Gå til innhold
Arkivverket

Gammel islandsk til norsk...


Ole Bjørn Darrud
 Del

Recommended Posts

Hei,

jeg trenger litt faglig assistanse.

 

Jeg tror det står følgende:

"Siden fòr Hrani til/i Vik og fant sin fosterbror kong Harald..."

Det er vel preposisjonen "til" foran stedsnavnet Vik jeg trenger en bekreftelse på.

Teksten foran og etter er ikke så interessant akkurat for dette formål.

Eller spurt på en annen måte: Kom Rane fra Vik eller reiste han til Vik?

 

For de som lurer så er teksten hentet fra Flateyarbok 2, side 9.

Og skrevet ned av en islending omkring 1390.

 

Mvh

Ole Bjørn

post-367-0-42818400-1326842511_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi "pirke" litt så er vel teksten henta frå ei trykt attgjeving av Flatøyboka.... Det kan ha noko å seie for nøyaktige tolkingar. Den trykte utgåva er sannsynlegvis både litt forenkla (teiknsettet skil t.d. ikkje mellom i og í) og gjort meir leseleg (m.a. ved å tolke og skrive ut forkortingar); kanskje har dei "normalisert" språket også.

 

Eg kan ikkje gammalislandsk.... (og dei som kan les kanskje ikkje dette forumet)....

 

...men eg trur kanskje at det ikkje finst noko klart svar på spørsmålet. Du får iallfall ikkje noko hjelp av kasuset, for det heiter Vik (Vík) både i akkusativ og dativ (det er hokjønn eintal). Det kan vere andre grammatikalske ting som seier noko, men det føreset at skrivaren/-ane følgjer nøyaktige grammatiske reglar. Det er ikkje opplagt at han/dei gjer det, og det er ikkje opplagt at nokon har teke seg tid til å analysere og finne ut om han/dei gjer det.

 

Eit par peikepinnar kunne vere

- å sjå om innhaldet i denne teksten kan stemme/ikkje stemme med "frå" (eit opphald i) Vik.

- å sjå om det fanst liknande formuleringar, der innhaldet er gjeve visst frå andre omstende/opplysningar.

 

 

Personleg - men utan stor autoritet - så les eg det sånn at Hrani for til Vik for å finne Harald der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Input

 

Litt om preposisjoner, på (moderne) islandsk

 

acc. or dat. depending on context :

 

> islandsk í, tilsvarer engelsk in

 

genitive :

 

> islandsk til, tilsvarer engelsk to

 

Opplysning hentet fra engelsk Wikipedia, artikkelen Icelandic grammar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange takk begge to.

 

Pirk er nok nødvendig i denne sammenheng, Ivar. ;-)

Det er nyttig å se hva som kan tolkes/mistolkes i slike gamle skrifter.

 

Mvh

Ole Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

jeg trenger litt faglig assistanse.

 

Jeg tror det står følgende:

"Siden fòr Hrani til/i Vik og fant sin fosterbror kong Harald..."

Det er vel preposisjonen "til" foran stedsnavnet Vik jeg trenger en bekreftelse på.

Teksten foran og etter er ikke så interessant akkurat for dette formål.

Eller spurt på en annen måte: Kom Rane fra Vik eller reiste han til Vik?

 

For de som lurer så er teksten hentet fra Flateyarbok 2, side 9.

Og skrevet ned av en islending omkring 1390.

 

Mvh

Ole Bjørn

 

 

Hei,

 

han reiste "til":

 

"Så (dvs. etter at dei hadde brote seg inn i gravhaugen til Olav Geirstadalv) for Rane til Vik, til kong Harald, fosterbror sin."

 

Vennleg helsing Richard

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

 

han reiste "til":

 

"Så (dvs. etter at dei hadde brote seg inn i gravhaugen til Olav Geirstadalv) for Rane til Vik, til kong Harald, fosterbror sin."

 

Vennleg helsing Richard

 

Hvordan får du 'til' til å stemme med grammatikken ?

 

Sidan for Hrani j Uik a fund Harallds konungs fostbrodur sins. Blir ikke Hrani i Vik den korrekte oversettelsen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan får du 'til' til å stemme med grammatikken ?

 

Sidan for Hrani j Uik a fund Harallds konungs fostbrodur sins. Blir ikke Hrani i Vik den korrekte oversettelsen ?

