Mordet paa Røros

[Arne Solås]

1878 blir vel noe for sent:

 

http://www.fjell-ljom.no/?vis_artikkel=true&id=2017

[Reidar Oddløkken]

1878 blir vel noe for sent:

 

http://www.fjell-ljom.no/?vis_artikkel=true&id=2017

 

Der var det noe ja Arne, dette skal en sikkert ikke sjå helt bort fra at har sammenheng? :)

 

Det kan jo være noe feil i denne urmakerbeskrivelsen i innlegg 1?

 

Ble en spennede debatt likevel dette, og en kjøm da ikkje på butikken heill :)

[Tore S. Falch]

1878 blir vel noe for sent:

 

 

Ja, hvis dagbokskriveren døde rundt 1870, er dette for sent - men takk for interessant lenke, likevel!

 

 

Foreldrene til Børge Ingebriktsen Langeland (f.1844) ble nok senere gift med hverandre, og faren Ingebrikt er død før 1875 - se familien ved folketellingen 1875 her (lenke) der moren Kari Larsdatter er ført som Ingebrigt Børresens Enke.

 

Dette styrker teorien om at det var Ingebrikt Langeland som var den dagbokskrivende urmakeren som døde rundt 1870. Så da gjenstår det å få bekreftet at han faktisk var urmaker - hvis vi da ikke skal gå den tunge vei og bla igjennom noen årganger av Dagsposten...

[Astrid Ryen]

Fire personer ble myrdet av en omreisende svensk skinnfellmaker Niels Eberg fra Medelpad i 1765. Dette rammet en hel familie, er skildret i Rørosboka 3 under Stenvollen side 233. Svend Olsen Haakegaards mor Anne Haakegaard ble myrdet, videre hans kone Ingeborg Andersdatter, hans to barn Anders 6 år og Anne 1/2 år. Se deres begravelse her i kirkebok for Røros, nr 36-39.:

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16220&idx_id=16220&uid=ny&idx_side=-134

 

Nå sier Rørosboka her at Børre Langeland beskriver at han hadde sett morderen gå forbi med øksa i handa.

 

Svend Olsen Haakegaard var selv ikke hjemme da mordet skjedde, han fant alle drept da han kom hjem. En datter Berit hadde klart å gjemme seg unna morderen.

 

Dette var kanskje litt utenom tema her nå.

[Tore S. Falch]

Nå sier Rørosboka her at Børre Langeland beskriver at han hadde sett morderen gå forbi med øksa i handa.

 

Dette var kanskje litt utenom tema her nå.

 

Nei, tvert i mot - du traff blink! Da kan vi nok fastslå som sikkert at det var klokkemakeren Bør/Børre Langeland fra Ålen som i sine dagboknotater skrev om dette "Mordet paa Røros", og det er nok hans dagboknotater som har vært Rørosbokas kilde, også.

 

Dermed skulle trådstarters spørsmål være besvart - og han kan endelig komme seg på butikken!.

[Reidar Oddløkken]

Da ser det ut til at dette fant sin løsning, og tusen takk til Tore, Arne og Astrid for all analyse og leting etter løsningen på denne nøtten.

Det pirret nysgjerrigheten litt da jeg så denne omtalen i urmaker-boka!

 

Da var det tydeligvis en gammel sak fra 1700-tallet likevel, men var det en hundre år eldre Børre Langeland som hadde beskrevet øksemorderen enn det urmakerboka sier, hvis jeg forstår det rett?

hadde vært artig g visst hva som står i Dagsposten, men det er vel det samme som i Røros-boka antagelig, og vi legger ikke mye arbeid i å lete etter det.

 

Tusen takk for hjelpen alle sammen :)

 

Var en skikkelig krim-sak dette!

 

ps: Butikkturen gikk helt greit Tore, en må vente til gradene stiger litt fra de 33 minus i dag tidlig, og sola får godgjøre seg litt :)

 

mvh Reidar

[John Tore Kvernmo]

 

 

Vet ikke hvor gammel denne urmaker-boka er?

