Gården Skotta (Schotten) i Fjære. Hvem var Berulv Skotta ?

[Helge Berntsen]

Enkelte gårder i Agder synes å være sentrale i forflytninger mellom distriktene på 1600-tallet, uten at opprinnelsen til de eldste eiere er kjent, og dermed uten at linjene bakover og sammenhengen kan kartlegges. En av disse gårdene er Skotta (Schotten) i Fjære, og under er det en oversikt over diverse registreringer av eierskap i gården på 1600-tallet, alle med en eller annen tilknytning til Ole Berulvsen, som da er sønn av en vi for enkelthets skyld kan kalle Berulv Skotta. Men hvem var Berulv, og hvor kom han fra ? Alle forslag mottas med takk !

 

 

 

Gården Skotta (Schotten) i Fjære - eierskap

 

Rasmus Olsen Reinsfjeld, Dypvåg, (sønn av Ole Berulvsen), år 1644, 9 kalveskinn, utleid til Rasmus Rasmussen, 1661, 3 kalveskinn, eid sammen med søsteren, 1661, 4,5 kalveskinn pantegods

 

Ole Berulvsen Skotta, Fjære, år 1624, 1,5 hud, eid sammen med svoger Knud Rasmussen og andre, + 3 huder Esketveit, 1,5 hud i Reinsfjeld, år 1647, 9 kalveskinn, eid sammen med søsteren, 1647, 4,5 kalveskinn, leid av brorsønn Tarald Torjussen Rugsland

 

Ole Torbjørnsen Skotta, Fjære, år 1661, 13,5 kalveskinn eid

 

Anstein Jensen Gjeving, Dypvåg, år 1658, 1,5 kalveskinn eid, gikk videre til sønnen Bent Ansteinsen

 

(Ole og Anstein g.m. døtre av Ole Berulvsen)

 

Tone Olsdatter (datter av Ole Berulvsen), år 1647-56, 3 kalveskinn eid + leid 0,5 hud av Knud Grebstad, Fjære

(Amund Gjusnes eide 4 huder i Grebstad i 1562)

 

Tarald Torjussen Rugsland (sønn av Torjus Berulvsen), år 1647, 9 kalveskinn, leid ut med 4,5 kalveskinn til Ole Berulvsen

og 4,5 kalveskinn til Rasmus Rasmussen

 

Berulvsdatter (søster av Ole og Torjus), år 1647, 9 kalveskinn, eid sammen med broren Ole

 

Rasmus Rasmussen (svoger til Ole Berulvsen), år 1647, 13,5 kalveskinn, leid 4,5 av Tarald Torjussen og 9 kalveskinn av Rasmus Olsen

[Jarl V. Erichsen]

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg. Interessant spørsmål fra en gård jeg har røtter i.

 

Du kjenner vel "Folk på Agder 1500-1560", der det jobbes systematisk med å lage slike oversikter som kan bidra til å finne Berulv'er og andre.

http://www.genealogi.no/content/folk-p%C3%A5-agder-1500-til-1560-b

[Helge Berntsen]

Jo, Jarl, jeg kjenner til arbeidet til Per Reidar Christiansen, og har hatt mye glede av det. Når det gjelder Berulv, så er det Bergulf som er aktuell i "Folk på Agder", og de nedenforstående er de mest aktuelle kandidatene (dels samme person muligens). Det er eldgamle forbindelser mellom Dypvåg-distriktet og både Sør-Audnedal, Bjelland, Foss og Dolholt, men en endelig identifisering savnes. Nå er det også slik at de kjente sønnene til Berulv er Oluff og Torjus, og det passer ikke helt til disse kandidatene (m.m. andre sønner dukker opp)..

 

Bergulf, far til Salve Bergulfsson, kjent fra en senere(?) påskrift på et brev fra 1523, med odel i Sandnes i Sandnes sogn i Setesdal 1530, som innsigler av brev utstedt i Åmli sogn 1532, 1533 (lagrettemann i Råbyggelaget) og i Bygland 1536. Salve er trolig også identisk med den Salve Bergulfsson, som i 1554 var lagrettemann i Råbyggelaget og tilstede på Åmli.