 

 

Gml.norsk/islandsk "i" kan også bety "til" på moderne norsk. Det går også fram av den større konteksten dette er hentet fra (siden foran) at "til" må være rett oversettelse her.

vennlig hilsen Richard

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er absolutt ingen ekspert på dette, og kan ikkje islandsk. Men kan det ikkje tolkast slik at Rani budde i Vik? Her i Nordfjord er det fleire gardar som heiter Vik. Ein som offisielt heiter Per Vik, t.d., blir ofte kalla "Per i Vik", og ein som heiter t.d. Hans Vik blir likeeins kalla "Hans i Vik". Gardsnamnet Vik blir ikkje bøygt her hjå oss, slik at det heiter Vik i alle kasus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er absolutt ingen ekspert på dette, og kan ikkje islandsk. Men kan det ikkje tolkast slik at Rani budde i Vik? Her i Nordfjord er det fleire gardar som heiter Vik. Ein som offisielt heiter Per Vik, t.d., blir ofte kalla "Per i Vik", og ein som heiter t.d. Hans Vik blir likeeins kalla "Hans i Vik". Gardsnamnet Vik blir ikkje bøygt her hjå oss, slik at det heiter Vik i alle kasus.

 

 

Hei Gunnar,

det var også min aller første tanke. Men for det første: Norrønt “i”, med akkusativ, kan indikera ein “virkelig eller tænkt bevægelse hen til et sted, med transitive og intransitive verber, der direkte eller indirekte betegner en bevægelse til” (Finnur Jonsson, Lexicon Poeticum/Ordbog over det norsk-islandske skjaldesprog) . T.d. “i Jotunheima” (i Eddadiktet Trymskvadet, str. 12) betyr ikkje “i Jotunheimen” men “til Jotunheimen”. Fleire døme i Fritzner. I noen døme vil det då vera meir korrekt på moderne norsk å omsetja med “til”, for å markera denne ”bevægelse”, som ikkje kjem fram i det moderne ”i”.

 

For det andre: Det er nok ikkje Rane som bur i Vik, men kong Harald Grenske. Det Rane gjer er å følgja råda han fekk i ein draum som det står om på dei to sidene framfor i Flatøyboka. Der står det m.a.: “… sidan skaltu far upp a Grenland j Uik til Haralldz konungs grenska ok ….”, dvs. “Så/deretter skal du fara (opp) til Grenland i Vik, til kong Harald Grenske, og …”. Vik = Viken, gamalt namn på området rundt Oslofjorden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

 

jeg tror ikke jeg skal forsøke på tolking av dette.

 

La meg referere andre som har forsøkt å tolke og forkorte dette:

 

"Deretter skulle han dra til Harald Grenskes kongsgård, kalt Vik, hvor han skulle finne dronningen..."

Dette er hentet fra Tormod Torfæus, Norges historie, bind II, side 76.

Første gang utgitt i 1711 på latin. Oversatt til norsk og utgitt på nytt i 2008.

Redaktør Torgrim Titlestad.

 

Mvh

Ole Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det opplagt at "for i Vik" vil seie at han reiste til Vik (og fann Harald). At Vik skulle vere ein gard er mindre klart (frå Flatøyboka). Det kunne vel heller vere Vika, området (med noko uklar og skiftande avgrensing) omkring Oslofjorden. Tormod Torfæus (ca. 1700) har sett saman soga si ved å lese fleire gamle soger - og nokre av dei kan vere tapte i mellomtida.

 

Eg meir enn anar kva samanheng Ole Bjørn tenkjer på når han spør (jf. http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/172456-olav-den-hellige-foedt-paa-lindheim-i-sauherad/ ) - og då vert vel spørsmålet om tolkinga her (så langt) er god og sikker nok til å tene som argument. I beste fall kan det vere nok til at nokon tvilar på andre sine skråsikre og detaljerte synspunkt om dei konkrete historiske hendingane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra forskerarbeid Ivar!

;-)

 

Det er ikke noen fare for at jeg skulle finne på å bruke kommentarer og oversettelsen(e) i denne tråden i en eventuell tolkning av Olav Haraldssons fødested.

Det er nettopp usikkerheten i tolkningen ned på preposisjonsnivå, også blant de som med kongelig utnevnelse skrev Norges historie, som gjør at jeg er litt nyskjerring på hvordan noen så skråsikkert kan påstå hvor Olav ble født....

 

Time will show

8-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

 

jeg tar sjansen på litt mer fra samme kilde (Bind II side 5)

Det er spesielt den siste setningen som er relevent. Den begynner med "Asta for ..."

post-367-0-91640200-1327153831_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne er greiare... Trur kanskje det manglar nokre aksentar i høve til "normalisert" gammalislandsk, men om lag slik:

 

Då dei spurde at Harald var teken livet av då[,] for dei bort og snøgt attende til Noreg og fortalde desse tidenda. Rane for og fann Åsta og fortalde henne (om) alle tilburder på ferda deira[,] og så det kva erend Harald hadde til Sigrid dronning.