Det står at Erik Langeland`s sønn Børre også var urmaker, så da tyder det vel på at sønnen ikke er i live på bok-tidspunktet?

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=urmaker&sideid=10&storleik=

 

-Hvis du vil lese mer om denne Børre Langeland -og likesinnede, kan du låne Olav Ingstads (bror av Helge) bok "Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-tallet til laugstidens slutt". Den ble utgitt på Gyldendals i 1980. Jeg leste den for mange år siden og ble mektig imponert av hva disse gamle handverkerene maktet å lage med datidens redskap og kunnskap!

 

Mvh John Tore

[Astrid Ryen]

Jeg ble mer enn grepet av denne mordhistorien da jeg for en tid siden forsøkte å finne ut mer om Haakegaard-slekta enn det som står i Rørosboka 3. Svend Olsen Haakegaards andre kone Marit Andersdatter døde 34 år gammel, med sin tredje kone Karen Olsdatter Funnesdal hadde han to barn som døde som små. Jeg tror Svend Haakegaard og hans tredje kone forlot Røros noen år før 1801. Den eneste datter han hadde fra første ekteskap Berit Svendsdatter, hun som unnkom øksemorderen ble begravet i Røros 2 mars 1806, hun kom da fra Strinda med diverse attester, og ble funnet ihjelfrosset på Røragsåsen:

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16222&idx_id=16222&uid=ny&idx_side=-85

 

Svend Olsen ble døpt 16/1-1724 med far Ole Svendsen. Foreldrene Ole Svendsen Jemt og Anne Pedersdatter Haakegaard ble gift i 1723. Det er av de tingene som ikke er nevnt i Rørosboka 3.

[Reidar Oddløkken]

Jeg ble mer enn grepet av denne mordhistorien da jeg for en tid siden forsøkte å finne ut mer om Haakegaard-slekta enn det som står i Rørosboka 3. Svend Olsen Haakegaards andre kone Marit Andersdatter døde 34 år gammel, med sin tredje kone Karen Olsdatter Funnesdal hadde han to barn som døde som små. Jeg tror Svend Haakegaard og hans tredje kone forlot Røros noen år før 1801. Den eneste datter han hadde fra første ekteskap Berit Svendsdatter, hun som unnkom øksemorderen ble begravet i Røros 2 mars 1806, hun kom da fra Strinda med diverse attester, og ble funnet ihjelfrosset på Røragsåsen:

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16222&idx_id=16222&uid=ny&idx_side=-85

 

Da ble det enda en tragisk slutt på denne øksemord-historien, ved at den overlevende også døde under tragiske omstendigheter, så da må en si at hele denne debatten til slutt omhandlet en svært trist sak!

Røragsåsen, hvor ligger den i forhold til Bergstaden?

Så er enig med Astrid at dette er nok noe en kan bli grepet av!

Jeg hadde aldri hørt om slike ting fra Røros, så det var litt spennende å høre om noen annen visste noe om dette da jeg la ut temaet, og artig at det ble en løsning, men en må kanskje konstatere at det er litt feil i den gamle urmaker-oversikten, og er det rett og slett 100 år feil, eller er det jeg som misforstår?

 

Til John Tore, takk for tipset med boka om urmakerkunsten, det er fascinerende å lese om slikt, så spørs om jeg må høre med biblioteket da, kunne jo vært interessant å sjå boka.

Har tydeligvis vært litt Schwarzwald i Norge også da :)

 

mvh Reidar

[Tore S. Falch]

... men en må kanskje konstatere at det er litt feil i den gamle urmaker-oversikten, og er det rett og slett 100 år feil, eller er det jeg som misforstår?

 

 

Nei, du har rett - det er nok feil i urmakeroversikten; den bommet med en hundre års tid, og dagbokforfatteren og klokkemakeren var Børre - ikke Erik - Langeland.

 

Røragsåsen ligger øst for Bergstaden mot svenskegrensen, mellom Feragen og sørøstenden av Aursunden.

