Torkel Sjursen i Hemne -- kfr. tema 27339.

 

 

(….) Jeg vil ellers gjøre oppmerksom på en prest i dette miljøet som Dahl ikke ser ut til å ha fått med seg: I Hitra I s. 121 nevnes ”hr. Jacobus” alias ”Jacobus Olai Hævnia Norwegus” ved immatrikuleringen i København 1619. Altså en hr. Jakob Olsen fra Hemne, som vel er født på 1590-tallet, og er prest en kortere tid mellom hr. Melkior Falck, d. 1639, og etterfølgerne hr. Hans Bernhoft + hr. Kristoffer Røg på 1640-tallet. Kan hr. Jakob Olsen kanskje være en yngre bror av hr. Ole Olsen, d. ca. 1627?

 

Kilden for immatrikuleringen:

5.mai 1619: Jacobus Olai Hæunia-Norwegus, ex Helsingor.,X.

Kilde: Kjøbenhavns Universitets Matrikel (1611-1829) av S. Birket-Smidt Bind 1, side 36

Tilrettelagt av Wangensteen.net, lenke: http://genealogi.no/...B1-1-100OCR.pdf

 

 

Jeg har ikke tilgang på: Hitra: øya og folket, Volum 1. (Maurits Fugelsøy 1958), og dermed ikke hatt mulighet til å sjekke om Fugelsøy skulle oppgi flere opplysninger, eller (mot formodning) en henvisning. Noen som kan sjekke?

 

Et oppslag gir vel avklaring på om også Fugelsøy har ment at det fungerte en Jakob som prest et sted i Hemne prestegjeld, og ikke bare viser til en immatrikulering. Om Fugelsøy mente det første er det i så fall neste steg å prøve på en innplassering i rekkene

 

Siterer fra Hitra I s. 121:

 

- Mindre kjennskap har vi til ettermannen -- hr. Jacobus. Han gikk ut fra Helsingør skole 1619, og immatrikulert ved København Universitet samme året, og innskrevet under navnet Jacobus Olai Hævnia Norwegus. Han har neppe vært sogneprest, men under ledigheten i kallet bestyrt dette. Navnet tyder på, at han må ha vært født i Hemne. -

 

Ledigheten i kallet er mellom hr. Melkior Falck og hr. Hans Hanssen Bernhoft.

[Erik H. Falch]

Per Ole: Ja, du er faktisk inne på noe helt vesentlig her, for jeg har også registrert, at Dahl nok IKKE har gjort seg nytte av hva vi skal kalle "primær kildene". Han har svært ofte nyttet seg av de sekundære kildene, uten selv å ha sjekket det som faktisk foreligger av primærkilder. Så også i forhold til APB ikke minst....

 

Jeg har så langt vært tilbakeholden i forhold til dette, for jeg har ikke ønsket å fronte noen som helst kritikk el. ovenfor S.T. Dahls bok, men det er ingen tvil om at han for en stor del har benyttet seg av det jeg vil kalle for "sekundære kilder".

 

Slikt sett, er jeg helt enig i dine betraktninger, men, det er fullt mulig å "bygge videre" på hans bok om geistligheten...

Kom over denne nylig. Jeg er uenig i utsagnet om at Svein Tore Dahl for en stor del har benyttet seg av sekundærkilder. Når det gjelder Troms og Finnmark, var Dahl helt åpen om at han ikke hadde tilgang til kilder for geistligheten der, men støttet seg på P. R. Sollieds arbeid "Prester, prestegjeld og kirker i Finnmark i det 17. århundrede". (Jf. Svein Tore Dahl: "Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700" (Trondheim 2000), i kapitlet om kildene i begynnelsen av boka.) Dette er unntak, ellers har vel neppe noen før Dahl gått så mye til primærkildene som Dahl. Det er ikke dermed sagt at arbeidet hans er feilfritt, jeg var med på å utarbeide oversikt over feil samt tilleggsopplysninger, publisert av Jan Tuxen på hans hjemmeside. Og Dahl kunne brukt enda flere primærkilder enn han faktisk gjorde, han støttet seg på NST og diverse litteratur der han mente dette var pålitelig. Men dette er han altså åpen om.

[Lars Østensen]

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbz/L0029/0004/0006, Landskatt påske: Vesterålen, Nordlandene, Vesterålen, 1639-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20793/2/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080919610664.jpg

 

Mogens Pedersen (Tillemann/Tellemand) sogneprest.

 

Jeg leser: Mogens Pedersen med sine søskende og medarffinger.

[Per Ole Sollie]

BJØRNØR – HR ANDERS

 

Ekteskapssak i Bergen i 1605, utro ektemann med en kvinne i «her Anders ij Biørmørs hans gield.

 

STD har Anders Andersen som prest i 1594, deretter Ole Pedersen i 1627. Hr Anders i 1605 er vel mest sannsynlig den samme som Anders Andersen fra 1594.

 

Kilde: Bergen domkapitels forhandlingsprotokoll 1605-1624. Bergen 1961. Side 4.

 

Overskuddsinformasjon: Samme sak nevner en fogd i Namdal; «Jens Rampe», ikke nevnt i STD bok om embetsmenn i perioden.

NORDLAND – CHRISTEN

 

Kilde, som forrige: Kilde: Bergen domkapitels forhandlingsprotokoll 1605-1624. Bergen 1961. Side 144:

 

Sak I Bergen 16.desember 1612, Gabriel Christensøn er innblandet:

«Gabriel Christiernj en prestesøn af Nordland Christianji discipell bekiender at han (…)»

 

En skumming av STD gir følgene presten ved navn Christen i 1612:

Christen Steensen (Skanke), Brønnøy

 

Om begrepet Nordland går lenger nord, er det:

Christen Mikkelsen, nevnt 1618 i Torsken

Christen Nilsen Ripensis, død 1621 i Hammerfest.

 

Det er kun for Brønnøypresten STD gjengir opplysninger om barn (ingen Gabriel). Avhengig av presisjon i begrepsbruk kan Gabriels far være en av disse tre, eller en hittil ukjent Christen

[Lars Østensen]

Noen oppdateringer:

 

ALSTAHAUG

(side 272)

 

Dahl har anført Jonas Pederssønn som kapellan en stund i Alstahaug sammen sin far sp Peder Pederssønn.

 

 

Her kan det nok legges til en sønn Jon Pederssøn om han nå ikke er identisk med Jonas nevnt over:

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg5&sideid=3&storleik=100

 

Se også opplysningene på samme side som det er linket til over om "prestemand Hr. Jon Tostesøn medtjener til Saltens fjerding i Bodø Gjeld". Ref. STD under Skjerstad:

 

1611-1622

Jon Torstensen

Han er nevnt her i lensregnskapets odelsliste i 1611 da han betalte for Klette 2 1/2 våg og

Vendseth 1 1/2 våg. I odelslisten i 1617 betalte han også for Westakervaldt? 1 våg og 1/2

Rønningen i Bodø.

Han er nok den Hr Jon Torstensen i Skjerstad som den 24/9 1618 sto for prosteretten og i

1622 fikk lensherren beskjed om å avsette Hr Jon for de saker han hadde vært tiltalt for.

Endret September 8, 2015 av Lars Østensen

[Lars Østensen]

Her er også opplysninger som tilsynelatende mangler eller supplerer STD:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/197992-gundell-sl-hr-lauritis-lofoten-1661-ukjent/