Hovedøya kloster, eiendomsoversikt?

[Mari Schumann Nicolaisen]

Hei! :)

 

Finnes det noen oversikt over eiendommer og grangier som lå under cistercienserklosteret på Hovedøya? Jeg er spesielt nysgjerrig på perioden fra ca. 1170 til 1250.

 

 

Mvh.

Mari Schumann Nicolaisen

[Ann-Mary Engum]

 

Bygdøy kongsgård

Også kjent som: Bygdø kongsgårdBygdøy kongsgård, kongens sommerbolig i Oslo, omfatter store deler av den nordvestlige delen av halvøya Bygdøy. Kongsgården ble lenge drevet som underbruk under kongens private eiendom Skaugum i Asker, men i 2003 overtok Norsk Folkemuseum bruksretten i tråd med Kong Haralds ønske. Retten omfatter ikke hovedbygningen og den omkringliggende parken, som fremdeles skal disponeres av kongen. En omfattende restaurering av hovedbygningen og hageanlegget startet 2004, planlagt ferdig 2007.

 

Historie. Området lå under cistercienserklosteret på Hovedøya, men ble kongelig eiendom under Håkon 5 Magnusson, deretter igjen klostergods frem til reformasjonen. På 1600-tallet ble Bygdøy utlagt som ladegård (avlsgård) under Akershus slott, og fikk navnet Ladegårdsøens hovedgård. Tidligere hadde det stått en jakthytte her, oppført ca. 1630. Etter 1775 ble store deler av Bygdøy avhendet til private, og på kort tid ble gården innskrenket til halvparten av det opprinnelige areal. 1837 kjøpte Karl Johan gården av staten, og den var kongefamiliens eiendom til 1863, da Karl 15 solgte den tilbake til staten. Stortinget bestemte at gården skulle ansees som kongelig domene. Oscar 2 var svært interessert i driften av kongsgården. Han kjøpte inn og fikk gjenreist flere gamle norske trebygninger her (senere overlatt til Norsk Folkemuseum), og lot oppføre de såkalte «kongevillaene» langs yttersiden av Kongeskogen ved sjøen. Villa Victoria hører ennå til kongsgården og er fredet. De øvrige ble revet i 1970-årene, og tomtene er gått inn i friområdene. Driftsbygningen brant 1975, ny driftsbygning reist 1977.

 

Den eldste delen av den nåværende hovedbygning, oppført under grev Christian Rantzaus stattholderskap 1731–39, var sommerresidens for landets og distriktets høyeste embetsmenn. I begynnelsen av 1800-tallet ble gården tatt i bruk som fyrsteresidens, blant annet bodde Christian Frederik der i sin kongetid. I hagesalen mottok han avskjedsdeputasjonen 10. okt. 1814.

 

 

<a class="subdoc" href="http://snl.no/.litteraturliste/Bygd%C3%B8y_kongsg%C3%A5rd">Anbefalt litteratur

Les mer

 

http://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=l%C3%A5%20under%20cistercienserklosteret%20hoved%C3%B8ya&source=web&cd=2&ved=0CGYQFjAB&url=http%3A%2F%2Fsnl.no%2FBygd%25C3%25B8y_kongsg%25C3%25A5rd&ei=l3YQT6-2KPD74QTbz82_Aw&usg=AFQjCNEY02nvoxQvN-ZM0zMr8kPqgpM9bQ

[Ann-Mary Engum]

I middelalderen tilhørte Bogstad cistercienserklosteret på Hovedøya, og etter ... hvorav de øvrige var fordelt på 10 familier som bodde på plasser under gården

 

http://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=g%C3%A5rd%20%20under%20cistercienserklosteret%20p%C3%A5%20hoved%C3%B8ya&source=web&cd=7&sqi=2&ved=0CEUQFjAG&url=http%3A%2F%2Fwww.sceneartister.no%2Faereogberommelse%2Fpeder_anker_og_nordmarksgodset.htm&ei=aHgQT57qOer44QSyqfzyAw&usg=AFQjCNFO66mNn2jFbmXtjyDkuD5uPSuuhg

 

Cistercienserklosteret på Hovedøya

 

(Utdrag)

 

Klosteret ble etterhvert en stor eiendomseier og hadde på det meste 443 eiendommer, deriblant storgårdene Bygdøy, Bogstad, Frogner og Ullern

 

http://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=g%C3%A5rd%20%20under%20cistercienserklosteret%20p%C3%A5%20hoved%C3%B8ya&source=web&cd=1&sqi=2&ved=0CB4QFjAA&url=http%3A%2F%2Fnorske-kirkebygg.origo.no%2F-%2Fbulletin%2Fshow%2F692787_cistercienserklosteret-paa-hovedoeya&ei=aHgQT57qOer44QSyqfzyAw&usg=AFQjCNGLbeA5GFchAWMF5M6-sgBZCOfHOA

[Are S. Gustavsen]

Mari og Ann-Mary:

 

Det er selvsagt mulig å google seg fram til enkeltopplysninger og omtaler på ulike nettsteder. Man må imidlertid gå litt grundigere til verks om målet er å skaffe seg en virkelig oversikt over eiendommene til Hovedøya kloster.

 

Jeg vil uansett anbefale å gjøre seg kjent med riksarkivar Christian Langes "De norske Klostres Historie i Middelalderen" (1847/1856), og for eiendomsdelen av dette så kommer man ikke utenom "Akershusregisteret af 1622", utgitt 1916. Sistnevnte bok er et brevregistratur over de bevarte hjemmelsbrev (ca. 2300) til de 4 østlandske klostrene Hovedøya (Oslo),Nonneseter (Oslo), Varne (Rygge i Østfold) og St. Olav (Tønsberg). Brevene lå på Akershus i 1622, men er siden tapt. Brevregistraturen har svært mange forvanskinger, så denne må leses kritisk.

 

Den trykte utgave Skattematrikklen 1647 ligger på Digitalarkivet. Her finnes det i registeredelen mange referanser til ulike geistlige institusjoner, herunder også mange klostergods.

 

Hva menes forresten med "grangier" og hvorfor er perioden 1170-1250 spesielt interessant?

 

Mvh Are

[Mari Schumann Nicolaisen]

Takk for svar til begge to, og beklager sein tilbakemelding!

 

Takk for linkene, Ann-Mary; det var interessant lesing. Det blir litt for "ny" historie i forhold til temaet, men likefullt interessant.

 

Are; takk for litteraturhenvisningene, disse skal jeg undersøkte nærmere. Er disse titlene tilgjengelig for allmennheten gjennom bibliotekene mon tro? Skattematrikklen blir spennende å se på; håper jeg klarer å trekke noe vettugt ut av den. :)

 

Grunnen til at jeg er interessert i perioden 1170 til 1250 er teorien om at cistercienserne begynte på et klosteranlegg på Granavollen i Gran på Hadeland; ved at de bygde ferdig den halvbygde Mariakirken og gjennoppbygde den nedbrente Nicolaikirken. Disse kirkene er forøvrig kjent som Søsterkirkene. Teorien (om jeg har forstått den rett) går videre ut på at Hovedøya kloster tok over eiendommene til det påbegynte klosteret på Gran; ca. år 1220. En grangier er en eiendom/byggning som blir benyttet som korn/matlager under et kloster.

 

EDIT: I skattematrikklen for Gran prestegjeld 1647 ser jeg det står både klostergods og nonnekloster-gods, men alt ser ut til å være uspesifisert.