Åsta for straks til Upplanda og fann far sin og/når ho spurde desse tidenda og han to vel imot henne og begge dei (to) var mykje vreide på grunn av dei forsetta som var hadde i Svitjod då og/der Harald konge hadde tiltenkt henne skilsmål.

 

Vi ville brukt litt anna ordstilling ... og omsetjinga er ikkje heilt perfekt. Men det er lite tvil om at Åsta Rane reiste rett til Åsta og at ho straks reiste til far sin.

 

 

"þegar" = straks;

"er": bindeord som knyter saman to utsegner som har noko med kvarandre å gjere

"henni ætlat æinlæte" tenkte å skilje seg frå henne (gn. einlæti,einlát=skismål, "ætla .. einlæti", akte å skilje seg frå ...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Ivar,

;-)

 

Da forsøker jeg med en "fornorsking" av dette.

 

Då dei fekk vete at Harald var teken livet av, for dei bort og snøgt attende til Noreg og fortalde desse tidenda. Rane for og fann Åsta og fortalde henne (om) alle hendingar på ferda deira. Også kva erend Harald hadde til dronning Sigrid.

Åsta for straks til Upplanda og fann far sin og fortalde desse tidenda.

Han tok vel imot henne og dei var begge mykje vreide på grunn av at kong Harald hadde tenkt å skille seg frå henne i Sverige.

 

Dette er selvsagt en amatørs verk, men jeg håper den opprinneliuge meningen ikke er borte.

Det som for meg er det sentrale her er "Åsta for straks til Upplanda og fann far sin".

 

Det er ikke tid til en dramatisk barnefødsel før hun drar til "Upplanda" slik dette er formulert.

 

Videre starter en helt ny historie på side 6, slik jeg tolker det:

"Her er tåtten til Olav Geirstad Alv"

 

Den omhandler også fødselen til Olav Haraldsson, men er en alternativ og mer fantasifull historie.

Andre tolkninger av dette?

 

Mvh

Ole Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

 

jeg tar sjansen på litt mer fra samme kilde (Bind II side 5)

Det er spesielt den siste setningen som er relevent. Den begynner med "Asta for ..."

 

 

Dette er frå Snorre Sturlassons Heimskringla, (kapittel 44 av) Soga om Olav Tryggvason. "Men da dei spurde at Harald var drepen, fór dei bort det snaraste dei kunne, attende til Noreg og fortalde dette. Rane drog til Åsta og sa henne korleis det hadde gått på ferda, og kva ærend Harald hadde da han reiste til dronning Sigrid. Åsta fór straks til Opplanda, til far sin, da ho hadde fått vite dette, og han tok godt imot henne; men begge to var fælt harme for den råda dei hadde lagt opp i Svitjod, og fordi Harald hadde etla seg til å reisa frå henne." Dette neste avsnittet i Snorre si soge manglar i Flatøyboka-versjonen:

"Åsta Gudbrandsdotter fødde eit gutebarn om sommaren; guten vart kalla Olav da dei auste vatn på han. Rane auste vatn på guten, og i førstninga vart han oppfødd der hos Gudbrand og Åsta, mor si." (Steinar Schjøtts omsetjing rev. av Olav Hr. Rue.)

Tåtten om Olav Geirstadalv er eit av mange innskot i Flatøyboka si avskrift av Snorres Olavssoger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser man det.

 

Dette bekrefter at den nøkterne versjonen av fødselssagnet som er referert i Flateyarbok er tatt med i Snorre.

At Geirstadaøv-tåtten er utelatt.

 

Men hvor kom den ene tilleggssetningen i Snorre fra?

"Åsta Gudbrandsdotter fødde eit gutebarn om sommaren; guten vart kalla Olav da dei auste vatn på han. Rane auste vatn på guten, og i førstninga vart han oppfødd der hos Gudbrand og Åsta, mor si"

Kan dette være en redigert kortversjon av Geirstadalvtåtten, der det overnaturlige er tatt bort?

Og der fødselshendelsen er flyttet fra Grenland til Ringerike?

 

Mvh

Ole Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper på litt hjelp igjen....på dypt vann.

 

Denne gangen er teksten fra den gamle Gulatingsloven, utgjerdbolken, kapittel 315.