[Reidar Oddløkken]

Tusen takk for lokalkunnskapen Tore, herlig:-) Også fikk vi en påminnelse om at en kanskje ikke skal sluke rått det som står i gamle bøker og oversikter uten å få det sjekket, hundre år feil er da ei stund:-)! Også navnet da, er kanskje mer feil i denne urmaker-oversikten da?

[Astrid Ryen]

I den gamle Ålenboka av Anders Reitan er formodentlig den første side i hans dagbok, Journall heller Diarium, avbildet, her er innført hans egen fødselsdato og -år, dernest konas og tre av barnas. Om seg selv skriver han: Indeverende Aar 1732 d 29 Januarius blev ieg Børre Hansen Langland fød til denne syndige Verden. Gud unde mig paa denne Verdens Øe (?) Christelig at leve og salig at dø.

 

Andre fakta fra denne bygdeboka:

 

-Børre Langland lærte urmakerhåndtverket i Mora

 

-han laget omkring 400 klokker

 

- han skrev dagbok 1761-1800

 

- han var den første i Ålen som dyrket poteter

[Reidar Oddløkken]

I den gamle Ålenboka av Anders Reitan er formodentlig den første side i hans dagbok, Journall heller Diarium, avbildet, her er innført hans egen fødselsdato og -år, dernest konas og tre av barnas. Om seg selv skriver han: Indeverende Aar 1732 d 29 Januarius blev ieg Børre Hansen Langland fød til denne syndige Verden. Gud unde mig paa denne Verdens Øe (?) Christelig at leve og salig at dø.

 

Andre fakta fra denne bygdeboka:

 

-Børre Langland lærte urmakerhåndtverket i Mora

 

-han laget omkring 400 klokker

 

- han skrev dagbok 1761-1800

 

- han var den første i Ålen som dyrket poteter

 

Fint at du delte dette med oss Astrid, og da måtte denne Børre være en framsynt mann, og poteten måtte da på den tiden være i sin spede barndom her i landet, så kanskje han var av de aller første i hele landet som som satte poteter i jorda?

Kanskje han lærte det i Sverige også?

En produksjon på 400 klokker er det bare å ta av seg hatten for!

 

Det er nesten så det er litt fornemmelse av Derrick i denne debatten når det gjelder løsning på et mord-mysterium, saken tar en helt annen vending enn det som ser ut som løsningen i første omgang, og akkurat i denne saken så må nok Astrid`s fjerne slektning frikjennes :)

Men den var fryktelig tragisk for de som ble rammet av denne udåden på 1700-tallet!

Men nå begynner Derrick om tre minutter, så da får vi prøve å snappe opp noen tips :)

[Tore S. Falch]

Rørosboka forteller også at drapsmannen, Nils Eberg, ble pågrepet i Ålen, og saken mot ham ble ført der. Intet merkelig, derfor, i at ålbyggen Børre Langeland kunne gi førstehåndsberetninger i dagboken om de grufulle tildragelsene borte ved Brekken i Røros landsogn.

 

Morderen ble dømt slik loven foreskrev: Han skulle knipes med glødende tenger, først på åstedet for ugjerningen, deretter to ganger mellom gjerningsstedet og retterstedet og endelig på selve retterstedet. Her skulle først hånden, deretter hodet hugges av for så å bli satt på en stake, mens kroppen skulle legges på steile og hjul. Men før dommen ble fullbyrdet, døde Nils Eberg i fengselet av tæring - den aller høgste retten fikk dømme denne arme synderen - og var kanskje mest kompetent til det, sier Rørosboka.

 

Rørosboka gjengir mange detaljer om dramaet, hentet fra tingboken - og kanskje også fra Børre Langelands dagbok - før den avslutter:

 

Vi kan tenke oss til, - - nei, vi kan nok slett ikke tenke oss hvilket voldsomt inntrykk denne udåden øvde på folks sinn i de spredt bebygde fjellbygdene her med de hittil så rolige forhold. Kan vi rett forestille oss den mannens sorg som på denne måten mistet alt som var ham kjært? - Eller harmen over hele bygda? - Eller usikkerheten, redselen for at slikt kunne hende annetsteds også, når mannen var borte? - Nei, vi evner ikke rett å fatte det.