 

Bergulf Bjørnsson. berull biørnsen kunngjorde 12/3-1553, som nr. 1 av 4 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, vitnemål om retten til Ytre Ågedal i Bjelland (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke). Berulff Biønsson tilkjente 24/9-1557, som nr. 7 av 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson retten til å løse inn ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen).

 

Bergulf på Dolholt i Landvik sogn. Bergulff oppa førde Dalhultt bygslet 16/8-1539 en av sine gårder ved navn Foss i Audnedalen [sør-Audnedal] til Salve Gunnarsson. Dette ble gjort med samtykke av Bergulfs sønn Bjørn, og med forbehold om at Salve skulle fravike gården om Bergulf eller Bjørn selv ønsket å bruke den (DN VI nr. 739, Øyslebø).

[Helge Berntsen]

PS Jarl: Jeg har notert meg at Skotta ikke er med i noen av de foreliggende utgivelsene av Fjære bygdebøker, og heller ikke i den nærmest planlagte. Men den kommer kanskje med en dag :-)

[Jarl V. Erichsen]

Ja, Helge, den som visste når Skotta kommer i bygdeboka....!!?! Jeg er formann i Fjære historielag, som må overta prosjektet etter at kommunen bestemte at den ikke kunne drive det. I kommunal regi kom "Krogen" og "Haabestad". I regi av Per Assev, ildsjeler og historielag kom "Frivoll". Og nå håper vi å komme videre med Moy krets. Anne Tone Aanby gjorde en stor jobb for 20 år siden, og har nok noe materiale fra Birketveit krets (nå Fevik) der Skotta hører til, for hun startet arbeidet i tro på at prosjektet skulle gå videre dengang. Vel, vel...

[Per Holte Rosenkilde]

Finnes Berulv Skotta? Eller mer presist, bodde Berulv på Skotta? Jeg har regnet sannsynligheten større for at Ole Berulvsen var sønn til Berulv på nabogården Trålum, som i 1624 eide 2 huder i øvre Trålum og 2 ksk i Espenes, og at Ole Beruldsen giftet seg til en del av Skotta. Jeg ser slett ikke bort fra at Dypvågboka har rett i at den familien han giftet seg inn i,var etterkommere av Torjus Ellingsen Birketveit. Men jeg uttrykker meg med hensikt vagt, for dette er vanskelige problemstillinger, preget av kildetørke, der det å gi gjennomarbeidede svar ligger langt over min kompetanse. Og jeg er dessverre redd at sammenhengen kan være for perifer i det store bildet til at de som har kompetansen føler seg kallet til å se på spørsmålet.

 

Men det finnes nok mer kilder der ute. For et par måneder siden snublet jeg over en slik kilde. Dessverre var den mer forvirrende enn avklarende for meg. Blant de eldre skiftekortene for Nedenes finnes det også noen som gjelder eldre innførsler om tilgangsbevis til jordeiendommer. 2/12/1672 utstedte Christen Osmundsen Bie et pantebrev på fedrenearv i Skotta til Ole Rasmussen Skotta for 8 rdl. Det er ikke store jordstykket, men det skjedde i en periode da oppsitterne på Skotta drev aktivt hjemkjøp av parter i gården. Jeg må ta forbehold om at jeg ikke har lest originalteksten i skiftet brevkopien inngikk i. Men det står eksplisitt fedrenearv på skiftekortet (hadde det vært morsarv, kunne jeg kanskje forstått noe). Faren, Osmund Christensen Bie (f c 1609) er den eldste oppsitteren på Bie jeg kjenner til, og jeg aner ikke bakgrunnen hans. Navnemessig er det ingenting som peker mot forbindelser til Skotta, og parten virker så liten at det virker meningsløst å gjette på kjøpegods.

 

Jeg er redd vi rett og slett ikke vet nok i dag til å få alle bitene på plass i puslespillet.

