Borgartingsloven - den gamle

[Ole Bjørn Darrud]

Hei,

 

det skal finnes konkrete referanser til Grenland, Hovund (Gjerpen), Bamble og kanskje Telemark (skattelandet) i den eldste Borgartingsloven.

Dette skal være nevnt i lovteksten i forbindelse med utsending av representanter til lagting i Skien.

Grenland og Telemark ble visstnok innlemmet i Borgarting omkring 1160.

 

Jeg lurer på om noen har tilgang til den gamle Borgartingsloven og har mulighet til å sjekke om de evt. referanser jeg nevner er der og hva det evt. står.

 

Mvh

Ole Bjørn

[Ivar S. Ertesvåg]

Den gamle borgartingslova skal vere tapt, utanom kristenretten - men det er kanskje den du er ute etter.

Han er ikkje så langt unna - i "Bokhylla" til Digitalarkivet, "Norges Gamle love" bd. 1, frå s. 337

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ngl1&sideid=347&innhaldid=5&storleik=

Det er eit supplement (tekstfragment) i bd. 4, s.66

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ngl4&sideid=65&storleik=

 

... så då er det berre å lese...

 

 

men eit namneregister kan vere kjekt, bd. 5:

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ngl5&sideid=788&innhaldid=10&storleik=

[Ole Bjørn Darrud]

Takk, Ivar.

 

Indeksen var avgjørende for å finne fram her.

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ngl5&sideid=800&innhaldid=10&storleik=

Her ser en interessant nok at Gustav Storm ikke er enig med Munch i at Telemark (skattelandet) og Numedal hørte til Grenafylket.

Munch satt likhetstegn mellom Grenafylket og Skiensyssel

 

Så videre til den teksten jeg lette etter:

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ngl4&sideid=475&innhaldid=5&storleik=

 

Dette er en forklaring til en (i originaldokumentet) senere (ca 1550) påført fotnote til antall utsendinger til tinget i Skiensyssel.

Fra Hovind rider 2 menn

Fra Grenland 4 menn

Fra Bamble 2 menn

Fra hvert prestegjeld i skattlandet 2 menn

Fra Numedal 2 menn.

 

Mao ser dette ut som en tydelig definisjon på Skiensyssel omkring 1550.

En kan kanskje anta at det var slik når loven ble skrevet ned 2-300 år tidligere også, ...

 

Det er utrolig hva som kan graves fram med litt tålmodighet.

Ole Bjørn

[Ivar S. Ertesvåg]

Eit spørsmål her er kor god dateringa "Midten av 16de Aarhundrede" er. Dateringa kan neppe ha vore gjort på annan måte enn å sjå på handskrifta. Dersom det var ei handskrift som ikkje fanst i skrifter med kjend datering før i eit visst tidsrom, gjev det ei sannsynleg "tidlegast"-grense. Men ei skriftform kan vere konservativ og avhengig av kven skrivaren lærte skrivekunsten av, kan det godt vere 100 år yngre enn det ser ut til (konservativ, eldre lærar - og "trufast" elev).

 

Å slutte frå 1550 eller 1600 - eller kanskje endå seinare - attende til 1300 kan vere ei uviss øving....