Gå til innhold
Arkivverket

Råd om bruk av stedsnavn.


Litta
 Del

Recommended Posts

Hei

 

Jeg har funnet en del slekter i Nord- og Sør-Odal, men siden sognegrensene har variert en del og det også er forskjellige annekser (Mo, Sand etc.) inne i bildet er jeg litt i villrede om hva jeg skal referere til i min slektsrapport.

 

Personer født i Strøm, dør kanskje i Nord-Odal på en gard som senere overføres til Sør-Odal. Da ser det ut som om fødested, oppholdssted og begravelsessted er 3 forskjellige, men vedkommende har i realiteten aldri flyttet på seg.

 

Det blir svært forvirrende og jeg fristes nesten til bare å bruke Odal ;)

 

Selvfølgelig skal jeg ha et avsnitt om de historiske sognegrensene, men det er stedsnavnbruken ved hver person jeg stusser på.

 

Er det noen som har erfaringer/tips om slik navnebruk ? Hva ville dere ha gjort ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hovedregel har tidligere vært at det man fører skal reflektere den historiske virkeligheten på et gitt tidspunkt. Ligger gard X i Sør-Odal ved fødsel, mens samme gard ligger i Nord-Odal ved personens død, er personen født i Sør-Odal, men død i Nord-Odal. Det "pussige" ved det kan lett forklares i tekst til personen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Arild!

 

Jeg skriver alltid stedsnavnene med de sokn og prestegjeld som var aktuelle på den tiden. Det eneste jeg ikke har gjort er å bruke amt istedenfor fylke.

 

Mvh. Johan Arthur Hansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man bruker et slektprogram som har mulighet å vise steder på kart, f. eks Google kart, så må registreringen av steder være ifølge dagens navn og grenser. Jeg registrer derfor ifølge dagens navnebruk samt opplysninger om gamle stedsnavn og eventuelt amt når det gir viktig informasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til dere.

 

Jeg likte kommentaren til deg, Arild om å reflektere den historiske virkeligheten. Men det er jammen ikke lett å holde styr på alle gardene og brukene i forhold til Sogn og annekser.

 

Sier meg likevel enig i at her må historien gå foran makeligheten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også et slektsprogram som viser steder på kart med Google! Men synes det skurrer litt når jeg skriver stedsnavnet på en person i dagens Haugesund, men som er født før det i det hele tatt var påtenkt en by med det navnet, men jeg skjønner poenget med Googlekart.

Mvh. Johan Arthur Hansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#2 Problemet her Arild er at du får flere oppføringer i stedsregisteret på samme plass. Det er heller ikke uvanlig at flere gårder i nabosogn har samme navn så da får du flere gårder i samme sogn med samme navn. Hvem er hvem og hva gjør man da? Jeg bruker dagens sogn på fødested og det daværende sognet på dåp, konfirmajson, vigsel og død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#2 Problemet her Arild er at du får flere oppføringer i stedsregisteret på samme plass. Det er heller ikke uvanlig at flere gårder i nabosogn har samme navn så da får du flere gårder i samme sogn med samme navn. Hvem er hvem og hva gjør man da? Jeg bruker dagens sogn på fødested og det daværende sognet på dåp, konfirmajson, vigsel og død.

 

Ja, jeg ser det kan dukke opp problemer, men det gjør det uansett hvordan man løser det, enten man gjør som jeg foreslår eller om man bruker dagens georgrafiske inndeling. Noen ideel løsning finnes vel ikke. Derfor er det viktig med forklaring i slike tilfeller. Og det kan legges inn i stedsregisteret.

 

Problemet med flere bruk med samme navn i samme sogn har man uansett, selv innen dagens kommunegrenser.

 

Slektsforskninga er en form for historie og da skurrer det som Johan Arthur er inne på om man bruker stedsbetegnelser som på et gitt tidspunkt ikke eksisterte. Det blir derfor en del av den historiske virkeligheta å notere at gard x lå i Sør-Odal 1865, selv om den ligger i Nord-Odal i 2012. Teoretisk kan man tenke seg ei regulering av kommunegrensene i 2013, slik at gard x som i dag ligger i Nord-Odal, havner i Sør-Odal. Det vil da i 2014 bli feil å si at garden ligger i Nord-Odal. Pirkete og kanskje ikke så viktig? Uansett kjedelig for oss som må finne en løsning.

