Folketellingen 1865

[Celvin Ruisdael]

Måleenheter for korn og poteter ved tellingen i 1865

 

Det står f.eks følgende

 

1 bygg

1 1/2 blandkorn

 

1/8 kveite

2 havre

 

6 poteter

 

Hva var måleenheten man brukte, og hva utgjør den omregnet til liter eller kg ?

 

Takker for svaret!

 

Celvin

[Karin Moen Oslo]

Her en liste over gamle måleenheter

http://www.maritimt.net/arkforsk/norskem.htm

[Arne Solås]

Et tidligere svar fra Yngve Nedrebø på et lignende spørsmål:

 

Skrevet 24 March 1999 - 09:45 AM

 

I skjemaene til folketellingen 1865 står det i rubrikk 13 "Udsæd i Aaret 1865", havre i tønner, rug i tønner, bygg i tønner, blankorn i tønner, havre i tønner, erter i tønner, og poteter i tønner. På slutten av hver spesialliste er det stilt spørsmål om hvor mange foll man kunne vente å få for de ulike vekstene i normalår.En korntønne var ved lov av 28. juli 1824 satt temmelig nær 139 liter, og det tønnevolumet ble også brukt på "i Almindelighet alle tørre varer". Tidligere hadde det vært atskillig variasjon.

 

[Celvin Ruisdael]

Et tidligere svar fra Yngve Nedrebø på et lignende spørsmål:

 

Skrevet 24 March 1999 - 09:45 AM

 

I skjemaene til folketellingen 1865 står det i rubrikk 13 "Udsæd i Aaret 1865", havre i tønner, rug i tønner, bygg i tønner, blankorn i tønner, havre i tønner, erter i tønner, og poteter i tønner. På slutten av hver spesialliste er det stilt spørsmål om hvor mange foll man kunne vente å få for de ulike vekstene i normalår.En korntønne var ved lov av 28. juli 1824 satt temmelig nær 139 liter, og det tønnevolumet ble også brukt på "i Almindelighet alle tørre varer". Tidligere hadde det vært atskillig variasjon.

 

Takk til Karin Moen og Arne Solås for svarene. Nå ble det ganske mye klarere.

 

"Tidligere hadde det vært adskillig variasjon", Ja, virker sånn ... (Hodet mitt klarer ikke å henge med i svingene)

 

Tønne à 139 liter er litt enklere å forholde seg til. Hvor mange foll avling var det i et normalår, mon tro (for korn og for poteter) ?

[Arne Solås]

Spørsmålet ditt i innlegg #1 gjelder vel det som var sådd (udsæd) og ikke hva som var høstet?

[Celvin Ruisdael]

Spørsmålet ditt i innlegg #1 gjelder vel det som var sådd (udsæd) og ikke hva som var høstet?

 

Det ene følger det andre.

 

Opprinnelig spørsmål i # 1 gjelder utsæden som ble registrert i folke- og landbrukstellingen 1865.

 

Så koblet tankene seg inn på det som Nedrebø nevner om avkastning.

 

Sakser inn et avsnitt om en gård i Ørland (som et eksempel) som har litt om avkastning :

 

Gården Grande, under matrikkelgården Grande.

G.nr. 64/15.

 

"Dette bruket ble skyldsatt i 1856 med skyld 2,90 skyldmark. De hadde vel 50 mål jord og fødde 2 hester, 4 kyr, 7 sauer og gris. Jorda var karakterisert som lettbrukt myrjord. Avkastningen var på omtrent 10 foll.

(...)

Matrikkelkommisjonen på 1860-tallet oppgir bruket til vel 50 mål. Avkastninga var på omtrent 10 foll. I 1875 fødde bruket hest, 4 kyr, 15 sauer og gris. Utsæden var 1 tønne bygg, 2 tønner havre og 3 tønner poteter."

[Arne Solås]

Når avkastningen angies å være 10 foll så er vel den 10 ganger så stor som det som ble sådd, - eller tuller jeg nå? :)

[Celvin Ruisdael]

Når avkastningen angies å være 10 foll så er vel den 10 ganger så stor som det som ble sådd, - eller tuller jeg nå? :)

 

Nei, tror ikke du tuller (hehe). Jeg forstår det også sånn:

 

1 tønne (à 139 liter) utsæd gav i et normalår ca. 1390 liter (som tilsvarer rundt 695 kg*) avkastning

 

* rettet tall

Endret Januar 16, 2012 av Celvin Ruisdael

[Gunnar Sigdestad]

Celvin...

 

No tullar du!

 

1390 liter korn er ikkje 1,39 tonn! Men 1390 liter vatn blir ca. 1.39 t ved 4 grader c.

[Celvin Ruisdael]

Celvin...

 

No tullar du!

 

1390 liter korn er ikkje 1,39 tonn! Men 1390 liter vatn blir ca. 1.39 t ved 4 grader c.

 

Ok ...

 

Nei, 1,39 tonn er nok for drøyt. I følge denne veier 1 liter hvetemel 0,5 kg (=500 gr.)

 

Har lagt inn rettelse i innlegget over. Fint å få ting oppklart.

[Gunnar Sigdestad]

Hmmm... men ein liter korn veg vel ikkje det same som ein liter mjøl heller... ;)

 

Så kvifor ikkje skrive liter korn eller tynner, då har du i alle fall ditt "på det tørre"...

[Celvin Ruisdael]

Hmmm... men ein liter korn veg vel ikkje det same som ein liter mjøl heller... ;)

 

Så kvifor ikkje skrive liter korn eller tynner, då har du i alle fall ditt "på det tørre"...

 

Hei, Gunnar

 

Er klar over at korn og (hvete)mel ikke er helt det samme. Ville forsøke å omregne det til kilo for å få et perspektiv. Lar det stå, så kommer det kan hende mer ekspertise på banen ...

 

Så i tabellen jeg lenket til at poteter, ikke overraskende, er tyngre enn (veier mer enn mel)

 

Om å ha sitt "på det tørre" - korn og mel bør i alle fall oppbevares på det tørre !

[Johannes S. Havstad]

For å finne svar på spørsmål om gamle mål- og vekt-einingar er det greitt å bruke Norsk historisk leksikon (2.utg. 1999). Boka er au lagt ut til gratis bruk på internett.

 

Hektolitervekta (hl-vekt, hlv.) er elles eit mål alle korndyrkarar er kjent med. Det er vekta av 1 hl (100 l) korn og frø. I moderne tid er hlv. for bygg gjerne 79 kg for kveite, 72 kg for rug, 64 kg for bygg, 53 kg for havre og 69 kg for rugkveite. Men hl-vekta blir påverka av mange ting: korn- eller frøstorleik, eigenskapar ved frøskalet, vassinnhald, reinsing m.m.

[Celvin Ruisdael]

For å finne svar på spørsmål om gamle mål- og vekt-einingar er det greitt å bruke Norsk historisk leksikon (2.utg. 1999). Boka er au lagt ut til gratis bruk på internett.

 

Hektolitervekta (hl-vekt, hlv.) er elles eit mål alle korndyrkarar er kjent med. Det er vekta av 1 hl (100 l) korn og frø. I moderne tid er hlv. for bygg gjerne 79 kg for kveite, 72 kg for rug, 64 kg for bygg, 53 kg for havre og 69 kg for rugkveite. Men hl-vekta blir påverka av mange ting: korn- eller frøstorleik, eigenskapar ved frøskalet, vassinnhald, reinsing m.m.

 

Dette var flotte opplysninger, akkurat som jeg hadde håp om å få inn. Takk til Johannes S. Havstad for innlegget