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ngl1&sideid=114&storleik=

 

Utdraget er hentet fra "Norges gamle love", Keyser/Munch, utgitt 1846.

Den opprinnelige teksten kan stamme fra tidsrommet 1150 - 1250.

Noen spekulerer i kanskje enda litt senere.

 

Det er spesielt linjen som starter etter "315" og det siste ordet før "Egðir" jeg er på jakt etter.

Jeg tror det kan bokstaveres slik:

"Þat eigu Vikverir at gera fertugu sextigu tvitugsesna. og gröna skip firi"

 

Er det "firi" det står?

Den første f-en er litt forskjellig fra andre f-er?

 

Og hvordan skal dette oversettes til dagens språk?

Jeg har Knut Robberstads oversettelse av "Gulatingslovi", fjerde utgåve, 1981, side 284.

Her er setningen oversatt slik:

"Vikværingane skal reida ut seksti tjugesessor og dessutan grenlendingskipi"

 

Mvh

Ole Bjørn

post-367-0-35412200-1327956885_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står vel helst slik:

"Þat eigu Vikverir at gera sextigu tvitugsesna. oc gröna skip firi"

 

Så langt eg kan sjå, er alle f-ane slik (men det er to slag s-ar....).

 

"tvitug" tyder tjue

 

"firi" er ein preposisjon ("fyrir" i ordboka; = framfor, utanfor, forbi)

 

 

grammatikken til "skip" er eg ikkje heilt sikker på... Men sånn eg har oppfatta det, kan "skip" vere både eintal og fleirtal (som på nynorsk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Hei,

 

jeg tar opp igjen denne tråden og ber om litt hjelp til å forstå denne teksten.

Igjen er den hentet fra Flateyarbok, bind 2 side 67.

 

Det spesielt teksten som starter med "En er Þessi..."

 

Akkurat denne setningen er ikke med i Snorres kongesagaer såvidt jeg kan se.

Det hele handler om Olav Haraldsons maktovertakelse omkring 1015-18.

 

Mvh

Ole Bjørn

post-367-0-36762800-1333380619_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kan det vere spørsmål om grammatiske nyansar....

 

Men hovudinnhaldet er at det kom tidende til Sigurd og Åsta medan Sigurd sov; eg forstår det sånn at dei er i Grenland (men med atterhald). Han vakna og spurde Åsta om kva som var sagt. Ho fortel at Olav var teken til einekonge på Opplanda og hadde teke riket frå alle fylkeskongane. Setninga deretter tolkar eg om lag som "Du treng ikkje, sa Sigurd, vere så ivrig til å fortelje meg dette. Olav kan gjere den gode viljen min oppdelt."

 

Eg er ikkje sikker på kor mykje ein kan lese ut av teksten; anna enn at Sigurd ikkje var nokon "fylkeskonge" på Opplanda og at han ikkje jubla over at stesonen vart teken til konge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kan det vere spørsmål om grammatiske nyansar....

 

Men hovudinnhaldet er at det kom tidende til Sigurd og Åsta medan Sigurd sov; eg forstår det sånn at dei er i Grenland (men med atterhald). Han vakna og spurde Åsta om kva som var sagt. Ho fortel at Olav var teken til einekonge på Opplanda og hadde teke riket frå alle fylkeskongane. Setninga deretter tolkar eg om lag som "Du treng ikkje, sa Sigurd, vere så ivrig til å fortelje meg dette. Olav kan gjere den gode viljen min oppdelt."

 

Eg er ikkje sikker på kor mykje ein kan lese ut av teksten; anna enn at Sigurd ikkje var nokon "fylkeskonge" på Opplanda og at han ikkje jubla over at stesonen vart teken til konge.

 

 

.... Og dette siste kan mogelegvis òg vidare tolkast slik at Ringerike, der den omtala Sigurd Syr var storbonde og herse, _ikkje_ vart rekna som ein del av Opplanda. Det vil i så fall vera i samsvar med den administrative inndelinga som festna seg utetter i høgmellomalderen, der Valdres, Land og Hadeland heilt klart er del av 'Opplandene' - medan til dømes Ringerike og Hallingdalen ikkje var det då heller. Kor som er, grisebonden Sigurd var lite begeistra for å vakna til slike tidender/ nyhende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... Og dette siste kan mogelegvis òg vidare tolkast slik at Ringerike, der den omtala Sigurd Syr var storbonde og herse, _ikkje_ vart rekna som ein del av Opplanda.

 

... eller at Sigurd kanskje var "(små)konge" på Ringerike, men at han var underordna ein fylkeskonge ("littstørrekonge")?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.