 

Når man først er inne på dette emnet har det et par andre sider som kan nevnes, og det er at man ofte ikke er klar over slike ting, og da kan det lett bli rot. Og det andre problemet, samme hvordan man vil løse det, og det er problemet med å være konsekvent, hvis det da er ønskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett eksempel på skifte i nyere tid er Ølen kommune som før 1.1.2002 lå i Hordland. Da ble det overført til Rogaland som egen kommune til det 1.1.2006 gikk inn i Vindafjord kommune.

 

Mvh. Johan Arthur Hansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen viktig grunn til å bruke dagens betegnelse er når man skall dele informasjonen om slekta med andre, spesielt om de ikke bor i Norge. Det kan være vanskelig nok for en amerikaner å finne fram i dagens geografi om en ikke også skall gi seg i kast med forklaring av Odølingenes alle variasjoner.

 

På de kurser og foredrag jeg holder i Sverige om Slektsforskning i Norge så går det med en god del tid til å forklare egenheter som f.eks Øvre Romerike. (De har det samme her med landskap og Len, men det er de jo oppvokst med ;-) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen viktig grunn til å bruke dagens betegnelse er når man skall dele informasjonen om slekta med andre, spesielt om de ikke bor i Norge. Det kan være vanskelig nok for en amerikaner å finne fram i dagens geografi om en ikke også skall gi seg i kast med forklaring av Odølingenes alle variasjoner.

 

På de kurser og foredrag jeg holder i Sverige om Slektsforskning i Norge så går det med en god del tid til å forklare egenheter som f.eks Øvre Romerike. (De har det samme her med landskap og Len, men det er de jo oppvokst med ;-) ).

 

 

Dette skjønner jeg at det er eller blir ett problem i framtiden.

 

Det blir også dagens kommuner når det nå skal bli færre av disse!

 

Mvh. Johan Arthur Hansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye bra argumenter for og imot forskjellige måter å løse dette på.

 

Det gjør det unektelig lettere å velge 'sin' måte, når valgene blir lagt frem så tydelig og greit.

 

Takk for innspill !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen viktig grunn til å bruke dagens betegnelse er når man skall dele informasjonen om slekta med andre, spesielt om de ikke bor i Norge. Det kan være vanskelig nok for en amerikaner å finne fram i dagens geografi om en ikke også skall gi seg i kast med forklaring av Odølingenes alle variasjoner.

 

Som nevnt er det ikke vanskelig å forstå problemer som oppstår, og jeg er ikke helt enig med meg selv i hvor viktig det er å gjøre det slik jeg føler er rett. Men jeg ser problemet nesten analogt med kart og terreng. Terrenget er virkeligheten som kartet må rette seg etter, ikke motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mitt syn er det ein hovedregel som gjelder, med dette problemet og med korleis ein skriv etternavn/patronym/gardsnavn: Du må velge ein måte og bruke den konsekvent, slik at du sjøl kan forstå dine egne data i databasen. Så er det sjølsagt lurt også å skrive forklaringar, slik at andre også kan tolke det rett.

 

For meg er det viktig å ha det geografisk korrekt. Eg tenker meg at eg på sikt gjerne vil ha knytta koordinater til stedsnavn i databasen. Så hadde det vore fint å kunna koble til digitale kart som var historisk riktig for ulike årstall.

 

Eg ønsker å ha samme registrering for ett sted, sjøl om det er skreven med ulike stavemåtar, og har tilhørt ulike sogn. Eg ønsker å kunne søke meg fram til alle i databasen som har budd på samme stedet.

 

Eg har som oftast valgt å bruke gardsnavn i kirkesogn eller kommunar før 1960 (Schei-komiteen). I områdene eg er kjent var det da aldri to like gardsnavn i samme sogn. Dei mange vanlige navn, som Birkeland, Eikeland, Håland osv, var da alltid presisert som Øvre/Nedre, Store/Lille, Vestre/Austre/Midtre eller liknande. Men etter kommunesammenslåinga i 1960, blei det mange like gardsnavn i samme kommune. Da er sognenavnet nødvendig for å halde styr på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår digitale verden kan man jo også tenke seg en løsning hvor man kan legge lag på lag med historiske kart over et nåtidig kart, slik at man kan 'bla' bakover i tid og se endringene. Legge på stedsnavn manuelt, slik at det blir riktig for hver tidsalder. Kanskje gjøre kartene semitransparente.

 

Er det noen som følger tankegangen her eller høres det ut som 'det rene volapyk' som min gamle mor ville ha sagt ?

 

Google maps er en annen sak, som jeg for øvrigt bruker sammen med min egen slektsside på TNG. Men man kan også her legge inn koordinater manuelt, slik at plasseringen i hvert fall blir rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.