[Reidar Oddløkken]

Ikke helt god denne drapsamannen Eberg, og hva var vitsen med ugjerningen?

Og kanskje hadde han gjort noe lignende før?

 

Hvor satt han i fengsel og er det anført i noen kirkebok da han døde?

Men det er ikke så farlig med det.

 

Det var i hvertfall en stygg sak!

[Tore S. Falch]

Han sa selv at han ikke bar på noe hat til folkene på gården - han hadde gått dit til gårds for å forsyne seg med det han kom over, "men han fikk det ikke til, med mindre han slo ihjel allesammen". Utbyttet ble to silkehalstørklær og en lerretsskjorte, noen småtterier fra en kiste, en lærsekk til å ha dette i samt litt brød, sild, smør og ost. Det står ikke noe om han hadde noen tidligere dommer - han hadde rømt fra hjemmet i Medelpad fordi presten "tvang ham til å ekte en kvinne han ikke likte".

 

Jeg oppfatter Rørosboka dithen at han satt i arresten hos lensmann Anders Grytbakk i Ålen, men det står ikke uttrykkelig at det var der han døde. Jeg har sett raskt gjennom kirkeboken for Haltdalen, men ikke funnet ham innført der som død og begravet.

[Reidar Oddløkken]

Han sa selv at han ikke bar på noe hat til folkene på gården - han hadde gått dit til gårds for å forsyne seg med det han kom over, "men han fikk det ikke til, med mindre han slo ihjel allesammen". Utbyttet ble to silkehalstørklær og en lerretsskjorte, noen småtterier fra en kiste, en lærsekk til å ha dette i samt litt brød, sild, smør og ost. Det står ikke noe om han hadde noen tidligere dommer - han hadde rømt fra hjemmet i Medelpad fordi presten "tvang ham til å ekte en kvinne han ikke likte".

 

Jeg oppfatter Rørosboka dithen at han satt i arresten hos lensmann Anders Grytbakk i Ålen, men det står ikke uttrykkelig at det var der han døde. Jeg har sett raskt gjennom kirkeboken for Haltdalen, men ikke funnet ham innført der som død og begravet.

 

Akkurat, han satt vel helst i en arrest i Ålen, tenkte på Trondheim, men han ble vel helst ikke fraktet så langt!

 

Ikke så farlig med det heller, og god var han i hvertfall ikke!

 

Så det var presten som utpekte ektefelle på den tiden ja?

[Reidar Oddløkken]

 

- han skrev dagbok 1761-1800

 

 

Sikkert innholdsrik denne 39 år gamle dagboka?

[Tore S. Falch]

Her er tingbokreferatet fra rettssaken mot Nils Henriksen Eberg, holdt på sommertinget i Ålen den 22.juli 1765 - se fol.434a - fol.435b her: Gauldal sorenskriveri, Tingbok 1A 04 , 1755-1767.

[Astrid Ryen]

Her er tingbokreferatet fra rettssaken mot Nils Henriksen Eberg, holdt på sommertinget i Ålen den 22.juli 1765 - se fol.434a - fol.435b her: Gauldal sorenskriveri, Tingbok 1A 04 , 1755-1767.

 

Takk skal du ha Tore. Så fint at du fant det. Pen skrift, ser det er mulig for meg å skjønne en del.

[Reidar Oddløkken]

Så flinke dere er til å lete opp gamle dokumenter, og godt gjort å finne dette referatet!

 

Det meste er "hebraisk" for meg, men skjønner såvidt noen ord, men får ingen sammenheng, men nå er det funnet og da går det an å kikke på det i ny og ne!

 

De ble vel ikke begravet fra kirka slike som Eberg? Finner ham i hvertfall ikke i Haltdalen i 1765

 

Takk igjen Tore og Astrid!

