Manntall 1664/66

[Olav Bonesmo]

På gården Fivamark i Romsdal er Jacob driver i 1661 i følge matrikkelen.

 

Han vandrer i 1663, såvel prest som fogd har i manntallet for 1664 Hans Jacobsen som ny driver, fogden oppgir Erik Jacobsen, 13 år, som stesønn.

 

Prestemanntallet i 1666 har fortsatt Hans som driver, nå med Jacob Hansen på 1 år som sønn, og Anders og Ole Jacobssønner på 11/10 år som stesønner.

 

Problemstilling:

 

1.Hans kan være sønn av den Jacob som er på Fivamark i 1661, overtatt som driver. Pr. definisjon kan han da ikke være gift med enken.

 

2.Hans kan være gift med enken etter Jacob.

 

For meg ville det vært logisk å bruke begrepet stesønner hvis Hans var blitt gift med enken, og fostersønnene hvis han hadde overtatt ansvaret for enken etter Jacob sine barn, og hadde startet sin egen familie, jfr. Jacob Hansen på 1 år i 1666.

 

Er noen kjent med om det var noen sedvane blant prestene med å bruke begrepet fostersønn/stesønn i slike sammenhenger?

[Ivar S. Ertesvåg]

Om det er "sedvane" skal eg ikkje ha sagt så mykje om...

 

I manntalet for Sunnmøre 1701 (ført av fut og sorenskrivar i samarbeid med prestane) finn vi både "stif"-søner og "foster"-barn/søner; og det er tydeleg at det er ein skilnad.

 

Eit spørsmål er kor nøyaktige manntala er. Veit sorenskrivar/fut/prest nøyaktig familiestatus for alle? Har alle informantar (dvs. brukarane) vore nøye med å skilje? Var skiljet viktig for manntalet (dvs. for kven som vart utskriven til militærteneste)? - og korleis verka dette på opplysningane (meir/mindre pålitande)?

 

Til det konkrete tilfellet er det vel fleire alternativ.

Hans kan vere ny, tilflytta brukar, som har med seg stesøner Erik, Ole og Anders til gards, og etter kvart får son Jakob.

Hans kan vere gift med enkja etter Jakob (førre brukar), som har søner Erik, Ole og Anders

Hans er son til Jacob (førre brukar), og får seg kone - enkje etter ein annan Jacob - med søner Erik, Ole og Anders.

Så kan vi tenkje oss fleire alternativ basert på at det er større eller mindre feil i innførslene i manntala.

 

At nokre (ste)søner er der i eitt manntal, men ikkje i eit anna, kan kome av utelatingar/manglar i teljinga, eller at dei var i teneste med andre.

 

 

Utan andre opplysningar, er dette vel om lag så langt du kjem. Korleis veit du, forresten, at Jakob "vandrer i 1663"?

[Olav Bonesmo]

Jeg stoler i et visst monn på skattefuten mht. Jacobs bortgang. Jacob blir krevd for skatt i 1662, enken kreves i 1663, mens Hans kreves i 1664 i følge skattelistene. Sannsynligheten for at Jacob har vandret i 1662/63 synes da ganske stor.

[Ivar S. Ertesvåg]

ok, du har skattelistene i tillegg til manntala. Då veit du at Jacob hadde ei enkje, som venteleg var i live i 1663. Det treng ikkje vere sikkert at Jakob levde i 1662, sjølv om namnet hans er ført opp. Men han står neppe i årevis etter han var død. (det skal vistnok vere døme på det også - men vi kan ikkje rekne med at det var slik).

Men du får ikkje vite noko meir enn at det var ei enkje etter Jacob. (Det er sikkert for tidleg til at skifte m.m. er protokollert).

 

For alt vi veit, kan Hans vere gift med dotter til Jakob (førre brukar), som var enkje etter ein annan Jakob....

 

Jakob var eit ikkje heilt uvanleg namn (2% på Sunnmøre i 1701).

[Olav Bonesmo]

Ivar, jeg følger deg på at det er n-usikre faktorer i denne spekulasjonen, så det var bakgrunnen for mitt spørsmål - er det noen sedvaner mht. prestens formulering stesønn/fostersønn som kunne redusert usikkerheten.

 

Ellers er jeg enig med deg i utgangspunktet - selv om det hadde vært en sedvane for 99% av prestene å skille mellom stesønn/fostersønn så er det ikke gitt at presten på Grytten fulgte den skikken.

 

Jeg har ikke noe anslag på andelen av Jacob`er i Grytten, men det er i hvert fall så mange at det ikke gir noen sikkerhet mht. å anta bestemte far/sønn/stesønn sammenhenger, så dette blir nok et av mange spørsmål en ikke får svar på - men det får en vel akseptere når en graver ca. 350 år tilbake i tid....