Gå til innhold
Arkivverket

Gammel islandsk til norsk...


Ole Bjørn Darrud
 Del

Recommended Posts

... eller at Sigurd kanskje var "(små)konge" på Ringerike, men at han var underordna ein fylkeskonge ("littstørrekonge")?

 

At Sigurd Syr var ein småkonge/ herse, underordna andre kongar, javisst - han vert då heller ikkje omtala som stort meir enn ein parantes i rekkja av norske småkongar. Det som sikkert gnog han fælt ved dette høvet var vel utsiktene til å verta underordna sin eigen steson Olav Digre, ein kar med makt og mynde - som heller ikkje gjekk av vegen for å bruka makt. Herjinga i Opplanda var mao. ein direkte åtvaring til både Sigurd og andre småkongar.

 

Det eg freista å påpeika er at landskapet Ringerike kanskje ikkje den gong heller vart rekna som ein del av Opplanda, slik at Sigurd Syr difor uansett ikkje vart rekna med i gruppa av opplandske hovdingar og leiaremner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tolking av tekst og innhold.

 

Det var på Ringsaker at Olav med vold tvang under seg småkongene i "Upplondum" (ref. teksten i Flateyarbok). (Dette er er omtalt i Snorres kongesagaer også.)

Og her var åpenbart ikke Olavs stefar Sigurd. Dette kan vel tolkes på flere måter. Enten var han ikke gjev nok til å være en del av kongemøtet for Opplanda eller Ringerike var ikke en del av Opplanda eller Olav ville/trengte ikke utsette sin stefar for den samme tvang.

 

Så det var fra Ringerike Sigurd og Åsta fikk nyheten om dette.

Det er vel allment akseptert at Sigurd "grisebonde" holdt til på Ringerike, selv om det er litt uklart hvilken gård (Stein/Bønsnes).

I teksten står det at Sigurd og Åsta vel var på Grenland når de fikk nyheten om stesønn/sønns herjinger. Det er denne geografiske detaljen som ikke er med i Snorres kongesagaer såvidt jeg kan se.

Dersom en skal ta dette bokstavelig hevder forfatteren av Flateyarbok at Ringerike var en del av Grenland.

Og det er en noe utvidet tolkning skulle jeg tro.

 

En historiker som har vært inne på det samme er Tormod Torfæus som var forfatter av «Historia rerum Norvegicarum» - «Norges historie» i 1711.

Torfæus kommenterer i sin prefekturgjennomgang Grenlands geografi sett fra Mjøsa . «..på vestsiden av innsjøen Mjøsa, ligger et område som i gamle dager ble kalt Grenland. Her vokste Harald opp, Olav den Helliges far, og fikk navnet Grenske etter dette prefekturet. Han styrte en gang i tiden over hele Telemark».

 

Flateyarboka nevner at Åsta dro hjem til sin far på Opplanda etter at Harald Grenske var drept ca 990-95.

Og at Olav dro til Sigurd og Åsta på Opplanda etter at han kom tilbake til Norge i 1015.

Så kanskje forfatteren av Flateyarboka ikke var helt stødig i geografi?

 

Mvh

Ole Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 måneder senere...

I teksten står det at Sigurd og Åsta vel var på Grenland når de fikk nyheten om stesønn/sønns herjinger.

 

Historiebøkene til Gerhard Schøning (1779) og Jonas Ramus (1719) hevder at Toten, Vardal, Biri og Land i fordums tid het Grænland (se vedlegg).

post-3606-0-71815500-1357491254_thumb.jpg

post-3606-0-27995200-1357492107_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Haud Raumson,

 

de referanser du her tar fram har vel, så vidt jeg har forstått, samme kilde, nemlig prefekturinndelingen i Flateyarboka. Dette er nok en feiltolkning eller skyldes mangel på geografikunnskap fra forfatteren av Fleteyarboka. Jeg har ikke sett noen nyere historikere som har lagt dette til grunn.

 

Asgaut Steines er vel den som har forsøkt å tolke gamle skattesystem grundigst. Han har konkludert med at Grenland før 1200 kan ha bestått av skipreidene Gjerpen, Bamble, Ulefoss og Lindheim. Kanskje også Sandsvær opprinnelig var en del av Grenland. Og det var sannsynligvis dette området som i 1164 ble inkludert som det 4. fylket i Borgartinget. Mao ble det kanskje kalt Grenland fylke/Grænafylket på dette tidspunktet. Grenlands omfang før dette tidspunkt finnes det få holdepunkter til.