 

 

Mvh Per

[Helge Berntsen]

Jeg har inget belegg for å si at Berulv bodde på Skotta, Per. Men eierdelene i gården som gikk videre var jo betydelige. Om der var en Berulv på Trålum så er jo det en god sannsynlighet, men han er ukjent for meg ? Siden du nevner Bie også, så undrer jeg på om den Christen Osmundsen du henviser til var far til Ingeborg Kristensdatter f. 1703, g.m. Anders Andersen, som levde på Bie ? Anders var sønn av den som Landgraff kaller Anders Bie, som bygde nytt hus på gården i 1636. Og jeg har ellers notert at Tryggve Christensen Asdal bodde på Bie på 1600-tallet, g.m. Steinvor Eivindsdatter, og hun ble senere gift med Torkel Halvorsen av Songe-Barbu slekt, som også bosatte seg på Bie ? Det jeg primært søker etter er de ukjente forfedre til Dypvåg-slekter som kom som innflyttere fra andre distrikter. Berulv hadde etterkommere som bosatte seg på h.h.v. Gjeving og Reinsfjeld, hvorav særlig sistnevnte gård er involvert i en rekke sentrale familier. Det er vanskelig å si hva som er "perifert" når man er uvitende :-)

 

Mvh

Helge B.

[Per Holte Rosenkilde]

Så lenge det ikke er påvist noen Berulv på Skotta, tror jeg det er bedre å ta utgangspunkt i Ole Berulvsen når man utreder familien. Jeg utelukker ikke at det kan dukke opp en Berulf der. men ut fra det lille jeg vet i dag tror jeg mer på at Ole Berulfsen har vært svigersønn.

 

Det er to Bie-gårder i Fjære, øvre og ytre. Dersom jeg husker riktig, bodde Christen og Osmund på øvre, og Anders-ene på ytre. Og jeg tor du har rett i slektskapet mellom dem. Tar jeg feil ut fra hukommelsen, kan sikkert Jarl rette meg. I tillegg finnes det en Bie-gård i Øyestad, og det er den Trygge Christensen bodde på.

 

Jeg kan forsikre deg om at hverken Bie eller Skotta er perifere for meg,jeg stanger hodet i veggen med begge. Jeg bare signaliserte at vi ikke skal ha for høye forventninger til at noen 'hvite riddere' skal komme ridende inn og løse flokene for oss.

 

Mvh

Per

[Helge Berntsen]

Tusen takk, Per. Det ryddet ihvertfall litt opp i Bie-forvirringen min.

 

Mvh

Helge B.

[Helge Berntsen]

Det som taler for at Ole var sønn, og ikke svigersønn, var at han var svoger til Knud Rasmussen, og dermed antatt gift med hans søster, begge barn av Rasmus Torjesen Esketveit. Men han kan jo ha vært gift flere ganger selvfølgelig. Esketveit er også nøkkelen til eierskapet i Reinsfjeld i Dypvåg, idet Torje Ellingsen Esketveit fikk tilkjent retten til denne gården ved en dom 24/4-1553, senere bestridt i Skien herredsrett i 1619. Jeg har imidlertid ikke detaljreferanser til disse 2 rettsakene, og kjenner ikke innholdet nærmere.

[Helge Berntsen]

Det følgende er utdrag fra Dypvåg-bøkene:

 

Saksøkerne irettela en dom av 24/4 1553, da saken kom opp på herredagen i Skien 9/6 1619. Denne gamle dommen, avsagt av lagmann Joenn Simenszøn, uttalte: "Torgius Ellings haffde j Rette kreffdt haldvor Lødulffszøn for ehnn Jord som heder Rensfeldt J Dybuog sognn, Och waar dett forne Halduors fierde steffne att hand iche haffde mødt wdj Rette. Daa effterdj Halduor haffuer offuersiddett 4 Loulige steffninger, waar affsagtt mett Mehenige Laugrettis sambtøcke, At Torgius Ellingszonn (Esketveit) schulle bliffue J fuld heffdt till Rensfeldt jord till saa lenge halduor Lødulszønn Møtte wdj Rette, dogh for fulde Aure effter gode mends worderingh...."

[Per Holte Rosenkilde]

Da er vi i alle fall enige om at forbindelsen mot Søndeled mest sannsynlig går gjennom Torjus Esketvet.

 

Denne dom-teksten var ukjent for meg, og kan være oppklarende. Kjenner du til om Halvor er identifisert?