[Tore S. Falch]

Det er en gård Langland i Ålen, og klokkemakeren Bør (Børre) Hansen Langeland (1732-1821) er en kjent størrelse i Ålen. I perioden 1761 til 1800 skrev også han dagbøker, og hans notater skal bl.a. ha blitt benyttet av Johan Falkberget.

 

Kan det ha vært en sammenblanding her, slik at dette "Mordet på Røros" er blitt omtalt i klokkemakeren Bør Langelands dagbøker - og at det omtalte mordet på Røros fant sted en gang på slutten av 1700-tallet?

Da kan vi nok fastslå som sikkert at det var klokkemakeren Bør/Børre Langeland fra Ålen som i sine dagboknotater skrev om dette "Mordet paa Røros", og det er nok hans dagboknotater som har vært Rørosbokas kilde, også.

Da var det tydeligvis en gammel sak fra 1700-tallet likevel, men var det en hundre år eldre Børre Langeland som hadde beskrevet øksemorderen enn det urmakerboka sier, hvis jeg forstår det rett?

-Hvis du vil lese mer om denne Børre Langeland -og likesinnede, kan du låne Olav Ingstads (bror av Helge) bok "Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-tallet til laugstidens slutt". Den ble utgitt på Gyldendals i 1980.

I den gamle Ålenboka av Anders Reitan er formodentlig den første side i hans dagbok, Journall heller Diarium, avbildet, her er innført hans egen fødselsdato og -år, dernest konas og tre av barnas. Om seg selv skriver han: Indeverende Aar 1732 d 29 Januarius blev ieg Børre Hansen Langland fød til denne syndige Verden. Gud unde mig paa denne Verdens Øe (?) Christelig at leve og salig at dø.

 

Andre fakta fra denne bygdeboka:

 

-Børre Langland lærte urmakerhåndtverket i Mora

 

-han laget omkring 400 klokker

 

- han skrev dagbok 1761-1800

 

- han var den første i Ålen som dyrket poteter

 

Jeg kjørte ikveld opp gjennom Gauldalen, og i Ålen så jeg at en sidevei til riksvei 30 het Børre Langlands vei, så han huskes tydeligvis fremdeles der i bygda.

[Tore S. Falch]

I gårsdagens utgave av Røros-avisen med Norges flotteste avisnavn, Fjell-Ljom, står det en artikkel om denne mordsaken på Røros i 1765. Artikkelen gir ikke noen flere opplysninger enn det som fremkommer her i denne tråden, men man får jo en sammenhengende historie om de tragiske hendelsene.

[Tore Moen Forodden]

 

Dette skal en kanskje ikke se helt bort fra, at det kan være en eldre sak som er dagbok-notert, for det står vel ingenting om at det er noe som er skjedd på 1800-tallet, så muligheten du nevner er kanskje til stede?

 

Er jo litt rart at det skal være denne udåden på Strinda som notert også, når det så tydelig står "Mordet paa Røros"?

 

Og hva er "Dagsposten"?

Er det ei lokalavis fra 1800-tallet?

 

Vet denne tråden er gammel, men jeg har ikke sett den før da jeg ny her.

I 1765 drepte svensken Nils Eberg 4 mennesker på gården Håkågård i Brekken utenfor Røros. Husmora, kårkona og 2 barn. Hendelsen er beskrevet på side 81 i boka Ålen av A.J Reitan siden både Røros og områdene øst for Røros tidligere tilhørte Ålen tinglag.Reitan oppgir også Børre Langland's dagbok som kilde.

Mvh.Tore M.Forodden

[Tore Moen Forodden]

Vet denne tråden er gammel, men jeg har ikke sett den før da jeg ny her.

I 1765 drepte svensken Nils Eberg 4 mennesker på gården Håkågård i Brekken utenfor Røros. Husmora, kårkona og 2 barn. Hendelsen er beskrevet på side 81 i boka Ålen av A.J Reitan siden både Røros og områdene øst for Røros tidligere tilhørte Ålen tinglag.Reitan oppgir også Børre Langland's dagbok som kilde.

Mvh.Tore M.Forodden

Nå så jeg at disse opplysningene var kommet fram før. Beklager.