 

Ellers gjetter jeg på at ditt navn er et pseudonym, eller tar jeg helt feil?

En «Raumson Haud» er nevnt i en av kildene du oppgir. Det hadde vært greit å vite hvem som gjemmer seg bak dette navnet.

 

Mvh

Ole Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Ole Bjørn,

 

Jeg vet ikke om Ramus og Schøning refererte til Flateyarbok, men her er et par utklipp fra Snorres Kongekrøniker fra 1633 og 1757, som viser at Snorre mente Grenland lå i Opplandene og at Ramus/Schøning ga en historiebeskrivelse ihht til BÅDE Snorre og Flateyarbok ..... ;)

post-3606-0-99418300-1357508172_thumb.jpg

post-3606-0-47926700-1357508182_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Ole Bjørn,

 

Jeg vet ikke om Ramus og Schøning refererte til Flateyarbok, men her er et par utklipp fra Snorres Kongekrøniker fra 1633 og 1757, som viser at Snorre mente Grenland lå i Opplandene og at Ramus/Schøning ga en historiebeskrivelse ihht til BÅDE Snorre og Flateyarbok ..... ;)

 

Haud Raumson har vel ikkje vore i live på eit tusenår og vel det, så han må vere eit gjenferd....

- eller (gjeve temaet) kanskje ein deildegast som ikkje får ro?

 

Dei to siste tekstane er henta frå utgjevingar i 1633 og 1757 av Peder Clausson Friis (d. 1614) si omsetjing, eller parafrase, av Snorresogene.

Om dei viser noko som helst kan vi sikkert diskutere. Men det dei evt. viser, gjeld oppfatningar som Hr. Peder (og evt. utgjevarane) hadde.

Skal vi drøfte kva Snorre sjølv meinte, må vi gå til utgåver som er nærare originalen (innhaldsmessig, ikkje nødvendigvis i tid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

 

Sikkert. :)

 

Det fins imidlertid andre kilder enn Snorre og Flatøybok på at Grenland lå nord for Oslo. Vedlagt følger Friis, Peder Claussøn sin "Norriges oc omliggende Øers sandfærdige Bescriffuelse : indholdendis huis vært er at vide, baade om Landsens oc Indbyggernis Leilighed oc Vilkor, saa vel i fordum Tid, som nu i vore Dage" fra 1632. ;) Her er Gjerpen oppført under Vestfold og "Til fjelds og OPPE i landet er disse læn" (altså NÅTID i 1632 ...) ;)

post-3606-0-60050900-1357565538_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

 

Sikkert. :)

 

Det fins imidlertid andre kilder enn Snorre og Flatøybok på at Grenland lå nord for Oslo. Vedlagt følger Friis, Peder Claussøn sin "Norriges oc omliggende Øers sandfærdige Bescriffuelse : indholdendis huis vært er at vide, baade om Landsens oc Indbyggernis Leilighed oc Vilkor, saa vel i fordum Tid, som nu i vore Dage" fra 1632. ;) Her er Gjerpen oppført under Vestfold og "Til fjelds og OPPE i landet er disse læn" (altså NÅTID i 1632 ...) ;)

 

Javel -så var det du som flytta grensa for Grenland.....? Då kan vi fortelje deg at ingen lenger bryr seg (jamvel fotballkubben Odd tok bort Grenland-namnet nyleg). Du har fått tilgjeving og kan gå og legge deg til ro i haugen din.

 

Når det gjeld Hr. Peder, så har vel hans oppfatning av geografien på tidleg 1600-tal ikkje noko argumentasjonskraft i spørsmålet om heimstadane til Åsta sine ektemenn og søner.

 

Vi kan også tilgje at du driv sitatfusk når du tolkar "til fjelds og oppe i landet" som "nord for Oslo". Det lengste vi kan strekke det er at "Grenland" ikkje hadde grense mot havet. Litt lenger ned på sida er heile Trøndelag ("Trondhiem met alle sine otte Lehn" - dvs dagens Trøndelag utan Namdalen) og så lagt "Til Fjelds".

http://www.nb.no/nbsok/nb/a7fb0b09af9a3d25ba57479118d8d4a6?index=0#29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen Ivar Ertekrok ...