 

Mvh Per

[Helge Berntsen]

Hei Per, uten at det er direkte skrevet i tekst viser alle indikasjoner at Halvor er identisk med Halvor Stiansen Løddesøl, Torje Esketveits svigersønn. Han var gift med datteren Gunhild, og i "retursaken" i Skien i 1619 var det han og Gunhilds etterkommere som var motparter til etterkommere av Gunhilds bror Tarald Torjesen. Selv om dette er litt perifert til Skotta, så tar jeg med litt mer om saken:

 

I det skriftlige innlegget fra saksøkerne hevdet de at det var stikk i strid med denne gamle dommen lagmann Bendix Olszøn hadde fradømt dem R. De kjøpebrev han bygde dommen på, var forvervet av foreldrene til Elling Tveites kone; men de var "fremmede til godset", og godset hadde ikke vært "Lougbødenn effter Norgis Lough". Saksøkerne mente derfor at disse kjøp burde være ugyldige, og at saksøkerne burde "følge deris gods som dj haffde J heffdt effter deris gamble Laugmands dombs Liudelsze". Bendix Olszens "effterleffuersche" møtte i retten med et skriftlig innlegg. Hennes avdøde mann kunne ikke dømme annerledes enn han gjorde, hevdet hun, etter de pergamentsbrev som var lagt til rette, brev som det ikke hadde vært stevnet på, og som ikke var motbevist. Dessuten var lagrnannsdommen fra 1553 u-endelig, så mannen hennes hadde ingen urett gjort når han avsa slik dom: Hverken Esketveit-folkenes ulovlige hevd eller Joen Simenszøns u-endelige dom kan eller bør holde Elling Tveite og medeiere hans fra R., men hele gården R. bør tilkomme dem, både etter deres lange hevd og etter kjøpebrevene deres. Esketvedts-folkene har derimot hverken kjøpebrev eller lovlige og nøyaktige odelsvidner, andre enn Joen Simenszøns u-endelige dom, som bare innrømmet dem hevden til Halduor Liudulffszøn ville møte i rette, "Och dett enddaa for fulde Aure effter goede Mends worderingh som jche heller ehr bleffuenn beuist huormed de sigh halffpartenn J Reinsfeldt kunde thilholde......

[Per Holte Rosenkilde]

Det ante meg at Halvor kanskje ikke var en 'tilfeldig' Halvor Ljødesen. Står påstanden om at vi snakker om Halvor Stiansen seg, og når Elling Tveite blandes inn i saken, virker det mer trolig, vil jeg revidere det jeg skrev i innlegg 6 - saken kan ha interesse langt utover det rent lokale.

 

Jeg klarer ikke å få skikkelig oversikt over saken bare ut fra det partsinnlegget du har referert, og siste herredagsdombok som ligger i Bokhylla her er fra 1616. Jeg satser derfor på å lese meg mer opp på saken til høsten når jeg blir pensjonist - om ikke noen løser den før.

 

Mvh

Per

[Helge Berntsen]

Siden gården Trålum også er nevnt, tar jeg med en henvisning til debatt nr. 70406 i det gamle arkivet, og undrer på om noen kan tilføre mer opplysninger om den der nevnte Herleik på Trålum, og den tidligere nevnte Berulv på Trålum ?

[Helge Berntsen]

Som så ofte når det gjelder Sørlandsgenealogien så synes også denne lille tråden å nøste seg stille sammen, uten at nye åpenbaringer har fremkommet. Jeg håper imidlertid Per deler eventuelle funn med oss i saken. Kanskje en nærmere gransking av gården Skaregrøm kunne gi nye ledetråder :-)

[Per Holte Rosenkilde]

Nå er dessverre Sørlandet et område med begrensede kilder i forhold til en del andre landsdeler, og det er slett ikke sikkert allle spørsmålene er løsbare. Og om noen finner løsninger som berører disse problemstillingene, er det mer sannsynlig at de 'sparer dem opp' til en ferdig artikkel fremfor å slippe dem en for en.

 

Selv er jeg hovedsakelig opptatt med andre perioder og andre landsdeler for tiden, og tør ikke påta meg flere forpliktelser. Jeg vil derfor tidligst se være i nærheten av disse problemstillingene til høsten. Jeg regner heller ikke med at jeg har den kompetansen som skal til for å løse dem. I beste fall kan jeg eventuelt snuble over smådrypp som kan passe inn i ekspertenes puslespill.