 

... det kan se ut som du sitter med fasiten ..... ;) ... og i den forbindelse er det noe jeg lurer på herfra haugen min;

 

I Saxo's saga om Harald Hildetann står det følgende; " Paa Haralds Side stod endvidere Høme og Hosathul, Him og Hasting og Hedin den Smækre, samt Dag med Tilnavnet Grenske og Harald Olafssøn. Fra Hadeland kom Haar og Herlev samt Hødbrod med Tilnavnet den Ubændige og tog Tjeneste i den danske Hær."

 

Hvilken relasjon har Dag Grenske til Grenland og Vestfold ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... det kan se ut som du sitter med fasiten ..... ;) ... og i den forbindelse er det noe jeg lurer på herfra haugen min;

 

I Saxo's saga om Harald Hildetann står det følgende; " Paa Haralds Side stod endvidere Høme og Hosathul, Him og Hasting og Hedin den Smækre, samt Dag med Tilnavnet Grenske og Harald Olafssøn. Fra Hadeland kom Haar og Herlev samt Hødbrod med Tilnavnet den Ubændige og tog Tjeneste i den danske Hær."

 

Hvilken relasjon har Dag Grenske til Grenland og Vestfold ?

 

Er du her enno...? Det var i haugen, ikkje på haugen, du skulle legge deg (men det er vel kanskje ikkje så enkelt å finne fram mellom asfalt og dreneringsrøyr).

Må vi tilkalle ein åndemanar for å få deg nedatt i haugen? (jadå, for dette forumet har Arkivverket sjamanar som kan mane bort slike kropplause, anonyme spøkelse).

 

 

Nei... eg har ingen fasit.

 

Dag Grenske og Harald Hildetann må vel ha levt om lag på den tida du levde, og når ikkje du veit det, så hjelper det oss lite at folk som Gustav Storm meinte tilnamnet Grenske fortalde at Dag kom frå Grenland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor langt vi skal trekke analogien her, men hele denne historien startet for min del med et gjenferd som ønsket at det ble gjort innbrudd i egen gravhaug. Dette gjenferdet skal ha nevnt Grenland som kommende fødested for Olav den hellige. Jeg tror ikke på gjenferd og i alle fall ikke gjenferd som i nyere tid kler seg i brune uniformer, forfalsker historien og påberoper seg meningsmonopol.

 

For de som vil vite hva hensikten med denne tråden opprinnelig var foreslår jeg at Genealogen nr. 1 2012 leses. Her finnes en drøfting av kildegrunnlaget for gjenferdets eventyr. Her vises det blant annet til det misforståtte Grenlandsbegrepet som nevnes i denne tråden. Artikkelen følges opp med «kommentarer» fra de som støtter teorien i Genealogen nr 2 2012. I årsskriftet «Telemark Historie 2012» som kom før jul følger 2 artikler fra faghistorikere (Claus Krag og Nanna Løkka ved HiT) som begge også slakter teorien og «forskningsmetodene», kaller dette rett og slett historieforfalskning. Jeg har 2 artikler som påviser at det påståtte sagnet om Olavs fødsel på gården Lindheim er fra mellomkrigstiden og at hele teorien stammer fra NS sin manipulerte Norgeshistorie. Det synes som om noen har et strekt behov for å heise disse brune bannerne fram i lyset igjen.

 

Hvilken rolle den anonyme Haud Raumson har i dette bør han kanskje klargjøre selv.

 

Mvh

Ole Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

 

Den anonyme Haud Raumson synes det er interessant å registrere at dagens Akademia mener historikerne på 1800-tallet under svenskekongen hadde bedre greie på historien enn de som levde adskillig nærmere historien på 1600-tallet under danskekongen.... det er vel derfor Akademia har sensurert min og min farfar's (kong Nor) historie bort fra norsk skole ...på samme måte som svenskene har sensurert bort Kvenland ... ;) .... så derfor drister jeg meg til å sende vedlagte slektstre ... Ellers vil jeg til slutt også legge til i min "Grensking" legge til en "Grenske" til i flg. Flateyarbok; "Hildir var Halfdans fjerde sønn. Han var far til Hildibrand, far til Vigbrand, far til Hildis og Herbrand, far til Harald Grenske, far til Åsa den storråde, mor til Halfdan svarte, far til Harald Hårfagre" ......

 

..... så da tror jeg at jeg hauglegger meg for kvelden. Ha en norrøn aften !!! ;)

post-3606-0-25029400-1357586433_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.